VALGPLATTFORM Dag Rune Olsen, Margareth Hagen, Robert Bjerknes og Oddrun Samdal Dag Rune Olsen og Margareth Hagen stiller til valg ved rektorvalget, UiB 2017, som henholdsvis rektor- og prorektorkandidat. Med i rektorteamet er Robert Bjerknes og Oddrun Samdal. Dag Rune Olsen er rektor ved UiB, tidligere dekan ved Det matematisknaturvitenskaplige fakultet og professor i biomedisinsk fysikk. Margareth Hagen er dekan ved Det humanistiske fakultet og professor i italiensk litteratur. Robert Bjerknes er viserektor og professor i medisin, og Oddrun Samdal er viserektor og professor i helsefremmende arbeid. Til sammen har vi en omfattende ledererfaring og god kjennskap til universitetssamfunnet, kunnskapssektoren og virksomheten ved Universitetet i Bergen. Et forskningsintensivt breddeuniversitet Universitetet i Bergen kjennetegnes av velprøvde og solide europeiske universitetstradisjoner og er blant de fremste forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Universitetet er tuftet på de akademiske kjerneverdiene: akademisk frihet, rasjonalitet og kritisk tenking. Dette er verdier som er under press i vår tid og som må løftes frem og styrkes. Vi vil videreutvikle UiB som et forskningsintensivt og internasjonalt breddeuniversitet. Universitetets syv fakulteter og store antall fagdisipliner og profesjonsutdanninger favner om en stor del av kunnskapsspekteret. UiB har et særskilt ansvar for langsiktig, grunnleggende, fri og nysgjerrighetsdrevet forskning. Dette viktige samfunnsoppdraget skal prege universitetet også i årene som kommer. Høy kvalitet i den store bredden av fag legger grunnlaget for fler- og tverrfaglig virke av solid kvalitet, samfunnsrelevans og nyskapning. Vi vil bygge opp under denne profilen gjennom respekt og engasjement for de ulike fagene og deres behov.
I et skiftende institusjonslandskap preget av sammenslåinger av høyskoler og universiteter, blir det avgjørende de neste årene å utvikle institusjonens egenart og tydeliggjøre UiBs profil. UiBs strategi for perioden 2016-2022 «Hav, liv og samfunn» legger grunnlaget for å videreutvikle institusjonens profil og forvalte det akademiske verdigrunnlaget. Vi vil fortsette arbeidet med å gjennomføre strategien i nært samarbeid med universitetets ansatte og studenter. Utdanningene ved UiB er forskningsbaserte. UiBs studenter skal undervises av aktive forskere og involveres i institusjonens egen forskning. Studentene skal tilegne seg prinsippene som er grunnlaget for forskningsbasert argumentasjon og kritisk refleksjon. Selvstendig tenkning og solid teoretisk kunnskap skal prege kandidatene som utdannes ved UiB. Denne kompetansen er viktigere enn noen gang med hensyn til samfunnets og arbeidslivets langsiktige behov for dyktige og selvstendige kunnskapsaktører og samfunnsborgere. Vi vil være et rektorat for hele universitetssamfunnet. Demokratisk medvirkning og akademisk frihet vil være svært viktig for oss i ledelsen av universitetet. Vi vil videreføre eksisterende styringsmodell med valgt rektor. Forskning Universitetet i Bergen har i henhold til Universitets- og høgskoleloven et særskilt ansvar for langsiktig og grunnleggende forskning. UiB skal ha nysgjerrighetsdrevet forskning i bredden av sine fag. UiB vitenskapelig ansatte skal ha sammenhengende tid til forskning. Dette krever forutsigbare rammer, gode arbeidsforhold og langsiktig planlegging. Vi vil følge opp strategiens mål om at UiB innen 2022 skal ha forskningsmiljøer i verdensklasse ved alle fakulteter og flere fagmiljøer av høy internasjonal kvalitet. Vi vil legge til rette for nye fremragende forskningssentre. Vi vil samtidig fremme en kultur for åpenhet, kreativitet samt vilje til å fange opp og utvikle uventede og ikke-etablerte ideer. Universitetets store faglige bredde er et fortrinn og et solid grunnlag for nyskapende fler- og tverrfaglig virksomhet av høy kvalitet og relevans for samfunnet. Vi vil legge til rette for at de ulike fagområdene får utvikle seg i tråd med sin egenart,
