Strømforbruksapplikasjon til smarttelefoner

Strømforbruksapplikasjon til smarttelefoner TET 4850 EiT - Smarte nett Gruppe 3: Ruth Helene Kyte Ole Jørgen Brønner Øyvind Valen-Sendstad Grete Mollestad Tveit Adele Moen Slotsvik 5/5/2010

Forord Denne rapporten er skrevet som del av faget TET4850 EiT Smarte Nett. Rapporten er en besvarelse på problemstillingen til gruppen. Vi vil gjerne få takke landsbyleder Gerard Lodewijk Doorman samt læringsassistentene Ida Pernille Hansen og Stine Martinsen. Vi vil i tillegg takke Powel for hjelp med målerdata. Ole Jørgen Brønner Ruth Helene Kyte Adele Moen Slotsvik Grete Mollestad Tveit Øyvind Valen-Sendstad 2 S ide

Sammendrag I dette prosjektet er følgende problemstilling valgt: Hvordan lage en applikasjon til smarttelefoner som gir informasjon om strømforbruket, og hvilken samfunnsnytte kan en slik applikasjon ha? Bakgrunnen for problemstillingen er at det planlegges å innføre avanserte måle- og styringssystemer (AMS) i alle husstander i fremtiden. NVE har fått klarsignal til å starte dette arbeidet, men arbeidet er satt på vent til 2016 da EU vil komme med standarder for utstyr og programvare. Smarte målere (AMS) åpner muligheten for at forbruker kan få tilgang til detaljer om sitt eget forbruk og forbruket blir lest av automatisk med relativt høy hyppighet. NVE setter som krav for de smarte målerne at de legger til rette for at forbrukerne skal få tilgjengelig informasjon om sitt forbruk ved hjelp av et display eller lignende. Problemstillingen i dette prosjektet bygger på at smarttelefoner kan være en alternativ og enkel måte å presentere denne informasjonen til forbruker. En smarttelefon er en hybrid mellom en telefon og en datamaskin, og muliggjør for avanserte applikasjoner. Produktet består av en egenutviklet mobilapplikasjon som viser brukerens elektriske forbruk presentert i et grafisk grensesnitt. Hensikten er å tilby brukeren en enkel måte å overvåke strømforbruket sitt. Applikasjonen har en lav anskaffelses - og bruksterskel ved å benytte Googles Android operativsystem for mobile enheter. Android gjør det mulig å distribuere Figur 1 - Applikasjonens brukergrensesnitt applikasjonen til alle Android- baserte smarttelefoner uavhengig av produsent, noe som gjør applikasjonen enkel å vedlikeholde og videreutvikle. Med utgangspunkt i at forbruksdata er tilgjengelig for brukeren vil applikasjonen hente ut nødvendig informasjon fra kraftleverandøren via internett. 3 S ide

Undersøkelser viser at bevisstgjøring kan redusere strømforbruket med 10 %. Dette kan utgjøre store besparelser dersom mange tar applikasjonen i bruk. Dersom 20 % av Norges husstander tar applikasjonen i bruk vil besparelsen kunne være på 700 GWh. I Norge kommer den største delen av importert kraft fra kullkraftverk, dette vil si at redusert energiforbruk i Norge kan bidra til å redusere utslipp fra kullkraft i våre naboland. Med 20 % av norske husstander som benytter applikasjonen vil dette utgjøre 938 kg CO 2, nærmere ett tonn, når utslipp av CO 2 er på 1,340 kg/kwh. Med et perspektiv frem til 2016 er det realistisk at mange vil eie en smarttelefon da salget per i dag øker med 40-70 % per år. Én av ti nordmenn har i dag smarttelefon, og ytterligere én av ti har planer om å kjøpe. Gruppen har gjennomført en spørreundersøkelse hvor 89,7 % svarte de kunne tenke seg en slik applikasjon og 79,3 % trodde den ville gi en reduserende effekt på strømforbruket. Tanken er at applikasjonen skal bli distribuert gjennom kraftselskaper som en service til kundene. Slik vil målgruppen, de som betaler strømregningen, bli nådd direkte. Det er stor interesse for dette blant en rekke kraftselskaper i Norge. 4 S ide

Innholdsfortegnelse Forord...2 Sammendrag...3 Figurliste...6 Tabelliste...6 1 Innledning...7 1.1 Bakgrunn...7 2 Produktidé...9 2.1Hva er produktideen?...9 2.1.1 Personvernhensyn...9 2.1.2 Installasjon... 10 2.1.3 Brukergrensesnittet... 11 2.2 Hvordan applikasjonen er utviklet... 14 2.2.1 Verktøy... 14 2.2.2 Lisensiering... 14 2.2.3 Programstruktur... 15 2.2.4 Programanalyse... 17 3 Applikasjonen i miljøperspektiv... 18 3.1 Energisituasjonen i Europa... 18 3.2 Strømavlesning i dag og i fremtiden... 19 3.3 Betydning av bevisstgjøring på forbruk... 20 3.4 Global innvirkning... 22 4 Applikasjonens forbrukerpotensial... 24 4.1 Marked for smarttelefoner og applikasjoner... 24 4.1.1 Applikasjoner... 24 4.2 Ønsker forbruker en slik applikasjon?... 25 4.2.1 Spørreundersøkelse... 26 4.3 Hvordan nå forbrukeren?... 27 4.3.1 Prissetting... 27 4.3.2 Informere kunden om produktet... 28 4.4 Hvordan opprettholde interesse... 29 5 Videreutvikling... 30 5.2 Andre smarttelefontyper... 32 5 Side

6 Kilder... 33 7 Vedlegg... 37 Vedlegg 7.1... 37 Vedlegg 7.2... 38 Figurliste Figur 1 - Applikasjonens brukergrensesnitt...3 Figur 2 - Forenklet konseptuel modell som viser mobilapplikasjonens tilgang til forbruksdata....9 Figur 3 - Mobilapplikasjonens brukergrensesnitt inndelt og forklart i fem seksjoner.... 11 Figur 4 - Valg av kraftleverandør.... 12 Figur 5 Forbruksintervallet Idag... 12 Figur 6 - Forbruksintervallene Uken, Måneden og Egendefinert vist i en sammenligning med unike data.... 13 Figur 7 - Applikasjonens oppbygning... 15 Figur 8 - Analyse av applikasjonen med et eksternt verktøy som estimerer arbeidsmengde.... 17 Figur 9 - Salg av smarttelefoner på verdensbasis (Amobil 2010, Digi 2010)... 24 Figur 10 - Interesse for mobilapplikasjon som viser strømforbruket... 26 Tabelliste Tabell 1 - Effekt av bruk av strømsparingsapplikasjonen... 22 6 S ide

1 Innledning Innenfor temaet Smarte Nett er det i denne oppgaven konkretisert følgende problemstilling: Hvordan lage en applikasjon til smarttelefon som gir informasjon om strømforbruket, og hvilken samfunnsnytte kan en slik bevisstgjøring gi? I henhold til denne problemstillingen vil det i rapporten først bli gitt bakgrunnsinformasjon for valg av problemstilling deretter informasjon om applikasjonen, og utvikling av denne. Videre blir det sett på forbrukers ønske om å være miljøbevisst og hvilken effekt en slik bevisstgjøring kan ha på miljøet. Det vil også bli sett på hvor stort forbrukerpotensial en slik applikasjon har og muligheter for videreutvikling av applikasjonens bruksområde. Når det gjelder applikasjonen antas det at kraftselskapet tar ansvar for datasikkerheten. 1.1 Bakgrunn Det planlegges å innføre avanserte måle- og styringssystemer (AMS) i alle husstander i fremtiden. I den forbindelse ønsker Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å fremstille krav om at alle forbrukere får bedre kontroll over sitt strømforbruk, for eksempel via et display i hjemmet (NVE 2010a). NVE har fått klarsignal til å starte arbeidet med innføring av AMS, såkalte smarte målere, for alle forbrukere. Arbeidet er imidlertid satt på vent til 2016 når EU vil komme med standarder for utstyr og programvare. Dette for å sikre en forskrift i samsvar med standardene i resten av Europa (TU 2010). De smarte strømmålerne vil gjøre at forbruket blir lest av automatisk med relativt høy hyppighet. Det vil si at forbruket vil kunne bli registrert hver time, eller oftere. Per i dag har kunder med forbruk over 100 000 kwh/år allerede automatisk avlesning av forbruket, for det meste på timebasis. Det vil si at rundt 3 % av alle målepunkter i Norge er fjernavlest (NVE 2010b). Den nye forskriften vil derfor være rettet mot kunder med lavere forbruk, også private husholdninger, der hensikten er at alle skal ha automatiske måleravlesninger. Hyppigere avlesning av forbruket vil kunne bidra til at prisen forbruker betaler for strømmen blir mer korrekt. Per dags dato blir mye av strømbruken stipulert, og forbruker risikerer derfor å bli avregnet når prisen er høy, i motsetning til når prisen er lav. Selv om strømmåleren registrerer forbruket hver time vil ikke data bli sendt like ofte til kraftselskapet, på grunn av store datamengder. Overføring til kraftselskap vil skje for eksempel en gang om dagen, eller en gang i uken. 7 S ide

