Forskning for et bedre velferdssamfunn Strategi 2015 2018 NOVA, et institutt for anvendt forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
2
NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring I dette dokumentet presenteres Velferdsforskningsinstituttet NOVAs strategi for årene 2015 18. Den formidler verdiene vår virksomhet bygger på, de målene vi vil nå, og de virkemidlene som skal anvendes. I 2014 etablerte NOVA, sammen med Arbeidsforskningsinstituttet AFI og Høgskolen i Oslo og Akershus, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning. Ved å være en del av Høgskolen i Oslo og Akershus knyttes det sterkere bånd til Norges største utdanner av velferdsstatens personell. Vi styrker våre vitenskapelige kjerneområder og vil bidra til å styrke profesjonsutdanningenes grunnlag i ny forskning. Det er en ambisjon å utvikle vår forskning i enda tettere dialog med den praktiske velferdspolitikkens utfordringer. Vi vil videreføre vår historie som et flerfaglig miljø. NOVA, opprinnelig Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, ble selv til ved en sammenslåing av fire miljøer i 1996: Norsk gerontologisk institutt (fra 1957), med ansvar for den samfunnsvitenskapelige aldersforskningen, Institutt for sosialforskning-inas (fra 1966) med fokus på levekårs- og trygdeforskning, Barnevernets utviklingssenter (fra 1980) med ansvar for forskningsmessig belysning av barnevernets utfordringer, og senest, Program for ungdomsforskning (fra 1990). NOVAs forskning har hatt, og skal fortsatt ha, en vid tematisk profil. Denne bredden er en forutsetning for å avdekke og forklare levekårsproblemer i de europeiske velferdssamfunnene. En tverrfaglig forskningsagenda er nødvendig for å frembringe den kunnskapen som kan bidra til å styrke og videreutvikle velferdssamfunnets mange ordninger og tjenester. NOVAs visjon er Forskning for et bedre velferdssamfunn NOVA skal utvikle og formidle ny kunnskap om de samfunnsforhold som former menneskenes livsvilkår. Kunnskapen skal være nyttig for politiske beslutningstakere, for utvikling av profesjonene, for velferdsstatens brukere og ansatte og for et demokratisk, opplyst offentlig ordskifte. NOVAs virksomhet er basert på tre kjerneverdier: Respekt Vi baserer vår virksomhet på respekt for alle menneskers likeverd og det enkelte menneskets rett til fellesskapets støtte for å virkeliggjøre sine muligheter i et fullverdig medborgerskap. All vår aktivitet skal respektere forskningsetikkens standarder. Kunnskap skal formidles med respekt for usikkerhet og tolkningsmangfold, og med respekt for skillet mellom forskning og politikk. Åpenhet Vi forplikter oss til åpenhet om alle sider ved vår virksomhet. Grunnlaget for den kunnskap vi formidler, skal kunne etterprøves av alle. Vi skal være åpne for kritikk og nye tanker, så vel som for dialog med målgruppene for forskningen. Åpenhet er fundamentet for den fordomsfrie nysgjerrighet som driver utviklingen av våre nye forskningsspørsmål. Ansvarsbevissthet Som kunnskapsbærere har vi en påvirkningskraft som skal forvaltes med ansvar. Vi skal være bevisst det ansvar vi har for å engasjere oss i forskningspolitiske utfordringer, og medvirke til at velferdssamfunnets utvikling kan skje på et fundament av relevant kunnskap. Vi tar et særlig ansvar for den vitenskapelige belysning av forhold som leder til levekårsproblemer og utestengelse, og for å formidle forskningen slik at den fremmer en kunnskapsbasert samfunnskritikk. 3