samtidig som breddeuniversitetets unike muligheter skal bidra med kunnskap om sammensatte og globale forskningsspørsmål som fordrer samarbeid over faggrensene. Vi vil arbeide for flere virkemidler og prøve ut nye rammer og virkemidler for fler- og tverrfaglig samarbeid. Styret ved UiB har pekt på tre tverrfaglige strategiske satsningsområder: marin vitenskap, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling. Alle disse har lang historie ved UiB og spenner over en rekke disipliner og har miljøer som holder fremragende internasjonal standard. De strategiske satsningsområdene bidrar vesentlig til UiBs profil, og de involverte fagmiljøene har stor faglig og politisk påvirkningskraft både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil bidra til realisere strategiens ambisjoner innen de tre satsingsområdene ved å støtte fagmiljøer som driver grensesprengende forskning, og som evner å trekke til seg dyktige studenter og forskere. Vi vil arbeide for at UiBs deltakelse i de europeiske og nasjonale forskningsprogrammene styrkes. Vi vil utrede virkemidler for at UiBs forskere skal lykkes enda bedre med å få eksternt finansiert forskning, og arbeide for at forskningsprogrammene også støtter uavhengig og nysgjerrighetsdreven forskning. Vi har høye ambisjoner for forskerutdanningen. Vi ønsker økt internasjonalt samarbeid om forskerutdanningen og vil styrke kandidatenes kompetanse bl.a. i forskningsetikk og universitetspedagogikk. Vi vil arbeide for at våre unge forskere og kunstnere utvikler seg mot et sterkt internasjonalt nivå. Vi vil gjøre en særlig innsats for å støtte unge lovende forskere, gjennom å utvikle talentprogrammer og initiere ulike og systematiske tiltak for å utvikle unge forskeres potensial. De fleste som tar en doktorgrad ved UiB skal imidlertid ikke ha sin videre karriere i universitets- og høgskolesektoren. Vi ønsker derfor å fremme og synliggjøre karrieremulighetene også utenfor akademia. Forutsigbarheten for unge forskeres karriere må økes, vi skal arbeide dedikert for å få ned midlertidigheten og for å gi god støtte til karriereutvikling. «Open science» omfatter både åpen publisering og åpen tilgang til forskningsdata. Vi mener at offentlig finansiert forskning skal og må deles og støtter derfor både det internasjonale og det nasjonale arbeidet med åpen publisering. UiB er eier av instituttselskapene Uni Research og CMR, samt datterselskaper, og
forvalter disse på vegne av staten. Vi ønsker å videreutvikle selskapene til en slagkraftig enhet for oppdrags- og anvendt forskning på Vestlandet. Oppgavene skal fylles i nært og formalisert samarbeid med UiB. Utdanning Undervisningen skal være forskningsbasert. Studentene skal tydelig merke at de studerer ved et forskningsintensivt universitet. UiBs studietilbud skal preges av høy faglig kvalitet. Vi skal følge opp Kvalitetsmeldingen gjennom å arbeide for utfordrende og engasjerende studier, gode studiemiljø, tydelige og gjennomarbeidede studieprogram og varierte vurderingsformer og undervisning preget av studentdeltakelse. Arbeidet med digitale læringsverktøy og digital kompetanse skal videreføres gjennom DigUiB. Vi vil styrke undervisernes pedagogiske kompetanse og arbeide for at undervisning skal være meritterende. UiB skal utdanne faglig sterke, selvstendige og kompetente samfunnsborgere og attraktive kandidater til et arbeidsmarked i endring. Utdanningens arbeidslivsrelevans og studentenes relasjoner til arbeidsmarkedet skal styrkes blant annet gjennom systematisk samarbeid og dialog med arbeidslivet. Vi vil fortsette arbeidet med å tilby faglige mentorordninger i studieprogrammene. Utdanningen styrkes også gjennom rekruttering av sterke og engasjerte studenter. Gjennom samarbeid og dialog med studentorganisasjonen vil vi stille tydelige krav til studentenes læringsinnsats og arbeide for å styrke progresjonen i utdanningen. Både kunnskapsverdenen og arbeidslivet er internasjonale. Vi vil arbeide systematisk for å øke andelen av utvekslingsstudenter til og fra UiB, og for at flere studieemner tilbys på engelsk. Kvalitetsreformen medførte strukturerte studieprogrammer og har bidratt til at flere har gjennomført høyere utdanning. Samtidig er fleksibiliteten redusert. Vi ønsker å utrede om økt fleksibilitet kan gjøre utdanningene mer relevante for et skiftende arbeidsmarked og samfunnsliv, i tråd med idealene fra «liberal arts»-tradisjonen. Vi vil sørge for å styrke studentenes muligheter til å kombinere studieemner på tvers av
