Lausdriftsløysingar for mindre mjølkebruk

Like dokumenter
Lausdriftsløysingar for små og mellomstore mjølkebruk

Bruksutbygging uten å måtte auke tal dyr.

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Fra fjøsdrøm - til drømmefjøs

Sogn og Fjordane Bondelag

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs

Suksess med nytt kufjøs? Erfaringar og råd ved utbygging til mjølkeproduksjon

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Bruksutbygging Økonomi

Fra fjøsdrøm til drømmefjøs

IBU-møte Innovasjon Norge

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: Friskare geiter kurs nov. 2010

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Nasjonalt pilotprosjekt

Samdrifter. sett frå utsida. Prosjekt økonominettverk Steinkjer Torgeir Daling TINE Rådgiving og Medlem.

VNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski

Eksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Beskrivelse årsmøteutsendinger på valg 2018

Brukarrettleiing for ny lagsportal kvam.no

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Eksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

STORFEFJØS VOSS JORDBRUKSSKULE FORPROSJEKT - LØYVING

Landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland - Felles utfordringar og moglegheiter

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Tine Produksjonsplan - ØRT

Fråsegn frå Sogn og Fjordane fylkeskommune til jordbrukspolitikken

BYGNINGER FOR STORFE OG SAU. Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll. Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Heimel Fylkesmannen har heimel for kontroll i 11 i forskrift om produksjonstilskudd i landbruket samt 15 i reglement for økonomistyring i staten.

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Bruksutbygging i landbruketavklaringsprosessar. Jon G. Lied

Problemstilling. Landbruksbygg og kulturlandskap. Solveig Svardal

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Administrasjon av medlemslisterog tillitsvalde i 2011

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no?

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Prioritering av buss i kryss

Vil-Bør-Kan. Landbruk i endring

Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok

Søk regionalt miljøtilskot elektronisk

Program OSTERØY HØGRE

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Arbeidskrav 2 del 3, eplejuice

Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Click to edit Master title style Litt om matsatsinga i Trøndelag og hvorfor vi kaller oss for Norges. matregion nr. 1?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Sansehage Kleppheimen

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Norsk jordbruk = suksess

Prøvetaking av sild og kolmule frå kommersielle fangstar til Havforskingsinstituttet

MJØLKEPROSJEKTET I RYFYLKE

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Økonomi og driftsleiing på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon. Erfaringar frå 36 bruk i Rogaland basert på intervju og økonomisk analyse

Notat om historie og kulturlandskap

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Flytting og opplasting av sau

Ny regional satsing frå Norges Forskingsråd, i Sogn og Fjordane VRI 4

Kva kompetanse treng bonden i 2017?

Vintervèr i Eksingedalen

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

Fôring med lite grovfôr til geit

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Plan Hå kommune Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.44 Grødaland Brattland

Program for. Årdal Venstre

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

STYRESAK: DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Pressekonferanse. Utne Hotel 25. Juni 2014

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

STYRESAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Odd Andrew Storetvedt / Kristin Blehr Patterson SAKA GJELD: STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

Bygg billigere for små og store besetninger. Lars Erik Ruud

Bakgrunn Melkeprosjektet / God fremtid i melkeproduksjon

Transkript:

Lausdriftsløysingar for mindre mjølkebruk Røros 23. mars 2017 Svein-Åge Vangdal Bygningsplanleggar TINE Disposisjon: Håp for mindre mjølkebruk? Eksempel på ombygg/påbygg til eksisterande Nybygg til 20-30 kyr mulig?

På tilsvarande møte i Steinkjær: «Over 70 % av melka i Norge blir produsert i fjøs med under 200 tonn i kvote. Størstedelen av disse fjøsene er båsfjøs. Bøndene blir møtt med at det ikke er lønnsomt å bygge uten at de får minst 350 tonn. Dette gjør at flere vegrer seg. Vi i produsentlaga i Steinkjer ønsker å bidra til holdningsendring og legge nye fakta og løsninger på bordet».

Eg påstår: Det sit ein del bondefamiliar i Hordaland, og elles i landet, både unge og eldre, som ynskjer å vera mjølkeprodusentar. Og som heilt fagleg korrekt har kome til at det må skje uten vesentleg ekspansjon når det gjeld areal og kvote. På grunn av transportavstandar og tid. Korleis møter me i støtteapparatet desse? (IN, TINE, Landbrukskontor, kollegaer.) (fleire eller færre mørke skyer?

