Referanser: Aalberg, T. K. (2002). Individuell veiledning. Fagbokforlaget. Bergen. Aubert, V. (1985). Det skjulte samfunn. Universitetsforlaget. Oslo. Bachert, D. W. (1990). Historical Evolution of NOLS: The National Outdoor Leadership School. I: Miles, J. C. og Priest, S. Adventure education. Venture Publishing inc. USA. Bateson, G. (1979). Mind and nature. A Necessary Unity. Wildwood House. London. Befring, E. (1998). Forskningsmetode og statistikk. Det Norske Samlaget. Oslo. Bischoff, A. (1999). Mellom veiledning og undervisning. I: Bischoff, A. (red.). Friluftsliv - i spennet mellom veiledning og undervisning. Rapport fra dagsseminar 19. nov. 1999. Forut og Høgskolen i Telemark. Bø. Bjørndal, B. og Lieberg, S. (1978). Nye veier i didaktikken? En innføring i didaktiske emner og begreper. Aschehoug. Oslo. Bjørndal, C. R. P., Mathisen, P. og Høigaard, R. (2002). Lærer og veileder. L-97 lærerens vandring i veiledningens villniss. I: Bedre skole. Norsk Lærerlags tidsskrift for pedagogisk debatt. Nr.1. 2002. Oslo. Brannen, J. (1992). Mixing Methods: Qualitative and Quantitative Research. Avebury. Ashgate Publishing Limited. Aldershot. England. Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2001). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Høyskoleforlaget. Kristiansand. 1
Breivik, G. (1978). To tradisjoner i norsk friluftsliv. I: Breivik, G. og Løvmo, H. (red.). Friluftsliv fra Fridtjof Nansen til våre dager. Universitetsforlaget. Oslo. Breivik, G. (2001). Sug i magen og livskvalitet. Tiden Norsk Forlag AS. Oslo. Brunvand, H. og Gundersen, D. E. (1999). Idrettspedagogikk. Landslaget Fysisk Fostring i Skolen. Tønsberg. Caplan, G. (1970). The theory and practice of mental health consultation. Basic Books. London. Dahl, O. (1966). Grunntrekk i historieforskningens metodelære. Universitetsforlaget. Oslo. Dalebø, G. (1996). Læreplanen i kroppsøving, Reform 94: Den opplevde barriereplan". Ei undersøking omkring implementering av friluftsliv i kroppsøvingsfaget ved fire videregåande skular. Hovedfagsoppgave. Norges Idrettshøgskole. Oslo. Eskola, A. (1974). Sosialpsykologi. Gyldendal Norske Forlag. Oslo. Faarlund, N. (1974). Friluftsliv. Hva - hvorfor - hvordan. Høgfjellsskolen norsk alpincenter. Hemsedal Faarlund, N. (1978a). Betraktninger om friluftsliv. I: Breivik, G. og Løvmo, H. (red.). Friluftsliv fra Fridtjof Nansen til våre dager. Universitetsforlaget. Oslo. Faarlund, N. (1978b). Om friluftsliv kontra sport og idrett. Grenseoppgang og definisjoner. I: Breivik, G. og Løvmo, H. (red.). Friluftsliv fra Fridtjof Nansen til våre dager. Universitetsforlaget. Oslo. Faarlund, N. (1991). Naturen er kulturens hjem - om vegledning i friluftsliv. Et notat for Østre Toten kommune i anledning kommuneplanarbeidet. Norges Høgfjellskole. Hemsedal. 2
Faarlund, N. (1999). Et forsøk på omtale friluftslivsvegledningens egenart. I A-4 format etter FOR-UT seminaret ved HIT 1999. I: Bischoff, A. (red.). Friluftsliv - i spennet mellom veiledning og undervisning. FOR-UT/HIT. Bø. Geldard, D. (1989). Basic Personal Counselling. Prentice Hall. New York. Gelso, C. J. og Fretz, B. R. (2001). Counseling Psychology. Harcourt College Publishers. Fort Worth. Giske, R. (1993). Håndball-trenerens rolle før/under og etter konkurranse på elitenivå. En idrettspsykologisk belysning og empirisk undersøkelse. Hovedfagsoppgave. Norges Idrettshøgskole. Oslo. Gjems, L. (1995). Veiledning i profesjonsgrupper. Et systemteoretisk perspektiv på veiledning. Universitetsforlaget. Oslo. Gordon, T. (1979). Snakk med oss, lærer! Trening i kommunikasjon og konfliktløsning. Dreyers Forlag. Oslo. Gundem, B. B. (1998). Skolens oppgave og innhold. En studiebok i didaktikk. Universitetsforlaget. Oslo. Gundersen, D. (2000). Norske synonymer blå ordbok. Kunnskapsforlaget. Oslo. Gundersen, D. E. (1986). Innføring i forskningslære og rapportskriving. KLH. Kristiansand. Hammersley, M. og Atkinson, P. (1996). Feltmetodikk. Ad Notam Gyldendal. Oslo. Handal, G. og Lauvås, P. (2002). Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo. 3