Et fremragende FORSKNINGSINSTITUTT NOVA er et institutt for anvendt forskning. Brorparten av inntektene oppnår vi ved å vinne forskningsoppdrag i konkurranse med andre. Våre finansieringskilder er Norges forskningsråd, oppdrag for offentlige myndigheter og i økende grad europeiske forskningsprogrammer. Konkurransen blir stadig sterkere, og kravene til vitenskapelig originalitet og organisatorisk styrke skjerpes. Evnen til å forene vitenskapelig kvalitet med relevans og merverdi for våre oppdragsgivere er NOVAs fremste konkurransefortrinn. Vi kombinerer forskningsetiske krav med vitenskapelig kvalitet og gjennomtenkte prosjektdesign. Det vitenskapelige arbeidet skal gi kunnskap som øker den praktiske velferdspolitikkens evne til problemløsning. Ved etterprøving av konvensjonell visdom retter NOVA et kritisk søkelys mot etablerte velferdsordninger og bringer nye utfordringer til politikkens dagsorden. NOVA skal være et fremragende forskningsinstitutt som oversetter vitenskapelige innsikter til kunnskapsgrunnlag for nye og bedre løsninger på sosiale problemer. Vi skal oversette praksisfeltets utfordringer til nye, dristige forskningsspørsmål. Derfor må den anvendte forskningen være flerspråklig, i dialog med den internasjonale forskningsfronten, den nasjonale politikkens beslutningstakere og profesjonenes fagutdanning. NOVA er et forskningsmiljø med omfattende faglige samarbeid og nettverk i det internasjonale forskersamfunnet. NOVA skal produsere ny kunnskap. For at ny viten skal komme til klok anvendelse, er det også vårt ansvar som forskere å fortolke og formidle de innsikter vi frembringer. Ved NOVA har vi høye ambisjoner om at våre forskere skal bidra med ny, relevant og vesentlig innsikt i det offentlige ordskiftet om det norske velferdssamfunnet. Vi tar ansvar for at vår forskning ikke brukes på måter det ikke er grunnlag for. NOVA skal forene vitenskapelig kvalitet med den praktiske politikkens behov for ny kunnskap. Den viten vi frembringer, fortolker og formidler, skal være relevant for velferdssamfunnets utfordringer. NOVA skal, i dialog med brukerne av forskningen, utvikle viten som er nyttig for å virkeliggjøre velferdspolitikkens mål. NOVA skal bidra til at praksisfeltets utfordringer oversettes til nye forskningsspørsmål. NOVA skal sikre kvalitet i forskningen gjennom en konsekvent internasjonal orientering og publisering. NOVA skal arbeide målbevisst for å styrke vår deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer, både på nordisk og europeisk nivå. NOVA skal, i samarbeid med andre fagressurser ved Høgskolen i Oslo og Akershus, arbeide for en bedre flyt av kunnskap fra forskning til utvikling av de yrkesrettede profesjonsutdanningene. 4
«Evnen til å forene viten skapelig kvalitet med relevans og merverdi for våre oppdragsgivere er NOVAs fremste konkurransefortrinn.» 5
Forskning for et bærekraftig VELFERDSSAMFUNN Velferdsordningene må fornyes og styrkes dersom Norge skal lykkes i å videreføre en solidarisk samfunnsmodell med høy sysselsetting, god livskvalitet, små forskjeller og lite fattigdom. Bolig, helse og arbeid for alle er bærebjelker i Norges velferdspolitikk. Befolkningsendringer, svingninger i bolig- og arbeidsmarkedet samt økt etnisk og kulturelt mangfold skaper nye behovsmønstre. En stadig mer globalisert økonomi utfordrer både velferdsordningenes finansieringsgrunnlag og handlingsrommet for en nasjonal fordelingspolitikk. De globale klimautfordringene vil også få konsekvenser for velferden, på måter ingen i dag kan forutsi. Velferdsstaten må styrke sin bærekraft. Velferdspolitikkens mål og virkemidler må fornyes slik at den faktisk løser befolkningens behov på gode måter, for alle grupper og i alle livets faser. Det må være ressurser nok til å sikre alle medborgere trygge levekår. Velferdsstatens yrker må yte nye, bedre og flere tjenester. Profesjonene må arbeide på nye måter. Det er behov for å utvikle arbeidsdelingen mellom offentlig sektor, marked, sivilsamfunn og den enkelte. Trygder og tjenester må understøtte hverandre for å treffe behovene i en mangfoldig