STØYRAPPORT Sommerovegen 1 Gjøvik kommune. Beregning av vegtrafikkstøy ved utarbeidelse av reguleringsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: KOT Kontroll utført av: IAL Prosjekt nr. 358- Dokument 1 Revisjons nr. 0 Dato: 15.12.2015 Planområdet I Oversiktskartet viser beliggenheten til Sommerovegen 1
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 2 3. Retningslinjer... 2 4. Beregningsforutsetninger... 3 4.1. Omgivelser... 3 4.2. Kartgrunnlag og metode... 3 4.3. Inngangsverdier for støykilder... 4 4.3.1. Vegtrafikktall... 4 4.3.2. Grunnlag for vegtrafikkstøy... 4 5. Foreslåtte støytiltak for området... 4 5.1. Om støydempende tiltak, generelt.... 4 6. Beregninger... 5 6.2. Resultater beregningspunkt.... 6 6.3. Oppsummering av beregningsresultater.... 7 7. Lydstyrke... 7 8. Støykart... 8 8.1. Kartvedlegg... 8 1. Innledning Feste NordØst as har foretatt beregninger av støy i forbindelse med regulering av området ved Sommerovegen 1 i Gjøvik kommune. Reguleringen utføres av Plankonsult as og arkitekt for prosjektet er Jappe Nilsen arkitekter as. Rapport og støyberegninger er utført av 2. Sammendrag Det er foretatt støyberegning fra fylkesveg 33, Østre Totenveg, som ligger vest for og inntil planområdet. Grunnlaget for beregningene er framskrevet ÅDT (årsdøgntrafikk) Trafikktallene er hentet fra Nasjonal vegdatabank og prognosene for framskriving er hentet fra nasjonal transportplan. Området er planlagt med bebyggelse på 2 og 5 etasjer. Beregningene viser en betydelig støybelastning fra fylkesvegen og at en del av fasadene på planlagt bebyggelse vil ligge i GUL og RØD støysone. For å kunne etablere uteoppholdsområder med tilfredsstillende støybelastning, må det benyttes støyskjerming i form av støygjerde. Riktig støyskjerming fører til at planlagte uteoppholdsområder får tilfredsstillende støyforhold. Støyskjerming vil også bidra til et gunstigere støybelastning for fasadene på planlagt bebyggelse. 3. Retningslinjer Det er støyretningslinjen T-1442/2012, behandling av støy i arealplanlegging som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegningene. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner Rød sone: Angir områder som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støyberegning Sommerovegen 1, prosjektnr: 358- Side 2 av 8/ Dato 15.12.2015
Retningslinjene T-1442/2012 gir følgende kriterier for soneinndeling. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl. 23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl. 23-07 Veg Lden db L5AF 70 db Lden db L5AF 85 db L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som miljø- og sikkerhetstiltak, sier T-1442/2012 at utbygging som ikke endrer støysituasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedring av støyforholdene. Det er gjeldende praksis at støyfølsomme bygninger i området kun har krav til tiltaksvurdering dersom: De blir liggende i rød støysone etter utbygging. De blir liggende i gul støysone etter utbygging og får en økning av støynivå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygninger i rød støysone bør innendørs støynivå tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift/ns 8175 Klasse C. I tillegg skal støyfølsomme bygninger, som er tiltaksvurderte ha tilgang til et egnet uteareal med et støynivå lavere enn grenseverdien for gul sone, (L den dba fra vegtrafikk og L den 58 dba fra jernbane trafikk). