April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene i Troms pr. mars er 1,207 mrd. kr. Dette er en økning på 8,02 pst. i forhold til mars 2015. Skatteutjevningen gjør at de fleste kommuner i Troms beholder ca. 5 pst. av egen vekst i skatteinntektene, siden kommunene er skattesvake kommuner. For de fleste Troms-kommunene er det utviklingen i skatteinngangen for alle kommunene i landet som har mest betydning. Faktisk skatteinngang for 2015 var 136,598 mrd. kr. Iht. vedtatt statsbudsjett for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. Med andre ord er skatteinngangen noe svakere enn anslaget i statsbudsjettet pr. mars, selv om veksten fra mars 2015 er stor. Skattøret er fra 1.1.2016 satt opp fra 11,35 pst. til 11,80 pst. for kommunene. Effekten på denne endringen ser vi nå på skatteinngangen pr. mars. Om inntektssystemet De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. I 2016 er de frie inntektene til kommunene anslått til 342,6 mrd. kr. Skatteinntektene utgjør 54 pst. og rammetilskudd utgjør 46 pst av frie inntekter, og sammen med momskompensasjon utgjør dette nær 80 pst. av kommunens samlede inntekter. Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av 1
rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Skatteutjevning Skatteutjevning jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatteutjevning for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 pst. av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen foreligger. Trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot utbetaling av rammetilskudd til kommunen. I skatteutjevningen benyttes det innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr. 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret, ved beregning av skatteutjevningen høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og på landsbasis påvirker størrelsen på skatteinntektene. Systemet med skatteutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet kun få beholde ca. 5 pst. av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 pst. og 100 pst. av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 pst. av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 2
Skatteinngangen pr. mars 2016 Tabellen under viser akkumulert skatteinngang pr. mars 2016 for kommunene i Troms og for landet som helhet. Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr. mars 2016 - kommunene i Troms og landet Prosentvis endring Skatteinngang pr. innbygger pr. mars 2016 i % av landsgj.snittet Skatteinngang Skatteinngang skatteinngang Skatteinngang Innbyggertall pr. mars 2016 pr. mars 2015 2014-2015 pr. pr. mai 2016 Kommune 1.1.2016 (1000 kr.) (1000 kr.) mai pr. innbygger Tromsø 73 480 595 250 548 797 8,5 % 8 101 100,7 % Harstad 24 695 177 814 166 754 6,6 % 7 200 89,5 % Kvæfjord 3 029 17 935 16 679 7,5 % 5 921 73,6 % Skånland 3 041 19 100 17 946 6,4 % 6 281 78,1 % Ibestad 1 403 8 805 7 917 11,2 % 6 276 78,0 % Gratangen 1 137 6 469 5 904 9,6 % 5 690 70,7 % Lavangen 1 051 5 339 4 712 13,3 % 5 080 63,1 % Bardu 4 019 34 522 29 717 16,2 % 8 590 106,8 % Salangen 2 230 13 508 12 188 10,8 % 6 057 75,3 % Målselv 6 741 51 086 47 552 7,4 % 7 578 94,2 % Sørreisa 3 452 23 160 21 416 8,1 % 6 709 83,4 % Dyrøy 1 158 6 596 6 302 4,7 % 5 696 70,8 % Tranøy 1 543 9 151 8 385 9,1 % 5 931 73,7 % Torsken 913 5 851 4 949 18,2 % 6 409 79,6 % Berg 915 6 614 5 918 11,8 % 7 228 89,8 % Lenvik 11 618 79 664 75 307 5,8 % 6 857 85,2 % Balsfjord 5 701 32 891 30 991 6,1 % 5 769 71,7 % Karlsøy 2 282 14 056 12 650 11,1 % 6 160 76,6 % Lyngen 2 861 17 213 16 581 3,8 % 6 016 74,8 % Storfjord 1 865 13 802 13 216 4,4 % 7 401 92,0 % Kåfjord 2 150 13 654 12 937 5,5 % 6 351 78,9 % Skjervøy 2 920 16 874 15 548 8,5 % 5 779 71,8 % Nordreisa 4 895 29 717 27 