fakulteter og utdanningsinstitusjoner. UiB har utdannet langt færre lektorer til videregående skole enn det behovet tilsier. Samtidig er dyktige og engasjerte lærere i videregående skole en viktig forutsetning for samfunnsutviklingen og rekruttering av dyktige studenter. Vi mener at organiseringen av lektorutdanningstilbudet bør gjennomgås med tanke på en tydeligere profilering, økt antall kandidater, samt enklere organisering og samarbeid mellom de involverte fakultetene og eksterne samarbeidspartnere. Vi vil etablere og utrede virkemidler og rammer for mer fler- og tverrfaglig samarbeid mellom fakultetene om utdanningene vi tilbyr for å sikre at studietilbudene våre er komplementære og nyskapende. UiB har fortsatt et relativt beskjedent omfang av etter- og videreutdanningstilbud (EVU), samlet sett. Samtidig er behovet for universitetenes bidrag til livslang læring økende. Vi ønsker å øke etter- og videreutdanningen, både som kurstilbud og som oppdragsvirksomhet. Formidling Universitetet i Bergen har en lang tradisjon som Vestlandets største og viktigste kulturinstitusjon og kunnskapsformidler. Formidlingen er en vesentlig del av vårt samfunnsoppdrag. Kunnskapen vi forvalter styrkes av dialog med omverdenen. For å nå bredt ut trenger vi mange ulike former for formidlingskanaler. UiBs strategi slår fast at vi skal være ledende i Norge på digital formidling. Vi ønsker å utrede muligheten for en egen kunnskapskanal i samarbeid med kunnskapsklyngen Media City Bergen. Universitetsmuseet har hatt en sentral rolle i formidling av kunnskap om kultur og natur siden åpningen i 1825. Vi vil arbeide for at Universitetsmuseet, når det gjenåpner i 2018, skal fremstå med utstillinger som engasjerer, utfordrer og utdanner. Vi vil også støtte Universitetsbibliotekets viktige formidlingsrolle. Kunnskap etterspørres i økende grad i utforming av politikk, og EU-kommisjonen har etablert en såkalt «science advice»-mekanisme. Vi ønsker å legge til rette for at våre forskere skal kunne bidra med kunnskap og råd på felter hvor UiB har høy
kompetanse. Innovasjon og nyskapning Vi vil styrke UiBs nyskapingsvirksomhet og legge til rette for studenters og ansattes entreprenørskap i hele organisasjonen. Innovasjonsvirksomheten skal i tillegg til å være rettet mot tradisjonell teknologioverføring og produktutvikling, også bidra til å utvikle tjeneste- og praksisinnovasjon. BTO skal gis en tydelig rolle som UiBs viktigste redskap både i utviklingen av ideer med sikte på kommersialisering og næringsutvikling, og i utvikling av bruker- og tjenesteinnovasjonsprosjekter for privat og offentlig sektor. Vi vil utvikle studietilbud innen innovasjon og entreprenørskap. Universitetets bidrag til innovasjon og nyskapning skal ta utgangspunkt i egen forskningsaktivitet. Forskningsrådets ordning med senter for forskningsdrevet innovasjon og forskningssenter for miljøvennlig energi er eksempler på finansieringsmekanismer som støtter innovasjon med utgangspunkt i akademisk forskning. Vi ønsker flere slike sentre ved UiB, og da i nært partnerskap med universitetets instituttselskaper. Vi mener at UiBs kunnskapsklynger bør inneholde et «greenhouse»/inkubator som legger til rette for innovasjon, ikke minst for studenter. Samarbeid nasjonalt, regionalt og lokalt Kunnskapsklyngene skal, i tråd med UiBs strategi, være en av våre viktigste arenaer for samhandling med andre virksomheter i offentlig og privat sektor i regionen. Samarbeidet omfatter alle av universitetets fire lovpålagte oppgaver, i tillegg til felles utnyttelse av infrastruktur og møteplasser. Klyngene vil være en arena for nyskapning og utdanningsprogrammene vil få en tydelig forankring i samfunnets langsiktige behov. Kunnskapsklyngene vil også være en av flere arenaer for videreutvikling av det nære samarbeidet med lokale myndigheter og frivillige organisasjoner.