befolkning, og hjelpe individer til å mestre og leve godt med funksjonsproblemer. Oppgavefordelingen mellom stat og kommune er i støpeskjeen, likeså kommunestrukturen. Innenfor rammene av NAV og Samhandlingsreformen vil produksjon av velferdstjenester i økende grad skje gjennom kommunene. Det trengs mer kunnskap om samspillet mellom reformene, utviklingen av det kommunale tjenesteapparatet og nasjonale ambisjoner for yrkesdeltakelse og folkehelse. NOVAs svar på samfunnsutfordringene er en offensiv strategi for forskning og utviklingsarbeid. Kunnskap må etableres om morgendagens behov slik de vil utspille seg hos individer og grupper. Forsknings- og innovasjonsprosjekter må søke etter bedre løsninger. Bare da kan velferdssamfunnet nå sine mål på treffsikre og effektive måter. For å forebygge og begrense sosiale problemer trengs det kunnskap om hvordan behov oppstår. Det trengs kunnskap om konteksten godene mottas i, slik at folk får hjelp på måter som fremmer verdighet og egen mestringsevne. Det trengs viten om velferdsordningenes organisering og fordelingsvirkninger slik at et opplyst ordskifte kan føres om forholdet mellom den enkelte og fellesskapet. Forskning kan bidra til å belyse forholdet mellom plikter, rettigheter, personlig ansvar og rettferdighet. Og det trengs kunnskap om sammenhengene mellom måten velferdsgodene produseres og fordeles på, og effektene dette samspillet har for økonomi, arbeidsliv og en bærekraftig samfunnsutvikling. 6
NOVA skal være et ledende forskningsmiljø på levekårsutfordringer og sosialt utenforskap. NOVA skal bidra med forskning som både belyser og kaster et kritisk blikk på fordelingsvirkningene av velferdsstatens mange ordninger, med særlig vekt på arbeid, bolig, helse og inntektssikring. NOVA skal gi et samfunnsvitenskapelig bidrag til forståelsen av forholdet mellom befolkningens utvikling og velferdsstatens utfordringer. Særlig vekt skal legges på studier av arbeid, bolig, helse og inntektssikring. NOVA skal anlegge et bredt perspektiv i teoretiske og empiriske studier av velferdssamfunnet, og belyse hvordan velferd formes i samspill mellom offentlig sektor, marked, sivilsamfunn og familie. NOVA skal trekke den kommunale dimensjonen og lokalsamfunnets organisering tydeligere inn i forskningen. Dette vil øke den praktiske relevansen av kunnskapen som frambringes. NOVA skal videreføre og styrke et livsfaseperspektiv på levekår, med et særlig fokus på forebyggende velferdspolitikk og sosiale investeringer. NOVA skal fremme en flerfaglig forskningsagenda hvor kunnskapsgrunnlag settes sammen av bidrag fra ulike faglige og disiplinbaserte spesialiseringer. Fakta I prosjektet Barnevern i Norge ble det etablert et datasett som inkluderer alle de 129 000 individene som mottok tjenester fra barnevernet i årene 1990 2010. Det er et mål i strategiperioden å oppdatere og utvikle dette datamaterialet til et forskningsarkiv som kan studere sammenhengene mellom barnevernets virksomhet og de sosialpolitiske effektene på dem som omfattes. 7
Forskning for en TRYGG OPPVEKST Oppveksten er en viktig livsfase, samtidig som den bærer i seg kimen til hvem og hva man blir som voksen. Barne- og ungdomstiden er i stadig forandring og formes av nye familieformer, kulturelle og teknologiske endringer og velferdsstatens reformer og tiltak. For NOVA er det en hovedoppgave å utforske hva som kjennetegner norsk barndom og ungdomstid, og hva som betinger en god oppvekst. Samtidig skal vi videreutvikle kunnskapen om utsatte grupper og hva som skal til for å hindre skjevutvikling og sosial utestengelse blant barn og unge. Den enkeltes oppvekst foregår i faser og utspiller seg i skjæringspunktene mellom familie, skole og fritid. Ved de siste tiårenes utbygging av barnehager, skolereformer og tiltak