Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo

Like dokumenter
Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo

Siste nytt fra naturfags-norge

Problemløsing. Matematikk i førskole og skolestart 2019 Odense 2019 Click to edit Master title style

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

Dybdelæring i matematikk

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Fagovergripende kompetanser

Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer. «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

GeoGebra på mellomtrinnet

Lærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Gratulerer med dagen

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

Begrepslæring og begrepsforståelse i matematikk

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

UDIR sin film som start på Renate sitt

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Program for 1.februar 2019

Kritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING

Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Program for 1.februar 2019

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Motivasjon og mestring i matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Form og mål hva er problemet?

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje

Definisjon av god regning

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

LEGO NXT. Lærerveiledning

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

Matematikk årsplan 9. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring

Kengurukonkurransen 2017

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

LGU51005 A, Matematikk

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Helhet, glede, utforskertrang noen perspektiver på overgang. 24. januar, 2018

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Mal for vurderingsbidrag

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Moro med figurer trinn 90 minutter

Semester: Høst År: 2015 Eksamenstype: Individuell skriftlig

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:

Kjerneelementer i matematikk

plassere negative hele tall på tallinje

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Transkript:

Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver Anne-Gunn Svorkmo Realfagskonferansen 2017

Dybdelæring Dybdelæring innebærer at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger. (s. 14) Meld. St. 28, Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Dybdelæring Education for Life and Work Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century, (2012) NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser, (2015) Meld. St. 28, Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet (2016)

The nature of Deeper Learning Developing Transferable Knowledge 1. Overføring (videreutvikling) av kunnskap er mulig innen et fagområde eller kunnskapsdomene dersom man bruker effektive arbeids- og undervisningsmetoder. 2. Dybdelæring omfatter utvikling av velorganiserte kunnskapsstrukturer som kan anvendes på nye problemstillinger innenfor samme kunnskapsdomene. 3. Dybdelæring krever omfattende praksis som blir fulgt opp av veiledning som hjelper eleven til å korrigere. 4. Dybdelæring består av sammenhenger, ikke bare enkeltstående fakta. Education for life and work Developing Transferabel Knowledge and Skills in the 21st Century

Dybdelæring utvikles i et samspill mellom fem kunnskapformer (Mayer, 2011) Education for life and work Developing Transferabel Knowledge and Skills in the 21st Century, s.84 Faktakunnskap (basiskunnskap) Konsept/begrep Prosedyrer eller trinnvise prosesser Strategier, kognitive og metakognitive Oppfatninger og tro på egen læring, verdien av læring Den måten hver elev mentalt organiserer disse fem kunnskapsformene har stor betydning for hvorvidt kunnskapen leder til dypere læring. utvikling av velorganiserte kunnskapsstrukturer

Viktige kompetanser for framtida Problem solving and metacognition are important competencies that are often included in lists of 21st century skills. Metakognisjon handler om å kunne reflektere over egen tenkning og læring. Bruke relevante strategier for å løse problemer

Kunnskap Kognitive prosesser og strategier Kommunikasjon Samarbeid Problemløsing Empati/andre perspektiv Kreativitet og innovasjon 21st century skills Diskusjon Sosial innflytelse Metakognisjon Egenvurdering Arbeidsetikk/ samvittighetsfull Positivt selvbilde Education for life and work, Guide for practitioners, National Research Council

Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st century Forskningsbaserte metoder som fremmer dybdelæring - Bruke sammensatte og varierte representasjoner både når det gjelder begreper og oppgaver. - Oppmuntre til utforsking, til å stille spørsmål og til å forklare. - Engasjere elevene i utfordrende oppgaver og problemstillinger. Støttende og tilpasset veiledning (feedback) er nødvendig. - Gode eksempler (eksemplarisk prinsipp) - Stimulere elevens motivasjon. - Formativ vurdering. - Fremme dypere læring ved problembasert læring. Education for Life and Work, s. 161

Kunnskap om når en kan bruke det en har lært, og ferdigheter i hvordan det kan gjøres, er et resultat av dybdelæring. På denne måten er dybdelæring og utvikling av kompetanse tett forbundet med hverandre. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang. Å lære Utvikling av kompetanse Dybdelæring Progresjon handler om utvikling i elevenes læring og er nært forbundet med dybdelæring. Progresjon Fremtidens skole (NOU 2015:8)

Sammenheng og overblikk progresjon læringskjede metakognisjon Fra boka: Teknologi og design i skolen (Dahlin, Svorkmo, Voll, 2013)

Å lære noe grundig og ikke overfladisk krever en aktiv involvering fra elevens side, men det er skolens ansvar å legge til rette for god læring. Tid til fordypning, utfordringer tilpasset den enkelte eleven og elevgruppens nivå, samt støtte og veiledning, er stikkord for lærernes arbeid. Lærerens arbeid med å fremme dybdelæring forutsetter varierte arbeidsformer. engasjement støtte og veiledning variasjon Fremtidens skole (NOU 2015:8), s.11 (Ludvigsenutvalget)

Dybdelæring Fra forrige lysbilde: Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang. metakognisjon og at elever og lærere arbeider både innenfor temaer i matematikk og på tvers av dem (NOU 2015:8, s. 58).