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes til aktivitet. Det stilles ingen krav til utendørs støynivå for hus til religiøst bruk eller hotell/overnatting. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. 4. Beregningsforutsetninger 4.1. Omgivelser Planområdet omfatter eiendommene 59/44 og 59/212 med adresse Sommerovegen 1 i Gjøvik sentrum. Området ligger øst for og inntil fylkesveg 33, Østre Totenveg. 4.2. Kartgrunnlag og metode Det er benyttet eksisterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5, som simulerer støy etter nordisk metode for støyberegning, vegtrafikkstøy. Lydeffektnivåer er hentet fra lydbibliotek utarbeidet av Kilde Akustikk as. Beregningene er utført, med grunnlag i en digital terrengmodell for området, med eksisterende veggeometri og bebyggelse, samt oppgitt og framskrevet årsdøgntrafikk for den aktuelle vegen. Beregningene tar i tillegg hensyn til fartsgrenser, vegbredde og stigningsforhold på vegene. Det er foreslått støyskjerming i modellen. Planlagt bebyggelse inngår i beregningen. Eksisterende vegetasjon inngår ikke i beregningen. Det er ikke lagt inn fasadekorreksjon eller effekten av multirefleksjon på bebyggelsen. Marktype er definert som myk. Beregningshøyden for endelige støysoner er 4 meter. Dette er grunnlaget for støysoner i reguleringsplanen. Støyberegning Sommerovegen 1, prosjektnr: 358- Side 3 av 8/ Dato 15.12.2015
4.3. Inngangsverdier for støykilder 4.3.1. Vegtrafikktall Fylkesveg 33 inngår i beregningen. Støyberegningene er basert på årsdøgntrafikk (ÅDT), andelen store kjøretøy og hastighet. Oppgitt årsdøgntrafikk (ÅDT 2014) og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Trafikkmengdene er framskrevet til år 2025. Prognose for framskriving er hentet fra grunnlaget til Nasjonal transportplan, tall for Oppland. Tabellen nedenfor viser inngangsverdiene for framskriving av vegtrafikk. Kommunale veger i området har ikke kjent ÅDT, og det antas at denne trafikken er så lav at den ikke gir et betydelig bidrag til støybelastningen og er derfor ikke med i beregningsgrunnlaget. Tabellene nedenfor viser inngangsverdiene for trafikktall. Framskriving av årsdøgntrafikk fra Nasjonal vegdatabank Grunnprognoser for Nasjonal transportplan, tall for Oppland Andel lange/tunge kjøretøy Veg parsell ÅDT- 2014 Årlig vekst ÅDT- 2020 Årlig vekst ÅDT- 2025 %- 2013 Årlig vekst %- 2020 Årlig vekst %- 2025 Fv33 Hp2 m13625 -m14124 Fv33 Hp2 m14124 -m14307 10280 0.8 % 10783 0.8 % 11222 7 % 0.7 % 7 % 1.3 % 7 % 11082 0.8 % 11625 0.8 % 12097 7 % 0.7 % 7 % 1.3 % 7 % 4.3.2. Grunnlag for vegtrafikkstøy Tabellen nedenfor viser inngangsverdiene for støyberegningen av transport. Støykilder, årsdøgntrafikk Kildegruppe Kjøretøy Kjøre fart %-andel Lydeffektnivå pr. meter veg Døgnfordeling, antall Veg, hoved parsell meter fra til ÅDT Km/t Store kjøretøy dba Lden Dag Kveld Natt Fv33 Hp2 m13625 -m14124 11222 50 7 82.2 8417 1683 1122 Fv33 Hp2 m14124 -m14307 12097 50 7 82.5 9073 1815 1210 5. Foreslåtte støytiltak for området For området er det foreslått støygjerde langs plangrensa mot fylkesveg 33 i en avstand på ca. 8m fra senterlinjen. I beregningen er det forutsatt at toppen av støygjerdet er 2.5 meter over kjørebanen på fylkesvegen. Støyskjermen er ikke detaljprosjektert. 