Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig konsum, investeringer, skatteinntekter, eksport og import. Nasjonalproduktet (BNP) er en indikator for samlet verdiskaping i et land, og gir samtidig uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjon av varer og tjenester (pris x mengde) innenfor en periode som vanligvis er et år (www.wikipedia.org). Der markedspriser ikke finnes, som for en rekke offentlige aktiviteter, benyttes kostpris som disse aktivitetenes bidrag til BNP (Synnestvedt T., 2009). I denne oppgaven skal jeg drøfte sammenhengen mellom de forskjellige faktorene i et nasjonalregnskap, og hvordan ubalanse i en del av regnskapet oppveies et annet sted. Videre vil jeg kommentere utviklingen i norsk økonomi de siste 20 årene, ved å sammenligne situasjonen i 1986 med situasjonen i 2008 (de nyeste tallene vi har). Nasjonalregnskapet i 1986 Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: (S I) + (T G) + (IM EX) = 0 (Gärtner M., 2009). I denne modellen skal husholdningenes sparing (S) minus investeringer (I) legges til statens skatter og avgifter (T) minus offentlig forbruk (G). Dette skal balansere importen (IM) minus eksporten (EX). I 1986 var overskuddet på statsbudsjettet i Norge 5.9 % av BNP. Samme år viste driftsbalansen overfor utlandet et underskudd på 6 % av BNP. Spørsmålet i denne oppgaven er da hva dette betydde for sammenhengen mellom sparing og realinvesteringer i privat sektor i Norge dette året?
Ettersom nasjonalregnskapet alltid skal gå i balanse, må et underskudd i handelsbalansen (EX IM = 6 %) med utlandet balanseres av forholdet mellom statsbudsjettet og privat sektor (S I) + (T G). Det vil si at likningen blir (S I) + (T G) = (EX IM), (Gärtner M., 2009). Underskuddet på 6 % av BNP var i driftsbalansen mot utlandet. Driftsbalansen er det samme som handelsbalansen pluss noen andre faktorer (for eksempel avkastning på utenlandske investeringer og bistand). Den ubalansen skyldtes at vi importerte mer enn det vi eksporterte. Oljeprisen ble mer enn halvert fra året før, noe som i vesentlig grad bidro til å svekke utenriksøkonomien (men også de offentlige finansene). I tillegg var det en kraftig vekst i innenlandsk etterspørsel som førte svært sterk vekst i importen, mens økt kostnadsvekst og svakere internasjonale konjunkturer dempet veksten i den tradisjonelle eksporten (NOU 2000:21). Underskuddet i driftsbalansen skyldtes ikke et negativt statsbudsjett, da det gikk med et overskudd på 5,9 % av BNP. For å finne svaret må vi derfor se på forholdet mellom sparing (S) og investering (I) i privat sektor. Når det gjelder husholdningenes sparing hadde den økt kraftig i perioden 1977 1984, og ble fulgt av et omtrent like sterkt fall fra 1986. Dette året var spareraten, sparingens andel av disponibel inntekt, negativ ( 6 %). Husholdningene brukte mer til konsum enn de tjente. Nettorealinvesteringene viste for perioden den samme trendmessige nedgangen som for sparing, men med litt forsinkelse. Investeringene holdt seg fremdeles høye i 1986, men sank kraftig i årene som fulgte (NOU 1995: 16). Bedriftenes investeringer var høyere enn husholdningenes sparing i 1986, og forholdet mellom sparing og investering var på 11,9 % i nasjonalregnskapet. Det gir følgende likning for 1986: (S I = 11,9 %) + (T G = 5,9 %) = (EX IM = 6 %). Utviklingen fra 1986 til 2008
I Norge har det vært et uttalt ønske at den reelle veksten i bruttonasjonalproduktet skal være på 3 % i året (Tveit A., 2009). Dette kalles trendkurve eller normal BNP (Synnestvedt T, 2009). Den reelle veksten kommer både på grunn av at vi produserer mer og at prisen øker, og assosieres med hva som er normal kapasitetsutnyttelse. Eksempelvis vil en nominell økning av BNP med 5 %, minus inflasjon på 2 %, gi en reell BNP på 3 %. Inflasjonsbegrepet vil jeg komme nærmere tilbake til i oppgaven i uke 47 under beskrivelsen av det generelle prisnivået. Virkeligheten tilsier imidlertid at økonomien vil svinge i forhold til denne ønskede utviklingen. Slike svingninger kalles konjunkturer, og vi snakker da ofte om en høykonjunktur (veksten er høyere enn trenden) og en lavkonjunktur (veksten er lavere enn trenden). BNP for Fastlands-Norge. Faktiske tall og beregnet trend 1)2). Mrd. 1997-kroner (NOU 2000:21). I 1986 var vi midt inne i en høykonjunktur i Norge (mot slutten av en oppgangskonjunktur). Kraftig økning i oljeinvesteringene og liberaliseringen av kreditt- og valutamarkedene ledet til dette. Selv om oljeinvesteringene hadde begynt å gå noe ned i 1986, var etterspørselen fra konsumentene stor. Oljeprisen sank imidlertid drastisk i løpet av vinteren 1986, og finanspolitikken ble kraftig strammet inn de påfølgende årene. Dette ledet Norge inn i en nedgangskonjunktur, og derved lavkonjunktur, som varte langt inn i 90-tallet (Eika T., 2008).