mot frafall, er kvalifiseringskjeden strukket fra tidlige barneår til langt ut i 20-årene. Økt innvandring har gjort barn og unges oppvekstmiljø mer mangfoldig. Forventningene til familien og hva det vil si å være gode foreldre, har endret seg. Endringer i oppvekstbetingelser kan medføre nye former for sosial marginalisering og utfordrer hvordan de velferdsstatlige tjenestene kan forebygge og kompensere for en skjev start på livet. Forskning viser at tidlig marginalisering forplanter seg i den enkeltes videre livsløp, men vi vet ennå lite om mekanismene som bidrar til dette. Kunnskap om barnehagen som oppvekstarena er et satsingsområde for NOVA. Når nesten alle barna går i barnehage, øker behovet for kunnskap om barnehagen generelt og særlig om samarbeidet mellom barnehagen og andre tjenester for barn som trenger utvidet oppfølging. Mange barn og unge som vokser opp under utrygge oppvekstforhold, vil kunne ha behov for hjelp og støtte av barnevernet eller andre hjelpeinstanser. NOVA vil videreføre sin forskning på utsatte barn og unge. I utforskingen av barnevernet trengs det mer viten om faktorene som skaper behov for tjenesten, om samspillet mellom hjelpeapparatets organisering og tjenestekvalitet så vel som om de langsiktige effektene av ulike tiltak på den enkeltes livsløp. Samtidig som forskning beskriver dagens unge som veltilpasset, aktive og sunne, representerer ungdomstiden særskilte utfordringer for mange. Skole og utdanning er blitt viktigere enn tidligere, og etableringen på arbeids- og boligmarkedet mer krevende. Forskning på skole og tiltak i overgangen til voksenlivet er en hovedoppgave for NOVA. Gjennom prosjektog nettverkssamarbeid vil NOVA arbeide målbevisst for å videreføre og styrke vår posisjon innenfor den nasjonale så vel som den europeiske barne- og ungdomsforskningen. 8
NOVA skal drive en bredt anlagt barndomsforskning, med særlig fokus på samspillet mellom barnehage, familie og velferdsstatens tiltak for familier med utfordringer. NOVA skal fortsatt være ledende på forskning om barnevernet. Vi skal bidra til oppdatert kunnskap om barns omsorgs- og oppvekstsituasjon, hjelpebehov og de organisatoriske og faglige utfordringene for et godt tjenestetilbud. NOVA skal være ledende innen norsk ungdomsforskning. Forskningen skal belyse de mange som har en god oppvekst, og gi ny viten som er relevant for de mange profesjonene som arbeider med barn og ungdom. NOVA skal styrke forskningen om skole og utdanning, med særlig fokus på frafall i overgangen mellom skole og arbeid, og på tiltak som skal hjelpe ungdom i risikosonen. NOVAs oppvekstforskning skal være flerfaglig og empirisk. En komparativ tilnærming vil gi økt innsikt i særnorske forhold og bidra til at våre studier er del av den internasjonale forskningsfronten. Fakta UNGDATA er lokale ungdomsundersøkelser som tilbys kommuner og fylkeskommuner gratis. NOVA har ansvaret for alle undersøkelsene og databanken, som nå omfatter rundt 200.000 ungdommer. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA og syv kompetansesentre innen rusfeltet. Det er et mål i strategiperioden å øke disse aktivitetene. Det vil også bli vurdert om Ungdata bør organiseres som et eget senter. 9
