Vindu mot Øst-Asia. En kartlegging av utdannings- og forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og Kina, Japan og Sør-Korea

Vindu mot Øst-Asia En kartlegging av utdannings- og forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og Kina, Japan og Sør-Korea Innstilling fra arbeidsgruppe oppnevnt av rektor 6. juni 2008 31. oktober 2008 Harald Høiland Torstein Hjellum Atle Nesje Benedicte Mosby Irgens Else Jerdal Eva Svensson

Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 1 Innledning og avgrensning 4 2 Nettverkssamarbeid 6 3 Utdannings- og undervisningssamarbeid 10 3.1 Eksisterende utdanningstilbud ved UiB 10 3.2 Undervisningssamarbeid 10 3.3 Studentmobilitet 12 3.4 Finansieringsordninger 14 4 Forskningssamarbeid 16 4.1 Humaniora 16 4.2 Samfunnsvitenskap 19 4.3 Psykologiske fag 22 4.4 Medisin og odontologi 22 4.5 Naturvitenskap og teknologi 25 4.6 Bergen Museum 30 4.7 Andre institusjoner i Bergen 30 5 Oppsummering og anbefalinger 32 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Forskere ved UiB og Unifob som har samarbeid med land i Øst-Asia Samarbeidsinstitusjoner i Øst-Asia Bilaterale avtaler mellom UiB og universiteter i Kina, Japan og Sør-Korea Doktorgradsprosjekter 2

Sammendrag Kartleggingen av samarbeidsrelasjoner mellom Universitetet i Bergen og Kina, Japan og Korea kan oppsummeres i følgende hovedpunkt: Det er et bredt spekter av samarbeidsrelasjoner mellom UiB og Øst-Asia i form av både institusjonelle bilaterale avtaler, student- og lærerutveksling, undervisningssamarbeid og forskningssamarbeid. Mer enn 70 enkeltforskere ved 35 enheter ved UiB og Unifob er registrert, og disse har samarbeid med vel 80 ulike institusjoner i Kina, Taiwan, Japan og Sør-Korea. UiB har ett undervisningstilbud om regionen Øst-Asia, nemlig bachelorstudiet i japansk språk og kultur. Fra høsten 2008 er det også undervisningstilbud i to emner i kinesisk språk, i regi av Bergen Konfutse Institutt og Senter for etter- og videreutdanning. Hovedtyngden av samarbeidet er med Kina og Japan, mens samarbeid med Sør-Korea og andre land er svært beskjedent. Bilaterale avtaler og studentutveksling er nokså jevnt fordelt mellom de to landene. Derimot har undervisnings- og forskningssamarbeid med hhv Kina og Japan noe ulikt tyngdepunkt ved de ulike fakultetene og fagfeltene. Det er flest forskningsprosjekter innen naturvitenskap og teknologi, i dag med noe større omfang mot Kina enn Japan. Men begge landene er interessante samarbeidsland for internasjonal naturvitenskapelig og teknologisk forskning, Japan kanskje særlig innen marin forskning og Kina innen petroleumsforskning, romfysikk, seismikk/jordskjelv, klima og miljøforskning. Medisinsk forskningssamarbeid omfatter molekylærbiologisk kreftforskning, moderne studium av akupunktur og kinesisk urtemedisin. De øvrige fakultetene har et relativt beskjedent omfang av forskningsaktivitet både om og med regionen. Innen humaniora og samfunnsvitenskap er det imidlertid omfattende samarbeidsrelasjoner knyttet til undervisningssamarbeid og i form av personkontakter, forskernettverk, publiseringssamarbeid og ulike typer verv og medlemskap. Ved Det humanistiske fakultet kan det synes som at nåværende samarbeidsrelasjoner i noe større grad er rettet mot Japan enn mot Kina. Marco Polo-programmet utgjør imidlertid et stabilt og veletablert samarbeid mellom UiB og East China Normal University i Shanghai. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er samarbeidet i det alt vesentlige rettet mot Kina. Det nordiske senteret ved Fudan University i Shanghai står i en særstilling, men ansatte ved fakultetet har hatt nøkkelroller i å bygge opp undervisningstilbud også ved to andre universiteter; Jiao Tong University i Shanghai og Yunnan Nationalities University i Kunming. Flere av de mest sentrale forskerne som har Øst-Asia som kompetanseområde, har passert eller nærmer seg aldersgrensen. Det er derfor spesielt viktig å ha en strategi for rekruttering til dette forskningsfeltet dersom UiB ønsker å opprettholde og styrke aktiviteten og kompetansen på denne viktige regionen. 3

1 Innledning og avgrensning I takt med veksten i Øst-Asias økonomi og internasjonale betydning øker samfunnets etterspørsel etter kunnskap om denne delen av verden. Kunnskapsnivået i Norge når det gjelder Øst-Asia er stadig lavt, og nasjonalt er det bare UiO som tilbyr fulle studieprogram opp til ph.d-nivå med fordypning i henholdsvis japansk og kinesisk språk og samfunnsforhold. Som landets nest største universitet er det viktig at UiB følger denne globale utviklingen og styrker kompetanse og aktiviteter som er rettet mot regionen. Samarbeid med land i Øst-Asia innen forskning og utdanning blir også viktigere i dagens globale situasjon. I 2003 inngikk Japan og Norge en generell bilateral forsknings- og teknologiavtale. Avtalen oppfordrer til økt forskningssamarbeid mellom de to landene og det arbeides særlig for å styrke samarbeidet på områdene nanoteknologi og nye materialer, matsikkerhet og miljø og energieffektivisering/ren energi. I august 2007 la Regjeringen fram en Kina-strategi og handlingsplan hvor utdanning og forskning er framhevet. Norske og kinesiske myndigheter er enige om behovet for en overordnet politikk og koordinering for å støtte opp om det økte utdannings- og forskningssamarbeidet mellom landene. Kinesiske myndigheter ønsker nå å inngå en bilateral forskningsavtale på statlig nivå. Det arbeides også med en bilateral avtale med Kina på utdanningsområdet (fortrinnsvis høyere utdanning). Strategisk plan 2005-2010 for Universitetet i Bergen omtaler i kapittel 3 internasjonalt forskningssamarbeid: UiB skal på grunnlag av kvalitet i forskningen være en attraktiv samarbeidspartner for internasjonale forskere og forskningsinstitusjoner. Vitenskapelig personale og studenter skal ha opphold ved anerkjente utenlandske læresteder som en integrert del av deres forskning og studier ved UiB. Videre sier planen at UiB vil sikre at det utarbeides handlingsplaner for internasjonalt samarbeid i fagmiljøene (punkt d) og følge opp og konkretisere nasjonale initiativ for økt forskningssamarbeid med USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Japan, Kina, samt Øst-Europa og de øvrige nordiske landene. (punkt e). Handlingsplan for internasjonal virksomhet ved Universitetet i Bergen 2007-2009 peker på at det er ressurs- og tidkrevende å opprettholde gode og produktive internasjonale relasjoner, og at det derfor er nødvendig å prioritere hvilke relasjoner og samarbeid som skal utvikles spesielt. Det tas ikke stilling til eventuelle geografiske prioriteringer, men handlingsplanen framhever at det ligger store muligheter i utvidet samarbeid med Latin-Amerika og de økonomiske (og vitenskapelige) stormakter i Asia, f.eks. Kina, Japan, Sør-Korea og India, og det anbefales at UiB vurderer om bestemte geografiske land/regioner skal prioriteres med økt satsing og eventuelt på hvilken måte. I februar 2008 ble det på initiativ fra faglige ildsjeler og universitetsledelsen arrangert en idédugnad om samarbeid med Kina/Øst-Asia. Det ble gitt en rekke presentasjoner om eksisterende relasjoner og pågående aktiviteter, og den faglige bredden kom tydelig til syne. Det ene konkrete utfallet av idédugnaden var opprettelsen av et studiepoenggivende kurs i kinesisk språk ved SEVU og Institutt for fremmedspråk i samarbeid med Bergen Konfutse Institutt. Det andre var rektoratets oppnevning av arbeidsgruppen som står bak dette dokumentet. 4