Smarte målere åpner muligheten for at forbruker kan få tilgang til detaljer om sitt eget forbruk. NVE setter som krav for de smarte målerne som skal installeres at de legger til rette for at forbrukerne skal få tilgjengelig informasjon om sitt forbruk ved hjelp av et display eller lignende (NVE 2010c). NVE uttaler også i tilleggshøringen om avanserte målesystemer fra 2009 at: Det er også viktig at informasjonen blir gjort lett tilgjengelig for kundene og til lavest mulig kostnad. Det er derfor viktig at det legges til rette for at kundene får best mulig informasjon. Dette må være nettselskapenes ansvar. Hvordan kunden skal få denne informasjonen bør, etter NVEs vurdering, kunden selv bestemme (NVE 2010c). 8 S ide

2 Produktidé 2.1Hva er produktideen? Produktet består av en egenutviklet mobilapplikasjon som viser brukerens elektriske forbruk presentert i et grafisk grensesnitt. Hensikten er å tilby brukeren en enkel måte å overvåke strømforbruket sitt. Applikasjonen skal ha en lav anskaffelses - og bruksterskel ved å benytte Googles Android operativsystem for mobile enheter. Android gjør det mulig å distribuere applikasjonen til alle Android- baserte smarttelefoner uavhengig av produsent, noe som gjør applikasjonen enkel å vedlikeholde og videreutvikle. Med utgangspunkt i at forbruksdata er tilgjengelig for brukeren vil applikasjonen hente ut nødvendig informasjon fra kraftleverandøren via internett. Figur 2 er en forenklet prinsippskisse som illustrerer konseptet. I realiteten vil ikke applikasjonen kommunisere direkte med husstandens strømmåler, men med kraftleverandørens databaser. Det er imidlertid et personvernhensyn knyttet til behandling av forbruksdata og dette diskuteres kort i neste seksjon. Figur 2 - Forenklet konseptuel modell som viser mobilapplikasjonens tilgang til forbruksdata. 2.1.1 Personvernhensyn Planene om innføring av smarte målere har de siste årene startet en personverndebatt i flere land som USA (Google 2010), Storbritannia (Simontaylor 2010) og Nederland (nrc 2010). Den pågående debatten omhandler spørsmål rundt detaljnivå, lagring, sletting, sikkerhet og potensielt misbruk av forbruksdata. Bekymringen er at forbruksdata skal misbrukes av myndighetene eller komme på avveie og misbrukes av kommersielle aktører eller andre uønskede parter. Det er også et spørsmål om hvor vidt forsikringsselskaper skal ha innsyn i forbruksdata i erstatningssaker og medfølgende problemstillinger dette kan ha for forbrukeren. 9 S ide

En naturlig del av den videre utviklingen vil også være at den smarte strømmåleren vil kunne identifisere enhetene som befinner seg på det lokale strømnettet, som igjen stiller enda sterkere krav til et godt reglement rundt personvern. Kraftleverandørene vil derfor med årene som kommer få et større ansvar med å forvalte informasjonen på en god og sikker måte, og slik at den skal kunne misbrukes til leverandørens egen fordel. Dette er en utfordring da hyppige avlesninger vil gi store datamengder. Mobilapplikasjonen vil unngå den vanskelige problemstillingen med personvernhensynet ved å ta utgangspunkt i at forbruksdataene vil være tilgjengelige fra kraftleverandørenes nettsider. Med utgangspunkt i Figur 2 vil personvernspørsmålet være mellom husstanden og kraftleverandøren. 2.1.2 Installasjon Android Market er en del av operativsystemet som gjør det mulig å laste ned og installere applikasjoner laget av uavhengige tredjeparts utviklere. Kunden vil raskt kunne finne applikasjonen i Android Market ved hjelp av telefonens meny (Settings -> Market) og starte den automatiske installasjonen. Applikasjonen vil da være synlig i menyen og kan startes av brukeren. Ved første oppstart vil brukeren bli bedt om å velge sin kraftleverandør fra menyen. 10 S ide

2.1.3 Brukergrensesnittet Figur 3 - Mobilapplikasjonens brukergrensesnitt inndelt og forklart i fem seksjoner. Figur 3 er en skisse av de fem seksjonene i brukergrensesnittet som utdypes punktvis på neste side. 11 S ide

1. Notifikasjon - varsler brukeren om forbruket i det valgte intervallet og er basert på den nederste beregningen i seksjonen Generell informasjon. 2. Intervall - viser hvilket intervall som er valgt. Intervallet kan endres enten ved å trykke på skjermen eller velge Menu så Forbruksintervall. 3. Forbrukshistorikk - viser forbruket for intervallet med enten pris eller kwh. 4. Estimert areal ut fra forbruk - viser en tilnærmet verdi, beregnet på grunnlag av norske husholdningers gjennomsnittlige forbruk hentet fra Statistisk sentralbyrå. 5. Generell informasjon - viser kreftleverandøren, prisinformasjon og forbruket for valgte intervall. Nederste felt viser forbruket sammenlignet med samme intervall forrige år og angir fargen og varselet til notifikasjonen i toppmenyen. Figur 4 - Valg av kraftleverandør. Ved å trykke på telefonens menyknapp vil brukeren få opp et skjermbilde som viser menyalternativene; Kraftleverandører, Forbruksperiode og Hjelp. Et skjermbilde over menyalternativene er lagt ved i vedlegg 7.1. Fra det øyeblikk applikasjonen ble startet opp på telefonen ble navn og prisinformasjon tilknyttet alle landets kraftleverandører lastet ned fra konkurransetilsynets rådatatjeneste (Konkurransetilsynet, 2010). Ved å velge menyalternativet; Kraftleverandører vil brukeren kunne velge sin leverandør fra listen slik Figur 4 viser. Når en leverandør er valgt fra listen vil prisinformasjonen være koblet mot forbruket slik at y-aksen i forbrukshistorikken viser prisnivået. Kraftleverandør velges kun ved installering av applikasjonen og vil ikke kunne endres med mindre applikasjonen lastes ned på nytt. Slik unngås problematikk rundt at forbruker benytter applikasjonen til prissammenligning fremfor Figur 5 Forbruksintervallet Idag. energisparing, og det gjør kraftleverandører mer interessert i å tilby applikasjonen til sine kunder. Dette blir videre omtalt i kapitel 4. Det benyttes likevel prisinformasjon fra konkurransetilsynet ettersom det 12 S ide

er en pålitelig informasjonskilde og ikke krever noe ekstra funksjonalitet fra kraftleverandørens side, utover den normale prisrapporteringen til konkurransetilsynet. Det andre menyalternativet; Forbruksperiode viser en liste over forskjellige tidsintervall som kan velges. Alternativene er Idag, Uken, Måneden, Året og Egendefinert, vedlegg 7.1 viser skjermbildet. Figur 5 viser forbruket for forbruksintervallet Idag som vist over forbrukshistorikken, og dermed de siste 24 timene. Applikasjonen tar her utgangspunkt i at det er timesoppløsning på dataene fra kraftleverandøren og tegner derfor en sammenhengende graf. Det estimerte boligarealet i seksjonen under forbrukshistorikken vil alltid basere seg på intervallet som er valgt. Legg derfor merke til at forbruket for i dag er estimert å tilsvare en boligenhet på ca 150 m 2. I den nederste seksjonen viser forbruket for dette intervallet en størrelse på 33.6 kwh. Dette tallet er en sum av alle timemålingene. Helt nederst vises det en grønn skrift som forteller at forbruket er 14.2 % lavere i forhold til samme periode et år siden. Dette innebærer at applikasjonen sammenligner forbruksdataene for de siste 24 timene med de samme 24 timene nøyaktig ett år før. Dersom forbruket er lavere, omtrent like stort eller større vil teksten være henholdsvis grønn, gul eller rød. Dette feltet avgjør fargen på notifikasjonen øverst i venstre hjørne på skjermen. Når applikasjonen kjører i bakgrunnen vil det derfor spille en rolle hvilket intervall som er valgt i forhold til notifikasjonen med hensyn på varsling. Dersom brukeren nå 13 S ide Figur 6 - Forbruksintervallene Uken, Måneden og Egendefinert vist i en sammenligning med unike data.