Handal, G., Lauvås, P. og Hofgaard Lycke, K. (1996). Kollegaveiledning i skolen. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo. Hellevik, O. (1993). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitetsforlaget. Oslo. Hiim, H. (1982). Fenomenologi og eksistensialanalyse. Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo. Holme, I. M. og Solvang, B. K. (1996). Metodevalg og metodebruk. Engers Boktrykkeri A/S. Otta. Holter, H. og Kalleberg, R. (1988). Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Universitetsforlaget. Oslo. Artikler: Grønmo, S. Forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder i samfunnsforskningen. Høigaard, R., Jørgensen, A. og Mathisen, P. (2001). Veiledningssamtaler med elever. Høyskoleforlaget. Kristiansand. Høigaard, R. og Lidbom, P. A. (1999). Gruppepsykologi i idrett. Høyskoleforlaget. Kristiansand. Imsen, G. (1997). Lærerens verden. Tano Aschehoug. Oslo. Inglar, T. (1997). Lærer og veileder. Om pedagogiske retninger, veiledningsstrategier og veiledningsteknikker. Universitetsforlaget. Oslo. Jacobsen, D. I. (2000). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskaplig metode. Høyskoleforlaget. Kristiansand. Jensen, Å. (1999). Vegledning i friluftsliv - naturverd i praksis. I: Bischoff, A. (red.). Friluftsliv - i spennet mellom veiledning og undervisning. FORUT og HIT. Bø. 4
Johansen, B.T. (1997). Kognisjon i orienteringsløp. Hvordan erfarer orienteringsløpere et orienteringsløp? Doktorgradsavhandling. Institutt for samfunnsfag. Norges Idrettshøgskole. Oslo. Karlsson, B. (2000). Dialektisk relasjonsteori som grunnlag for faglig veiledning. I: Teslo, A-L. (red.). Mangfold i faglig veiledning. Tano Aschehoug. Oslo. Kvale, S. (2002). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo. Lantz, A. (1993). Intervjumetodik. Studentlitteratur. Lund. Lindh, G. (red.). (1988). Vägledningsboken. Studentlitteratur. Lund. Lindh, G. og Lisper, H-O. (1990). Samtal för förändring. Studentlitteratur. Lund. Lundstøl, O. (1990). Faktum ett binds leksikon. Faktum Forlag A/S. Oslo. Mathisen, P. (2000). Framtidsforestillinger i veiledningen. I: Skagen, K. (red.). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Fagbokforlaget. Bergen. MD. (1985). Friluftsliv. En utredning fra Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet. Oslo. Mellin-Olsen, S. (1994). Kvalitativ forskningsmetode. I: Johansen, B. T. Kognisjon i orienteringsløp. Hvordan erfarer orienteringsløpere et orienteringsløp? Doktorgradsavhandling. Institutt for samfunnsfag. Norges Idrettshøgskole. Oslo. Morse, J. M. og Field, P. A. (1995). Qualitative Research Methods for Health Professionals. SAGE Publications, Inc. California. Mytting, I. og Bischoff, A. (1999). Friluftsliv. Grunnbok - studieretning for idrettsfag. Gyldendal. Oslo. 5
Nansen, F. (1942). Friluftsliv. I: Breivik, G. og Løvmo, H. (red.). Friluftsliv fra Fridtjof Nansen til våre dager. Universitetsforlaget. Oslo. Nedrelid, T. (1992). Friluftsliv og vår nasjonale selvforståelse. I: Nytt norsk tidsskrift 3/92. Nielsen, K. og Kvale, S. (1999). Mesterlære. Hans Reitzels Forlag A/S. København. Næss, A. (1992). I: Rothenberg, D. Arne Næss gjør det vondt å tenke? Cappelen. Oslo. Repp, G. (2001). Verdiar og ideal for dagens friluftsliv. Nansen som foredøme? Dr. scient avhandling. Institutt for samfunnsfag. Norges Idrettshøgskole. Oslo. Repstad, P. (1993). Mellom nærhet og distanse. Universitetsforlaget. Oslo. Rogers, C. R. (1965). Client-Centered Therapy. Houghton Mifflin Company. Boston. Rubenson, C. W. (1914). Vor Sport. I: Repp, G. Verdiar og ideal for dagens friluftsliv. Nansen som føredøme? Dr. scient. avhandling. Institutt for samfunnsfag. Norges Idrettshøgskole. Oslo. Skagen, K. (red.). (2000). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Fagbokforlaget. Bergen. Skjørten, I. (1996). Natur og terapi. Et dybdepsykologisk perspektiv på veiledning i friluftsliv. Hovedoppgave ved Psykologisk institutt. UIO. Oslo. Sparkes, A. C. (1992). Research in physical education and sport. The Falmer Press. London. Stålsett, U. E., Sandal, R. og Tveten, W. (1994). Veiledningsmetodikk. Om skoleutvikling i praksis. Tano. Oslo. 6
Sætre, M-K. (1999). Kompetanse, ekspertise og veiledning: en teoretisk tilnærming med eksempelbeskrivelser av ulike typer novise og ekspertveiledere. Hovedoppgave i pedagogikk. Universitetet i Oslo. Tellnes, A. (1992). Friluftsliv som metode til å endre holdninger og livsstil. I: Emmelin, L. (red.). Nordiskt seminarium om friluftsforskning. Nordplan. Stockholm. Tjorteland, T. (2002). En beskrivelse og analyse av samtaler mellom trenere og utøvere på høyt sportslig nivå. Hovedfagsoppgave i idrettsvitenskap. HIA/NTNU. Kristiansand. Tordsson, B. (1993). Perspektiv på friluftslivets pedagogikk. Hovedfagsoppgave. Høgskolen i Telemark. Bø. Tveiten, S. (1998). Veiledning - mer enn ord... Fagbokforlaget. Bergen. Wendelborg, H. (2003). Deduktiv og induktiv undervisning. Intern publikasjon. Høgskolen Stord/Haugesund. Rommetveit. Westersjø, J. H. (2001). Friluftsliv i læreplanen for idrettsfag. Reform 94. En kvalitativ undersøkelse om implementering av friluftsliv på Studieretning for idrettsfag ved fire videregående skoler. Hovedfagsoppgave ved Norges Idrettshøgskole. Oslo. Wilson, J. (1989). The history and traditions of friluftsliv. Avhandling. Norges Høgfjellskole. Hemsedal. 7