Oppnevning av arbeidsgruppen Universitetsledelsen oppnevnte 6. juni 2008 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide en oversikt over relevant forskning og videre planer relatert til Kina og Japan. Det er viktig at en slik oversikt gjenspeiler bredden i universitetets forskningsaktivitet. Arbeidsgruppen har hatt disse medlemmene: - Professor Harald Høiland, Kjemisk institutt (leder) - Professor Atle Nesje, Institutt for geovitenskap - Førsteamanuensis Torstein Hjellum, Institutt for sammenliknende politikk - Førstelektor Benedicte Mosby Irgens, Institutt for fremmedspråk Rådgiver Else Jerdal og rådgiver Eva Svensson, begge ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, har ivaretatt sekretariatfunksjonen for arbeidsgruppen. Avgrensning, innhold og organisering av materialet Kartleggingen omfatter regionen Øst-Asia, som i tillegg til Kina og Japan også inkluderer Korea. Samarbeidsrelasjoner ved UiB er imidlertid i det alt vesentlige med Kina og Japan. Det ble utarbeidet et enkelt skjema for kartleggingen, som ble sendt til alle institutter og sentre ved UiB og alle avdelingene i Unifob. Øvrige institusjoner i Bergen og på Vestlandet er ikke kartlagt, men det er tatt kontakt med Høgskolen i Bergen, Norges handelshøgskole, Havforskningsinstituttet og Christian Michelsens institutt for å få et bilde av relevante aktiviteter ved disse institusjonene. Rapporten gir først en oversikt over relevante eksisterende nettverk og organisasjoner som UiB deltar i (kapittel 2), dernest presenteres utdanningssamarbeid og relevante studietilbud ved UiB (kapittel 3), og i kapittel 4 gis en fakultetsvis oversikt over forskningssamarbeid mellom forskere ved UiB og kolleger ved institusjoner i regionen. I kapittel 5 gir arbeidsgruppen noen anbefalinger om tiltak for en videre utvikling og styrking av samarbeidsrelasjoner med de østasiatiske landene. Det innsamlede materialet er systematisert i tabells form, og en komplett oversikt over forskere ved UiB og Unifob som har samarbeidsrelasjoner med land i Øst-Asia finnes i vedlegg 1 til rapporten. Vedlegg 2 er en oversikt over samarbeidende institusjoner, sortert etter land. I vedlegg 3 er alle bilaterale avtaler listet, sortert etter land. Vedlegg 4 er en oversikt over aktuelle doktorgradsprosjekter. 5

2 Nettverk og sentre Fagpersoner ved UiB har vært sentrale i oppbygging og etablering av flere sentre og nettverk, som alle gir tilgang til og et fotfeste ved attraktive institusjoner (Nordic Centre/Fudan, Marco Polo og Nansen-Zhu-senteret). I tillegg deltar UiB i flere nasjonale og internasjonale nettverk som gir tilgang til potensielle partnere, forskningskompetanse og andre ressurser. Nedenfor omtales følgende nettverk og sentre nærmere: Nordic Center ved Fudan University i Shanghai Marco Polo-programmets samarbeid med East China Normal University i Shanghai Nansen-Zhu International Research Centre ved China Academy of Science i Beijing World Wide Universities Network (WUN-nettverket) Asianettverket Nordisk institut for Asiastudier (NIAS) Tibetnettverket Bergen Konfutse Institutt Nordic Center Fudan Nordic Center vokste ut av et langvarig samarbeid mellom Institutt for sammenliknende politikk (ISP) og statsvitermiljøet ved Fudan University, som går helt tilbake til 1985. Professor Stein Kuhnle var en av initiativtakerne til senteret, og ISP har vært sterkt engasjert i aktiviteter der. Senteret ble åpnet av den norske statsministeren i 1995. Nordic Center er en delvis autonom infrastruktur innenfor Fudan-universitetet, og er i dag et samarbeidstiltak mellom Fudan University og 27 nordiske universiteter 1, blant disse UiB og NHH. Senteret har en fast ansatt koordinator, kontorer, undervisningslokaler og bibliotek. For tiden administreres Nordic Center fra Tampere Universitet i Finland, og Torstein Hjellum er norsk styrerepresentant. En rekke forskere ved UiB har hatt opphold ved Fudan University og har samarbeid med forskere ved universitetet. Det nordiske senteret står også som arrangør av undervisningstilbud for både nordiske og kinesiske studenter. Fudan University er et av toppuniversitetene i Kina og er rangert på tredjeplass av de ni ledende universitetene. Marco Polo-programmet Marco Polo er et samarbeidsprosjekt mellom Senter for vitenskapsteori (SVT) ved UiB og Filosofisk institutt ved East China Normal University (ECNU) i Shanghai. Programmet er et samarbeid om utvikling av filosofiske synspunkter på humanisme, demokrati og modernisering. Programmet har tre hovedpunkter: a) Et forskerrekrutterings- og forskerutdanningsprogram rettet mot medlemmer av staben i Shanghai, som gjennom opphold i Bergen på ca 3-4 måneders varighet får tilgang på litteratur og faglige diskusjoner av en type som ikke er tilgjengelig for dem ved deres eget universitet. Ved Filosofisk institutt ved ECNU er der unge forskere som arbeider med, og underviser i, 1 http://www.nordiccentre.org/ Høsten 2008 er det 27 nordiske medlemsuniversiteter, men antallet øker stadig. 6