skulle lukke applikasjonen vil det varsles dersom forbruket for i dag skulle gå over til rødt forbruk. I Figur 6 vises det en sammenstilling av skjermbildene for intervallene Uken og Måneden og Egendefinert. Det førstnevnte intervallet viser forbrukshistorikken for de 7 siste dagene, det andre intervallet viser forbrukshistorikken for de 31 siste dagene og i det siste vises det første kvartalet i 2010. Ved å sammenligne den nederste teksten for de tre skjermbildene er det mulig å se at forbruket er litt forskjellig. Som nevnt tidligere så er informasjonen som vises i de forskjellige skjermbildene unike til intervallet som vises og sammenlignes med samme forbruksintervall året før. 2.2 Hvordan applikasjonen er utviklet 2.2.1 Verktøy Android- applikasjoner er basert på programmeringsspråket Java og har en rekke felles verktøy tilgjengelig. Det er vanlig å bruke et rammeverk som automatisk utfører repeterende oppgaver som strukturering av programkoden, kompilering til kjørbare filer, oppslag i hjelpemetoder, blant mange andre funksjoner. I dette prosjektet har vi derfor valgt å bruke rammeverket Eclipse (Eclipse 2010), som er nært integrert mot utviklingsbiblioteket til Android (Android 2010). Eclipse har også en tilleggsmodul som gjør det mulig for flere utviklere å jobbe på samme kodefiler samtidig. I dette prosjektet har vi valgt å håndtere kildekoden med Subversion, en tjeneste som blant andre tilbys av Google Code der vår applikasjon har sin hjemmeside (PowerMeter kildekode). Utviklingsverktøyene til Android inkluderer et program som etterligner telefonens hardware eksakt. Dette gjør det mulig å teste mobilapplikasjonen direkte på datamaskinen uten å overføre den til en fysisk telefon. Dette var uunnværlig under utviklingen siden gruppen bare hadde én testtelefon tilgjengelig. 2.2.2 Lisensiering Vi har valgt å utvikle applikasjonen under "New BSD Licence" (NBSDL 2010). Dette er en lisens som fremmer videreutvikling av programvaren av uavhengige interessenter og kommersielle aktører. Programvaren kan brukes "som den er" og vi fraskriver oss dermed alt ansvar. Kort fortalt innebærer NBSDL at: 14 S ide

- Programvaren kan modifiseres og redistribueres, men den samme lisensen vil gjelde for alle nye versjoner. - Nye versjoner av programvaren må inneholde en kopi av denne lisensen. - Organisasjoner eller bidragsytere kan ikke påberope seg eierskap til programvaren uten tillatelse. Med en slik lisensiering kan hvem som helst fortsette utviklingen av programvaren. 2.2.3 Programstruktur Applikasjonen er primært delt inn i tre deler: 1. Et grafisk brukergrensesnitt 2. Et generelt dataoppsett 3. Leverandørspesifikke dataoppsett. Brukergrensesnittet er det kundene ser på smarttelefonens skjerm og kan navigere seg mellom menyene med. Figur 7 - Applikasjonens oppbygning 15 S ide

Figur 7 viser et veldig forenklet diagram over applikasjonen. De tre øverste boksene representerer de ulike brukergrensesnittkomponentene. Hver av disse får målerverdiene sine fra DataSet. Dette er en modul som begrenser målepunktene til et spesifikt intervall, og aggregerer de til en gitt oppløsning. (time, dag, måned, etc.) Når nye målerpunkter blir tilgjengelig vil brukergrensesnittet automatisk oppdateres hvis det synlige intervallet inkluderer de nye punktene. Med et leverandørspesifikt dataoppsett menes en programmodul som vet hvordan man henter og tolker målerdata fra en leverandør. Hvordan dette blir gjort vil typisk variere, og det er derfor viktig at applikasjonen ikke avhenger av en spesiell leverandørs måte å gjøre dette på. Det generelle dataoppsettet abstraherer bort disse detaljene, slik at resten av applikasjonen er uavhengig av leverandør. Målerdataene lagres lokalt på telefonen i en database slik at man ikke er avhengig av internettilgang for å bruke applikasjonen. Siden det er få virkelige leverandører å hente data fra, inkluderer applikasjonen en simulert leverandør som genererer måledata tilfeldig, fordelt i forhold til typiske forbruksdata hentet fra statistisk sentralbyrå. Desember vil for eksempel ha et høyere forbruk enn juni. I tillegg har Powel bidratt med hjelp fra en medarbeider, som har satt opp en database med målinger som det hentes data fra. Dette skjer via internett, og virker stort sett slik som oppkobling mot en virkelig leverandør vil fungere. Dette er riktignok ikke sanntidsdata, da dette ble problematisk av personvernhensyn. Å lage støtte for en ny leverandør innbærer kun å skrive en modul som kan hente og tolke målerdata. Modulen for Powel utgjør rundt 2 % av applikasjonen, så dette vil typisk være en relativt liten jobb. Moduler som ikke er vist i figuren inkluderer funksjonalitet for innhenting av prisinformasjon fra konkurransetilsynet, og for beregning av areal ut fra forbruk (brukt i sammenligningsdelen). 16 S ide

2.2.4 Programanalyse Skjermbildet i Figur 8 viser analysen av programkoden til applikasjonen som er laget i dette prosjektet. Programmet som er brukt i analysen her heter Sloccount og er et uavhengig verktøy som distribueres fritt under en generell offentlig lisens (Sloccount 2010). Det første punktet i skjermbildet viser at applikasjonen er et rent javaprosjekt, dette er fordi Android er basert på programmeringsspråket java. Programkoden har i underkant 3000 kodelinjer, dette tallet er derfor gjengitt i den første linjen i den andre seksjonen og brukes som grunnlag for analysen. Den andre linjen i den andre seksjonen viser at det, i utviklingstid, ville tatt en gjennomsnittlig programmerer omtrent 7.23 måneder å skrive et fungerende program på denne størrelsen inkludert prototyping, testing, og avlusning. Tilsvarende viser linje fire i den andre seksjonen at det ville tatt en gjennomsnittlig programmerer 5.3 mnd i planlegging, reising organisering og møtevirksomhet. Sammenlagt ville utviklingen av applikasjonen derfor tilsvart (7.23 + 5.3) = 12.53 måneder. Dette tallet er riktig nok langt høyere enn forventet og det må sees i lys av at utviklingen har vært preget av å opprettholde en rask progresjon og har hatt mindre fokus på stabilitet og feilhåndtering. Det har heller ikke vært et behov for reising, planlegging og møter, noe som har gitt mer tid til programmering. Figur 8 - Analyse av applikasjonen med et eksternt verktøy som estimerer arbeidsmengde. 17 S ide

