Kognitiv overbelastning En teori om alt Pål Skogstad, Oslo Universitetssykehus Øystein Rørhus, Asker kommune Kognitiv overbelastning Kognitiv overbelastning er en term som benyttes stadig mer i praksisfeltet Eksempler fra praksis vi stusset på. Forespørsler fra andre om dette (irritasjon i fagmiljøene). Ønsket derfor å se på: - Er dette en hensiktsmessig term og forklaring på atferd (anvendbar) - Evidensen / forskningen - Etikk/faglig forsvarlighet Det viste seg at teorien er vanskelig tilgjengelig, usystematisk, rotete, generell og påståelig. 1
Litteratur Finnes minimalt med litteratur og ingen studier (med data) Forfatterne Trine Lise Bakken og Elisabeth Wigaard har beskrevet kognitiv overbelastning i flere bøker og artikler. Vi har tatt utgangspunkt artikkelen Sensoriske dysfunksjoner og kognitiv overbelastning hos mennesker med utviklingshemning i SOR Rapport nr. 4 (Bakken og Wigaard, 2015), kapitlet Angstlidelser i boken Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming (Wigaard og Bakken, 2012) og boken Utviklingshemming og hverdagsvansker (Bakken, 2015). Kognitiv overbelastning og overbelastning brukes om hverandre i litteraturen. Nettsteder Instanser som jobber opp mot utviklingshemmede og autisme referer til kognitiv overbelastning på sine nettsider. Det er da ofte en henvisning og link til Bakken og Wigaard sin artikkel publisert i SOR. SOR: http://www.samordningsradet.no/?particleid=43908&particlecollectionid=4205 Autismeforeningen: http://autismeforeningen.no/2014/09/23/stressog-kognitiv-overbelastning/ Oslo universitetssykehus PUA: https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/regionalkompetansetjeneste%20for%20psykiatri-utviklingshemningautisme/documents/kognitive%20belastninger%20pua%20seminaret%202015. pdf NAKU: https://naku.no/kunnskapsbanken/sårbarhet-utvikling-av-psykiske-lidelser Frambu: http://www.frambu.no/article1.aspx?nodeid=af355c35-9162-4240-a4c7-c67bd0a689d6 2
Definisisjon, prevalens og utsatte Kognitiv overbelastning defineres (Bakken og Wigaard, 2015) som en tilstand hvor hjernen er sliten og fungerer dårlig Prevalens sies det ingenting om (ukjent) Personer med autisme og psykisk utviklingshemming er mest utsatt, men også personer i normalbefolkningen kan få kognitiv overbelastning Årsak I litteraturen som beskriver Kognitiv overbelastning er det beskrevet ulike faktorer som vil kunne lede til kognitiv overbelastning. Disse faktorene kan deles inn i de mer miljørelaterte og de som er som en følge av en nedsatt kognitiv funksjon. 3
Årsak: Eksekutive vansker Hjernens oppgaver er både sammensatte og forskjellige, ingen oppgaver kan løses av en del eller et område i hjernen uten at ulike deler samarbeider. Noen oppgaver løses automatisk Autonome nervesystemet Noen krever bevisst tenkning Eksekutive ferdigheter Noen krever både automatiske og bevisste prosesser. Årsak: Sortering og kategorisering av informasjon Hjernen forenkler og kategoriserer informasjonen som er tilgjengelig. Informasjon som vurderes som mindre viktig blir sortert ut mens annen informasjon som har fellestrekk blir kategorisert sammen. Dette gjør det lettere å forholde seg til større mengder informasjon. De med utviklingshemming og autisme sliter med dette og de må da forholde seg til all informasjonen. 4
Årsak: Sensorisk modulering Sensorisk modulering: hvordan hjernen regulerer hvordan individet lar seg påvirke av sanseinformasjonen (sanseinformasjonen som lyd og lys tolkes av cellene i hjernebarken). Hos mennesker med ulike typer kognitiv funksjonshemning er sensoriske moduleringsprosesser ofte ineffektive, noe som fører til at sanseinntrykk ikke filtreres lyd og lys kan oppleves ubehagelig- smertefullt. Årsak: Sensorisk prosesseringslidelse Vansker med å integrere sensorisk informasjon. Kan gjelde alle sansemodaliteter: bilde, lyd, smak, lukt, berøring og smerte. Begrepet gjelder både uvanlig sterke og uvanlig svake opplevelser av sanseinntrykk. Vanske med å bearbeide og modifisere sanseinntrykk Kan gi atferdsvansker som uro og sinne. Noen vil trekke seg unna, angst reaksjoner (spesielt knyttet til kognitiv overbelastning, andre som er underfølsomme vil kunne søke trekke seg mot den sensoriske kilden). 5