tema som kristen filosofi, vestlig etikk, og vitenskapsfilosofiske problemer angående forholdet mellom naturvitenskap og humanisme. Under programmet er det også en forpliktelse for de ansatte ved SVT å reise til ECNU for å holde forelesninger og utvide kontakten. b) Et gjensidig publiseringsprogram der hver av partene sørger for å oversette og utgi vitenskapelig arbeider fra partnerlandet. c) Et felles forskingsprogram der vi utveksler og utvikler filosofiske synspunkter på modernitet, verdier, utvikling og demokrati. Marco Polo-programmet har vært drevet med små økonomiske midler, men har hatt noe finansiering fra Meltzerfondet og fra Det humanistiske fakultet. Fakultet går nå inn med en fast årlig avsetning til programmet. Forelesningsvirksomhet ved ECNU inngår i undervisningsplikten til Rasmus Slåttelid ved SVT. De kinesiske deltakerne betaler egne utgifter for opphold i Bergen, og fra kinesisk side har det vært stor interesse for dette samarbeidet, som også har gitt utslag i finansielle bidrag. The Nansen-Zhu International Research Centre Nansen-Zhu International Research Centre (NZC) ble formelt åpnet 4 november 2003. Senteret er lokalisert ved The Institute of Atmospheric Physics under the Chinese Academy of Sciences (IAP/CAS) i Beijing. NZC har nå disse seks medlemsinstitusjonene: - Institute of Atmospheric Physics/Chinese Academy of Sciences i Beijing - Nansen Environmental and Remote Sensing Center (NERSC), Bergen - Universitetet i Bergen - Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR), Bergen - Peking University (PKU), Beijing - Nanjing University, Nanjing Det overordnede målet for Nansen-Zhu senteret er å bli et internasjonalt anerkjent klimaforskningssenter med vekt på tropiske og høyere breddegrader, og på interaksjoner mellom disse for å forstå klimaendringer i fortid, nåtid og framtid. Det er et formelt senter med ca 50 ansatte og 25 ph.d.-studenter. Peking University er blant de mest renommerte i Kina. En viktig del av virksomheten er forskeropplæring og det arrangeres årlige ph.d.-kurs. Worldwide Universities Network WUN Universitetet i Bergen har siden 2003 vært medlem i Worldwide Universities Network (WUN) 2. WUN er en internasjonal forskningsallianse med 16 medlemsuniversiteter i Europa (7), USA (5), Canada (1), Kina (2) og Australia (1). WUN skal fremme utvikling av forskningssamarbeid mellom medlemsuniversitetene. Noen av de fremste forskningsuniversitetene i disse landene er medlemmer. Hvert medlemsuniversitet stiller til rådighet egne ressurser, infrastruktur og forskningskompetanse. 2 http://www.wun.ac.uk/chinacenter/index.html 7

De to kinesiske universitetene som er med i WUN-nettverket er Nanjing University, Nanjing og Zhejiang University, Hangzhou. Begge disse er blant Kinas aller beste universiteter 3. UiB har ikke bilaterale avtaler med disse to universitetene, men WUN-nettverket åpner for forskningssamarbeid. Kartleggingen viser at en del forskere ved UiB har eller har hatt kontakt med både Nanjing University og Zhejiang University 4. Ingen av disse kontaktene er imidlertid innenfor rammen av WUN-nettverket, og det er ingen eksempler på deltakelse fra UiB i samarbeidsprosjekter med andre medlemsuniversiteter og i regi av WUN. Gjennom WUN-nettverket har UiB-forskere tilgang til forskningsressurser og potensielle samarbeidspartnere både i Kina og ved anerkjente universiteter utenfor Kina som har sterke fagmiljøer og etablert samarbeid med de kinesiske medlemsuniversitetene. Disse ressursene kan utnyttes i større grad enn UiB-forskere hittil har gjort. Asianettverket Nettverk for Asia-studier er et norsk forskernettverk som har til oppgave å fremme studier og forskning og spre kunnskap om regionens moderne historie, samfunn, kultur, økonomi og miljø. Nettverket ble opprettet i 1996. Nettverket har en 3-årsbevilgning fra Utenriksdepartementet, som administreres gjennom Norges Forskningsråd. Nettverket ledes av en styringsgruppe av norske Asia-forskere, og holder til ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. I styringsgruppen for Asianettverket er UiB for tiden representert ved følgende personer: Torstein Hjellum, Institutt for sammenliknende politikk; Olaf Smedal, Institutt for sosialantropologi; Knut A. Jacobsen, Institutt for religionshistorie og Benedicte Mosby Irgens, Institutt for fremmedspråk. 5 Nordisk institut for Asiastudier NIAS Instituttet ble etablert i 1968 under Nordisk ministerråd, men er siden 2005 eid av Universitetet i København, Københavns handelshøyskole og Universitetet i Lund. Etter omorganiseringen er det opprettet et Nordisk NIAS-råd. UiB er en av 25 medlemsinstitusjoner i rådet. Nordisk ministerråd vil fortsatt være en viktig finansieringskilde for NIAS, men også rådsmedlemmene bidrar økonomisk. NIAS er et akademisk uavhengig forsknings- og serviceinstitutt og ivaretar oppgaver knyttet til informasjonsvirksomhet, service for studenter og forskere, formidling gjennom nyhetsbrev og nettside mm. En særlig viktig ressurs utgjør NIAS Library and Information Centre i København, som er Nordens største samling av bøker, tidsskrift og katalogisert grey material på vestlige språk om det moderne Asia. 3 I det kinesiske utdanningssystemet er 9 universiteter gitt statusen ledende, som innebærer at de skal være breddeuniversiteter på toppnivå og får særskilte ressurser. Disse universitetene har også særskilte ressurser til internasjonalt samarbeid og internasjonalisering (985-modellen). Også Fudan University, Shanghai er blant Kinas 9 ledende universiteter. 4 Stein Kuhnle har kontakt med begge, Knut Bjørn Lindkvist har kontakt med Zhejiang (blant annet arrangerte han en konferanse der i 2005 om The Chinese Seafood Industry). Nansen-senteret og Bjerknes-senteret har kontakt med Nanjing om klimaforskning, og Nanjing University er en av partnerne i Nansen-Zhu senteret. 5 Asianettverkets nettside har en god oversikt over en rekke andre organisasjoner og nettverk rettet mot Øst-Asia og Asia for øvrig. 8