Oppgavesett Oppgaver som forutsetter en basiskunnskap Oppgaver som bygger på og utfyller hverandre (ulike innfallsvinkler, progresjon) Oppgaver innenfor et fagområde eller på tvers av fagområder Noe annerledes spørsmålsformulering Samarbeid mellom elever, problemløsing Lærer velger ut hvilke av oppgavene fra oppgavesettet elevene skal arbeide med

Temabasert problemløsing Et sett med varierte oppgaver og med ulik vanskegrad Erfaringer fra en oppgave kan videreføres eller videreutvikles i den neste Potenser og røtter Utfordringer med tall Geometri Faktorisering og multiplisering med konjugatsetningen Regning med tall og algebra Brøk og desimaltall mellomtrinn/ungdomstrinn videregående skole

Oppgavene hentet fra Kengurukonkurransen og ABEL-konkurransen flervalgsoppgaver originaloppgaven skal løses uten hjelpemidler rekkefølgen på oppgavene i hvert sett sier ingenting om oppgavens vanskegrad Samarbeid, forklare for hverandre, ulike matematiske representasjoner, presentere ulike løsninger for hverandre

Rekkefølge - progresjon Hvilken basiskunnskap bygger hver enkelt oppgave på? Foreslå en rekkefølge på oppgavene ut fra progresjon og vanskegrad. OMKRETS

Veiledning til lærer tips til hver oppgave nøkkelspørsmål LÆRINGSPROSESSER SOM FØRER TIL FORSTÅELSE PROBLEMLØSINGSSTRATEGIER ideer for hvordan oppgaven kan utvides eller eventuelt forenkles METAKOGNISJON OPPMUNTRE TIL UTFORSKING, TIL Å STILLE SPØRSMÅL OG TIL Å FORKLARE Nøkkelspørsmål er spørsmål som læreren kan stille til elevene når de arbeider. Hensikten er at spørsmålene både skal løfte fram det faglige innholdet og samtidig være en hjelp til elevene uten å gi dem løsningen. Det er viktig å understreke at det er en progresjon i nøkkelspørsmålene slik at noen av disse ikke bør stilles for tidlig i løsningsprosessen fordi de fører direkte til løsning av oppgaven. Progresjon i nøkkelspørsmålene

Eks nøkkelspørsmål Nøkkelspørsmål: Alle ser at den prikkede linja må være lengre enn 24 cm! Men hvor mye lengre er den? For å klare å løse denne oppgaven må elever kjenne egenskaper til kvadratet. Hvilken egenskap er viktigst å vite om kvadratet her? Kjenner vi sidelengden til hvert kvadrat? Hvor lang er alle sidelengdene til sammen (i alle kvadratene)? Spiller det noen rolle hvor mange kvadrater det er? Hva hvis det bare hadde vært ett kvadrat? Hvor lang ville den prikkede linja da ha vært?

Eksempel matematikk Eleven må forstå begrepet omkrets Omkrets er hvor langt der er rundt Omkrets og egenskaper til geometriske figurer Omkrets av sammensatte figurer Omkretsen er kjent, men hvor lang er sidene i figuren? Sammenheng mellom omkrets og areal Eleven oppdager at det er nok å vite lengden på to ulike sider for å finne omkretsen til et rektangel Eleven kan finne sidelengden i regulære mangekanter og vet at det er nok å vite lengden på ei side i rektangler og likebeinte trekanter. Eleven vet at av alle firkanter med samme omkrets, så er det kvadratet som har det største arealet

Et objekt flyter når massen er liten Et objekt flyter når volumet er stort Et objekt flyter når massen er liten og volumet er stort Eleven må forstå begrepet tetthet Et objekt flyter når tettheten er liten Et objekt flyter når tettheten er mindre enn tettheten til væsken. Masse og volum Sammenheng mellom masse og volum Tetthet Relativ tetthet Eleven oppdager at å forandre enten masse eller volum vil påvirke om gjenstanden flyter eller synker Eleven må forstå at væsken (medium) spiller en viktig rolle Eksempel naturfag: Liv Oddrun Voll, Naturfagsenteret

http://cpre.org/images/stories/cpre_pdfs/lp_science_rr63.pdf

Oppsummering dybdelæring Type kunnskap Faktakunnskap Konsepter/begreper Prosedyrer Strategier Tro på egne evner Integrert, heller enn separate fakta Skjema, modeller, prinsipper Automatisert heller enn oppmerksomhetskrevende Spesifikke kognitive og metakognitive strategier Læring er avhengig av innsats, ikke bare medfødte evner Utvalget legger særlig vekt på forutsetninger for dybdelæring og progresjon i elevenes læringsforløp. Fra forskningen vet vi at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Valg av innhold og planlegging for progresjon må ta hensyn til dette. NOU 2015:8, Fremtidens skole, Ludvigsenutvalget s. 42 Lenke til mer informasjon, flere sett med temabaserte problemløsingsoppgaver og lærerveiledninger: http://www.matematikksenteret.no/content/5636/temabaserte-problemlosningsaktiviteter http://www.matematikksenteret.no/content/6265/problemlosningsoppgaver

Referanser Meld. St. 28 (2015 2016): Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Lastet ned fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000 dddpdfs.pdf NOU 2015: 5. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Lastet ned fra: https://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/nou-2015-8/ James W. Pellegrino and Margaret L. Hilton, Editors (2012): Education for life and work. Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Lastet ned fra: http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=13398) Education for Life and Work. Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Guide for Practitioners. Washington: Division of Behavioral and Social Sciences and Education National Research Council. Lastet ned fra: http://sites.nationalacademies.org/cs/groups/dbassesite/documents/webpage/dbasse_084153.pdf Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser. Høringssvar fra Matematikksenteret Lastet ned fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---nou-2015-8-fremtidens-skole.-fornyelse-avfag-og-kompetanser/id2422874/?uid=09ed40f0-dd45-4418-a6b6-29f319d988f9