Årsak: Angst Angst er en diffus indre uro uten en åpenbar årsak eller at reaksjonen ikke står i forhold til den årsaken som utløser angsten. Hvis det kognitive og sansesystemet er overbelastet vil det bli en ubalanse i forhold til sansene våre. Sansene våre er de som beordrer kroppen vår til handling. Hvis de ikke fungerer kan dette føre til at viktig informasjon fra omgivelsene ikke kommer frem. Det å gå med angst over lang tid vil påvirke personens evne til å samhandle med miljøet rundt (høy fysiologisk beredskap). Årsak: Miljøbetingelser Forutsigbarhet og struktur uten mulighet til å variere ut ifra dagsform. Yte på topp hver dag: Mange krav og for vanskelige krav overbelastet nervesystem. På sikt kan «forutsigbarhet og struktur» derfor gi vesentlig bidrag til kognitiv overbelastning. Forutsigbarhet og struktut er likevel viktig, men fungerer aller best når det ikke blir for rigid (Bakken, 2015 s. 47). Brukerkontroll: viktig å kunne selv være med å bestemme over sin egen hverdag. 6
Årsak: Miljøbetingelser Mange oppgaver kan man øve på, og alle hjerner kan utvikles. Erfaring både fra hjerneskadeforskning (Bekken og lesueur 20113; Turkstra) og fra studier av personer med utviklingshemning og autisme (Van der Molen 2010; Sabou 2012; Walton og Ingersoll 2013) viser imiderltidig at komplekse funksjoner enten ikke er trenbare, kun er trenbare med stor innsats og relativt liten gevinster og / eller at det er vanskelig å overføre lærdom fra treningssituasjoner til en virkelig situasjon. Viktigst i denne sammenhengen er likevel å ta med i betraktningen at både det å trene på noe og å skulle bruke det en har trent på er kognitivt belastende og øker sårbarhet for overbelastning. (Wigaard, 2015 s.47-48 fra Kapittelet Kognitiv overbelastning i Bakken, 2015). Symptomer Overbelastning kan føre til: Nedsatt eksekutiv og arbeidsminne. Funksjonsfall Irritabilitet Økt aktivitet: hvileløs vandring/rastløshet En følelse av uro i kroppen Energitap Redusert stemningsleie Raserianfall Aggressivitet; bite andre, klore andre, lugge andre Selvskading; lugge seg selv 7
Symptomer Styrken på symptomene kan variere fra person til person men også ut ifra situasjoner. Det vil si at selv om en person gjør en oppgave hver dag vil denne kunne være like utfordrende neste gang han/hun skal gjøre denne oppgaven. Symptomene kan ligne andre tilstander Depresjon Kartlegging - Tilstanden er ikke en diagnose, kan ikke måles eller identifiseres ved hjelp av tester eller måleinstrumenter - Det finnes ingen former for analyser/tester for å kunne avdekke tilstanden. 8
Kartlegging a) Mulig å resonnere seg fram ved å se på faktisk funksjonsnivå og vanskelighetsgrad på oppgaven. b) Ikke mestrer oppgaver han/hun tidligere mestret. c) Vanskene kommer til utrykk: i. Lar være å gjøre oppgaven ii. Lar være å møte opp iii. Eller ved å ikke fullføre oppgaven Behandling/Tiltak Fordi kognitiv overbelastning ikke dreier seg om en diagnose eller er noe som kan måles, finnes ikke standardiserte metoder som eliminerer problemet. I dette ligger det et grunnleggende premiss om at det ikke er noen som kan si med sikkerhet hvilke tiltak som er best (Bakken, 2012). Det finnes ingen standardiserte behandlingsmetoder: Viktigste er å identifisere vanskene slik at man kan tilpasse omgivelsene. Tilpasset dagsprogram Endre eller fjerne krav og tilpasse etter dagsform (sykdom, epilepsi ol.). Skape forutsigbarhet og kontroll Legge rette for brukerkontroll 9
Behandling Sensoriske vansker Bakken og Wigaard (2015) viser til Champagne og kolleger (2008), har presentert nyttige mestringsstrategier knyttet til dysfunksjonell prosessering generelt. Kuledyne, kulevest, musikkterapi, lydterapi, børsteteknikker, bankebrett, aromaterapi, lysterapi, kjæledyrterapi,. Differensiering: Andre forklaringer a. Lært hjelpesløshet (ulik praksis, aversiver) b. Lært hjelpavhengighet (bistand som forsterkere) c. Andre funksjonelle årsaker (ulike forsterkningshypoteser) d. Fysiske forhold; smerte, mangel/deprivasjonstilstander Vitenskapelig virksomhet: Utelukke andre forklaringer på tilsvarende/lignende fenomen 10