Det norske Tibetnettverket Dette er et samarbeid mellom et nettverk av norske universiteter (UiB, UiO, NTNU og UiT) og fem partnerinstitusjoner i Tibet Autonomous Region (TAR). Samarbeidet, som består av et kombinert forsker- og stipendprogram, har pågått siden 1996 og er finansiert av Norad. Stipendprogrammet er nettverkets viktigste og mest ressurskrevende aktivitet. Forskerprogrammet er tett knyttet opp mot stipendprogrammet og dekker en rekke ulike temaer. Formålet med nettverket er å skape ny innsikt og kunnskap om natur, kultur og samfunn i Tibet, styrke institusjons- og kompetansebygging samt bidra til utveksling av tibetanske og norske forskere og studenter. I følge en rapport utarbeidet ved Norad/Universitetet i Uppsala 6 har totalt har 60 tibetanere studert i Norge. Av disse har 25 tatt mastergrad, mens 2 er ferdige med ph.d-graden. Flere er underveis. De to ph.d-kandidatene kommer fra UiB. Det samme gjør 16 av de 25 mastergradsstudentene. Studentene har i hovedsak vært knyttet til det naturvitenskapelige fagfeltet under programmet Environmental Physics, Biology and Chemistry Training and Research. Samtlige prosjekter under dette programmet er relatert til miljø og naturressurser i Tibet fra meteorologi og klimaforskning til seismiske aktiviteter. Samarbeidet karakteriseres av tette koplinger mellom forskningsprogrammet og studentenes individuelle master- og ph.dstudier slik at synergieffekten mellom forskning og utdanning har vært høy og tilført prosjektet ekstra verdi. Tibetnettverket har hittil vært den viktigste utenlandske partner for høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Tibet, og har i følge rapporten a remarkably high standing in Tibet. Bergen Konfutse Institutt BKI BKI er ett av rundt 260 Confuciusinstitutter (CI) fordelt på 75 land og det første i sitt slag i Norge. Confuciusinstituttene ligger under det kinesiske språkrådet (Hanban) og har som fremste mål å fremme kinesisk språk og kultur i land utenfor Kina. BKI ble etablert i august 2007 med Høgskolen i Bergen som partner. Flere UiB-ansatte bidro til opprettelsen. Instituttet har kontorer i Vestlandske Kunst- og Industrimuseum. BKI har språklærere og kampsportlærere i staben. Et CI skal være tilknyttet et universitet i Kina og et universitet i vertslandet. UiBs rektorat har vist interesse for å formalisere relasjonen til BKI, og de juridiske sidene ved en slik tilknytning er blitt utredet av Ove Stoknes i Forskningsavdelingen. De første stegene i retning et samarbeid har funnet sted i etableringen av to studieemner i kinesisk språk i samarbeid med SEVU og Institutt for fremmedspråk fra og med høsten 2008. SEVU og IF har overordnet administrativt og faglig ansvar, mens BKI bidrar med finansiering av undervisningen og med undervisningskrefter. Benedicte M. Irgens ved Institutt for fremmedspråk ble i mars 2008 invitert med til Stockholm for å møte representanter for de 4 andre nordiske Confuciusinstituttene. I desember arrangeres en verdenskonferanse for CI i Beijing og det arbeides med å sende representanter fra UiB dit. Ett av de største og mest aktive CI i verden ligger ved Ritsumeikan Universitet i Kyoto, som UiB har utvekslingsavtale med. 6 Support to the Network for University Co-operation Tibet-Norway, GLO-2028 http://www.norad.no/default.asp?v_item_id=2314 9

3 Utdanningstilbud og undervisningssamarbeid 3.1 Eksisterende utdanningstilbud ved UiB Institutt for fremmedspråk (IF) har japansk som eget fag og er det eneste instituttet ved UiB som har et utdanningstilbud på bachelornivå innenfor østasiatiske studier. Faget har sett en markant økning i studenttall de senere år, fra ca. 10-15 på 80- og 90-tallet til over 50 fra 2000 og utover. Målt med antall studenter er faget nå det tredje største ved instituttet (etter engelsk og spansk). I dag drives faget av midlertidig ansatt førstelektor Benedicte M. Irgens, ca to timelærere og ulike gjesteforelesere. Det tilbys 90 studiepoeng med språkemner og 30 studiepoeng med samfunnsrelaterte emner, og ny kurssyklus startes opp annethvert år. Faget er svært presset og har et sterkt behov for tilførsel av undervisningskompetanse, særlig innenfor historie, samfunnsfag og litteratur. Det er ikke mulig å ta mastergrad i japansk ved UiB, men det diskuteres å la studenter med et visst nivå gå videre til det planlagte masterprogrammet i oversettelse og tolking. Det er også registrert et økende behov for kvalifiserte japanske språklærere i skolen og dermed for et fagdidaktisk tilbud i japansk ved universitetet. Studentmiljøet ved japanskfaget har kontakt med Japan-Norway Student Forum (JNSF), som er initiert av japanske studenter i Japan med akademisk interesse for Norge. JNSF besøkte UiB i september 2008 og arrangerte et studentsymposium om miljørelaterte temaer og en Japan Day med diverse utstillinger. Fra og med høsten 2008 er det etablert to emner i kinesisk språk (mandarin), ett ved Institutt for fremmedspråk (IF) og ett ved Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), begge i samarbeid med det nyopprettede Bergen Konfutse Institutt. Tross beskjeden annonsering følger nærmere 30 studenter disse kursene. Dette er viktige signaler om at interessen for Øst- Asia er økende også i Norge. Interessen for japansk og kinesisk språk i videregående skole viser tilsvarende tendens. 3.2 Undervisningssamarbeid Flere ansatte ved UiB deltar som forelesere i undervisningstilbud som gis i samarbeid med institusjoner i Kina og Japan. Ved Det humanistiske fakultet omfatter dette forskningsetikk og filosofi/vitenskapsteori, i samarbeid med Nagasaki University og Peking Union Medical College i Beijing. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er det over flere år utviklet et omfattende undervisningssamarbeid med tre universiteter i Kina; Fudan University og Jiao Tong University, begge i Shanghai, og Yunnan Nationalities University i Kunming. Ved Geofysisk institutt planlegges et undervisningssamarbeid med Tokyo universitet innen miljømodellering. Institutt for musikk tilbyr fra 2009/10 et engelskspråklig årsstudium, blant annet med sikte på studenter fra Øst-Asia, der interessen for vestlig klassisk musikk er stor. Forskningsetikk, filosofi, vitenskapsteori Professor Reidar K. Lie ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FOF) er bidragsyter til et årlig tredagers kurs i forskningsetikk ved Institutt for tropemedisin, Nagasaki University. 10

Kurset inngår som del av et årlig tropemedisinkurs for stipendiater. Det har vært gjennomført de siste åtte år og har ca 50 deltakere. Reiar K. Lie har også deltatt i flere kurs i forskningsetikk ved Senter for biomedisinsk etikk, Peking Union Medical College, Beijing. Et samarbeid om doktorgradsprogram er under planlegging, og til dette er det søkt om tre års finansiering fra den amerikanske forskningsstiftelsen National Institutes of Health (NIH). I Marco Polo-programmet ved Senter for vitskapsteori (SVT) inngår også en forpliktelse for de ansatte ved SVT å besøke samarbeidsinstitusjonen, East China Normal University i Shanghai, for å holde forelesninger og utvide de faglige kontaktene. Gunnar Skirbekks og Nils Giljes Filosofihistorie: Innføring i europeisk filosofihistorie med særleg vekt på vitskapshistorie og politisk filosofi er oversatt til blant annet kinesisk. Samfunnsfag For samfunnsfagene står samarbeidet med Nordic Center, Fudan University i Shanghai sentralt. Institutt for sammenliknende politikk (ISP) er aktiv i to masterkurs som gis ved Fudan: Nordic Studies som ledes fra Lund Universitet i Sverige, og Chinese Politics som ledes av Torstein Hjellum. Chinese Politics har vært holdt fortløpende i seks år og gis til nordiske og kinesiske studenter. Undervisere er norske og kinesiske statsvitere. Kurset er et intensivkurs på sju uker som gir 15 studiepoeng og kan inngå som del av en norsk mastergrad. Ved UiB tas kurset først og fremst av masterstudenter på sammenliknende politikk, men det er også åpent for bachelorstudenter. I løpet av de seks årene kurset har vært holdt, har 182 studenter tatt kurset, av disse 31 kinesiske, 135 norske og 16 studenter fra andre nordiske land. I tillegg til disse masterkursene tilbys et engelskspråklig innføringskurs på seks studiepoeng om kinesisk historie og samfunnsforhold Introduction to Modern China. Det har vært holdt i flere år og er et sommerkurs for nordiske studenter. Også dette kurset er i regi av senteret. ISP har også utviklet et samarbeid med Jiao Tong-universitetet i Shanghai som nå har pågått i tre år. Professor Stein Ugelvik Larsen har ledet disse aktivitetene, som omfatter undervisningstiltak for kinesiske studenter og forskningsseminarer. Undervisningen har i hovedsak vært innen teori og metode i statsvitenskap. Pensum omfatter blant annet to bøker redigert av Ugelvik Larsen, en av disse er oversatt til kinesisk. Ansatte fra flere andre institutter har også bidratt i undervisningen ved Jiao Tong University, blant andre Knut Bjørn Lindkvist om økonomisk geografi og fiskeriøkonomi, Helge Østbye om mediestruktur og medieeierskap, Audun Offerdal og Thor Øivind Jensen om organisasjonsteori og offentlig administrasjon. Institutt for sosialantropologi har siden 2005 tilbudt et kursopplegg for norske og kinesiske studenter ved Yunnan Nationalities University (YNU), Kunming og Fudan University (Nordic Center), Shanghai. Første del av kurset tas ved Nordic Center ved Fudan University. Tema her er Globalization Issues, og undervisere er professor Gunnar Håland og kinesiske kolleger ved Sosiologisk institutt, Fudan. Andre del av kurset tas ved YNU, og her er temaet Ethnic Relations. For de norske studentene er kursopplegget en tilrettelagt del av bachelorgraden i utviklingsstudier, og opplegget ble i 2007 trukket fram som et eksempel på Best Practice ved UiB 7. Mellom 30 og 40 norske og kinesiske studenter har så langt gjennomført kursene. 7 Konferanse om internasjonalisering i rgi av Utdanningsavdelingen, UiB, november 2007 11