TID FOR FJØS Greier me å ha fleire tankar i hovudet på ein gong? Vågar me å ri fleire hestar?

TID FOR FJØS 700000 600000 500000 600 400000 300000 200000 100000 300 150 Produsentar Kvote/prod 0 2015 2025 2035 Kva ressursar har bruket areal, arbeidskraft, kvote. Arbeid utanfor bruket? Ikkje-økonomiske faktorar kva liv ynskjer ein seg. Politikk mjølk over heile landet umogleg uten mangfold Men

Me gler oss alle til 2024! 34 Dei fleste kyrne, kvigene og kalvane våre får det betre enn idag Og alle mjølkeprodusentane får ein betre arbeidsplass.

Byggplanlegging på mindre mjølkebruk forutset kostnadsfokus! Set eit tak på totalkalkyle (driftsplan eller tommeltott kr. 20,-/liter kvote/kapasistet) Uventa inntrykk: Store utbyggingar slit kanskje meir med eit slikt tak, enn dei mindre utbyggingane

Eksempel på ombyggingar/tilbygg:

Eksempel 1 Ombygg med foringsliggebåsar 2 mill - 10 kr/l uten kvigepåsett - 12,50 kr/l med kvigepåsett Boka Hus for storfe:- «anbefales på det sterkeste å ikke nybygge slike løsninger» Dansk planleggar: -»å gå baklengs inn i framtida»

Eksempel 2 Ombygg uten robot eller mjølkestall 1,5 mill 7,5 kr/l med kvigepåsett

Eksempel 3 Tilbygg ombygg Ca 2,5 mill 12 kr/l (NB!)

Eksempel 5 Tilbygg ombygg Anslag!!! 2 mill 7kr/l

Eksempel 6 Frå Trøndelag Teikna av Knut Atle Hermo, TINE 23 båsar ved robot 3,2 mill absolutt grense 16-17 kr/liter

Eksempel 7: Ny rein mjølkeavdeling Vil bygga til det dei har i dag 25 årskyr 190.000 liter Kalkyle kr 4,8 mill. Kr. 25,- pr liter kvote!!!! Kvifor? Sjelden vare!

Eksempel 8 bygd ca 2009 Til 30 kyr. Stikkord ombygg/påbygg: Låge kostnader pr liter ved liten eller ingen produksjonsauke Mykje av kostnad ligg i omsetteleg og flyttbart utstyr Sjelden råd å få optimale løysingar ofte gode nok Avhengig av betongkvalitet og byggteknisk standard eksisterande fjøs Stor moglegheit for eigeninnsats Plan må sikra drifta i byggeperioden og helst framtidig utviding Kan/Må behalda tun, vegløysingar og tilkomst til beite Iso.

NYBYGG TIL 20-30 KYR MULIG? Dette oppført i Suldal har plass til 35 kyr med påsett Brukt 2x3 tandemstall (kan tilpassast robot) Ca 5 mill 20 kr/l Ikkje dei billigaste løysingane valt

Interessante trendar å ta med seg. 15-25% rekruttering! Korleis oppnå dette? 1. Deep beds 2. 1 eating place pr cow 3. Stressfree calving - og masse luft og lys

Men, så vil me ha.. Ventilasjon 70 Fullisolert bygg 265 Betongelementvegger 250 Grovfôrutleggar 200 Fullfôrmiksar Sandwichtak 100 Gjødselkjellar 300 Meir plass i birom Flyterenner eller kanalomrøring 423-190 (fl.r.) Spaltegolv 192 Ny robot 500 o.s.v. +2,1 mill

Stikkord nybygg til små einingar: Utfordrande, men mogleg. Må vera villig til å velja løysingar litt nede på ynskjelista Kostandsfokus, god drift og ein liten dose staheit.

Noen tror at TINE er de få og de store gårdene. Sannheten er at vi først og fremst er de mange små. Vi henter melk fra 10 000 gårder over hele landet. Sånt blir det god melk av. Kanskje verdens fineste melk. Takk for meg. svein.age.vangdal@tine.no