Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige svar på oppgave, ha rikig svar på 2i) vise virkning av endring i z på BNP maemaisk, og forklare de økonomiske mekanismene på 2ii verbal. Også noe rikig om virkningen på noen av de andre variablene på 2ii ha med e eller flere rikige momener på 2iii ha med noen rikige momener/resonnemener på oppgave 3. Svakere besvarelse på e eller o av disse punkene kan oppveies hvis helhesinnrykke u fra resen av besvarelsen er klar bedre. Oppgave Veiledning: denne oppgaven skal du svare kor og konsis. Oppgave: i) Forklar hva som menes med oppgangskonjunkur og nedgangskonjunkur. ii) Hvordan verdsees de vikigse ypene produksjon som inngår i bruonasjonalproduke? iii) Hva er forskjellen mellom bruonasjonalproduke (BNP) og bruonasjonalinneken (BN)? Hvis renenivåe i USA siger, slik a Saens pensjonsfonde får øke reneinneker, hvordan vil de påvirke BNP og BN i Norge? iv) Hva menes med begrepe poensiel BNP? Er fakisk BNP sørre eller mindre enn poensiel BNP i en lavkonjunkur? v) Hva er brukerprisen på kapial? Forklar hvorfor høyere depresieringsrae innebærer høyere brukerpris på kapial. Svar: (i) Oppgangskonjunkur er når BNP vokser raskere enn rend-bnp, og nedgangskonjunkur er når BNP vokser mindre enn rend-bnp. (ii) Vanlige goder som omsees på markede verdsees il markedspris. Offenlig produksjon som ikke omsees il markede, verdsees il produksjonskosnadene. Konsum av egen bolig, som er en vikig del av produksjon for ege bruk, beregnes som de beløp man måe beal for å leie en ilsvarende bolig. (iii) Forskjellen er a BN også inkluderer neo inneker fra ulande knye il formue og lønn. Hvis Saens pensjonsfond får øke reneinneker fra ulande, fører de il a BN øker, mens BNP ikke blir endre, siden disse innekene ikke inngår i BNP. (iv) Poensiel BNP kan defineres som de produksjonsnivå som er forenlig med en «normal unyelse» av produksjonsfakorene, som bl.a. inkluderer a
arbeidsledigheen er lik likeveksledigheen. en lavkonjunkur er BNP mindre enn poensiel BNP. (v) Brukerprisen på kapial er kosnaden ved å eie og bruke en enhe kapial i en periode. Brukerpris på kapial nominell rene + depresieringsraen prissigning på realkapial. Jo høyere depresieringsraen er, deso mer faller realkapialen i verdi når den brukes, eller bare når iden går. De beyr a kosnaden ved å ha realkapial blir sørre, fordi denne kosnaden inkluderer de man aper på a realkapialen blir mindre verd. Oppgave 2 Veiledning: denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur om i oppgaven. Oppgave Ta ugangspunk i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) c2r, der 0 < c < og c 2 > 0, (3) = z + by b2r der 0 < b < og b 2 > 0, (4) T = 0 + Y der 0 < < (5) Q= ay der 0 < a < der Y er BNP, er priva konsum, er privae realinveseringer, G er offenlig bruk av varer og jeneser, X er eksporen, Q er imporen, er "skaesasen", 0 er skaer som er uavhengig av BNP, og T er neoskaebeløpe (dvs skaer og avgifer fra privae il de offenlige minus overføringer (rygder, subsidier osv) fra de offenlige il privae). z og z er parameere som fanger opp andre fakorer som påvirker hhv. konsume og inveseringene, c, c 2, b, b 2 og a er fase parameere (all) som beskriver hvordan økonomien virker, dvs. hvordan vensresidevariabelen i ligningen avhenger av høyresidevariablene. Vi anar a disse parameerne har kjene verdier. Vi anar a -c (-)-b +a > 0, og a a > b. Myndigheenes virkemidler er 0, og G, og de endogene variable er Y,,, T og Q. Likeveksløsningen for Y er Y = z c 0 c2r+ z b2r+ G+ X (6) c( ) b+ a ( ) (i) Forklar kor forskjellen på eksogene og endogene variabler. Hvorfor er de rimelig a imporen er endogen og eksporen er eksogen i modellen? (ii) Ana a de skjer en eksogen reduksjon i inveseringene, Δz < 0. Hvordan vil dee påvirke BNP, priva konsum, priva sparing og myndigheenes budsjebalanse? 2
