Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Karin Borgen Spesialrådgiver og intensivsykepleier Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus
Prosedyrearbeidet bør inn i en ny form Disposisjon Kort om historikk, status og konklusjon etter 7 års arbeid med forbedring og deling (forsøk på effektivisering) av fagprosedyrer i Norge Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten; Omfang, organisering og metodikk Momenter til diskusjon Hva er problemet, hva er veien og hva er svaret?
Undertegnede fant i 2002-2004 at det var stort forbedringspotensialet relatert til fagprosedyrer i Oslo universitetssykehus spesielt og i spesialisthelsetjenesten generelt Det var ulike fagprosedyrer fra avdeling til avdeling. Ingen definert metodikk og ingen rutiner for organisering av fagprosedyrer internt og mellom HF. Fagprosedyrer var i svært liten grad koordinert med primærhelsetjenesten, selv etter samhandlingsreformen, og helseforetakene hadde ikke startet å legge prosedyrer på internett. Da prosjektet likevel startet i 2009 var det Sykehuset Innlandet, Helse Bergen, Bergen kommune, Oslo universitetssykehus og Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet som var de mest aktive relatert til utviklingen og samarbeidet. Det var også stående tilbud om samarbeid rettet til andre helseforetak. Formelt samarbeid kunne bare innledes med signatur på direktørnivå fra helseforetaket som ønsket samarbeid for å sikre forankring.
Bakteppe og intensjon, 1 - luftslott? Intensivavdelingen ved noen overleger og intensivsykepleiere, daværende sjefsykepleier fant i 2002-2004 at det var forbedringspotensiale relatert til fagprosedyrer ved Ullevål sykehus spesielt og trolig i spesialisthelsetjenesten generelt. Det ble startet kurs i forbedret metodikk i 2002 og i 2004 ble det utarbeidet 10 felles kunnskapsbaserte fagprosedyrer for hele helseforetaket, Ullevål universitetsykehus. Intern ressursgruppe for kunnskapsbasert praksis ble dannet i 2006.
Bakteppe og intensjon, 2 - supermannsaktivitet og lek? I 2009 tok Sykehuset Innlandet og Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet kontakt med undertegnede og ressursgruppen i i dag Oslo universitetssykehus for å evt starte et samarbeid omkring fagprosedyrer. Kunnskapssenteret og Sykehuset Innlandet ved Gro Jamtvedt, Per Olav Vanvik og Øystein Eiring drev med Foretakprosjektet Prosjektet skulle blant annet vise implementeringserfaringer og - muligheter for bedre implementering av kunnskap i Helseforetakene.
Bakteppe og intensjon 3 - seriøsitet vokser frem 2009 Fagdirektøren og forskningsdirektøren ved Oslo universitetssykehus ønsker 50% stilling i sykehusledelsen til arbeid med fagprosedyrer Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet ønsker en 20% stilling (som etter hvert økte til 50% stilling) som skulle arbeide med fagprosedyrer. John-Arne Røttingen var Administrerende direktør og Gro Jamtvedt var Avdelingsdirektør Undertegnede bekledde stillingene fordi andre relevante personer ville prioritere eget mastergradsarbeid/doktogradsarbeid/forskningsarbeid Helsebiblioteket startet arbeidet med å etablere en nettside for fagprosedyrer og satte av ressurser til publisering. Stillingen er bekledd av flere personer fra 2009 frem til i dag.
Nettsiden; www.fagprosedyrer.no
I dag stadig strøm av prosedyrer fra noen Helseforetak og Bergen kommune
Vi drukner i publikasjoner OG VIL BRUKE DET BESTE! Kan fagprosedyrer hjelpe oss? > 25 000 medisinske, vitenskapelige tidsskrifter 1,5 millioner artikler/år 11 systematiske oversikter hver dag
God kunnskap på samlebånd som f eks kontinuerlig produksjon og oppdatering av fagprosedyrer. God løsning på den kontinuerlige kunnskapshåndteringen i helsetjenesten?
Fra konsensusbaserte fagprosedyrer i 2009 KVANTESPRANG for Helseforetakene og Kommunene: Fra konsesusbaserte fagprosedyrer til kunnskapsbaserte fagprosedyrer Lite fokus på at øvelse gjør mester og at kompetansen må bygges systematisk opp i avdelingene.
Undersøkelse 2009 og 2016 Generelle resultater Økende mengde fagprosedyrer i norske helseforetak (Økt med ca 50%) Ikke utpreget delekultur Mer kompetanse, litt bedre organisering og noe bedre retning på arbeidet Noen produserer flest prosedyrer og samarbeider best.
Populært og upopulært Prosjektet ble raskt populært og mange helseforetak ønsket å delta i arbeidet, på kurs og i møter. Men mange helseforetak produserte veldig få fagprosedyrer til deling slik at produksjonen stort sett ble gjort av initiativtakerne, med noen unntak. Prosjektet ble også upopulært og fikk motstand. Årsakene er ikke kartlagt, men kan blant annet være: Medisinske og helsefaglige fag ble avslørt i sin konsensusbaserte arbeidsmetodikk og for hvordan de lager fagprosedyrer Tverrfaglig arbeidsmetodikk og uenighet/maktkamp mellom aktører Avsløring av rot i fagprosedyrene i helseforetakene Norsk sykepleierforbund hadde startet en komersiell aktør som produserte fagprosedyrer og som nå fikk en konkurrent og det hadde også kommet en ny kommersiell aktør som leverte fagprosedyrer spesielt tilpasset sykepleiere. I dag eies disse to leverandørene av fagprosedyrer av henholdsvis Cappelen Damm (PPS, som skiftet navn til VAR) og Gyldendal (Sykepleiehåndboken).
