Utsatte barn og unge i et kommuneperspektiv, - noen viktige eksempler fra Vestfold og andre steder i landet Norefjell ski & spa, Bøseter, 25.april, Kari Evensen
Min agenda: Fra tilsynserfaringer/eksempler til sviktmekanismer Fra sviktmekanismer til mulig læring og forbedring Fylkesmannens 0-24 oppdrag om utsatte barn, fylkesmannens oppdrag, men kommunenes ansvar (som vanlig ), for alle bor vi/de i en kommune..
Noen viktige eksempler Christoffersaken (Vestfold) «To brødre-saken» (Vestfold) Knusende rapport om skole (Vestfold) Glassjentesaken, en historie om Ida Valdressaken
Valdressaken
De tre Vestfoldhistoriene hva var felles? Voksne bryr seg om barn Voksne snakker pent om barn Voksne lytter i en grad til barn Voksne lytter i liten grad ut barn
Sviktmekanismer hva er å lære? Erkjennelse 1: Svikten skjer til tross for god vilje og gjerne også kompetanse Erkjennelse 2: Svikten skyldes oftest blindhet el. blind sone Erkjennelse 3: Barna blir ofte sett, men ikke tilstrekkelig lyttet til Erkjennelse 4: Og blir de lyttet til, blir de ofte omfortolket Erkjennelse 5: Hadde de blitt lyttet til, og trodd, hadde mye sett annerledes ut
Glassjentesaken Jenta som spiste glass hvorfor? Jenta som tente på institusjonen hvorfor? Jenta som sitter i fengsel hvorfor?
Ida en historie om svikt Karmøy kommune: ikke forsvarlige barneverntjenester Bufetat: ikke oppfylt bistandsplikten Aleris Nymogården: ikke fullt ut omsorg, ikke tett nok samarbeid Stavanger Akuttsenter: ikke fullt ut omsorg, ikke tett nok samarbeid N-N HHF, Ungdomspsykiatrisk: ikke tett nok samarbeid Samhandlingssvikt sentralt
Ida en historie om svikt Svikt hos Fylkesmannen Ida ble ikke forstått Omfang tvangsbruk ikke fanget opp Har ikke godt nok forstått Idas behov Mangler kompetanse i å forstå ulike måter å uttrykke behov Behov for utviklingsarbeid i Htil Samhandlingssvikt også sentralt
Valdressaken en tragedie Hver for seg gjorde mange jobben sin, men de klarte ikke å hindre en tragedie Men, barnevernet brøt Samhandlingssvikt sentralt
Utsatte barn i et kommuneperspektiv Kommunenes ansvar Fylkesmennenes oppdrag
Utsatte barn Tid Prosess Samarbeid Helse System Ansvar Koordinering Struktur Samhandling Følge opp Bekymringsmelding Skole Politi Fange opp Barnevern Barnehage
Kommunenes ansvar for utsatte barn Kan kanskje forenkles til: Fange opp Følge opp men, Å fange opp krever kompetanse m.m., og Å følge opp krever kompetanse m.m.
Og loven er streng. Opplæringsloven 9a-3 (gjeldende). Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.
Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Og det nye forslaget er enda strengere. Prop. 57 L (2016-2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø): Forslag til ny 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø
Og det gjelder også for spesialundervisning Opplæringsloven 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.
Og ikke minst for meldeplikten Barnehageloven 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.
Felles embetsoppdrag KD, BLD, ASD og HOD (2014) (ofte referert til som 0-24 oppdraget) Fylkesmannen skal bidra til et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Fylkesmennene skal sikre intern samordning av arbeidet for barn og unge innad i embetet, innen fagområdene barnehage, opplæring, barnevern, helse og sosiale tjenester. Fylkesmannen skal være pådriver for at kommunene utvikler et helhetlig og samordnet tilbud til utsatte barn og unge og deres familier. Med utsatte barn og unge menes barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og framtidig marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder spesielt barn og unge utsatt for flere eller alvorlige risikofaktorer. Eksempler på risikofaktorer er levekårsutfordringer, sosiale problemer, helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon og språkutfordringer.
Fra tildelingsbrevet 2017 Det er høy erkjennelse innenfor de ulike sektorene om at det er viktig og nødvendig å samhandle mer helhetlig om barn og unges utvikling og læring. Det gjelder særlig i tilfeller der det er behov for innsats fra flere faginstanser samtidig og over lengre perioder. Samhandling er også svært viktig i et generelt forebyggende perspektiv. Fylkesmannen har en viktig rolle som samordningsorgan og skal være pådriver for at kommunene utvikler et helhetlig og samordnet tilbud til barn og unge og deres familier. (s.5)
Tildelingsbrevet 2017, forts. Fylkesmannen skal arbeide videre med 0-24 samarbeidet i 2017. Gjennom sin kunnskap om situasjonen og behovene i fylket skal fylkesmannen arbeide målrettet og være pådriver for samarbeid og samordning i og mellom kommuner, fylkeskommunen, tjenester og institusjoner som arbeider for og med utsatte barn og unge og deres familier. (s.25)
Fra VØI forts. Koordinert innsats for barn og unge (0-24 samarbeidet) Bidra til helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn og unge innen fagområdene barnehage, grunnopplæring, barnevern, helse, sosiale tjenester og arbeidsliv. (5.2.2.1. s. 37)
Samarbeid så enkelt og så vanskelig Samarbeidets hva, hvem, hvordan og hvorfor Samarbeid rundt barnevernsbarn Samarbeid rundt «andre» Hva hindrer godt samarbeid
Samordning noe annet enn samarbeid Ansvarsoverlapping gir ansvarshull Samordning for å bidra til koordinert innsats Samordning for å bidra til helhetlig innsats Samordning for å bidra til god kommunikasjon Samordning sparer tid - men for hvem?
Kort oppsummert (og noen råd) Christoffer, de to brødrene, «Ida», Valdresjenta bodde alle i en kommune, kunne de bodd i din? Antakelig ja. Og derfor er spørsmålet, hvordan kan din kommune bli enda flinkere til å fange opp? Hvordan kan din kommune bli enda flinkere til å følge opp? Kompetanse er sentralt Samarbeid og samhandling er sentralt Og kanskje aller viktigst, hør barnet!!!
For alle bor vi i en kommune