Morfologi i Binære Bilder II

Like dokumenter
Morfologi i Binære Bilder

Morfologi i Gråskala-Bilder

Morfologi i Binære Bilder

Morfologi i Binære Bilder III

Motivasjon. Litt sett-teori. Eksempel. INF Mesteparten av kap i DIP Morfologiske operasjoner på binære bilder.

Motivasjon. INF 2310 Morfologi. Eksempel. Gjenkjenning av objekter intro (mer i INF 4300) Problem: gjenkjenn alle tall i bildet automatisk.

Motivasjon. Litt sett-teori. Eksempel. INF Kap. 11 i Efford Morfologiske operasjoner. Basis-begreper

Morfologiske operasjoner på binære bilder

Morfologi i Gråskala-Bilder II

Morfologiske operasjoner på binære bilder

Introduksjon. Litt mengdeteori. Eksempel: Lenke sammen objekter. Morfologiske operasjoner på binære bilder. INF2310 Digital bildebehandling

Grunnleggende Matematiske Operasjoner

Introduksjon. Morfologiske operasjoner på binære bilder. Litt mengdeteori. Eksempel: Lenke sammen objekter INF

Matematisk Morfologi Lars Aurdal

Spatial Filtere. Lars Vidar Magnusson. February 6, Delkapittel 3.5 Smoothing Spatial Filters Delkapittel 3.6 Sharpening Spatial Filters

Motivasjon INF Eksempel. Gjenkjenning av objekter intro (mer i INF 4300) OCR-gjennkjenning: Problem: gjenkjenn alle tall i bildet automatisk.

Intensitetstransformasjoner og Spatial Filtrering

Morfologiske operasjoner på binære bilder

Morfologiske operasjoner. Motivasjon

Lars Vidar Magnusson

Oversikt, kursdag 3. Matematisk morfologi III. Hit-or-miss transformen og skjeletter. Hit-or-miss transformen og skjeletter

UNIVERSITETET I OSLO

Filtrering i Frekvensdomenet III

Punkt, Linje og Kantdeteksjon

Lars Vidar Magnusson Kapittel 13 Rød-Svarte (Red-Black) trær Rotasjoner Insetting Sletting

Matematisk morfologi IV

Om Kurset og Analyse av Algoritmer

UNIVERSITETET I OSLO

Grunnleggende Grafalgoritmer II

Introduksjon. Litt mengdeteori. Eksempel: Lenke sammen objekter. Morfologiske operasjoner på binære bilder. INF2310 Digital bildebehandling

Minimum spenntrær. Lars Vidar Magnusson Kapittel 23. Kruskal Prim

Matematisk morfologi II

Oversikt, kursdag 2. Matematisk morfologi II. Morfologiske operatorer, erosjon og dilasjon. Morfologiske operatorer, erosjon og dilasjon

Minimum Spenntrær - Kruskal & Prim

Introduksjon. Litt mengdeteori. Eksempel: Lenke sammen objekter. Morfologiske operasjoner på binære bilder. INF2310 Digital bildebehandling

EKSAMEN. Bildebehandling og mønstergjenkjenning

Oversikt, matematisk morfologi. Matematisk morfologi. Oversikt, matematisk morfologi. Oversikt, matematisk morfologi. Praktisk informasjon

Korteste Vei II. Lars Vidar Magnusson Kapittel 24 Bellman-Ford algoritmen Dijkstra algoritmen

Grådige algoritmer. Lars Vidar Magnusson Kapittel 16. Aktivitetvelgingsproblemet Huffmankoder

Prøve- EKSAMEN med løsningsforslag

Løsningsforslag for Obligatorisk Oppgave 3. Algoritmer og Datastrukturer ITF20006

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Oversikt, kursdag 4. Matematisk morfologi IV. Geodesi-transformasjoner: Dilasjon. Geodesi-transformasjoner

UNIVERSITETET I OSLO

Histogramprosessering

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag for Obligatorisk Oppgave 2. Algoritmer og Datastrukturer ITF20006

Analyse av Algoritmer

Histogramprosessering

Filtrering i Frekvensdomenet II

Fourier-Transformasjoner IV

Divide-and-Conquer. Lars Vidar Magnusson

Lars Vidar Magnusson

Overblikk over komplementer i kinesisk

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN Bildebehandling

Fourier-Transformasjoner II

Sortering i Lineær Tid

Bruk av egendefinert kode i SAS Data Integration Studio

Overblikk over komplementer i kinesisk

INF Kap og i DIP

Korteste Vei I. Lars Vidar Magnusson Kapittel 24 Hvordan finne korteste vei Egenskaper ved korteste vei

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

50 BALLTEST. Hensikt: Teste ferdigheter på korte putter

Trianguleringer i planet.

Grunnleggende Datastrukturer

Matematisk morfologi III

Matematisk morfologi NTNU

Kryptografi og nettverkssikkerhet

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker

Søkeproblemet. Gitt en datastruktur med n elementer: Finnes et bestemt element (eller en bestemt verdi) x lagret i datastrukturen eller ikke?

UNIVERSITETET I OSLO

Fourier-Transformasjoner

Kryptografi og nettverkssikkerhet

Aksiom 3.1 (Likhet av mengder). La A og B være mengder. Da er A og B like hvis og bare hvis de har akkurat de samme elementene.

