Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1
Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale bilflåten El-bil med lange tradisjoner Hva kan vi lære av historien Sentrale rammer Den internasjonale klimapolitikken og Norges forpliktelser Nasjonale tiltak og rammebetingelser Kommunenes rolle Forbilde og/eller tilrettelegger Hvorfor og hvordan satses det på el-bil? Barrierer Mot en ladbar framtid for kommunesektoren? 2
"E-Car", A strategy for electrification of road transport in Norway Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Energi og NTNU, periode 2009-2012. Finansiert av NFR (80%) og industrien (20%) Utgangspunkt: en betydelig del av veitransport skal elektrifiseres innen 2020: Prosjektets fokus: Hvilke konsekvenser får dette for miljøet og for kraftsektoren? Tekniske, miljømessige, markedsmessige, økonomiske og sosiale utfordringer Prosjektets formål: Lage en strategi for elektrifiseringen av veitransport Både plug-in hybridbiler og el-biler Delprosjekt: rammebetingelser for sentrale og lokale myndigheter i forhold til tilrettelegge Fokusere på den kommunale bilflåten I Norge: det private markedet som er det dominerende, men i følge en rapport fra ZERO (2010): flere aktører i bransjen ønsker at den offentlig sektor blir mer aktive 3
El-bil med lange tradisjoner Utvikling som har skjedd gjennom fem bølger, frem til 2000 (Karl G. Høyer 2007) 1835-1880 Innovasjon: De første elektriske biler ble demonstrert og tatt i bruk (Holland og USA) 1890-1925 Oljemangel (1.v.krig) Behov for alternative drivstoff. Eksport av elbil (bl.a. til Norge) 1935-1959 Oljemangel (2.v.krig) Ikke bare oljekrise, men også utviklet el-nett (bl.a. i England) 1965-1980 Miljøbevissthet (luftforurensing) og politisk motivert innovasjon (VEL i Frankrike). Manglende oppfølging politisk, planmessig og fra industrien. 1987-2000 Klimaargumentets gjennomslag internasjonalt og nasjonalt. Norge: Think. Politisk og begynnende regulatorisk oppslutning Hva kan vi lære av historien? Ikke bare et spørsmål om teknisk innovasjon. Implementering av ny teknologi å forstås i sin sammenheng (tilgjengelige ressurser, politisk og økonomisk rammeverk, vilje til endring) 4
Sentrale rammebetingelser Sentrale EU direktiv Fuel Quality Directive 98/70/EC: Redusere klimagassutslipp med 6% innen 2020 Innarbeidet i RES direktivet Directive for renewable Energy (2009/28/EC, RES Directive): Transportsektoren 10% fra fornybare kilder innen 2020 elektrisitet kan være en av kildene EU Policy on Green Public Procurement Del av EUs bærekraftstrategi siden 2001 Directive 2009/33/EC on the promotion of clean and energy-efficient road transport vehicles Fokus på livssyklus kostnader og miljøkonsekvenser Nasjonal transportplan (2008-2009): CO 2 reduksjon innen 2020: 2,5-4 millioner tonn ekvivalenter Handlingsplan for elektrifisering av veitransporten (2009): foreslått 10% el-biler innen 2020 Miljøansvar i offentlige anskaffelser: Lov om offentlige anskaffelser, 9 (lovendring fra 2001) Handlingsplan 2007-2010 Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. DiFis veileder for offentlige anskaffelser av transport og bil hvordan fremme miljøhensyn Tiltak som har stimulert det private markedet: Fritak for engangsavgift, ingen moms ved kjøp, adgang til kollektivfelt, fritak for bomavgift (dokumentert av bl.a. ZERO 2010) 5
Kommunene inntar ulike roller Tilretteleggerrollen Formål: tilrettelegge for næringslivet og innbyggere generelt (for eksempel i Bærum eller i Stavanger/Sandnes-regionen). Tiltak: bygge ut infrastruktur (hurtigladestasjoner, El-bilpool) Det å øke andelen miljøvennlige biler i kommunal sektor har ofte blitt sett på som et "holdningstiltak" som ikke har vært like viktige som andre miljøtiltak Forbilderollen "feie for egen dør" Formål: kommunen bytter ut deler av egen bilpark Infrastruktur og bytte ut deler av den kommunale bilparken Hjemmetjenesten (for eksempel i Trondheim, Bergen, Moss, Sandefjord, Tromsø), Til bruk i forvaltning av eiendom og annen drift (for eksempel Sarpsborg) Kommunal el-bilpool (Trondheim, Ålesund) Barnehager(Lade barnehager i Trondheim), 6
Kommunen tar tak hvorfor? Oppfølging av kommunens klima- og energiplan ofte en del av en pakkeløsning Transport: Minske bruken av transport, satsing på kollektivtilbud, rushtidsavgift etc. Overgang til mer klimavennlige drivstoff i egen bilflåte her representerer elbil et av alternativene Omdømme: "Moss kommune setter stor pris på oppmerksomhet rundt våre elbiler, og håper dette kan være til inspirasjon for andre kommuner" (Moss kommunes hjemmeside) Erfaring - holdningsendring Ansvar: Trondheim kommune: "Det offentlige har et særskilt ansvar for å gå foran i å redusere klimagassutslipp" (kommunens nettside) Helse (luftkvalitet, støy) El-sykkel i Kristiansand: "Har man valgt, trenger man jo ikke bruke batteriet. Muligheten for trim er med andre ord svært god." (Kristiansand Framtidens byer) Lavere driftskostnader 7
Hvorfor ikke Manglende kunnskap, politisk vilje, langsiktighet, samt høye innkjøpspriser etc. Det vil si et fravær av de punktene vi akkurat har gått igjennom Andre sentrale momenter: Satsing på andre miljøvennlige transportløsninger Den kommunale sektorens bilflåte ses som mindre sentral for å kutte kommunes klimagassutslipp Overgang til elbil ses som et "holdningstiltak", og ikke som et område men behøver å satse på i noen større utstrekning Geografiske begrensninger: store avstander (behov for rekkevidde utover 10 mil) 8
Kommunen tar tak hvordan? Langsiktighet: kunnskapsbasert, definere behov og mål Interkommunale samarbeid eks. Klimanett Østfold (kunnskapsbygging står sentralt) Inkludere de berørte ofte hjemmetjenesten Beregne kostnader fokus på livssykluskostnader Få kunnskap om el-bil (sikkerhet, bruk, bruksområder) Politisk vilje realisere klima- og energiplan Forankring: Samordning mellom politiske vedtak og administrative prosesser Tilrettelegge (infrastruktur) Direktekontakt møter mellom Grønn bil og kommunene Vanskelig å dokumentere, men ser ut til å ha en betydning 9
Mot en ladbar framtid for kommunesektoren? Andelen kommunale elbiler er økende Avhengig av tilgjengelig infrastruktur (og utbygging av SmartGrids) og at avstanden til elbil leverandører og elbil service er begrenset dersom driftsulemper oppstås må disse kunne løses Klimautfordringen: Elbil kan være en strategi blant flere, og her er forskjellene store Forbilde eller ei ulike omdømmestrategier Samarbeider på tvers av regioner, kommuner og landegrenser kan medvirke til å endre kommunens valg i.f.t egen bilpark Rammebetingelsene er sentrale, men man skal heller ikke undervurdere den enkeltes personlige engasjement, nysgjerrighet og holdninger som sentrale i forhold til hvorvidt eksisterende rammebetingelser brukes for å muliggjøre en overgang til en elbil-framtid. 10