I de 22 årene som har gått fra 1986 til 2008 har den norske økonomien vært i en formidabel vekst, kun avløst av en lavkonjunkturfase på begynnelsen av 2000-tallet. Denne lavkonjunkturfasen etterfulgte en periode med ekspansiv finanspolitikk, høye investeringer i oljesektoren, kraftig nedgang i norske pengemarkedsrenter, økt eksport, økt sysselsetting og yrkesdeltagelse på et historisk høyt nivå. Økonomien kan imidlertid ikke vokse inn i himmelen, og kraftige negative impulser, både fra oljevirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet, bidro til en konjunkturnedgang som nådde sin bunn i 2003 (Eika T., 2008). BNP Fastlands Norge. Avvik fra beregnet trend i prosent. (Eika T., En oljesmurt økonomi, Statistisk sentralbyrå, 2009). Når vi ser på tallene fra nasjonalregnskapet i 2008, må vi være klar over at vi var i starten av finanskrisen. Boliginvesteringene hadde falt, husholdningenes konsumvekst hadde nesten stoppet opp og det lå an til fall i investeringene i fastlandsnæringene. Til tross for dette var bruttonasjonalproduktet i 2008 på 2 548 milliarder kroner (SSB, Nasjonalregnskap). Det var et overskudd på statsbudsjettet på 477 milliarder, noe som utgjorde 18,8 % av BNP (SSB, Offentlig finans). Dette er en formidabel økning fra 1986. Finanskrisen pekte også fram mot en svakere eksportutvikling. Allikevel ser vi at driftbalansen mot utlandet hadde gått fra et underskudd på 6 % i 1986 til et overskudd på 19,3 % i 2008, noe som utgjorde 493 milliarder (SSB, Nasjonalregnskap). Det har faktisk vært et overskudd i driftsbalansen alle årene siden 1988.
I 2008 utgjorde spareraten 2 %. Det er bare de 2 forutgående årene det har vært en dårligere sparerate siden 80-tallet da spareraten var negativ. Mot slutten av 80-tallet og inn i 90-tallet økte sparingen kraftig, og forbruksveksten falt dramatisk. Dette, sammen med at inflasjonen gikk opp, renten ble satt opp og folks disponible inntekt gikk ned, førte Norge gikk inn i en dyp lavkonjunktur. Når vi da skal regne ut forholdet mellom sparing (S) og investering (I) i 2008, viser likningen som ble brukt tidligere i oppgaven et overskudd på 0,5 % av BNP, en stor økning fra situasjonen i 1986 da underskuddet var på 11,9 % av BNP. Det gir følgende likning for 2008: (S 1 = 0,5 %) + (T G = 18,8 %) = (EX IM = 19,3 %). (Statistisk sentralbyrå, 2009, Temaside Nasjonalregnskapet). Konklusjon Den økonomiske veksten i Norge har vært formidabel siden 1986. Bruttonasjonalproduktet har økt med over 80 % (SSB, Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse), og vi har et solid overskudd på statsbudsjettet og i driftsbalansen mot utlandet. Det ser imidlertid ut til at situasjonen er i ferd med å snu seg. Gjennom første halvår av 2008 var det nesten full stopp i husholdningenes konsumvekst, boliginvesteringene hadde falt og det lå an til fall i investeringene i fastlandsnæringene. Svakere internasjonal vekst pekte også i retning av en svakere eksportutvikling. Men Norsk økonomi er mer robust enn de fleste, og forhåpentligvis
blir landingen relativt myk. Vi kan imidlertid minne oss selv om at konjunkturbevegelser ikke bare er noe som hører fortiden til. Referanser Eika T., Det svinger i norsk økonomi, http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200805/13/index.html (hentet 13. november 2009) Eika T., En oljesmurt økonomi Med harelabb over 35 års konjunkturhistorie, http://www.ssb.no/ssp/utg/200705/15/ (hentet 14. november 2009) Statistisk sentralbyrå, 2009, Temaside Nasjonalregnskapet, http://www.ssb.no/emner/09/01/regnskap/ (hentet 13. november 2009) Statistisk sentralbyrå, 2009, Statistikkbanken, http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/default_fr.asp?pxsid=0&nvl=true&plangua ge=0&tilside=selectvarval/define.asp&tabellid=07223 (hentet 14. november 2009) Statistisk sentralbyrå, 2009, Offentlige finanser, http://www.ssb.no/emner/12/off_finans/ (hentet 14. november 2009) Statistisk sentralbyrå, 2009, Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse, http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/aarbok/ht-0901-355.html (hentet 14. november) NOU 2000: 21, En strategi for sysselsetting og verdiskapning, http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2000/nou-2000-21/4/2/1.html?id=360191 (hentet 13. november 2009) NOU 1995: 16, Fra sparing til egenkapital, http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/1995/nou-1995-16/3.html?id=336698# (hentet 14. november 2009) Gärtner M., 2009, Macroeconomics, 3rd ed. England: Prentice Hall, Financial Times Synnestvedt T., 2009, Makroøkonomi i korte trekk, 1. utg, Zigma forlag Tveit A., Anvendt økonomi og ledelse, Forelesninger BI, 4. 6. november 2009