Vi ønsker å utvide og formalisere utdanningssamarbeidet med regionale institusjoner. Vi vil også søke å utvikle strategiske partnerskap og bilaterale avtaler med utvalgte utdanningsinstitusjoner for å styrke og sikre UiBs profil som et forskningsintensivt breddeuniversitet. Universitetets instituttselskaper utfyller UiB ved at de i større grad driver anvendt forskning og oppdragsforskning. Samtidig er det avgjørende at denne aktiviteten hviler på et fundament av solid grunnlagsforskning og kunnskap. Samarbeidet mellom UiB og instituttselskapene mener vi må styrkes, formaliseres og integreres tettere i hverandres virke. Ressursene Studentene og de ansatte er universitetets viktigste ressurs. Vi vil arbeide for en god rekrutteringspolitikk, helhetlig personalpolitikk og trygge arbeidsvilkår og for et godt læringsmiljø. Vi ønsker å tilby konkurransedyktige vilkår for våre ansatte; det omfatter lønn, arbeidsmiljø og karriere og faglige utviklingsmuligheter. Studenter beriker våre fagmiljøer og vi vil arbeide for at studentene inkluderes i universitetets fagmiljø så tidlig i studiet som mulig. Ansatte ved UiB skal oppleve at instituttledelsen bidrar til karriereplanlegging. Gode og internasjonale rekrutteringsprosesser skal sikre høyt kvalifiserte vitenskapelige ansatte. Vi vil arbeide for å videreutvikle en sterk administrativ og faglig kompetent forskningsstøtte. Teknisk og administrativt ansatte skal gis karrieremuligheter og tilbud om etter- og videreutdanning i tråd med institusjonelle behov. Diversifisert finansiering av universitetets aktiviteter er viktig for å opprettholde institusjonell autonomi og iverksette styrets strategi. Derfor ønsker vi å arbeide for økt ekstern finansiering av vår forskning. Forskningsrådets ulike virkemidler er viktig for UiB, og vi vil arbeide for økt tilslag i alle utlysningskategorier. Vi vil arbeide videre for økt tilslag i Horisont 2020 og i ERC. Vi ønsker å videreutvikle
samarbeidet med Bergen forskningsstiftelse for ytterligere å styrke rekrutteringen av unge forskertalenter ved UiB. Fakultetene finansieres i tråd med nasjonal finansieringsmodell gjennom en fast basisdel og en resultatdel, som samlet utgjør grunnbevilgningen. Vi mener at denne modellen skal videreføres. Fakultetenes ansvar er å finansiere utdanning og egen forskning, mens universitetet sentralt hovedsakelig skal finansiere strategiske og tverrfaglige tiltak som favner om hele universitetet. Sentrale tiltak skal være tidsbegrenset og fases ut etter en nærmere angitt tidsplan. Dermed unngår vi årlige rammekutt. Budsjettprosessene skal være transparente, og langtidsbudsjetter skal legges til grunn for prioriteringer. Moderne forskningsinfrastruktur er nødvendig for å oppnå høy kvalitet i forskning, utdanning og innovasjon, samtidig som slik infrastruktur er et viktig fortrinn i rekruttering, søknader om ekstern finansiering og etablering av nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Vi skal arbeide for en helhetlig organisering av forskningsinfrastruktur, dataregistre, arkiv og samlinger, og utvikle disse i samhandling med våre viktigste samarbeidspartnere. Tilpassede og fremtidsrettede arealer er viktig for UiB. Vi vil utarbeide en arealplan