Forskning for et fullverdig medborgerskap I et godt samfunn får alle individer virkeliggjort sine ønsker og muligheter uten ved det å begrense andres sjanser til det samme. Over de siste hundre år er det i Europa utviklet store velferdsstater hvor tydelige rettigheter og plikter skal bidra til et samfunn hvor alle får realisert sine potensialer i et fullverdig medborgerskap. Men hvordan virker velferdsstaten i praksis? Holder den sine løfter, og når den sine mål? Den norske velferdsstaten gir løfte om hjelp til alle. Likevel blir både enkeltmennesker og grupper stående helt eller delvis utenfor de velferdsarenaene hvor flertallet lykkes. Studier av betingelsene for fullverdig medborgerskap er derfor sentrale for å gi økt kunnskap om forhold som hemmer og fremmer deltakelse i arbeidsliv og andre sosiale fellesskap. Alle former for utstøting undergraver velferden til den som rammes. En forståelse av årsakene til vedvarende og nye levekårsproblemer må bygge på kunnskap om samspillet mellom den enkeltes levekårsressurser og velferdsordningenes utforming. Sosial og økonomisk utestengelse truer velferdssamfunnets mål. Innvandring stiller samfunnet overfor nye utfordringer, og krever økt kompetanse hos velferdsstatens profesjoner. Andelen yngre brukere av kommunale omsorgstjenester øker, av årsaker som er lite forstått. Svak skolegang og vansker i møtet med arbeidslivet skaper behov for helse- og omsorgstjenester senere i livet. For å forstå levekårsforskjeller er det nødvendig med kunnskap om boligmarkedets betydning for fordeling av ressurser og velferd gjennom arv og vilkårlige markedssvingninger. Den vitenskapelige, problemdrevne utforskningen av årsaker til individers og gruppers levekårsproblemer er en hovedoppgave for NOVA. Vårt perspektiv skal omfatte alle de arenaer hvor livskvalitet skapes, vedlikeholdes og trues. Behovet for likeverdige velferdstjenester tilpasset en mangfoldig befolkning fordrer en forskningsagenda som tar utgangspunkt i det kommunale ansvaret og de utfordringene som oppleves i lokalsamfunnet. NOVA skal også utforske mekanismer som svekker deltakelsen i arbeid for personer med funksjonsutfordringer, og vi skal bidra til samfunnsvitenskapelig kunnskap om situasjonen til de som sliter med misbruk, psykiske lidelser, og virkninger av vold eller overgrep. 10
NOVA skal utforske forhold som hindrer noen fra likeverdig deltakelse på samfunnets arenaer. Det betyr å finne årsaker, sette søkelys på holdninger og etterprøve velferdsordningenes virkemåte. NOVA skal styrke forskningen om forutsetningene for og betydningen av et inkluderende arbeidsliv for det enkelte individ, arbeidslivet og samfunnet som helhet. NOVA skal videreføre fokuset på alle forhold som fører til at enkelte grupper opplever arbeidslivet og sosiale fellesskap som vanskelig tilgjengelig. NOVA skal ta et særskilt ansvar for forskning om livsvilkårene til personer med funksjonsutfordringer, ungdom med svakt fotfeste i voksenlivet og mennesker som sliter med rus, vold, sosial isolasjon og psykiske helseproblemer. NOVA skal utvikle kunnskap om måloppnåelse, effektivitet og brukerkvalitet i de velferdsstatlige tjenestene, og øke forståelsen for hvordan tjenestene samvirker med familie, marked og sivilsamfunn på tvers av nasjonale grenser. NOVA skal styrke deltakelsen i internasjonale og komparative studier, og arbeide aktivt for å delta i flere felleseuropeiske forskningsprosjekter. 11
Forskning for en aktiv ALDRING Vi lever lenger og befolkningen blir eldre. I befolkningens aldring ligger både utfordringer og muligheter. Stadig flere vil bli svært gamle og leve flere år med ektefelle, partner og venner. Flere vil være besteforeldre over lengre tid. Morgendagens eldre vil ha bedre helse, mer fritid, god økonomi og andre ressurser til å leve gode liv. Hvordan vi som individer vil oppleve egen aldring, og hvordan dette vil forme arbeidsliv og sosiale aktiviteter, krever ikke bare forskning, men også utvikling av nye begreper og forståelsesformer, og ikke minst, nye velferdspolitiske virkemidler. Det trengs mer viten som kan identifisere og forstå mekanismene som støter eldre ut av arbeid eller fører til ensomhet og sosial isolasjon. Slik kunnskap kan gi grunnlag for politikk som kan fremme livskvalitet, forlenge yrkeskarrierer og fremme aktiv aldring. NOVA vil bidra til en