(iii) Ana a myndigheene ønsker å benye offenlig bruk av varer og jeneser (G) for å sørge for a budsjebalansen ikke endres når inveseringene reduseres. Hvordan kan myndigheene gjøre dee? Og hva blir konsekvensene for BNP? (iv) Drøf om de ville vær mer gunsig å bruke skaene for å sabilisere budsjebalansen. NB her renger du ikke regne på modellen i oppgaven. (v) Dersom myndigheene både kan bruke offenlige kjøp og skaene som virkemidler - kan de da sørge for a både BNP og budsjebalansen bedres? Her skal du heller ikke regne på modellen i oppgaven, men forklare resulae. Svar: i) Eksogene får sine verdier besem uenfor modellen, mens verdiene på de endogene variablene besemmes i modellen. De endogene variablene er dermed de variablene vi ønsker å forklare med modellen. mporeerspørselen avhenger i sor grad av innenlandske forhold, og er derfor endogen i modellen. De virker derimo rimelig å ana a eksporeerspørselen besemmes av forhold i ulande, og ikke av innenlandske forhold (spesiel hvis vi bruker modellen il å analysere en lien åpen økonomi). ii) Fra (5) får vi a virkningen på BNP blir: (7) Δ Y = Δ z < 0 c ( ) BNP faller. Nedgangen i inveseringene fører il lavere samle eerspørsel, slik a BNP faller. Lavere produksjon gir redusere inneker il husholdningene, slik a de reduserer si konsum. Dee gir videre en yerligere nedgang i samle eerspørsel, som igjen fører il lavere inneker. Denne virkningen kalles muliplikaoreffeken. Nedgangen blir forserke ved a reduser BNP fører il yerligere nedgang i inveseringene, som igjen reduserer samle eerspørsel. Effeken blir dempe av a inneksnedgangen fører il redusere skaer og lavere imporeerspørsel. Virkningen på priva konsum finner vi ved å see inn for (4) i (2). Vi seer dereer urykke på endringsform og ar hensyn il endringen i Y, mens andre parameere og eksogene variabler holdes uendre. Til slu seer vi inn for endringen i Y fra (/). (8) = z + c ( Y Y ) c r = z + c ( ) Y c c r Δ = c ( ) ΔY 0 2 0 2 c ( ) c ( ) Δ = Δ z < 0 3
Priva konsum faller, men reduksjonen er mindre enn falle i BNP siden redusere inneker fører il lavere skaer og imporeerspørsel. Priva sparing er S P = Y T. gjen finner vi løsningen ved å see dee urykke på endringsform og see inn for endringene i T og, dvs a Δ T = Δ Y og Δ = c ( ) Y Δ. Til slu bruker vi igjen løsningen fra (7). (9) Δ =Δ Δ Δ P S Y T =ΔY ΔY c ( ) ΔY = ( c)( ) ΔY ( c)( ) = Δ z < 0 c ( ) Priva sparing faller fordi disponibel innek faller. Myndigheenes budsjebalanse defineres som B=T G. Løsningen finner vi ved å see dee urykke på endringsform. Også her seer vi inn løsningen fra (7). (9) Δ B=ΔT Δ G =Δ T = ΔY = Δ z < 0 c ( ) Budsjebalansen svekkes. Dee som følge av a skaeinnekene faller på grunn av lavere BNP. iii) Hvis myndigheene ønsker å endre G slik a budsjebalansen ikke endres må de sørge for a følgende likning holder: (0) Δ B=ΔT Δ G = ΔY Δ G = 0 Endringen i BNP hvis både z og G endres er () Δ Y = ( Δ z +ΔG) c ( ) Vi seer inn for () i (0) og får (2) Δ B= ( Δ z +ΔG) Δ G = 0 c ( ) 4
Vi løser opp dee urykke ved å muliplisere med -c (-)-b +a på begge sider av likhesegne, og finner e urykke for ΔG alene: (3) ( Δ z +ΔG) Δ G = 0 c ( ) ( ( ) + ) c b a ( Δ z +ΔG) ( c( ) b+ a) Δ G = 0 c ( ) ( ) ( ( ) ) (( )( ) ) ( Δ z +ΔG) c ( ) Δ G = 0 Δ z = c ΔG ΔG Δ z = c b+ a ΔG Δ G = Δ z < 0 ( c )( ) Myndigheene må alså redusere G. Siden skaeinnekene faller, må myndigheene redusere ugifene for å sørge for a budsjee ikke endres. Den samlede virkningen på BNP finner vi ved å see inn for urykke for ΔG fra (3) i (): (4) Δ Y = ( Δ z +ΔG) c ( ) Δ Y = ( Δ z + Δ z ) < 0 c ( ) ( c )( ) Siden vi ve a Δz < 0, ser vi med en gang a BNP