Grunnleggende Grafalgoritmer

AMS-case. Eksemplifisering av modellbasert. tilnærming til design av brukergrensesnitt

INF-MAT5370. Trianguleringer i planet (Preliminaries)

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache Hukommelseshierarki-1 1

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer

4 kombinatorisk logikk, løsning

UNIVERSITETET I OSLO

Notat for oblig 2, INF3/4130 h07

Kantdeteksjon og Fargebilder

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

Disjunkte mengder ADT

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

Svingninger i en elektrisk RCL-krets med og uten påtrykt vekselspenning.

Mer om Histogramprosessering og Convolution/Correlation

UNIVERSITETET I OSLO

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Divide-and-Conquer II

Veiviser til vilbli.no for rådgivere

MAT1030 Diskret matematikk

Oversikt. Beskrivelse Bash. 1 UNIX shell. 2 Kommandolinje som brukergrensesnitt. 3 Input og output. 4 Bash builtins. 5 Linux utilities.

Transkript:

Morfologi i Binære Bilder II Lars Vidar Magnusson March 28, 2017 Delkapittel 9.3 Opening and Closing Delkapittel 9.4 The Hit-or-Miss Transformation

Opening (Åpning) Opening er en morfologisk operasjon som jevner ut detaljer. A B = (A B) B Fjerner smale broer Fjerner utstikkere

Et Eksempel Vi har følgende sett A og strukturerende element B. B A

Et Eksempel Vi kan ta operasjonen steg for steg ved å først utføre erosjon. B A A B

Et Eksempel Så utfører vi en utvidelse på det eroderte resultatet. B A A B

En Intuitiv Forståelse av Åpning Man kan se åpning som en sum av å flytte (rulle) det strukturerende elementet langs den indre grensen.. A B = {(B) z (B) z A} B A A B

Closing (Lukking) Som opening er closing (lukking) en utjevnende prosess. Fjerner små åpninger Fyller hull A B = (A B) B

Et Eksempel Vi har følgende sett A og SE B. B A

Et Eksempel Vi utfører først en utvidning, deretter en erosjon, og får følgende.. B A A B

En Intuitiv Forståelse av Lukking Vi kan her bruke bildet av å flytte (rulle) det strukturerende elementet langs den ytre kanten. B A A B

Et Litt Komplisert Eksempel La oss se på et litt mer komplisert eksempel. Vi har følgende sett og strukturerende element.

Et Litt Komplisert Eksempel Under har vi først erodert, så utvidet i.e. vi har åpnet.

Et Litt Komplisert Eksempel Under har vi først utvidet, så erodert i.e. vi har lukket.

Kobling Mellom Åpning og Lukking Som som med erosjon og utvidning så har vi også en kobling mellom åpning og lukking. og (A B) C = (A C ˆB) (A B) C = (A C ˆB)

Egenskaper ved Åpning og Lukking Vi har følgende egenskaper for åpning.. A B er et subsett av A i.e. A B A Hvis C D så er C B D B (A B) B = A B Vi har følgende (tilsvarende) egenskaper for lukking... A A B Hvis C D så er C B D B (A B) B = A B

Et Kombinert Eksempel Åpning og lukking kan også utføres i kombinasjon med hverandre. Vi ser på et eksempel hvor kombinasjonen benyttes for å fjerne støy.

Et Kombinert Eksempel Vi bruker et enkelt kvadratisk SE (3 3) og begynner med å utføre erosjon og så utidelse i.e. åpning.

Et Kombinert Eksempel Vi bruker det samme SE (3 3 kvadratisk) og forsetter med å utføre utvidning og så erosjon i.e. lukking.

Et Kombinert Eksempel Under er sammenligning av input vs. output. Vi har fått bort støy, men det har oppstått noen sprekker.

Hit-or-Miss (Treff-eller-Bom) Transformasjon Hit-or-Miss (treff-eller-bom) transformasjonen er en annen nyttig morfologisk operasjon. Vi skal introdusere konseptet ved hjelp av følgende mengder. A = C D E C D E Merk at kanten rundt begrenser domenet, ikke A.

Hit-or-Miss (Treff-eller-Bom) Transformasjon Poenget med transformasjonen er å finne lokasjoner for en struktur. La oss prøve å finne instanser av D. A = C D E W (W D) E C D W oppfyller D W (W D) rammer inn D

Hit-or-Miss (Treff-eller-Bom) Transformasjon Vi eroderer A med D og får følgende.. Dette settet angir hvor D treffer.

Hit-or-Miss (Treff-eller-Bom) Transformasjon Vi må nå finne hvor D bommer. Vi begynner med å finne komplementet til A (vi har allerede (W D)) A C

Hit-or-Miss (Treff-eller-Bom) Transformasjon Vi finner nå hvor D bommer ved å erodere A C med (W D). A C (W D)

Hit-or-Miss (Treff-eller-Bom) Transformasjon Da kan vi kombinere disse stegene og få treff-eller-bom transformasjonen. (A D) (A C [W D])

Hit-or-Miss (Treff-eller-Bom) Transformasjon Treff-eller-bom transformasjonen utifra de foregående slidene er definert som følger A B = (A D) (A C [W D]) Hvis vi lar B 1 = B være strukturen vi leter etter og B 2 være rammen rundt, får vi følgende.. A B = (A B 1 ) (A C B 2 ) Utifra koblingen mellom erosjon og utvidelse kan vi også si... A B = (A B 1 ) (A ˆB 2 )