5.1. Om støydempende tiltak, generelt. Aktuelle støydempende tiltak kan være støyskjermer, jordvoller og bevisst plassering av ikke støyfølsom bebyggelse. Reduksjon av fart vil også bidra til å redusert støybelastningen. For å oppnå støyreduserende effekt må siktlinjen mellom støykilde og mottaker brytes av støyskjermen, se figurene. Det støynivået som høres på mottakers side består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 db, avhengig av høyde, konstruksjon og avstand mellom støykilde, skjerm og mottaker. I beregningen skilles ikke mellom støyskjermer av ulike materialer, da effekten er tilnærmet lik. Støyskjermens lyddempende effekt er avhengig av skjermens effektive høyde (He). He er den delen av skjermen som rager over en rett linje mellom støykilde og mottaker. For å få best mulig effekt av en Støyberegning Sommerovegen 1, prosjektnr: 358- Side 4 av 8/ Dato 15.12.2015
støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støykilden som mulig. I noen situasjoner kan dette gi liten effekt og en annen plassering må vurderes. Dersom mottakspunktet ligger høyere eller lavere i terrenget vil den effektive høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på innsiden av støyskjermen i samme plan, vil få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Boliger eller uteområder beliggende i en skråning på et høyere punkt enn vegen, vil få langt mindre effekt av slik skjerming. Her er det bedre å plassere skjermen nær mottaker. Det er mange hensyn som påvirker valg av skjermtype, materialbruk, teknisk utforming og plassering. Byggdetaljblad 517.522 (SINTEF Byggforsk 1997) gir en oversikt hva som bør legges til grunn. 6. Beregninger Det er utført beregninger med og uten støyskjerming. Det er utført støysoneberegninger i 4 meters høyde og i 1,5 meters høyde med støyskjerming. Beregninger i 4 meters høyde benyttes for ordinære støysoner og 1,5 meters høyde for å vurdere uteoppholdsområder. I tillegg er det er utført beregninger i punkter ved fasadene for alle aktuelle etasjehøyder. Foreslått støyskjerm er lagt i plangrensa med høyde 2.5 meter over kjørebanen på Fv33. Situasjonsplan for Sommerrovegen 1 Planen viser planlagt bebyggelse, uteareal, plangrense og foreslått støyskjerm. Bygg merket A, B og C er blokker i 5 etasjer, D er bygg i 2 etasjer Plassering av beregningspunkt og støyskjerm framgår av støysonekart Støyberegning Sommerovegen 1, prosjektnr: 358- Side 5 av 8/ Dato 15.12.2015
6.2. Resultater beregningspunkt. I tabellen nedenfor er resultatet for støyberegning i beregningspunkt presentert. Beregningspunktene er plassert ved utsatte fasader og beregningene er utført for alle aktuelle etasjehøyder. Beregningene er utført med og uten støyskjerming. Navn på beregningspunktene henviser til betegnelser på støysonekart. Støyverdiene er fargelagt med støysonefarge dersom de overskrider verdiene for de aktuelle støysonene GUL og RØD. Beregningspunkt Vegtrafikkstøy, dba Lden Med støyskjerming, beregningshøyde Vegtrafikkstøy, dba Lden Uten støyskjerming, beregningshøyde 1.5 4 8 11 14 1.5 4 8 11 14 m1 46.20 49.3 58.6 54.70 56.9.6.9.8 m2 49.30 53.2.2 63.9.2 59.80 63.2.3.4.4 m3 42.70 44.7 48.9 53.3 56.6 54. 58.1 58.7 58.7 58.6 m4 44. 