3 Applikasjonen i miljøperspektiv I dette kapittelet vil det bli sett på hvordan bevisstgjøring av strømforbruket kan bidra til å redusere forbruk. I den anledning ses det nærmere på hvordan nye smarte målere vil gjøre det mulig med mer nøyaktige måleravlesninger. Det vil også bli sett på hvordan reduksjonen i forbruk i Norge vil kunne påvirke energisituasjonen i Europa. 3.1 Energisituasjonen i Europa Kraftsystemet i Europa er et komplekst system som kobler sammen forbruker og produksjon. Via et masket kraftnett utveksles elektrisitet innad i Norge og også mellom Norge og andre land. Via kraftlinjer og kabler er Norge forbundet med Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland, og nye kabler til blant annet Tyskland og Storbritannia er under planlegging (Statnett 2010a). Via NordPool er Norge også en del av et fritt elektrisitetsmarked sammen med Sverige, Danmark og Finland. Kraftutvekslingen mellom landene bidrar til bedre leveringssikkerhet for forbrukerne i Norge, og den bidrar også til en mer effektiv utnyttelse av ressursene (Statnett 2010b). Elektrisitet kan ikke lagres i store mengder, og må derfor produseres når den skal brukes. Dette gir vannkraft store fordeler sammenlignet med termisk kraft som kullkraft og gasskraft, som benyttes i stor grad i de landene Norge utveksler kraft med. Kullkraft og gasskraft fører til relativt store utslipp av klimagasser og det er ofte kostbart og ugunstig å opp- eller nedregulere produksjonen som følge av fluktuasjoner i forbruk i løpet av døgnet. I tillegg blir også vindkraft mer og mer gjeldende i det europeiske nettet, noe som bidrar til et større behov for energi med gode reguleringsevner. I Norge kommer 99 % av den produserte elektrisiteten fra vannkraft(wangensteen 2007:94). Vannkraft kan benyttes som regulerkraft, det vil si at den kan benyttes for å opprettholde balanse mellom produksjon og forbruk (Energifakta 2010a). Dette gjør den norske vannkraften veldig attraktiv i Europa. Vannkraft lagres i form av vann i magasiner, og produksjonen justeres etter behov. Tilsiget til magasinene, det vil si mengden vann som renner inn fra magasinenes nedbørsfelt, er med på å avgjøre hvor mye elektrisitet som utveksles mellom Norge og andre land (Energifakta 2010b). Det ble i 2008 produsert ca. 140 TWh elektrisitet fra norske vannkraftverk. I det samme året ble det eksportert 17.3 TWh og importert 3.4 TWh elektrisitet, dette er den høyeste eksporten av elektrisitet på 2000-tallet (Fornybar 2010). Tilsiget dette året var rundt 11 TWh mer enn normalen på 122 TWh, noe som bidrog 18 S ide

til økt eksport. Ved tørrår vil tilsiget kunne bli så lavt som 90 TWh, noe som vil føre til større import av elektrisitet fra andre land. Med et stadig økende elektrisitetsforbruk vil Norge bli mer avhengig av å kunne importere energi fra Europa. Økt import av elektrisitet fra kontinentet vil bidra til mer bruk av ikke-fornybare energikilder, og også økte utslipp av farlige klimagasser som CO 2. Det er derfor ønskelig å redusere importen av kraft til Norge. For å øke utveksling av energi mellom Norge og de europeiske landene er det planlagt nye kabler mellom områdene. Statnetts sjef Auke Lont har sagt følgende om den konsesjonssøkte kabelen mellom Norge og Tyskland: Forbindelsen vil også ha stor betydning for ytterligere utbygging av fornybar energi i Norge og på den måten bidra til både å skape arbeidsplasser og redusere CO 2 -utslipp (Statnett 2010c). Dette kan være et insentiv for å senke forbruket av elektrisitet i Norge. 3.2 Strømavlesning i dag og i fremtiden I løpet av 2016 vil det komme et direktiv fra NVE om innføring av smarte målere i private husholdninger (NVE 2010d). Dette vil gjøre det mulig å få mer detaljerte strømavlesninger med kortere tidsintervall. Det er ikke klarlagt med hvor korte tidsintervall slike smarte målere skal registrere forbruket, men for å gjøre resultatene og dermed også bevisstheten til kunden best mulig er det ønskelig med korte tidsintervaller. NVE foreslår at strømregistreringen skal skje ukentlig, men i fremtiden kan det være ønskelig med kortere intervaller, muligens helt ned i timeregistrering eller hvert kvarter (NVE 2010e). Det er også verdt å nevne at selv om registrering av strømmen skjer ved svært korte intervaller i husholdningen kan overføringen av måleverdier til nettselskapet skje ved lenger tidsintervaller, for eksempel ukentlig. Overføring vil omfatte svært store datamengder, og derfor kan det være naturlig med sjeldnere overføringer. Nettselskapet må videreføre informasjonen til et apparat som forbruker har tilgang til, og som presenterer måleverdiene på en oversiktelig måte. Når forbruker får tilgang til denne informasjonen kan dette føre til en større bevissthet angående strømforbruket. Ved tilnærmet lik kontinuerlig registrering av strømforbruket vil det også være lettere at kunden får rett pris på strømmen, da dette kan kobles direkte opp mot strømpriser. Det er ulike typer strømavtaler på markedet, i prinsippet kan det velges mellom tre ulike typer avtaler; fastpris, variabel pris og spotpris/markedspris med påslag. Fastprisavtalene følger en avtalt energipris 19 Side

som kan fastsettes over lengre perioder, for eksempel fra ett til tre år. Avtaler med variabel pris strekker seg over lengre perioder, og det benyttes en gjennomsnittspris som beregnes ut fra spotprisen. I slike avtaler skal det meldes fra til forbruker minst to uker før det skjer en prisendring. I spotprisavtaler følges markedsprisen/spotprisen til en viss grad, men det tas utgangspunkt i gjennomsnittet av prisen for en avtalt tidsperiode i det spesifikke området, gjerne på månedsbasis. I tillegg kommer påslag til leverandøren (NVE 2010f). Statistikk fra 2006 forteller at 26,2 % av norske husholdninger har spotprisavtale, 57,5 % har avtale om variabel pris mens 16,3 % har fastprisavtale (NVE 2010g). Med smarte målere vil det være mulig å følge spotprisene mer nøyaktig, noe som gjør at variasjoner i strømprisen over døgnet vil kunne få større innvirkning, og dermed gjøre det mer aktuelt å ha en spotprisavtale som er mer nøyaktig. Per i dag leses strømmåleren av hver tredje måned, mens spotprismarkedet endrer seg fra time til time. Det er med andre ord liten sammenheng mellom de to og selv om man velger en spotprisavtale vil ikke avlesningene skje ofte nok til å kunne følge prisvariasjonene. I dagens spotprisavtaler regnes dermed prisen ut fra gjennomsnittet over lengre tidsrom. 3.3 Betydning av bevisstgjøring på forbruk Elektrisitet er den viktigste energikilden i norske husholdninger, men det er få forbrukere som har oversikt over hvor mye elektrisitet som blir brukt i hjemmene sine. Det er også stor uvitenhet blant forbrukere angående hvilke komponenter som bruker mest strøm, og hva man bør slå av eller redusere effekten på for å spare strøm (Ueno,Tsuyoshi m.fl 2005). Dersom forbruker til en hver tid er klar over hvor mye strøm de bruker, og hvor mye dette koster er det lettere å kunne begrense strømbruken. Dette vil være gunstig både for besparelse av penger og miljøet. For at forbruker skal kunne gjøre endringer i vanene sine, er det nødvendig at de vet hvor og hvordan det kan gjøres innskjerpinger. Det er gjort flere forbrukerundersøkelser rundt temaet med å gjøre forbrukere mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Dette er gjort ved at forbruker får tilbakemelding med kortere tidsintervall, får mer detaljerte strømregninger eller har en informasjonsskjerm i husholdningen som viser forbruket, og gjør det mulig å sammenligne nåværende forbruk med tidligere forbruk (Sarah Darby 2006). Opp igjennom årene har også strømregninger blitt mer informative enn tidligere. Dagens strømregninger presenterer tidligere forbruk grafisk til sammenligning med den aktuelle periodens strømforbruk. Dette er med på å gjøre kunden mer oppmerksom på sitt eget forbruk. 20 S ide