Miljømodellering Peter Haugan ved Geofysisk institutt har kontakt med Tokyo Universitet, som er Japans mest velrennomerte universitet. Tokyo Universitet starter i 2008 opp engelskspråklig undervisning i miljømodellering og CO 2 -forskning, og de stiller seg positiv til å inngå samarbeidsavtale (utveksling) med UiB. Musikk Griegakademiet (GA) (Institutt for musikk) observerer at interessen for vestlig klassisk musikk i Øst-Asia er stor. Ved enkelte sentrale musikkhøgskoler i Europa (f.eks. Düsseldorf), er andelen studenter fra Kina, Japan og Korea over 30%. For GA er dette spesielt interessant med tanke på rekruttering til instrumenter med mangelfull søkning, som f. eks strykere. GA har kontakter på konservatoriet i Beijing (via Ole Bull Akademiet), men har foreløpig ikke hatt søkere derfra. Derimot har de hatt søkere fra andre deler av Kina direkte til sitt BA program, men har foreløpig måttet avvise dem grunnet manglende norskkunnskaper. GA har hvert år 1-2 japanske studenter som kommer via den bilaterale utvekslingsavtalen med Hokkaido University, Department of Music. I tillegg har Einar Røttingen foretatt en rekke konsertturneer i Japan som har resultert i gjestestudentsøknader. Styret for Det humanistiske fakultet har nylig vedtatt å opprette et engelskspråklig årsstudium i utøving eller komposisjon for utenlandske studenter (60 stp) fra og med studieåret 09/10 (fakultetsstyremøte 17.06.2008, sak 44-08). Årsstudiet vil gi utenlandsstudenter mulighet til å lære seg tilstrekkelig norsk til å søke BA eller MA ved Griegakademiet. Griegakademiet er interessert i å se på muligheten for samarbeid med japanske forskere innenfor musikkterapi og musikkvitenskap. Professor Brynjulf Stiges bok Culture-Centered Music Therapy fra 2002 ble nylig oversatt til japansk. 3.3 Studentmobilitet UiB har inngått avtaler med sju utdannings- og forskningsinstitusjoner i Japan, femten institusjoner i Kina og én i Sør-Korea. Enkelte avtaler er generelle og åpner for både forsknings- og utdanningssamarbeid og studentutveksling, mens andre avtaler er inngått med sikte på utveksling der studenter kan reise ut eller komme til UiB og ta studier på ett eller to semestre som en del av graden sin. Disse avtalene er publisert på UiBs nettsider i Studentportalen 8 og kan i prinsippet benyttes av studenter fra de fleste fakulteter. Antall studenter og opplysninger om fakultetstilhørighet som er oppgitt nedenfor er hentet fra felles studentregistreringssystem (FS) og Utdanningsavdelingen. Japan UiB tilbyr utvekslingsopphold i Japan for studenter som tar japansk som fag. I tillegg har UiB avtaler med japanske universitet der studentene kan ta engelskspråklige kurs og dermed ikke trenger forkunnskaper i japansk. De fleste utreisende studenter til Japan som benytter seg av UiBs bilaterale avtaler, kommer fra japanskfaget (maks 15 utreisende pr år). I de siste ti årene har i alt 49 studenter reist på utveksling til Japan. I samme periode kom 72 japanske studenter til UiB, først som gjestestudenter og seinere på de bilaterale avtalene. Mange innreisende japanske studenter bidrar ved japanskfaget i form av hjelp i kollokviegrupper. 8 http://studentportal.uib.no/?mode=show_page&link_id=553&toplink_id=553 12

En del utvekslingsstudenter fra Japan søker seg til SV-fakultetet, særlig til Institutt for sammenliknende politikk som har mange kurs som undervises på engelsk. Utvekslingsavtalene er velfungerende, det er utvekslingsaktivitet både blant studenter og lærere på avtalene, og antall ut- og innreisende studenter er stort sett i balanse. Det er derfor grunnlag for å forlenge avtalene. I juni 2005 gjennomførte en delegasjon ledet av daværende rektor ved UiB og med representanter fra MN- og SV-fakultetet en reise til Japan for å se på muligheter for å inngå forskningssamarbeid og utvide antall ut- og innreisende studenter på eksisterende avtaler 9. Benedicte Irgens ved IF og Toril Ivarsøy ved fakultetssekreteriatet for HF gjennomførte i oktober 2007 en rekognoseringstur der de besøkte 5 av de 7 universitetene UiB har avtale med 10. UiB har studentutvekslingsavtaler med følgende universiteter i Japan: Akita International University Hokkaido University of Education Keio University Osaka University Ritsumeikan University, Kyoto (RD) Ritsumeikan Asia Pacific University, Beppu (APU) Waseda University De fleste studentene som reiser ut er fra japanskstudiet på HF-fakultetet. De tar studier innenfor språk- og kulturfag. De fleste japanske universiteter tilbyr også undervisning på engelsk. Ved Hokkaido er det bl.a. samarbeid og utveksling innenfor utøvende musikk med Griegakademiet, Institutt for musikk. Dessuten finnes utveksling av studenter på masternivå, med flest studenter fra Hokkaido til Bergen. Mange studenter fra Japan tar emner ved SV-fakultetet, særlig innenfor politikk og samfunnsvitenskap. Kina Det finnes en rekke universiteter i Kina hvor UiB har inngått bilaterale utvekslingsavtaler for studenter på bachelor- og masterprogrammene. The Chinese University of Hong Kong The University of Hong Kong Hong Kong Baptist University Hong Kong University of Science & Technology Fudan University i Shanghai Yunnan Nationalities University, Kunming Tibet University, Lhasa Renmin University, Beijing Wuhan University, Wuhan 9 Rapport fra besøkene kan fås ved henvendelse til SV-sekretariatet 10 Rapport fra besøkene kan fås ved henvendelse til HF-sekretariatet 13