48.2 54.3 58.2.6.10 58.9.8.7.6 m5 50.40.5 61.4.5 61.40 64.9.7.6.5 m6 42.90 44.4 49 54.6 59.9 54. 58.2 58.2 58.6 61.5 m7 43.00 44.6 49.4.6 62.2 53.50 58.5 58.5 59.2 63.2 m8 50.40 54.6.4 63.9.5.90.7.7.6 m9 50.40 54.5.2 63.5.3 62.30.1.5.5.3 m10 47.50 49.8 54.7 57.3.9 59. 61.3 61.4 61.4 61.3 m11 37. 39 40.5 42.3 45.3 46.30 50.1 50.3 50.3 50.5 m12 38.90 40.1 42.2 44.7 49.2 42.50 46.2 48.4 48.9 51 m13 38.30 40.4 42.6 44.3 46.9 47.40 50.6 53.5 53.5 53.6 m14 36.20 37.1 37.7 38.2 40.8 36.20 37.1 37.7 38.2 40.8 m15 41.50 44.7 47.5 50.3 53.3.00 58.5 59.2 59.1 59.1 m16 38.80 41.3 43.8 45.7 48.3 51.10 54.1 56.7 56.7 56.7 m17 37.90 39.5 42.7 44.5 47.2 49.00 52.5.2.2.2 m18 41.20 44.4 47.6 50.4 53.6. 58.6 m19 38.10 39.7 41.2 42.8 45.3 47.90 50.9 53 53 53.1 m20 38.30 39.2 41.4 42.7 44.6 48.00 51.3 54.8 54.8 54.8 m21 40.50 41.3 43 44.8 47.1 46.10 51.2 54.7.5.5 m22 36.90 38.2 39.3 40.4 42.1 45.10 47.4 50.2 50.4 50.5 m23 46.70 50.1 54.6 57.5.2 58.30 61.1 61.7 61.7 61.8 m24 50.00 53.6 59.9 63.4.7 62..4.8.8.7 m25 43.50 45.2 49.4 53.6 56.8 57.20 59.1 59 58.9 58.9 m26 42.50 44.1 47.9 52.2.4. 57.9 57.8 57.7 57.7 m27 49.30 52.8 58.8 61.8.3 61.80 64.9.5.5.5 m28 44.40 46.4 51.4.8 58.8 57.10 59.7 61.2 61.2 61.6 m29 40.50 41.7 43.4 45.3 47.9 51.50 54.4 57.5 57.6 57.6 m30 44.90 47.5 51.9 56.8 62.4 57..8 62 62.3 64.6 m31 47. 51.4.8 63.2.70 64.1.8.8.7 m32 52.50 56.3.1 61.2 62.9 56.50 59.9 61.7 61.9 64.7 m33 53.30.9 58.7 59.5 40.2 38.50 38.5 38.5 38.5 40.2 m34 36.80 37.5 38.2 38.9 41.4 44.10 45.7 48.8 49.1 49.3 m35 39.00 39.8 41.3 42.6 44.4 46.70 49.8 52.1 53.2 53.5 m36 39.10 40 41.3 42.6 44.4 49.20 52.2 54.6.1.1 m37 43.50 47.4 48.7 50.3 51.7 46.50 50.3 52.1 53.6 54.3 Støyberegning Sommerovegen 1, prosjektnr: 358- Side 6 av 8/ Dato 15.12.2015
Snittet nedenfor er fra planområdet og viser plassering av støyskjerm og beregningspunkter. 6.3. Oppsummering av beregningsresultater. 7. Lydstyrke Vegtrafikkstøy fra fylkesveg 33 er betydelig og uten støyskjerming vil det ikke bli tilfredsstillende støybelastning på uteoppholdsområder. Uteoppholdsområdene ligger lavere enn kjørebanen og støyskjermen får derfor god effekt. Støyskjermen har også god effekt på de tre nederste etasjene for bebyggelsen nærmest fylkesveg 33. For etasje 4 og 5 har støyskjermen liten og ingen effekt, det må derfor sikres at det ved bygningsmessige tiltak og romløsninger (stille sider) blir tilfredsstillende innendørs støy. Generelt sett vil dagens krav til vinduer, isolasjon og utførelsen av nye boligbygg være tilstrekkelig til senke innendørstøy til under grenseverdiene for innendørsstøy i gul støysone. Det vi ser av beregningene er at maksimal støy ved fasade er på.7 dba. En fasadestøy på.7 dba og med et krav til at innendørsstøy ikke skal overstige LA,ekv,24h = 30 dba, vil det kreve en fasadeisolasjon på RW+Ctr = 35.7 1). Det er ikke urealistisk å oppnå en fasadeisolasjon på 48 dba ved nye byggemetoder. 