Dersom forbruker i tillegg til å få oversikt over sitt eget strømforbruk i kwh, får oversikt over strømforbruket i NOK vil det kunne være lettere å forstå hvor mye som kan spares. Det er også en mulighet å regne redusert strømforbruk over til hvor mye CO 2 - utslipp miljøet blir spart for. I hvor stor grad bevisstgjøring av kunden vil være med på å redusere forbruket er vanskelig å avgjøre, men det er gjort flere undersøkelser på temaet. I en undersøkelse som er gjort i blant annet Skandinavia har de vurdert ulike måter å gi kunden tilbakemelding om strømforbruket (Sarah Darby 2006:9-11). Verktøyet som er brukt er basismålinger utført med et måleinstrument som tar inn strømpriser fra leverandør og deretter presenterer hvor mye som brukes på strøm digitalt. Dette instrumentet kan også kobles sammen med en skjerm som enten er plassert sammen med måleinstrumentet eller separat fra måleinstrumentet. Skjermene blir presentert som svært enkle og flyttbare. Husholdninger som benyttet slike flyttbare skjermer reduserte strømforbruket sitt med 10 % i løpet av testperioden på 3 år. I dette prosjektet blir det sett på muligheten for å få oversikt over strømforbruket på en smarttelefon. Det er derfor nærliggende å tro at sparepotensialet ligger på samme størrelsesorden som sparepotensial som følge av disse enkle flyttbare skjermene. Det er selvsagt ikke helt korrekt. Siden smarttelefoner ofte er i umiddelbar nærhet, og ofte i bruk til andre formål, bør sparepotensialet være potensielt høyere for disse. Det er også gjort andre lignende undersøkelser som har kommet frem til det samme resultatet, og i følge Hanne Sælen, SINTEF, er sparepotensialet 10 % ved bevisstgjøring av forbrukerne (e-post: 03.03.2010). Et testprosjekt i Storbritannia viser derimot 15 % reduksjon i strømforbruket for noen av personene i prosjektet, mens andre ikke endret strømvanene sine i det hele tatt. Dette kan tyde på stor variasjon i hvor interessert kundene er i den tilgjengelige informasjonen om sitt strømforbruk (Forbrukerportalen 2010). I undersøkelsene er det også et gjennomgående resultat at folk er positive til å få en slik enhet i hjemmet sitt. I undersøkelsen fra Skandinavia svarer over 50 % av de spurte at de kunne tenke seg en skjerm som er separat fra strømmåleren for å holde oversikt med strømforbruket i husholdningen (Sarah Darby 2006:12). Det kom også fram at folk brukte en slik enhet svært hyppig i starten av prosjektet, men utover i prosjektperioden avtok bruken (Ueno,Tsuyoshi m.fl 2005). Dette er et aspekt som må tas hensyn til i utviklingen av en slik enhet for å få langtidsvirkning i besparelsen. 21 S ide

3.4 Global innvirkning Som tidligere nevnt er elektrisitet den viktigste energibæreren i husholdningen. Ved å gjøre forbruker oppmerksom på strømforbruket i husholdningen vil det derfor være mulighet for å redusere det totale forbruket av elektrisitet i Norge. Strømsparing kan også ha en positiv innvirkning på miljøet i et globalt perspektiv. Ved å gjøre forbruker mer bevisst sitt eget strømforbruk er det, som nevnt tidligere, et mulig sparepotensial på mellom 5-15 % i hver husholdning. Hvor mye dette kan utgjøre i Norge er som vist i Tabell 1 under. Her er det sett på virkningen dersom personer i 5-50 % av Norges husholdninger reduserer strømforbruket sitt som følge av at de bruker applikasjonen som er diskutert i dette prosjektet. Det er også tatt hensyn til forskjellige reduseringspotensialer, på mellom 5-15 %. Brukere av Applikasjonen Reduksjon i strømforbruk [GWh] 5% 10% 15% 5% 88 175 263 10% 175 350 525 15% 263 525 788 20% 350 700 1050 25% 438 875 1313 30% 525 1050 1575 35% 613 1225 1838 40% 700 1400 2100 45% 788 1575 2363 50% 875 1750 2625 Tabell 1 - Effekt av bruk av strømsparingsapplikasjonen (Regjeringen 2010) For utregningene i tabellen er det antatt at husholdningene i Norge til sammen bruker 35TWh elektrisitet i året. Slik tabellen viser kan bevisstgjøring av forbrukerne føre til relativt stor reduksjon av strømforbruket på landsbasis. Det er optimistisk å anta at så mange som 50 % av husholdningene i Norge kommer til å bruke en slik applikasjon, som det blir presentert i dette prosjektet, eller andre lignende tjenester som kanskje vil komme i fremtiden. Lenger frem i tid er det derimot realistisk å tro at en stor del av husholdningene i Norge er villige til å benytte seg av en slik tjeneste. Tabell 1 viser at i et tilfelle der 50 % av husholdningene i Norge benytter seg av en slik tjeneste og reduserer forbruket sitt med 15 % vil dette utgjøre så mye som 2600 GWh. 22 S ide

På verdensbasis kan dette utgjøre en enda større del. I 2008 viser statistikk at ca 67 % (Energiesrenouvelables 2008:5) av verdens energibehov var dekket av energi fra ikke-fornybare energikilder. Dette er i stor grad kullkraftverk, gasskraftverk og oljerelaterte energiproduksjoner. Disse ulike kraftverkene har relativt store utslipp av CO 2. På grunn av utveksling av energi mellom Norge og land i Europa vil det norske forbruket ha innvirkning på energiproduksjonen i verden. Ved å redusere strømforbruket i husholdninger vil etterspørselen etter energi gå ned, og dermed også energiproduksjonen. Strømforbruket i husholdninger utgjør ikke den største delen av elektrisitetsforbruket i dagens samfunn, men det vil likevel bidra positivt til å ta vare på miljøet dersom det bidrar til å redusere CO 2 -utslipp. På grunn av store variasjoner i produksjon og forbruk i løpet av året, og fra år til år, er det umulig å kartlegge nøyaktig hvordan utvekslingen av energi foregår. Det er dermed også vanskelig å avgjøre hvilken kraftproduksjonsmetode kraften som brukes kommer fra. I følge professor Rolf Ulseth, NTNU, kommer den største delen av kraften som Norge importerer fra kullkraftverk, se vedlegg 7.2. Det er derfor av interesse å se på hvor store utslipp av CO 2 denne produksjonsmetoden bidrar til. I Norske Standarder (NS-EN 15603 2008, Annex E) finnes tall for dette. Disse tallene tar hele energikjeden i betrakting. Det vil si at hele prosessen får innvirkning. Alt fra kullet blir utvunnet i gruven, transporten av kullet og bruken av det i kullkraftverket. Mengden CO 2 som blir sluppet ut er regnet til 1,340 kg/kwh. Dette er et tall som kan gi forbruker et perspektiv på hvor mye det har å si å spare strøm i husholdningen. Dersom det antas at 20 % av Norges befolkning vil ta i bruk applikasjonen, og på den måten reduserer forbruket sitt med 10 %, vil dette redusere strømforbruket i Norge med 700 kwh. Dette vil utgjøre 938 kg CO 2, nærmere ett tonn. Det ligger derfor en stor miljøgevinst i å spare strøm i hjemmet. Applikasjonen som blir utviklet i dette prosjektet bør påvirke kunden på en måte som kan bidra til at viljen for å redusere strømforbruket er størst mulig. Å sette sparepotensialet i et globalt perspektiv der redusert CO 2 -utslipp er en positiv effekt som forbrukeren blir bevisstgjort på, vil kunne gjøre applikasjonen mer attraktiv. I dagens samfunn er det populært å være miljøbevisst. I media og andre sammenhenger er CO 2 -utslipp mye omtalt. Å presentere sparepotensialet i mulig redusert CO 2 -utslipp er derfor en god måte å nå ut til de miljøbevisste forbrukerne, og sette sparepotensialet i et meningsfylt perspektiv. 23 S ide