Mulig konklusjon etter 7 år Manglende mandat i Kunnskapssenteret/Folkehelseinstituttet fra norske myndigheter Manglende finansiering fra norske myndigheter bortsett fra i 2014 og 2015 Sterkt metodefokus i Kunnskapssenteret/FHI For få prosedyrer har blitt produsert, trolig som følge av punktet over Manglende oppdrag om kompetanseheving, produksjon og deling i helseforetakene fra Helsemyndighetene Manglende engasjement i helseforetakene selv til kompetanseheving, produksjon og deling av fagprosedyrer
Status etter 7 år Status 166 fagprosedyrer av mye bedre kvalitet enn før og som kan deles på en felles nettside: www.fagprosedyrer.no 85 fagprosedyrer under utarbeidelse 1.1 stilling holder såvidt unna arbeidet med strategi for videreføring, veiledning, kvalitetsvurdering og publisering av fagprosedyrer Prosjekt om videreføring av arbeidet som har startet via prosedyreprosjektet pågår i HSØ og i Helse Bergen. Konklusjon kommer trolig høsten 2017. Flere deler av helsetjenesten og mye helsepersonell har nå relevant kompetanse; både teoretisk kunnskap og øvelse.
Organisering av et prosedyrearbeid Helseforetakene lager fagprosedyrene. Helseforetakene og/eller Folkehelseinstituttet holder kurs i metodikk og veileder grupper som lager fagprosedyrer. Når prosedyren er ferdig legges den inn i dokumentstyringssystemet, sendes på høring i eget helseforetak, i Folkehelseinstituttet og i et (annet) universitetssykehus før det godkjennes eget helseforetaket Prosedyren kvalitetsvurderes i Folkehelseinstituttet og publiseres på www.fagprosedyrer.no (Helsebiblioteket) Skal et annet Helseforetak ta prosedyren i bruk må den tilpasses og sendes på høring i eget helseforetak før den godkjennes for bruk der
Organisering i et helseforetak Eget fora på sykehusnivå (under fagdirektør, viseadm direktør e. l) der det pågå styrt opprydning i dokumentstyringssystemet og fordeling av ansvar for felles fagprosedyrer i Helseforetaket. Fagrådsaktivitet i egen avdeling som koordinerer alt skriftelig fagarbeid i avdelingen (delegert fra leder og basert på mandat) og koblet til arbeid på sykehusnivå og med arbeidet med dokumentstyringssystemet. Kurs og veiledningsaktivitet. Oppbygning av kompetanse. Øvelse gjør mester
Metodikk Konsensusbaserte fagprosedyrer Konsensusbaserte fagprosedyrer med relevant lovverk og nasjonale retningslinje alltid inkludert og med kortversjon av metoderapport (utfylt krav 3,4,13 og 23) Kunnskapsbasert fagprosedyre, basert på metodikk beskrevet på www.fagprosedyrer.no
Evt alternativ metodikk Prosedyrer basert på metodikk laget av kommersielle leverandører og prosedyrer laget av kommersielle leverandører Metodikk som brukes på minimetodevurderinger. Inkludert bruk av AGREE. Metodikk basert på pyramidesøk med noen forhåndregler. Inkludert bruk av AGREE.
Kompetanse og tidsbruk En avdeling som har laget noen kunnskapsbaserte fagprosedyrer lager dem raskere og lærer å effektivisere arbeidet Et Helseforetak som organiserer arbeidet med kunnskapsbaserte fagprosedyrer bygger kompetanse systematisk og har gode veiledere. De knytter også arbeidet sammen med arbeid med pasientinformasjon etc 100 MRSA-prosedyrer i en region? Hva krever det av tid og krefter? 39 CVK-prosedyrer i et helsforetak 200 prosedyrer om å håndtere blodsukker hos inneliggende pasienter Er dette pasientsikkert? Er dette god bruk av ressurser?
Hva har arbeidet bidratt til Bedre kompetanse i kunnskapsbasert praksis (via kurs, utdanning og øvelse). De helseforetak som har øvd mest er best og forbedrer og effektiviserer stadig arbeidet. Fokusering på fagprosedyrer, metodebøker og kunnskapskilder i helsetjenesten. Innovasjon og nytekning på området Tverrfaglighet Fagprosedyrene gir, ved deling i Norge, mer lik og oppdatert praksis En måte å håndtere ny, god forskning på
Momenter til diskusjon Deling av fagprosedyrer effektiviserer og utnytter ressursene bedre i helsetjenesten Helsetjenesten trenger mer trening i metode og med ny LIS-utdanning og studie og kurs for helsefagene vil kompetansen stige gjevnt og effektivisere arbeidet med utarbeidelse og oppdatering av fagprosedyrer Fagprosedyrer er en måte å kontinuerlig implementere ny forskning i helsetjenesten på
Momenter til diskusjon Færre skal lage prosedyrer om det samme. Flerfaglighet (AGREE krav 4) og bruk av hele AGREE-instrumentet? Hvilke krav må tilfredstilles. Hvilke ikke? Fokusering på presentasjonform og bruk av prosedyrene Publiseringen må effektiviseres ved bruk av lenker og kobling til dokumentstyringssystemene. Større grad av visualiseringsmuligheter og logisk oppbygning av presentasjonsformen.
Fagprosedyrer - veien videre?