Prioriterte stoffer i vannforskriften Status og nytt i arbeidet

Like dokumenter
Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Hvordan fungere de nye EQSène. Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar,

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Miljøgifter i vannforvaltningen

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk

VEDLEGG 5. Standarder for ferskvann

Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

VEILEDER Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. vannforskriften. Del 3- Årdalsfjorden indre

RAPPORT L.NR Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. vannforskriften. Del 4- Husnesfjorden

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

I I forskrift 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltingen (vannforskriften) gjøres følgende endringer:

Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. vannforskriften. Del 1- SUNNDALSFJORDEN -indre


Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. Vannforskriften. Del 5- Karmsundet-Kopervik

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. vannforskriften. Del 3- Årdalsfjorden indre

Sedimentopprydding i Trondheim havn

RAPPORT L.NR Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. Vannforskriften. Del 2- Høyangsfjorden

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Myndighetenes arbeid med miljøgifter

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Vanndirektivet kystvann. Hvordan evaluere vannkvalitet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Vannforskriften i sedimentarbeidet

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vi viser i tillegg til våre kommentarar i innspel til søknaden om utsleppsløyve i første runde av behandlinga av nytt utsleppsløyve.

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljøringen, Oslo, : Veileder for tilstandsrapporter for forurenset grunn - industriens syn

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Et løft for vannmiljøet

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

arbeidet med oppfølging av vannforskriften.

Overvåkingsveileder for vann

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota

Overvåking av vann og vassdrag

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Økologisk klassifisering og miljømål

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Innledning om overvåking. Jon Lasse Bratli

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Vannforskriften 12. Miljøringen, Anne Stoltenberg, Klif

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Jo Halvard Halleraker

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

RØSVIKRENNA BORG HAVN

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

intern evaluering i direktoratene

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb Stavanger e-post:

Norsk vann i en Europeisk ramme

FASTSETTING AV INNBLANDINGSSONER TOLKNINGSUTFORDRINGER

Nr. 64/330 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/105/EF. av 16. desember 2008

Kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Deponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Transkript:

Prioriterte stoffer i vannforskriften Status og nytt i arbeidet

Innhold Prioriterte stoffer og miljøkvalitetsstandarder i klassifisering og overvåking av miljøtilstand i vann Status i arbeidet med prioriterte stoffer Nytt fra EU Direktiv 2013/39/EU

God miljøtilstand i vann Vanndirektivet har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i alt vann Direktivet er tatt inn i norsk lovverk gjennom vannforskriften Målet er at alt kystvann, ferskvann og grunnvann i Norge skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021

Miljøkvalitetsstandard (EQS) For å vurdere den kjemiske tilstanden i en vannforekomst brukes miljøkvalitetsstandarder Vanndirektivet 2000/60/EC Direktiv 2008/105/EC Direktiv 2013/39/EU Grenseverdiene danner grunnlaget for å vurdere om og hvor det skal gjennomføres tiltak for å forbedre miljøtilstanden i vannforekomsten AA-EQS og MAC-EQS beskyttelse mot langtids- og korttidseksponering av stoffet

Kjemisk tilstand EU har fastsatt miljøkvalitetsstandarder i vann for 45 prioriterte stoffer + 8 andre stoffer (nytt Direktiv 2013/39/EU) Det er etablert grenseverdier for 11 stoffer i organismer (bl.a. Hg, HCB, PFOS, PAHer og dioksiner) Alle stoffene som det måles på må være under grenseverdien for at vannforekomsten skal klassifiseres som å være i god kjemisk tilstand

Økologisk tilstand Grenseverdier brukes også ved vurdering av økologisk tilstand Stoffer som er problematiske og slippes ut i betydelige mengder på nasjonalt nivå 5 klassegrenser, fra svært god til svært dårlig tilstand Økologisk tilstand bestemmes ut fra flere forskjellige kvalitetselementer og «nasjonale» stoffer

Miljøkvalitetsstandarder for stoffer i sediment og organismer For noen stoffer er det mest hensiktsmessig å måle i sediment eller organismer, og ikke i vann I direktivet gis det mulighet for landene å måle på stoffer i sediment eller organismer, for stoffer som har grenseverdier i vann Landene må selv utarbeide grenseverdiene hvis disse ikke allerede er utarbeidet på europeisk nivå

Forslag til miljøkvalitetsstandarder i vann, sediment og organismer Stoffer prioritert av EU: Grenseverdier for stoffer i sediment og/eller biota Stoffer problematiske på nasjonalt nivå: Grenseverdier for stoffer i ferskvann, kystvann, sediment og/eller biota 56 stoffer/stoffgrupper er vurdert 5-delt klassifiseringssystem for kystvann, ferskvann og sediment

Nytt fra EU Direktiv 2013/39/EU 12 nye stoffer inn på prioritetslisten Stoffer som brukes innen landbruk, akvakultur, industri og i produkter 11 stoffer har fått grenseverdier i vann 5 stoffer har fått grenseverdier i biota 7 stoffer fra gamle listen har fått reviderte grenseverdier