forskningsinnsats som kan gi et kunnskapsgrunnlag for at myndigheter og sivilsamfunn kan møte de kommende demografiske og samfunnsøkonomiske utfordringene på gode måter. NOVA er Norges fremste miljø for samfunnsvitenskapelig aldersforskning. Den viten vi produserer, skal gi en god belysning av folks kår i eldre år: i forhold til trygdesystem, pensjoneringsadferd og arbeidsliv, solidaritet mellom generasjoner, i behov og etterspørsel etter gode boløsninger, av forhold som påvirker livskvalitet over livsløpet, så vel som av behovet for omsorgstjenester. Data om individers yrkes- og boligkarrierer, livsstil og helse over lengre perioder er nødvendig for å forstå de levekår og fordelingsmekanismer som vil prege fremtidens samfunn. Innsikt i den enkeltes situasjon i tidlig aldringsfase kan gi viktig kunnskap om behovene for velferds- og omsorgstjenester senere i livet. Samspillet mellom en aldrende befolkning, livsfasebetingede levekårsutfordringer, innvandring og generasjonsveksling kan bidra til å forsterke sosiale og økonomiske forskjeller i årene framover. En videreføring av longitudinelle livsløpsstudier, basert på store og representative utvalg, er derfor viktig for NOVA. 12
NOVA skal befeste sin posisjon som Norges fremste forskningsmiljø for samfunnsvitenskapelig kunnskap om aldring og følgene av en aldrende befolkning. NOVA skal bidra til at morgendagens omsorgstjenester og boligløsninger møter de ønsker og behov en eldre befolkning vil ha. Det betyr å utvikle kunnskap om forholdet mellom private og offentlige løsninger og om hvordan disse samvirker med ressurser som fordeles innen familien. NOVA skal styrke kunnskapen om livsfase som samfunnsorganiserende prosess, med et særlig fokus på boligmarked og bosituasjoner for individer i ulike generasjoner og for familier i ulike faser. NOVA skal fremme en flerfaglig, internasjonalt orientert forskning basert på longitudinelle livsløpsdata. NOVA ser det som en hovedoppgave å fortsatt være blant de fremste forskningsmiljøer på dette området. I en arbeidsdeling med den helsefaglig forankrede aldringsforskningen skal NOVA teoretisk og empirisk gi et samfunnsvitenskapelig bidrag til forståelsen av forholdet mellom demografisk utvikling og velferdsstatens utfordringer. Fakta DEN NORSKE STUDIEN AV LIvsLØP, ALDRING OG generasjon (NorLAG) er en landsomfattende, tverrfaglig og longitudinell undersøkelse der ca. 12 000 kvinner og menn følges fra 40-årsalderen. Sentrale tema er helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner. Det er et mål i strategiperioden å videreføre NorLAG med en tredje datainnsamlingsrunde. 13
Mål FOR NOVAs organisasjonsutvikling 2015 2018 NOVA skal være en sosialt ansvarlig arbeidsgiver. Målrettet organisasjonsutvikling og høye krav til kompetanse og profesjonalitet i alle deler av virksomheten skal bidra til at NOVA utvikler samspillet mellom administrative funksjoner og forskningen. Den organisatoriske infrastrukturen skal understøtte den vitenskapelige kjernevirksomheten på stadig bedre måter. For strategiperioden skal det arbeides målbevisst for å realisere tre overordnede mål: 1: Etablere nova som et forskningsinstitutt i Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det betyr å dyktiggjøre alle medarbeidere i å nyttiggjøre seg de ressurser og muligheter som en innlemming i Høgskolen muliggjør. Dette gjelder for forskningens administrative støttefunksjoner, for utvikling av felles forskningsprosjekter og for et større bidrag fra NOVAs forskere i Høgskolens undervisnings- og forskningsaktiviteter. 3: Styrke forbindelsen mellom personalpolitikk og faglig utvikling Det betyr å utvikle rutinen med årlige utviklingssamtaler slik at den administrative infrastrukturen understøtter den enkeltes faglige utvikling, uansett rolle i organisasjonen. Og det betyr å utvikle NOVAs interne kompetanseutviklingsprogram slik at alle medarbeidere gis gode muligheter til å ta ansvar for å realisere egne ambisjoner. 