4 Applikasjonens forbrukerpotensial I dette kapittelet blir det sett på applikasjonen sitt potensial hos forbruker i form av salg av smarttelefoner, om kunden ønsker en slik applikasjon og hvordan kunden skal bli informert om at applikasjonen eksisterer. 4.1 Marked for smarttelefoner og applikasjoner Det har i de senere årene vært en sterk vekst i salg av smarttelefoner. Salget på verdensbasis har økt fra 37 millioner i 2005 til 166 millioner i 2009, se Figur 9. Smarttelefoner er nå blitt allemannseie. Det som tidligere var for nerder og næringslivsfolk, har de siste to årene blitt noe helt normalt (E24 2010). Antall solgte smarttelefoner 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Mill solgte smarttelefoner Figur 9 - Salg av smarttelefoner på verdensbasis (Amobil 2010, Digi 2010) Her i Norge viser nylige undersøkelser at én av ti allerede har gått til anskaffelse av en smarttelefon, og ytterligere én av ti sier de har planer om å gjøre det (VG 2010). Det er størst sannsynlighet for at en person har anskaffet en smarttelefon desto yngre personen er, men smarttelefoner er populære i alle aldersgrupper. Blant de over seksti år, som er den aldersgruppen som var minst interessert i undersøkelse, svarte hele én av ti at de enten allerede hadde anskaffet seg smarttelefon eller hadde planer om å gjøre det. 4.1.1 Applikasjoner Tjenestene App Store og Android Market, der hvem som helst kan lage dataprogrammer til smarttelefoner, har blitt en stor suksess (E24 2010). Det er nå flere hundre tusen applikasjoner 24 S ide

tilgjengelig. Generalsekretær i bransjeorganisasjonen IKT- Norge, Per Morten Hoff, spår at 2010 blir det store året for applikasjoner til smarttelefoner. Han mener at stadig flere brukere vil se nytten av mange og nye smarte applikasjoner (Mobizmag 2010). Ut fra den raske veksten i salg av smarttelefoner de siste årene er det realistisk å tro at smarttelefoner vil være ganske dominerende i markedet om få år. I tillegg har applikasjoner til smarttelefoner blitt svært populært på kort tid og bruken kommer til å eskalere ytterligere ifølge ekspertene. Dersom utviklingen fortsetter slik spådd vil svært mange ha smarttelefon innen smarte målere i husstandene blir en realitet. I tillegg holder det at én person per husstand har smarttelefon. Disse faktorene samlet gjør at brukernytten til applikasjonen er potensielt svært stor. 4.2 Ønsker forbruker en slik applikasjon? Populariteten til smarttelefoner og tilhørende applikasjoner gir et godt grunnlag for å lansere et slikt produkt som blir presentert i dette prosjektet. Selv om kundene er generelt interessert i applikasjoner betyr ikke dette at de er interessert i alle applikasjoner, som for eksempel en strømforbruksapplikasjon. En pekepinne på interesse er alle avisoverskrifter og debatter i media som har pågått omkring strømpriser denne vinteren. Høye strømpriser har vært førstesidestoff i landets største aviser flere ganger den siste tiden. Dette gjenspeiler at det finnes en interesse for temaet blant folk, samtidig som slik oppmerksomhet skaper ytterligere interesse for temaet. Ved at for eksempel VG og Dagbladet selger aviser med strømpriser som hovedtema tyder det på at det finnes en interesse hos den vanlige borger. Hadde ikke denne interessen eksistert ville ikke en slik sak havnet på forsiden. Forbrukeren bryr seg med andre ord om strømpriser, i alle fall dersom disse er ekstremt høye. Den generelle interessen er blitt undersøkt ytterligere ved å se på antall søketreff i søkemotoren Google. Ordet strømsparing gir 19 500 treff, strømpriser billigst gir 411 000 treff, hvordan spare strøm gir 176 000, strømforbruk gir 123 000 treff osv. Dette viser at temaet er hyppig omtalt og illustrerer en interesse for tematikken. NVEs forslag til krav om at alle forbrukere må ha et display i hjemmet som viser detaljer rundt strømforbruket (NVE 2010a) åpner for at en applikasjon på smarttelefonen med den samme funksjonen vil kunne bli svært aktuell. Ved å bytte ut display med smarttelefon blir informasjonen mye mer tilgjengelig siden mobiltelefoner er noe forbrukeren har med seg hele tiden, i motsetning til et display som kun vil være i hjemmet. I tillegg er det en kjent teknologi hvis forbruker allerede har smarttelefon, slik at forbruker slipper å sette seg inn i enda et nytt teknisk utstyr. Hvis det er ønskelig er det 25 S ide

selvfølgelig mulig å bruke applikasjonen på smarttelefonen som et tillegg til display i hjemmet. Det vil være mulig å utvikle applikasjonen og displayet slik at de kommuniserer. 4.2.1 Spørreundersøkelse Ut i fra både stor og økende popularitet for applikasjoner til smarttelefoner, og en viss interesse for temaet strømforbruk, kan det antas at en applikasjon som omhandler strømforbruk vil være av interesse i markedet. For å underbygge dette har vi gjennomført en spørreundersøkelse. På grunn av kapasitetsbegrensninger er det ikke gjennomført en like omfattende spørreundersøkelse som kreves for å kunne generalisere resultatene til å gjelde Norges befolkning som helhet. Det er forsøkt å få et variert grunnlag av respondenter, men det er ikke til å komme unna at veldig mange er studenter, bor i Trondheim eller er bekjente av gruppens medlemmer. En slik undersøkelse vil likevel kunne gi et innblikk i interessen i markedet. Spørreundersøkelsen og svar kan ses i sin helhet i vedlegg 7.3. Totalt er det gitt 58 besvarelser på undersøkelsen. Kunne du tenke deg å ha en slik applikasjon på mobiltelefonen? 10,3 % Ja 89,7 % Nei Figur 10 - Interesse for mobilapplikasjon som viser strømforbruket Som illustrert i Figur 10 er 89,7 % interessert i å ha en slik applikasjon på mobiltelefonen sin. Responsen på spørreundersøkelsen er generelt svært positiv. Dette kan ha en sammenheng med at flertallet av respondentene er blant den yngre generasjon, og at unge personer er generelt mer interessert i tekniske finesser enn eldre personer. Det er ikke funnet en nevneverdig forskjell på svarene fra unge i forhold til den mer voksne generasjonen blant de som har svart på denne spørreundersøkelsen. Mange som er ute i arbeid har smarttelefon i forbindelse med jobben, og er derfor godt kjent med denne teknologien. 26 S ide

Smarttelefon som jobbtelefon er en faktor som må tas i betraktning når det gjelder markedet for smarttelefoner fremover. Selv om kun 17,2 % svarte på spørreundersøkelsen at de ikke tror de kommer til å kjøpe en smarttelefon i løpet av de neste fem årene, kan det fortsatt være at flere av disse kommer til å få en smarttelefon gjennom jobben i løpet av de neste fem årene. 4.3 Hvordan nå forbrukeren? 4.3.1 Prissetting Spørreundersøkelsen viser at dersom forbruker blir opplyst om en enkel måte de kan få tak i applikasjonen og den er gratis, ønsker 72,41 % å skaffe seg applikasjonen. Dersom applikasjonen koster 15 kr er forbruker noe mer skeptisk. Dette viser at forbruker er prissensitiv angående om de kommer til å skaffe seg applikasjonen eller ikke. Hensikten med produktet er ikke å tjene penger på å selge selve produktet, men å bevisstgjøre forbruker på sitt forbruk og slik skape en større interesse for strømsparing. En slik applikasjon koster i prinsippet svært lite å utvikle, det eneste som trengs er en datakyndig person. Det er derfor mulig at kraftselskaper kjøper applikasjonen, og slik faller utviklingskostnadene, for så å tilby applikasjonen gratis som en tjeneste til sine kunder. De lave investeringskostnadene er en av de store fordelene med applikasjonen. Da forbrukerne ikke er interesserte i å bruke mye penger på tiltak for å overvåke eller redusere strømforbruket sitt er det en positiv faktor at de får det gratis, slik at flest mulig benytter seg av tiltaket. Kostnaden ved å utvikle applikasjonen er liten for et kraftselskap. Denne investeringskostnaden er svært liten i forhold andre tiltak som for eksempel informasjonspanel i husstanden. Applikasjonen gir mye av den samme informasjonen til forbruker som det et informasjonspanel gjør, mens prisen er mye lavere. Ut i fra verdi- kostnadsteori vil da applikasjonen være preferansen. Verdi-kostnadslikning (Anderson & Narus, 1998; 54): (value a price a )> (value b price b ) [1] Verdi- kostnadslikningen sier at verdien av produktet minus prisen for produktet må være større enn tilsvarende for det nest beste alternativet. Differansen mellom verdi og pris er lik kundens insentiv til å anskaffe produktet. Her stiller applikasjonen veldig sterkt da den er gratis. Dette gir et høyt insentiv til kunden for å skaffe seg produktet. For at et annet produkt skal bli foretrukket foran applikasjonen må det ikke bare tilby en høyere verdi, men differansen mellom verdi og pris for dette produktet må være høyere enn verdien til applikasjonen. 27 S ide