Listen! Totalt 45 prioriterte stoffer med grenseverdier i vann + 8 andre stoffer Totalt 11 prioriterte stoffer med grenseverdier i biota 8 stoffer definert som «Ubiqutous» µg/l µg/kg vv Nr EU Stoffer AA-EQS (innl.) AA-EQS (kyst) MAC-EQS (innl.) MAC-EQS (kyst) Biota 1 Alachlor 0,3 0,3 0,7 0,7 2 Anthracene 0,1 0,1 0,1 (0,4) 0,1 (0,4) 3 Atrazine 0,6 0,6 2 2 4 Benzene 10 8 50 50 5 Brominated diphenylethers (0,0005) (0,0002) 0,14 (-) 0,014 (-) 0,0085 6 Cadmium and its compounds Se direktivet 2 Se direktivet Se direktivet 7 C10-13 Chloroalkanes 0,4 0,4 1,4 1,4 8 Chlorfenvinphos 0,1 0,1 0,3 0,3 9 Chlorpyrifos 0,03 0,03 0,1 0,1 10 1,2-Dichloroethane 10 10 i.a. i.a. 11 Dichloromethane 20 20 i.a. i.a. 12 Di(2-ethylhexyl)-phthalate (DEHP) 1,3 1,3 i.a. i.a. 13 Diuron 0,2 0,2 1,8 1,8 14 Endosulfan 0,005 0,0005 0,01 0,004 15 Fluoranthene 0,0063 (0,1) 0,0063 (0,1) 0,12 (1) 0,12 (1) 30 16 Hexachlorobenzene 0,05 0,05 10 17 Hexachlorobutadien 0,6 0,6 55 18 Hexachlorocyclohexane 0,02 0,002 0,04 0,02 19 Isoproturon 0,3 0,3 1 1 20 Lead and its compounds 1,2 (7,2) 1,3 (7,2) 14 (-) 14 (-) 21 Mercury and its compounds 0,07 0,07 20 22 Naphthalene 2 (2,4) 2 (1,2) 130 (-) 130 (-) 23 Nickel and its compounds 4 (20) 8,6 (20) 34 (-) 34 (-) 24 Nonylphenols (4-Nonylphenol) 0,3 0,3 2 2 25 Octylphenols 0,1 0,01 i.a. i.a. 26 Pentachlorobenzene 0,007 0,007 i.a. i.a. 27 Pentachlorophenol 0,4 0,4 1 1 28 PAHer (BaP) 0,00017 (0,05) 0,00017 (0,05) 0,27 (0,1) 0,027 (0,1) 5 29 Simazine 1 1 4 4 30 TBT 0,0002 0,0002 0,0015 0,0015 31 Trichlorobenzenes 0,4 0,4 i.a. i.a. 32 Trichloromethane 2,5 2,5 i.a. i.a. 33 Trifluralin 0,03 0,03 i.a. i.a. 34 Dicofol 0,0013 0,000032 i.a. i.a. 33 35 PFOS 0,00065 0,00013 36 7,2 9,1 36 Quinoxyfen 0,15 0,015 2,7 0,54 37 Dioxins and dioxin-like compounds i.a. i.a. 0,0065 38 Aclonifen 0,12 0,012 0,12 0,012 39 Bifenox 0,012 0,0012 0,04 0,004 40 Cybutryne 0,0025 0,0025 0,016 0,016 41 Cypermethrin 0,00008 0,000008 0,0006 0,00006 42 Dichlorvos 0,0006 0,00006 0,0007 0,00007 43 Hexabromocyclododecane (HBCDD) 0,0016 0,0008 0,5 0,05 167 44 Heptachlor and heptachlor epoxide 0,0000002 0,00000001 0,0003 0,00003 0,0067 45 Terbutryn 0,065 0,0065 0,34 0,034

Kommisjonen skal revidere listen over prioriterte stoffer senest 4 år etter at direktivet trer i kraft og etter dette senest hvert 6:e år Det gis mulighet til å rapportere til EU separat på kjemisk tilstand for en eller flere stoffer. Dette gjelder bl.a. for ubiqutous PBTs Det gis mulighet til å overvåke mindre hyppig på stoffene som «finnes over alt» (ubiqutous PBTs)

Det skal etableres en «Watch list» for å samle inn informasjon på stoffer som er aktuelle å ta inn på prioritetslisten ved fremtidige revideringer De tre legemidlene som ikke kom med på prioritetslisten er plassert her (Diclofenac, 17-beta-estradiol (E2) og 17-alpha-ethinylestradiol (EE2)) Listen skal oppdateres annethvert år Medlemslandene skal gjennomføre overvåking av stoffene på listen (min. 12 måneder) Medlemslandene har 2 år på seg å implementere endringene i nasjonalt lovverk

Takk for oppmerksomheten!