De to sistnevnte avtalene gjelder kun for studenter ved Juridisk fakultet og er inngått på fakultetsnivå som intensjonsavtaler. Foreløpig finnes de ikke som offisielle utvekslingsavtaler i UiB sin oversikt. Det er imidlertid registrert aktivitet både i form av inn- og utreisende studenter. Det totale antall kinesiske studenter som har studert ved UiB er 223, mens utreisende studenter er registrert til 79. Det reelle tallet utreisende studenter til bl.a. Fudan University er langt høyere, men siden oppholdet er kortere enn tre måneder, telles det ikke med i utvekslingsstatistikken. Sør-Korea UiB har her utvekslingsavtale med Keimyung University. Seks studenter er kommet hit på denne avtalen de siste tre årene, mens kun én student har reist ut. 3.4 Finansieringsordninger Studiefinansiering Kvoteordningen er en økonomisk støtteordning gjennom Statens lånekasse for utdanning av studenter fra utviklingsland på master og ph.d.-nivå. Støtteordningen har som formål å bidra til kompetansebygging i mottakerland. Det samme gjelder Norads stipendprogram. De aller fleste studenter fra Kina som har tatt master- eller ph.d.-utdanning ved UiB, har hatt kvoteeller Norad-finansiering, totalt 136 studenter i perioden 1994-2008. Studentene rekrutteres i hovedsak fra universiteter der fagmiljøene ved UiB har et aktivt forskningssamarbeid. Studenter som kommer til UiB gjennom Tibetnettverket finansieres dels gjennom dette og dels ved kvote/norad-stipend. Mat-Nat-fakultetet setter av fem kvotestipend til studenter fra Tibet hvert år. Etter Kong Haralds besøk ved Yunnan Institute of Nationalities (nå Yunnan Nationalities University) på slutten av nittitallet, ble det opprettet et stipend, Kong Haralds stipend til studenter ved YIN. Dette dannet grunnlaget for at den første kinesiske studenten i 1998 ble tatt opp til det nyopprettede M.Phil-studiet ved Institutt for sosialantropologi, Huan Jiansheng. Jiansheng har også gjennomført forskerutdanning ved instituttet og disputerte for ph.d.-graden ved UiB i juni 2008. Han er nylig blitt utnevnt til førsteamanuensis ved YNU. Kulturavtaler, statsstipend og andre ordninger Disse stipendordningene gjelder både for Japan og Kina, de er gjensidige, og både studenter og forskere kan benytte seg av mulighetene. 11 I perioden 2000 2008 har UiB mottatt 2 japanske og 9 kinesiske studenter på kulturavtaleordningen. I samme periode har én student fra UiB benyttet seg av tilbudet. Vedkommende oppholdt seg ved Beijing University of Languages and Culture. Norge har hatt kulturavtaler med Kina og Japan siden 60-tallet, men i de fleste vestlige land er 11 Se ellers http://www.forskningsradet.no/no/organisasjoner+og+samarbeidsfora/1187921120353 14

behovet for kulturavtaler blitt redusert i årene etter 1990. Fra norsk side prioriteres i stedet etablering av og støtte til direkte kontakter, prosjekter og aktiviteter mellom kulturinstitusjoner og utøvere. Myndighetene tilrettelegger for gjensidig samarbeid innen områder som kultur, forskning og utdanning, og støtter og oppmuntrer til direkte samarbeidskontakter. Som resultat av de gamle kulturavtalene finnes blant annet statsstipendordninger til både Kina og Japan samt noen andre ordninger. Det finnes 3 stipendordninger for Kina som alle går gjennom Norges forskningsråd: 1) Statsstipend: Hvert år deles det ut 10 kinesiske statsstipend til norske studenter som har minst 2 år med studier ved universitet eller høyskole bak seg. Stipendene har ett års varighet men kan forlenges. Det er vanlig å bruke mye tid på språkstudier i begynnelsen av oppholdet. Ordningen omfatter ikke Hong Kong eller Taiwan. 2) Spesialist- og gjesteforeleserstipend til Kina: Denne avtalen gjelder alle fagområder og gjør det mulig for forskere som er ansatt ved norske institusjoner å søke om støtte til kortvarig opphold for faglig samarbeid med kolleger i Kina. 3) NSFC Forskerstipend: NFR har inngått en egen avtale med National Natural Science Foundation of China (NSFC) som omfatter støtte til bilaterale norsk-kinesiske forskningsprosjekter innenfor naturvitenskapelige fagområder. Det gis støtte til forskerutveksling og prosjektsamarbeid. Det dreier seg normalt om støtte til kortere opphold. For Japan finnes følgende stipendordninger: 1) Statsstipend: Stipendet tilbys av det japanske utdanningsdepartmentet (MEXT eller Monbukagakushô) og administreres via den japanske ambassaden/nfr. Stipendene er på 1½ eller 2 år og deles ut innenfor alle fagfelt til studenter med avlagt bachelorgrad eller tilsvarende. Mottakere forventes å lære japansk språk og følge undervisning på japansk etter intensive språkkurs det første halve året. 2) Stipend for Japanese Studies Students: Stipendet tilbys av MEXT til studenter som holder på med en bachelorgrad i japansk språk og kultur ved et universitet utenfor Japan. Stipendet er ettårig og gis normalt i tilknytning til allerede eksisterende bilaterale avtaler mellom universiteter. 3) Gjesteforskerstipend: Japan Society for the Promotion of Science (JSPS) og Norges forskningsråd har inngått en gjensidig forskerutvekslingsavtale som muliggjør opphold i Japan for 2 norske forskere årlig. Forskningsrådet finansierer i sin tur japanske forskere på kortere eller lengre opphold i Norge. Stipendet er åpent m.h.t fagdisiplin. 15