Brukerkontroll og adaptiv funksjon Teorien om kognitiv overbelastning innehar et stort paradoks. Hevder at det foreligger nedsatt kognitiv funksjon, nedsatte ferdigheter til å velge. Likevel skal brukerkontroll økes. Teorien om kognitiv overbelastning tar ikke hensyn til anerkjent psykologi knyttet til læring. Teorien om kognitiv overbelastning korrelerer ikke med og er kritisk til gjeldende lovverk (HOL, kapittel 9). Utstrakte udokumenterte tolkninger om skadevirkninger (bl.a. psykiske skadevirkninger) knyttet til bruk av tvang. Personer med utviklingshemning vil ha vanskelig med å forstå grensesettingsintervensjoner fra tjenesteytere hvis de samtidig ikke forstår sin egen atferd og dermed klarer å se grensesettingen i sammenheng med egne handlinger (Bakken, 2015). Føringer i fagfeltet generelt Individuell behandling. Det er sterke føringer i fagfeltet på at behandling skal være evidensbasert og individuell. Teorien om kognitiv overbelastning er ekstremt vid og generell. Evidensbasert behandling (jfr. krav i HOL, kap. 9 m.v.). Metodene det vises til er ikke er evidensbaserte overfor de symptomene som skal indikere en kognitiv overbelastning hos de gruppene det her er snakk om. 11
Anvendelse i praksisfeltet Termen og behandling med rasjonale fra teorien anvendes i praksis overfor flere klienter. Det tas ikke data på om hypotesen stemmer (for eksempel kontroll av variabler) eller effekt av behandling. Andre fagfolk og vi har sett flere klienter har fått merkelappen kognitiv overbelastning og at dette har ledet til en unødvendig passiv og innholdsløs hverdag. Behandling med ordinære metoder som anvendes overfor utviklingshemmede har ledet til en aktiv hverdag for klientene: -Atferdsavtaler, Bildestyring, Tegnøkonomisystemer, DRO Dersom disse boligene hadde fortsatt behandling basert på brukerkontroll og hvile er det liten sannsynlighet for at positive endringer hadde skjedd. Årsak til gjennomslagskraft? Krever ingen spesiell opplæring, ingen kompliserte tiltaksbeskrivelser. Krever lite personal (kommune økonomi). Passive tiltak (mye fokus på hva man ikke skal gjøre). Aksept for at klienten ikke skal og kommer til å være aktiv. Aksept for at personalet ikke trenger å gjøre noe. Fokus på omsorg og tilrettelegging noe som er gjennomførbart for alle Humanistiske verdier og et alternativ til atferdsanalyse. Baseres på verdier som er vanskelig å være uenig i: Autonomi, brukerkontroll, selvbestemmelse. Det er lagt tydelige premisser på at: Personen er overbelastet, kan ikke noe for det, er ikke i stand til selv å bli frisk. Behandlingen vil ta lang tid - viktig med is i magen Må ikke forvente bedring med det første 12
Oppsummering Generell teori (omfatter alt ) Begrepet og behandling er allerede i kontakt med klienter til tross for at det ikke eksisterer evidens (umodent). Tilstanden kan ikke måles eller avdekkes ved måleinstrumenter. Det tas ikke data. Brukerkontroll problematiseres ikke, knyttes ikke opp mot adaptiv funksjon eller læring (for eksempel forsterkning av uønsket unngåelse). Tiltakene krever stor evne til regulering hos klientene. Og til slutt Kombinasjonen av lavt og varierende funksjonsnivå og høye/konstante krav gjennom mange av dagliglivets gjøremål øker risikoen for overbelastning. Opplevd stress over tid øker også risikoen for å bli overbelastet. Sammenhengen mellom overbelastning og angst er kjent fra normalpopulasjonen. Ved overbelastning øker risikoen for angst, når man har angst øker risikoen for overbelastning. Kanskje er dette en viktig årsak til at man har funnet at hos personer med utviklingshemming som er utslitt er det også høy grad av angst (Wigaard og Bakken, 2012) 13
Kontaktinfo: Pål Skogstad: Telefon: 98 66 55 50 e-post: uxplsk@ous-hf.no Øystein Rørhus: Telefon: e-post: Oystein.Rorhus@asker.kommune.no 14