for UiB som ivaretar de langsiktige behovene til de ulike fagmiljøene og studentene. Denne planen skal bidra til utvikling av fakulteter, klynger og sørge for en samlet campusutvikling i samspill med byen rundt. Internasjonalisering Universitetet i Bergen er et internasjonalt forskningsuniversitet. Dette preger alle sider av vår virksomhet. Vi deltar i mange nettverk, utenlandske sentre og internasjonale organisasjoner for å dele kunnskap, skape samarbeid og arbeide sammen om forsknings- og utdanningsrelaterte spørsmål. Dette gir oss et godt grunnlag for å arbeide for at ansatte og studenter gis de beste muligheter for internasjonalt samarbeid. Samtidig er vi en ledende nasjonal institusjon med et særlig ansvar for å forvalte norsk språk og historie. UiB bør styrke sin internasjonale studentrekruttering og sørge for at ansettelsesprosedyrene er effektive og oversiktlige for søkere med
utenlandsk bakgrunn. I tråd med vedtatte strategier vil vi arbeide for økt internasjonal studentutveksling. Utenlandske studenter og ansatte skal få god engelskspråklig informasjon og tilrettelagte norskkurs. Vi vil sørge for fortsatt styrking av UiBs nettbaserte engelskspråklige informasjon og formidling. Vi vil utrede modeller for styrking av de ansattes fremmedspråkkompetanse, også i andre fremmedspråk enn engelsk. Ledelse, organisasjon og demokratisk medvirkning Ledelse av akademiske institusjoner fordrer inngående kjennskap til universitetets faglige virksomhet og respekt for universitetets kjerneverdier. Vi vil videreføre eksisterende styringsmodell med valgt rektor. Vi vil styrke akademisk ledelse ved UiB og arbeide for et nært samarbeid mellom administrasjonen og den faglige ledelsen. UiBs ledere skal fremme en positiv og inkluderende organisasjonskultur og stimulere til et produktivt og godt arbeidsmiljø. Vi vil fremme inkluderende og forpliktende ledelse, transparente prosesser og utvikle en kultur med respekt for ulike roller, kunnskap og erfaring. Engasjerte ansatte og studenter er verdifulle. Vi mener at Universitetet i Bergen skal ha rom for kritiske ytringer, både internt og eksternt. Rekrutteringen til utlyste stillinger skal være bred, mangfoldig og internasjonal. Vi arbeide for at ledere på alle nivåer har redskaper og støttefunksjoner som gjør dem i stand til å utøve god og hensiktsmessig ledelse. Vi vil utvikle programmer for å styrke forsknings- og utdanningsledelse, og arbeide for bred kunnskap om universitetets organisasjonsstruktur og demokratiske organer. Vi ønsker en formålstjenlig og effektiv organisasjon som er tilpasset UiB kjerneoppgaver, som preges av høy kompetanse, effektiv arbeidsflyt, gjensidig tillit og der unødig rapportering fjernes. Et godt og inkluderende arbeidsmiljø er en forutsetning for trivsel og gode resultater. Trakassering og diskriminering på arbeidsplassen skal ikke tolereres. Vi
skal arbeide for likestilling i utvidet forstand, for en bedret kjønnsbalanse i studieprogrammene og i vitenskapelige og teknisk-administrative stillinger. UiBs ledere skal være kjent med likestillingsutfordringer og arbeide for å møte disse. Vi vil arbeide nært med verneombud, studentombud, studentenes foreninger og de ansattes fagforeninger.