4.3.2 Informere kunden om produktet Responsen på undersøkelsen viser at dersom forbruker blir opplyst om at applikasjonen finnes og hvordan de kan skaffe seg den, så kommer de fleste til å gjøre dette. En bra måte å nå ut til forbrukeren på er via kraftselskapene. Kraftselskaper kan tilby applikasjonen til kunden som en ekstra tjeneste. Kraftselskaper er stort sett interessert i å følge med i utviklingen og finne nye måter å gjøre kunden fornøyd med deres tjenester. Dette har blitt bekreftet av en rekke kraftselskaper. Blant annet sa kommunikasjonssjef i Trondheim Energi at de leter etter løsninger som gjør det enklere for kunden å overvåke strømforbruket, og var helt klart interessert i produktet, mens Fjordkraft sa de syntes det var en veldig god idé. Vi har også snakket med mange andre kraftprodusenter og responsen har vært positiv. Generelt fremstår det som om kraftselskapene er svært interesserte i å tilby dette produktet til sine kunder, og gjennom dem kan vi nå ut til kundene på en enkel måte. Det eneste kraftselskapene var skeptisk til var hvis applikasjonen gjorde det mulig å sammenligne deres priser opp mot konkurrenter sine priser. Det vil derfor ikke være mulig å gjøre slik prissammenligning på applikasjonen selv om den i utgangspunktet er laget slik at dette er mulig. Dersom kraftselskapene sender ut informasjon om produktet sammen med strømregningen og samtidig opplyser om det på sine hjemmesider vil trolig mange kunder benytte seg av tilbudet. På denne måten treffes målgruppen for produktet direkte; de som betaler strømregningen. Når noen kunder først begynner å bruke produktet vil informasjon om produktet fort spre seg via jungeltelegrafen, eller Word of Mouth som det heter i faglitteraturen, innenfor samme markedssegment (Moore, G. 1991). I tillegg er det mulig å presentere produktet via pressen, som har vist en stor interesse for strømforbruk og strømpriser denne vinteren. I en ringerunde til kraftselskaper var Hafslund interessert i å kjøpe applikasjonen. Hafslund har diskutert internt måter de kan hjelpe kundene sine med å redusere forbruket sitt og mener at bevisstgjøring er løsningen. De har hatt møter angående utvikling av en mobilapplikasjon, men har ikke kompetanse til å utvikle denne internt. Derfor har de vist en sterk interesse for dette produktet. Hafslund tenker i første omgang å tilby applikasjonen til bedrifter og store kunder som har timesavlesning på strømmålerne sine allerede, for så å tilby produktet til den vanlige forbruker når smarte målere er på plass. Det er ikke blitt konkretisert noen avtale med Hafslund ennå, men det hadde vært veldig interessant om applikasjonen faktisk ble tatt i bruk. 28 S ide

4.4 Hvordan opprettholde interesse Utfordringen med å bevisstgjøre forbruker på sitt strømforbruk er å få de til å se på strømforbruket jevnlig. Selv om 82,8 % av de spurte i spørreundersøkelsen svarte de ville brukt applikasjonen, er det lurt å se på tiltak for å opprettholde interessen. Ved å tilby oversikt over strømforbruk på mobiltelefoner, som er noe de fleste bruker flere ganger daglig, blir det enklere å sjekke strømforbruket enn ved et display eller annet som kun er i hjemmet. En forutsetning for at mange skal ta applikasjonen i bruk er at den er brukervennlig slik at også de som er mindre teknisk interessert enkelt kan bruke den. Ikonet med fargekode, som trafikklys, funger som en vekker i tilfeller der forbruket er høyt. Dette gjør at det blir vanskeligere å glemme bort applikasjonen. Funksjonen som viser forbruket i forhold til tilsvarende periode forrige år kan også vekke et konkurranseinstinkt og føre til en konkurranse med seg selv om å holde forbruket lavere enn fjoråret. Funksjoner som fremmer konkurranseinstinkt er en god måte å opprettholde interessen og det bør vurderes å legge inn slike elementer. I kapittel 5 omtales mulige utvidelser av applikasjonen på lengre sikt, slik som styring av hjemmet fra mobiltelefon. Slike tiltak vil gi applikasjon en brukernytte daglig, og vil slik opprettholde interessen. 29 S ide

5 Videreutvikling Gjennom prosjektperioden har det blitt utviklet en fungerende mobilapplikasjon som visualiserer strømforbruket på en intuitiv måte. Selv om det ikke fantes noen reell leverandør å koble seg opp mot, har Powel bidratt med testdata over internett. I tillegg kan illustrative målerdata simuleres på telefonen. Applikasjonen er kun testet på Android- telefonen HTC Hero, men skal i prinsippet fungere på alle telefoner som benytter seg av Android versjon 1.5 og høyere. Dette inkluderer de fleste Androidtelefoner på markedet i dag. Tidsbegrensing har gjort at applikasjonen er forholdsvis enkel, og det kan lett tenkes en rekke forbedringer. Forbedringene som vurderes er for å gjøre applikasjonen mer brukervennlig, og mer attraktiv for forbruker. Forholdsvis enkle funksjoner som applikasjonen utvides med er listet opp under. - Visning av år i kvartalsoppløsning. - Visuell sammenligning med forrige års forbruk i grafen. For eksempel kan hver søyle bli delt i to, der høyre og venstre del representerer årets og fjorårets forbruk henholdsvis. - Estimat av kostnad for inneværende periode. Dersom kunden har fastpris vil dette være enkelt, mens med spotpris noe mer komplisert. - Selv om kroner og øre kanskje er det folk forstår best, kan det som diskutert i kapittel 3 være interessant og se på forbruket i lys av andre enheter som for eksempel CO 2. - For brukere med flere hustander vil støtte for flere abonnement være nyttig. Bytting kan gjøres gjennom et menyvalg. Dette vil typisk være aktuelt for hytteeiere. Når det gjelder programutvidelser som trenger sanntidsdata vil det være noen begrensninger. De fleste avlesningssystemer som er tilgjengelige i dag samler opp målerdata for for eksempel en dag, for å så sende disse samlet ved et senere tidspunkt. Dette gjøres av effektivitetshensyn og vil trolig ikke endres i på lang tid. Dermed vil ikke funksjonalitet som visning av øyeblikksforbruk være mulig. Det er derimot mulig å få til dette når forbruker er i hjemmet sitt. Da er det mulig å gjøre målerdata tilgjengelig i sanntid til applikasjonen direkte fra den smarte måleren via trådløst nett. Dette kan være svært aktuelt da det er først og fremst når forbruker er hjemme de trenger så nøyaktige målerdata. I tillegg til det menybaserte navigasjonssystemet for grafen kan det legges inn støtte for utvidete fingerbevegelser. Det er mulig å legge inn funksjoner som kan styres ved å dra fingrene over skjermen. Et eksempel er å legge inn en styring av tidsaksen ved å dra fingrene horisontalt over skjermen. Man kan ta bevege seg frem og tilbake i tid, avhengig av bevegelsens retning. Tilsvarende kan vertikale 30 Side