2: Styrke fagseksjonenes kjernevirksomhet Det betyr å arbeide for økt deltakelse i internasjonale forskningssamarbeid og tydeligere prioritere en aktiv forskningsformidling overfor de velferdsyrker og politikkområder som er kunnskapsutviklingens mest sentrale målgrupper. nøkkelpersoner ved NOVA 2015 Direktør Kåre Hagen tlf. 95 21 75 08 Forskningssjef Bjørn Hvinden tlf. 46 41 82 06 Administrasjonssjef i stab Elsbet Vestvatn tlf. 99 28 83 96 novas virksomhet er organisert i fire forskningsseksjoner og i en administrativ seksjon Seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern Forskningsleder: Tonje Gundersen tlf. 98 46 34 04 Seksjon for ungdomsforskning Forskningsleder: Helene Aarseth tlf. 47 01 56 44 Seksjon for helse- og velferdsforskning Forskningsleder: Heidi Gautun tlf. 98 89 37 28 Seksjon for aldersforskning og boligstudier Forskningsleder: Marijke Veenstra tlf. 90 23 02 54 Seksjon for økonomi og administrasjon Økonomi- og administrasjonssjef: Kristine Krebs tlf. 46 93 58 58 14
NOVAs samfunnsoppdrag Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) skal, som et institutt ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, drive forskning og delta i utviklings- og innovasjonsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om befolkningens levekår og velferdssamfunnets virkemåte. NOVA har et særlig ansvar for å Utvikle ny kunnskap om sosiale marginaliseringsprosesser, samt fortolke og formidle denne kunnskapen til politiske beslutningstakere, velferdsstatens profesjoner og offentligheten. Ivareta og videreutvikle forskning om oppvekstvilkår, med et særlig fokus på barnevern og kjeden fra barnehage, via skole til ungdoms inntreden i arbeids- og boligmarkedene. Identifisere betingelsene for at alle, uavhengig av egne forutsetninger, kan realisere sine evner og muligheter som fullverdige deltakere på samfunnets ordinære velferdsarenaer. Ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering (ref. pkt. 2). Ivareta og videreutvikle en tverrfaglig forskningsagenda som kan belyse følgene av en aldrende befolkning, både for sosial organisering på ulike arenaer og behovene for inntektssikring og tjenester fra velferdsstaten. Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse velferdssamfunnets utfordringer i et helhetlig, tverrfaglig og sammenliknende perspektiv. Innenfor sitt ansvarsområde, og i pakt med Hioas overordnede strategidokumenter, skal nova Påta seg oppdrag for myndigheter, organisasjoner og private aktører som finansierer forskning som blir offentlig tilgjengelig for alle. Ha en internasjonal orientering, med mål om en sterk deltakelse i internasjonale nettverk og en betydelig forskningsfinansiering fra ikke-norske kilder. Selv ta initiativ til forsknings-, utviklingsog innovasjonsarbeid. Drive en aktiv forskningsformidling og skape en bred kontaktflate med ulike målgrupper for ny kunnskap, slik at resultatene blir nyttiggjort som kunnskapspremisser for velferdspolitiske beslutninger og faglig utvikling av velferdsstatens yrker. Ha et særlig ansvar for å utvikle et bredt samarbeid om forskning og utdanning med de relevante profesjonsutdanningene på Høgskolen i Oslo og Akershus. følg NOVA på @NOVAnytt Nyhetsbrev Abonner på nyheter fra NOVA: nyhetsbrev@nova.hioa.no facebook.com/novanytt Du kan få nyhetsbrev på e-post eller det trykte NOVA-nytt gratis i posten. Les mer på: www.hioa.no/nova 15
Mars 2015 Design og illustrasjon: REDINK/Ingunn Dybendal Trykk: Allkopi NOVA/HiOA Stensberggata 26 Postboks 4 St. Olavs plass N0-0130 Oslo postmottak@nova.hioa.no www.hioa.no/nova facebook.com/novanytt