faller. Vi ser også a BNP faller mer enn før myndigheenes ilak. De førse ledde over viser effeken av falle i eksporen, mens de andre ledde viser effeken av den konrakive finanspoliikken. Med li regning kan vi også skrive urykke som: (5) ( c )( ) Δ Y = Δ z + Δz c ( ) ( c )( ) ( c )( ) ( ) c ( ) c ( ) ( c )( ) Δ Y = Δz Δ Y = Δ z < 0 ( c )( ) iv) Alernaiv il å bruke G, kunne myndigheene oppnådd de samme måle ved å øke skaene. La oss ana a de øker den inneksuavhengige skaen 0. Den direke virkningen på budsjebalansen av å øke skaen med en krone er like sor som den direke effeken av å redusere offenlig bruk av varer og jeneser med en krone. Men den indireke effeken på budsjebalansen, gjennom endringen i BNP, er mindre for 5
skaeøkning enn for ku i offenlig bruk av varer og jeneser. De skyldes a bare en del av skaeøkningen slår u i reduser konsumeerspørsel, fordi priva sparing også reduseres. For å balansere de offenlige budsjee er de derfor ikke nødvendig å heve skaene like mye som man måe kue G. På grunn av dee kan myndigheene alså oppnå de samme måle, men med en mindre negaiv effek på BNP. De synes derfor som e mer gunsig virkemiddel i denne modellen. Valge mellom skaeøkning og ku i offenlig bruk av varer og jeneser innebærer også andre forskjeller, førs og frems a skaeøkning fører il reduser priva konsum, mens ku i G slår mindre u på priva konsum. v) Ja, i denne modellen er de mulig hvis vi myndigheene øker 0 og G med like mye. nuisjonen er som følger: - En økning G fører isoler se il en yerligere svekkelse av budsjee. De fører også il en posiiv direke effek på BNP, som igjen gir en posiiv indireke effek på budsjebalansen gjennom øke skaeinneker. Den samlede effeken av G på B er likevel negaiv. - Som nevn idligere, har en økning i 0 en direke posiiv effek på budsjebalansen, og en indireke negaiv effek på BNP og dermed også på samlede skaeinneker. Effeken på BNP er bare indireke, siden den går gjennom husholdningene som kun bruker en viss andel av disponibel innek på konsum. Nøkkelen il dee spørsmåle ligger i a denne negaive indireke effeken på BNP fra øk 0 er mindre enn den posiive effeken fra øk G. Med rikig dosering kan vi dermed oppnå a både BNP og budsjebalansen sabiliseres. Oppgave 3 Veiledning: denne oppgaven renger du ikke å bruke en maemaisk modell, men forklare med ord og figurer hvilke effeker som virker i økonomien i den problemsilling som de spørres om i oppgaven. Oppgave: enkle Keynes-modeller er de ilsynelaende le for myndigheene å sørge for a alle som vil ha arbeid il gjeldende lønn får de. De gjelder bare om å føre en ilsrekkelig ekspansiv finanspoliikk. Drøf grunner for a de ikke er like enkel i praksis. Svar : Her kan sudenene bruke al de har lær om hvordan andre forhold enn samle eerspørsel besemmer arbeidsledigheen. På lang sik vil ledigheen være lik likeveksledigheen. Hvis likeveksledigheen er høy, på grunn av serk lønnspress i lønnsdannelsen, eller sor misilpasning mellom arbeidssøkernes kvalifikasjoner og arbeidsgivernes behov, er de ikke mulig å få lav ledighe gjennom ekspansiv finanspoliikk, fordi hvis ledigheen er lavere enn likeveksledigheen, vil lønns- og prisveksen sadig øke. 6
De er også andre begrenser på finanspoliikken. De ar id å oppdage når eerspørselen faller, og de ar id å beslue og gjennomføre ekspansiv finanspoliikk. De enkle Keynes-modellene neglisjerer a de er ulike yper arbeidskraf i en virkelig økonomi, og a de ikke er så le å forhindre arbeidsledighe f.eks. blan arbeidsakere fra eksporindusrien ved å øke offenlig bruk av varer og jeneser. Ekspansiv finanspoliikk innebærer a budsjebalansen svekkes, og hvis offenlig gjeld er høy i ugangspunke, kan dee føre il a gjelden øker for mye. Se videre diskusjon i forelesningsnoa 4. 7