bevegelser bli brukt for å zoome inn og ut. Dersom smarttelefonen støtter registrering av flere fingre på skjermen samtidig, kan zooming også gjøres ved å plassere to fingre på skjermen og øke/minske avstanden mellom dem. En annen mulig navigasjonsmetode er å gjøre det mulig å trykke på søylene i grafen for å se nærmere på det aktuelle intervallet. Det vil si at dersom man er inne på en visning som viser forbruket i løpet av et helt år, kan man ved å trykke på søylen som tilsvarer en måned vise månedsforbruket den aktuelle måneden. Estimatet av boligareal ut fra forbruk er av natur ganske unøyaktig, så den nåværende metoden har et forbedringspotensial. Beregningen tar kun hensyn til gjennomsnittstall for forbruk per kvadratmeter, og forbruksfordeling per måned. Under for eksempel kuldeperioder vil indikatoren derfor urettmessig vise at forbrukeren har et alt for høyt forbruk. Bruk av mer nyanserte data, og korrigering for temperatur vil i stor grad kunne eliminere slike problemer. Brukervennlighet og lav bruksterskel er viktig for å nå ut til mange forbrukere, som ikke nødvendigvis er interesserte i tekniske finesser. Ved å gjøre analyser av forbruksdataene vil applikasjonen kunne komme med sparetips til forbrukeren. Hvis for eksempel forbruket på dagtid opprettholdes igjennom natten, kan applikasjonen foreslå at brukeren bør anskaffe tidsstyring på termostatene sine, og samtidig opplyse om sparepotensialet i antall kroner/co 2 /kwh. På denne måten kan det også være mulig å oppdage feil i det elektriske utstyret i husholdningen, dersom det er uregelmessigheter i forbruket. Det er også mulig å identifisere de forskjellige apparatene i husstanden basert på apparatenes forbruksprofiler. Ved å analysere de minste tidsintervallene på måledataene kan apparatenes effektforbruk samt inn og - utkoblingsintervall brukes til å identifisere hva slags apparater som finnes på lokalstrømnettet. Denne informasjonen åpner for mange muligheter angående bevisstgjøring av forbruker. Det er muligheter for illustrasjon av energifordelingen mellom varme, lys, etc., forbruker kan få mer relevante tips for sitt spesifikke forbruk og mer nøyaktig beregning av sparepotensial. For eksempel dersom varmtvannsberederen bruker mer strøm en hva som er forventet kunne applikasjonen foreslå bruk av sparedusjhode eller eventuelt investere i en bedre isolasjon til varmtvannsberederen. Det er også mulighet for å legge inn et konkurranseelement. Brukeren kan frivillig gi fra seg forbruksdata og dermed konkurrere med andre, eller seg selv, om å nå lavest forbruk. En ny grensesnittkomponent som viser hvordan man ligger an i forhold til venner og bekjente kan utvikles som et tillegg i applikasjonen. Denne komponenten kan eventuelt kobles opp mot sosiale nettverk, som for eksempel Facebook. En slik kobling mot sosiale nettverk vil også være nyttig reklame for applikasjonen. 31 S ide

5.2 Andre smarttelefontyper For mange forbrukere er smarttelefoner synonymt med Apples Iphone. Mange er ikke klar over at det finnes alternativer som for eksempel Nokias Symbian og Microsofts Phone 7. Likevel er det Android som er forventet å utkonkurrere Iphone ved utgangen av 2012 (Brombach, 2009). For å nå et størst mulig marked vil det være nødvendig å støtte alle de største plattformene. Forskjellen mellom disse er dessverre stor nok til at hver krever sin egen applikasjon. Selv om dette vil være helt ny kode, vil oversettelsen være mye mindre tidkrevende siden store deler av design- og algoritmearbeidet allerede er gjort. 32 S ide

6 Kilder NVE 2010a: Tilleggshøring om AMS. http://www.nve.no/pagefiles/808/dokument%2018-2009%20- %20Oppsummering%20av%20tilleggshøring%20om%20AMS.pdf [Besøkt 28.04.10]. Tu 2010: http://www.tu.no/it/article239743.ece, [besøkt 28.04.10] NVE 2010b: Notat skrevet av Avenir for NVE; 17.02.2010. Link: http://www.nve.no/pagefiles/808/nettselskapenes%20rolle%20med%20ams%20- %20notat%20fra%20avenir.pdf?epslanguage=no [Besøkt av Adele: 28.04.10] NVE 2010c: Tilleggshøring om AMS. http://www.nve.no/pagefiles/808/dokument%2018-2009%20- %20Oppsummering%20av%20tilleggshøring%20om%20AMS.pdf [Besøkt 28.04.10] Google 2010: Personverndebatt i USA: http://www.google.com/hostednews/afp/article/aleqm5ibmdchgy43aw7yaorwtb ypigeaxa Simontaylor 2010: Personverndebatt i Storbritania : http://simontaylor.wordpress.com/2009/11/21/whats-so-smart-about-smart-meters/ nrc 2010: Personverndebatt i Nederland: http://www.nrc.nl/international/article2207260.ece/smart_energy_meter_will_not_be_ compulsory Eclipse 2010: http://www.eclipse.org/ Android 2010: http://developer.android.com/sdk/index.html PowerMeter kildekode: http://code.google.com/p/powermeter/ NBSDL 2010: http://en.wikipedia.org/wiki/bsd_licenses 33 S ide

Sloccount 2010: http://www.dwheeler.com/sloccount/ Statnett 2010a: http://www.statnett.no/no/nyheter-og-media/nyhetsarkiv/nyhetsarkiv--- 2010/Statnett-sender-konsesjonssoknad-om-bygging-av-ny-kabelforbindelse-til-Tyskland/ [Besøkt 14.04.10] Statnett 2010b: http://www.statnett.no/no/kraftsystemet/om-kraftsystemet/norden-og- Europa/ [Besøkt 14.04.10] Wangensteen, Ivar 2007. Power System Economics the Nordic Electrisity Market, Trondheim: Tapir academic press Energifakta 2010a: http://www.energifakta.no/documents/energi/transport/kraftnett/regulerkraft.htm [Besøkt 14.04.10] Energifakta 2010b: http://www.energifakta.no/documents/vannkraft/tilsig.htm [Besøkt 14.04.10] Fornybar 2010: http://fornybar.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1874 [Besøkt 14.04.10] Statnett 2010c: http://www.statnett.no/no/nyheter-og-media/nyhetsarkiv/nyhetsarkiv--- 2010/Statnett-sender-konsesjonssoknad-om-bygging-av-ny-kabelforbindelse-til-Tyskland/] [Besøkt 14.04.10] NVE 2010d: Tilleggshøring om AMS. http://www.nve.no/pagefiles/808/dokument%2018-2009%20-%20oppsummering%20av%20tilleggshøring%20om%20ams.pdf [Besøkt: 28.04.10] NVE 2010e: http://www.nve.no/no/om-nve/lover-og-forskrifter/forskrifter-pa-horing/nyhoring-om-forskrift-om-avanserte-male og-styringssystem-ams/] [Besøkt 17.mars 2010]. NVE 2010f: http://www.nve.no/no/kraftmarked/forbrukersider/stomavtaler/ [Besøkt 13.03.10] 34 S ide

NVE 2010g: http://www.nve.no/pagefiles/812/leverand%c3%b8rskifterapport%202%20%20kvartal%20 2006.pdf?epslanguage=no [Besøkt 13.03.10] Ueno,Tsuyoshi m.fl. 2005: Effectiveness of an energy-consumption information system on energy savings in residential houses based on monitored data. Japan: Osaka University. Sarah Darby 2006: The effectiveness of feedback on energy consumption. England: University of Oxford Forbrukerportalen 2010: http://forbrukerportalen.no/artikler/2007/smart_meter_sparer_penger_og_energi] [Besøkt 17.03.2010] Regjeringen 2010: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2004/nou-2004-8/5.html?id=385877 [Besøkt 14.04.2010] Energies-renouvelables 2008: http://www.energies-renouvelables.org/observer/html/inventaire/pdf/chapitre01eng.pdf NS-EN 15603 2008: Norsk standard 15603. Annex E E294 2010: http://e24.no/utenriks/article3385655.ece Amobil 2010: http://www.amobil.no/artikler/paa_utkikk_etter_en_smarttelefon/37563 Digi 2010: IT-bransjens nettavis. http://www.digi.no/508203/salget-av-smarttelefoner-naarnye-hoyder VG 2010: http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=589521 35 S ide

Mobizmag 2010: http://www.mobizmag.no/2010/01/04/mobilen-ikke-viktig-menapplikasjonene-blir-det/ Anderson C. & Narus J.A. 1998. Business Marketing: Understanding What Customers Value. Harvard Business Review. Moore, G. 1991: Crossing the Chasm. Konkurransetilsynet. (2010, Mai 04). kt.no. Hentet Mai 04, 2010 fra Konkurransetilsynet: http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/radata/ Brombach, H. (2009, Oktober 12). Android vil bruke tid på å passere iphone. Hentet April 2010, 26 fra Digi.no: http://www.digi.no/825626/android-vil-bruke-tid-paa-aa-passereiphone 36 S ide

7 Vedlegg Vedlegg 7.1 37 S ide