4 Forskningsaktivitet samarbeidsrelasjoner og prosjekter De fleste fakultetene og Unifobavdelingene har igangværende samarbeidsprosjekter og/eller planer om forskningssamarbeid med institusjoner og fagmiljøer i Øst-Asia, men både omfanget av samarbeid og type samarbeidsprosjekter varierer mellom fagområder og enheter. Hovedtyngden av forskningssamarbeid er ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, men også Det medisinske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet har en del forskningssamarbeid. Det psykologiske fakultet har ett prosjekt, mens det ved Det juridiske fakultet i dag ikke er forskningssamarbeid med noen av landene i Øst-Asia. Oversikten i dette kapitlet er sortert fakultetsvis. Prosjekter ved Unifobavdelingene er omtalt under det relevante fakultetet. Presentasjonen er avgrenset til samarbeid av et visst omfang. Det må understrekes at en rekke enkeltforskere har kontakter og nettverk med kolleger i regionen utover det som omtales i denne rapporten. 4.1 Humaniora Innenfor humaniora er Øst-Asia først og fremst aktuelt å fordype seg i som sivilisasjon og kulturkrets. Svært mange humanistiske fakulteter rundt om i verden har østasiatiske institutter som forvalter og fremskaffer kunnskap om språk, historie, filosofi, litteratur og kunst fra denne svært gamle og rike sivilisasjonen. De filologiske tradisjonene sinologi, japanologi og koreanologi fremstår som noe gammelmodige i dag, men de eksisterer fortsatt, og mye av tradisjonen lever videre i de mer tverrfaglige Chinese/Japanese/Korean studies. For forskere innen disse feltene er det en selvfølge å ha førstehåndskjennskap til minst ett av språkene i området, både teoretisk og praktisk, og slik ha direkte tilgang til kildelitteratur. I Sverige har slik utdanning lengre tradisjon og er bedre utviklet enn i Norge, og det svenske Högskoleverket ga i 2006 ut en rapport om grunn- og forskerutdanning i østasiatiske språk ved svenske universiteter og høgskoler. Det er mye å lære av erfaringer og feiltrinn man har gjort i Sverige 12. Ved UiB forvaltes slik kunnskap i første rekke gjennom japanskfaget ved Institutt for fremmedspråk. Faget var opprinnelig en avlegger av det tidligere japanologimiljøet ved UiO, men har en mer moderne profil med mindre vekt på språkhistoriske problemstillinger og mer på moderne språk og samfunnsforhold. Boken Vinduer mot Japan fra 2005 inneholder bidrag fra Japan-forskere over hele Norge, inkludert UiB (Benedicte M. Irgens og Kristin Rygg). Boken dekker temaer som samfunn og dagligliv, økonomi og politikk, kommunikasjonsmønstre og språk, og gir et innblikk i den nasjonale forskningskompetansen på Japan. Foruten språkfagene har Det humanistiske fakultet tyngde i allmenne disiplinfag som lingvistikk, filosofi, historie, religionsvitenskap og estetiske fag. Øst-Asia-orienterte aktiviteter ved disse fagene er knyttet til enkeltpersoner og sjelden en hovedbeskjeftigelse, og bare to av forskerne (ved Institutt for fremmedspråk) behersker et østasiatisk språk. Det 12 Utvärdering av grund- och forskarutbildning i östasiatiska språk vid svenska universitet och högskolor, Högskoleverket, Rapport 2006:23 R 16

eksisterer ingen forskergrupper som spesifikt orienterer seg mot Øst-Asia, men det er levert en rekke masteroppgaver om Kina- eller Japan-relatert tematikk i de senere år. Individuelle forskningsprosjekter er utbredt ved HF. Det er derfor en hel del løse, uformelle kontakter og nettverk i retning Øst-Asia og heller færre formelle samarbeidsprosjekter med østasiatiske forskere eller institusjoner. Forskningssamarbeid med Kina Institutt for fremmedspråk (IF) Fra og med høsten 2008 tilbys to emner i kinesisk språk (mandarin) ved instituttet. Det finnes ingen forskningsaktiviteter rettet mot Kina ved IF så langt. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) Førsteamanuensis Camilla Brautaset ved historiefaget samarbeider med Stig Tenold (NHH) i et forskningsprosjekt om norsk skipsfart på Sør-Øst Asia ca. 1870-1914. I søknad til Forskningsrådet (FRIHUM) om midler til prosjektet Entangled histories: Protestant mission as transnational movements and moments (prosjektleder Inger Marie Okkenhaug), inngår et delprosjekt om Transatlantic Networks: Merchants and Missionaries in China som Camilla Brautaset skal utføre dersom søknaden innvilges. Tre masterstudenter på historiefaget skriver om Kina-relatert tematikk. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag (LLE) Instituttleder Stein Haugom Olsen har tilbrakt mange år i Hong Kong og er honorary professor ved Lingnan University der. Han er også medlem av Hong Kong Research Grants Council, hvor han har oppfølging av søknader. Førsteamanuensis Marit Helene Kløve (ANA) tok hovedfag og doktorgrad på kantonesisktalendes tilegnelse av norsk uttale. Hun har i den forbindelse hatt opphold ved Chinese University of Hong Kong. Hun har også senere hatt forskningsopphold der og ved Hong Kong University of Science and Technology og har fortsatt kontakter ved begge universiteter 13. Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FOF) Professor Reidar K. Lie har flere samarbeidsprosjekter både med japanske og kinesiske universiteter, først og fremst på feltene forskningsetikk og biomedisinsk etikk. Instituttet har en doktorgradskandidat i filosofi fra East China Normal University, LI Bengzhou, som har finansiering fra Kina og skal være ved instituttet i fire år (2008-2011). Veileder er førsteamanuensis Lars Svendsen ved FOF. 13 Professor Kari Tenfjord og førsteamanuensis Voctoria Rosen har begge skrevet avhandlinger om vietnamesisk språk. Vietnamesisk språk og kultur inngår delvis i den østasiatiske kulturkretsen, selv om Vietnam ligger i Sørøst-Asia, og kompetansen har derfor en viss relevans. 17

Professor emeritus Gunnar Skirbekk (også SVT) har i en årrekke veiledet kinesiske PhDstudenter ved Senter for Vitskapsteori og har arbeidet aktivt for at UiB skal utvikle en solid Øst-Asia-strategi og sørge for økt kompetanse på regionen. Senter for vitskapsteori (SVT) SVT har siden 1994 hatt et samarbeid med ECNU (East China Normal University) og SASS (Shanghai Academy of Social Sciences). Rasmus Slaattelid står sentralt i forskningsprogrammet Marco Polo, et program for forskerrekruttering og -utdanning samt publisering som er rettet mot medlemmer av staben i Shanghai, der unge forskere får mulighet til å utveksle og utvikle filosofiske synspunkter på modernitet, verdier, utvikling og demokrati. Innenfor Marco Polo-programmet ble det arrangert et seminar om Multiple Democracies ved UiB 16-19. september i år. SVT har fra september 2008 også en universitetsstipendiat finansiert av UiB, Simen Andersen Øyen, som har et Kina-orientert prosjekt med tematikken Multiple Democracies. Veileder er Rasmus Slaattelid ved SVT. Øyen skal som ledd i forskerutdanningen ha et lengre opphold i Kina, sannsynligvis ved SASS eller ECNU. Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) Ved SKOK er det i dag ingen Øst-Asia-orientert aktivitet, men det ytres interesse for å orientere seg i retning Kina i fremtiden. Forskningssamarbeid med Japan Institutt for fremmedspråk Benedicte M. Irgens og Kristin Rygg har sammen med en rekke timelærere bygget opp det japanskfaglige tilbudet ved UiB og NHH fra 90-tallet og utover, etter avdøde professor Henry Henne (UiB/NHH) og tidligere rektor Kirsti Koch Christensen (UiB). Etter at Tokai Universitets Europeiske Senter (lokalisert utenfor København) arrangerte en rekke symposier om japansk språkundervisning i nordiske land på 90-tallet, er det skapt et uformelt nettverk av japanske språklærere i Norden, og nye symposier er under planlegging. Tokai Universitet er det eneste universitetet i Japan som har et eget institutt for nordiske studier der det er mulig å lære norsk språk. UiB har ingen avtale med dette universitetet, men våre felles interesser gjør det verdt å se nærmere på et mulig samarbeid. Instituttet har to Øst-Asia-relaterte forskningsprosjekter. Det ene er Benedicte M. Irgens individuelle PhD-prosjekt, som er i avslutningsfasen og har tittelen The category of person in Japanese grammar a contrastive analysis. Veiledere er Helge Dyvik, LLE og Tomoko O. Hansen, UiO. Irgens har en del uformelle kontakter med forskningsmiljøer ved Osaka University, hvor hun avla sin mastergrad i japansk lingvistikk i 1992. Osaka University har en UiB-student (Gøran Vaage) som er ferdig med mastergrad i japansk lingvistikk der og nå er tatt opp ved ph.d-programmet. Relasjonene til lingvistikkmiljøet ved OU er langvarige og verdifulle. Det andre er ved Kristin Rygg (NHH), som er tatt opp som ph.d -student ved UiB. Prosjektets arbeidstittel er Eastern and Western communication seen from a Norwegian Perspective. Are Theories from Intercultural Communication useful for Japanese and Norwegian Business Leaders? Rygg har nylig tilbrakt et halvt år i Tokyo på feltarbeid. Hun har under ph.d - 18