300 8,9 % 6 071 75,5 % Kvænangen 1 231 8 561 8 313 3,0 % 6 955 86,4 % Troms 164 330 1 207 632 1 117 979 8,0 % 7 349 91,3 % Troms u/ Tromsø 90 850 612 382 569 182 7,6 % 6 741 83,8 % Landet 5 213 985 41 952 511 39 798 906 5,4 % 8 046 100,0 % Skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner sett under ett er på 41, 952mrd. kr. Dette er 5,4 pst. mer enn i mars 2015. Tromsø og Bardu har skatteinntekter på over 100 pst. i forhold til landsgjennomsnittet. Utvikling i skatteinntekter målt mot samme periode året før 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % Troms Troms u/tromsø Landet 0 % Januar Februar Mars 3
Tabellen under viser nasjonal utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned sammenlignet med tilsvarende måned tidligere år. Akkumulert skatteinngang pr. måned - prosentvis endring fra tilsvarende periode året før 2013 2014 2015 2016 Januar 6,82 % 3,50 % 1,72 % 3,41 % Februar 3,08 % 2,81 % 1,48 % 3,21 % Mars 6,92 % 2,91 % 3,26 % 5,41 % April -1,30 % 2,37 % 3,38 % Mai 3,52 % 1,54 % -34,91 % Juni 3,58 % 2,27 % 4,10 % Juli 3,88 % 2,07 % 4,23 % August 3,71 % 2,00 % 4,76 % September 4,05 % 1,99 % 5,22 % Oktober 4,77 % 1,77 % 5,29 % November 6,94 % 1,87 % 5,57 % Desember 6,66 % 1,95 % 5,99 % Årsanslag iht. statsbudsjettet 5,13 % 3,73 % 5,64 % Årsanslag iht. RNB 4,96 % 2,96 % 4,61 % Årsanslag iht. statsbudsjett for påfølgende år 6,18 % 2,4 % 4,61 % Tabellen under viser nasjonal utvikling av skatteinngangen i den enkelte måned. Tall i 1000 kr. Tall i % Utvikling den enkelte måned 2013 2014 2015 2016 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Januar 15 431 166 15 970 498 16 245 300 16 799 193 3,50 % 1,72 % 3,41 % Februar 1 041 195 965 074 940 385 938 946-7,31 % -2,56 % -0,15 % Mars 20 979 566 21 606 501 22 613 221 24 214 372 2,99 % 4,66 % 7,08 % April 1 403 703 1 233 449 1 320 977-12,13 % 7,10 % Mai 24 620 796 24 680 883 832 628 0,24 % -96,63 % Juni 684 196 1 161 936 26 355 531 69,83 % 2168,24 % Juli 14 750 333 14 926 899 15 642 047 1,20 % 4,79 % August 1 423 679 1 394 575 1 886 818-2,04 % 35,30 % September 21 860 479 22 287 456 23 835 347 1,95 % 6,95 % Oktober 947 895 744 289 847 855-21,48 % 13,91 % November 22 446 541 22 968 749 24 547 750 2,33 % 6,87 % Desember 831 232 942 757 1 529 816 13,42 % 62,27 % Skatteinngangen i mars 2016 isolert sett, viser en kraftig økning på 7,08 pst. målt mot samme periode året før. Det er effekten av økningen i skattøret fra 11,35 pst. til 11,80 pst. som vi ser. På grunn av inntektsutjevning er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. Det nasjonale skatteanslaget Regjeringen legger opp til en reel vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kr. tilsvarende 1,7 pst. Av veksten er 4,2 mrd. kr. frie inntekter til kommunene. Veksten sees i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett bli redusert. Skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Skattøret til kommunene er derfor satt opp med 0,45 pst til 11,80 pst. Økningen i 4
skattøren betyr at skatteanslaget har økt med netto 8 648 mill. kr. i statsbudsjettet for 2016 målt mot vedtatt statsbudsjett for 2015. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene 2011-2015. Anledning Forslag til statsbudsjett Vedtatt statsbudsjett Revidert statsbudsjett Statsbudsjettet for året etter Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Tidspunkt 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Oktober året før 108,470 115,180 125,700 131,134 135,530 144,800 Desember året før 108,470 115,180 125,700 131,134 136,152 144,800 Mai i budsjettåret 109,430 117,050 125,500 130,160 134,830 Oktober i budsjettåret 110,230 119,220 126,950 129,410 134,830 Februar året etter budsjettåret 111,957 119,565 126,421 128,883 136,598 5