1) Fasadeisolasjon: Rw+Ctr = Lydnivå ute Lydnivå inne. Ctr er en korreksjon for at trafikkstøy har en annen frekvenssammensetning enn vanlig støy. I en fasade er det ofte 3 ulike fasadeelementer (vegg, vindu og ventil) og fasadeisolasjonen er den totale lydisolasjon av disse tre elementene Lydstyrke måles som lydtrykknivå målt i db (desibel). På grunn av det enormt store variasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det ikke praktisk å bruke en lineær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logaritmisk skala, db skalaen. Eksempler på hvilke lydnivåer denne skalaen gir: - En vanlig samtale vil gi et lydnivå på ca. db. - Stor gatetrafikk gir et lydnivå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Når det gjelder endringer av lydstyrke, er en endring på 1 db knapt merkbar, en endring på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelig endring og en endring på 6-7 db er vesentlig. En forandring på 8-10 db vil oppfattes som en halvering eller fordobling av lydstyrken. Støyberegning Sommerovegen 1, prosjektnr: 358- Side 7 av 8/ Dato 15.12.2015
8. Støykart Det er utarbeidet 2 støysonekart for området. 8.1. Kartvedlegg 8.1.1. Støysonekart, beregningshøyde 4 meter med støyskjerm 8.1.2. Støysonekart uteopphold, beregningshøyde 1.5 meter med støyskjerm Støyberegning Sommerovegen 1, prosjektnr: 358- Side 8 av 8/ Dato 15.12.2015
STØYSONEKART Vegtrafikk støy Sommerovegen 1 Gjøvik kommune Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: 348-1 10.12.15 KOT Målestk.: 1:1 500 Kontroll: Koordsys: HOE Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb 33 2540 Tolga tlf: 62 48 03 www.feste.no FV 33 m1 49.3 m2 m3 m11 53.2 44.7 39 m4 m6 m13 48.2 44.4 40.4 m5 m14 m7 m12.5 37.1 44.6 40.1 m16 m8 m9 54.6 54.5 m10 41.3 m17 49.8 m15 39.5 44.7 m20 m22 m18 m19 39.238.2 44.4 39.7 m34 m21 37.5 m23 m25 41.3 m36 50.1 45.2 m35 m37 40 39.8 47.4 m24 m26 53.6 44.1 m29 m28 m27 41.7 46.4 52.8 m30 m32 47.5 56.3 m31 51.4 m33.9 Støy fra framskrevet vegtrafikk (2025) Planlagt bebyggelseog støyskjerm inngår. Beregningshøyde 4 meter. T-1442/2012, soneinndeling vegtrafikk Tegnforklaring Støynivå framskrevet Gul sone - dba Lden > > Rød sone - dba Lden > >70 Støykoter Beregningspunkt Støyskjerm 2.5m, planlagt Grense for planområdet Støykilder Vegtrafikk Støyfølsom bebyggelse Andre bygg Planlagt bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Grense for planområdet Beregningspunktene har større beregningsnøyaktighet enn støysonene. Støysonene er beregnet i et rutenett på 12.5x12.5 meter. Meter 0 12.5 25 50 75
STØYSONEKART-UTEOPPHOLD Vegtrafikk støy Sommerovegen 1 Gjøvik kommune Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: 348-2 10.12.15 KOT Målestk.: 1:1 500 Kontroll: Koordsys: HOE Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb 33 2540 Tolga tlf: 62 48 03 www.feste.no FV 33 m1 46.2 m2 m3 m11 49.3 42.7 37.6 m4 m5 m6 m13 44.6 50.4 42.9 38.3 m14 m7 m12 36.2 43 38.9 m16 m8 m10 38.8 m17 50.4 47.5 m15 37.9 m9 41.5 m20 50.4 m22 m18 m19 38.36.9 41.2 38.1 m34 m23 m21 36.8 46.7 m25 40.5 m24 43.5 m26 m36 m35 39.1 m37 50 42.5 39 43.5 m28 m29 44.4 m27 40.5 m30 49.3 44.9 m33 m31 53.3 47.6 m32 52.5 Støy fra framskrevet vegtrafikk (2025) Planlagt bebyggelseog støyskjerm inngår. Beregningshøyde 1.5 meter. T-1442/2012, soneinndeling vegtrafikk Tegnforklaring Støynivå framskrevet Gul sone - dba Lden > > Rød sone - dba Lden > >70 Støykoter Beregningspunkt Støyskjerm 2.5m, planlagt Grense for planområdet Støykilder Vegtrafikk Støyfølsom bebyggelse Andre bygg Planlagt bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Grense for planområdet Beregningspunktene har større beregningsnøyaktighet enn støysonene. Støysonene er beregnet i et rutenett på 12.5x12.5 meter. Meter 0 12.5 25 50 75