studiet permisjon fra sin stilling som ansvarlig for japanskfaget på Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, NHH. Hennes veileder er professor Øivin Andersen, LLE 14. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) Professor Håkan Rydving ved religionsvitenskap er i gang med å planlegge et forskningsprosjekt om religion hos Japans inhemska folk ainu (och en del folk i Sibirien) i samarbeid med to japanske antropologer ved Universitetet i Sapporo og Universitetet i Kyoto. På religionsfaget er det levert to masteroppgaver om Japan-relatert religion de siste par årene. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag (LLE) Professor Christer Johansson (datalingvistikk) har hatt et 2-årig post-doc opphold ved Electro Technical Laboratory (AIST) i Tsukuba, Japan, hvor han fortsatt har noen kontakter. Han har kjennskap til en del japanske stipendordninger og finansieringsmuligheter og kan bistå studenter som ønsker å søke. Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FOF) Instituttet er partner i et Center of Excellence ved Tokyo universitet Global Allicance of Biomedical Ethics Centers (GABEX). Prosjektet starter høsten 2008 og skal pågå i fem år. Jon Vegar Hugaas tok en ph.d -grad i bioetikk i Japan under veiledning av Professor Reidar K. Lie. Hugaas hadde forskningsopphold ved NCC Center for the study of Japanese Religions, og har undervist ved HFs japanskfag. Forskningssamarbeid med Sør-Korea Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) Professor Håkan Rydving holdt en gjesteforelesning om koreanske kongekroner og sibiriske paralleller ved Stockholm Universitet som skal munne ut i en artikkel sammen med professor i koreansk der, Staffan Rosén. Artikkelen skal publiseres på koreansk og evt. på engelsk. 4.2 Samfunnsvitenskap Innenfor samfunnsvitenskapene er det særlig interessant å studere de østasiatiske utviklingsmodellene, som på mange måter er forskjellige fra vestlige endringsstrategier. I Japan begynte en industriell moderniseringsprosess i siste halvdel av 1800-tallet og Japan ble raskt en industriell stormakt, innenfor rammen av et tradisjonelt keiserimperium. Det kinesiske keiserimperiet, historiens varigste, gikk i oppløsning i 1911. Først etter 1978 opplevde Kina gjennombruddet for industriell revolusjon og har i løpet av et kvart århundre blitt en internasjonal stormakt, økonomisk og politisk. I Kina utvikler markedsøkonomien seg innenfor rammen av en ettpartistat som kaller seg selv kommunistisk. Samfunnsomveltninger som har tatt flere hundre år i Europa, skjer nå i løpet av noen tiår i Øst-Asia. Å forstå disse samfunnsomveltningene er en veldig utfordring. Dersom vi i vestlige land ønsker å forholde 14 Kristin Ryggs institutt-tilknytning er ikke endelig avklart etter den nye instituttstrukturen (IF eller LLE). 19

oss adekvat til utviklingen i øst-asiatiske land, forutsetter det kunnskaper og kompetanse som for en stor del må utvikles ved våre universiteter. Flere enkeltpersoner ved fakultetet har gjennom mange år etablert omfattende nettverk og verdifulle kontakter med enkeltpersoner og institusjoner, særlig i Kina. I tillegg til undervisningstiltakene omtalt i kapittel 3, er det mye forelesnings- og foredragsvirksomhet. Det er skrevet ca. 35 hovedfags-/masteroppgaver om regionen (særlig Kina). Forskningssamarbeid med Kina Institutt for sammenliknende politikk (ISP) Samarbeidet med Fudan University i Shanghai begynte allerede i 1985. De første årene dreide det seg om utveksling av forskere og studenter. Senere tilbød instituttet undervisning i europeisk politikk for kinesiske studenter ved Fudan. Flere kurs ble avholdt med ansatte fra ISP som undervisere. I tilknytning til aktiviteten ved Nordic Center har instituttet bygd opp et stort nettverk av samfunnsforskere ved kinesiske universiteter og forskningssentre. Kontaktnettene omfatter ikke bare universiteter i Shanghai, men også akademiske institusjoner i flere av Kinas provinser der flere av instituttets ansatte har hatt gjesteopphold. Flere kinesiske forskere har hatt gjesteopphold ved ISP. For tiden er to kinesiske ph.d-kandidater og to mastergradsstudenter ved instituttet. Forskning om Kina har nedfelt seg i flere bøker og artikler fra ansatte ved ISP. En forskergruppe har Transformation of the Chinese Comunist Party som tema (Hjellum). I Norge har Torstein Hjellum holdt en rekke foredrag og forelesninger om Kina på ulike læresteder og for organisasjoner og dessuten hyppig vært engasjert av ulike media for å kommentere begivenheter i Kina. Professor Stein Kuhnle har kontakt med enkeltforskere og har holdt foredrag ved flere kinesiske universiteter. Han har også publisert artikler på kinesisk om den nordiske velferdsmodellen. Et fellesprosjekt i samarbeid med Bergen kommune og Høgskolen i Bergen der temaet er 'elderly care' er under planlegging (Stein Ugelvik Larsen). Institutt for geografi Professor Knut Bjørn Lindkvist har fra 2004 etablert samarbeid med fem kinesiske universiteter: China Ocean University, Qingdao; Shanghai Ocean University; Zhejiang University, Hangzhou; Ningbo University, Ningbo; og Yunnan University, Kunming. Tematisk fokus er fiskerier og sjømatproduksjon, og deltakerne fra kinesisk side har vært ressursøkonomer og geografer. Samarbeidet resulterte i en konferanse arrangert ved Zhejiang University i Hangzhou i mars 2005. En stor konferanserapport, The Chinese Seafood Industry, ble publisert av SNF i 2005, og to vitenskapelige artikler er så langt publisert (i Marine Policy i 2008 og China and World Economy i 2006). I det NFR-finansierte prosjektet The Spanish salt fish market and opportunities for the Norwegians inngår et mindre delprosjekt i samarbeid med professor Jingmei Li, China 20