Prosjektrapport 30.04.12 Hitra kommune Familiens Hus
Innhold 1.0 Bakgrunn:... 2.0 Hovedmål:... 2.1 Delmål:... 3.0 Rammer:... 4.0 Avgrensning:... 5.0 Organisering:... 5.1 Samarbeid:... 6.0 Avgjørelser oppfølging og milepæler:... 6.1 Godkjenning av prosjektrapport... 6.2 Oppfølging... 6.3 Milepæler... 7.0 Risikoanalyse og Kvalitetssikring:... 7.1 Risikofaktorer og tiltak... 7.2 Kvalitetssikring... 8.0 Gjennomføring:... 8.2 Hovedaktiviteter... 8.2 Tids- og ressursplan... 9.0 Økonomi:... 9.1 Finansiering... 9.2 Regnskap...
1.0 Bakgrunn: Familiens Hus er en modell som ble tilpasset norske forhold gjennom prosjektet «Forsøk med familiesentre i Norge 2002-2004». Helse -og omsorgsdepartementet og sosial- og helsedirektoratet anbefaler norske kommuner å organisere sitt helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge etter modellen av familiens Hus. Det fremheves som et velegnet lavterskeltilbud som kan sikre rask og helhetlig hjelp til nevnte målgruppe. Fra 1.01.12 er det ny lovgivning på området - Ny folkehelselov og ny lov om Helse- og omsorgstjenester. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunene må opprioriteres. Ifølge Lov om barneverntjenester skal kommunen følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. I Hitra kommune er det et ønske om utvikling og etablering av Familiens Hus fra tverrfaglige områder som allerede i dag har et samarbeid. Arbeidsgruppe er etablert. Forutsetninger for etablering: Familiens Hus er tenkt som et såkalt «lavterskeltilbud». Det skal være enkelt å komme inn i Familiens Hus, uavhengig av sosial og etnisk bakgrunn. Et tverrfaglig tett samarbeid kan bryte ned barrierer mellom de ulike tjenestene og skape større fleksibilitet for brukerne. Det vil kreve kompetanse i relasjonsbygging og samhandling hos de ansatte,- og et endringsarbeid som dette vil kreve tid og utfordring. Personalgruppen må sammen utvikle en klar ansvars- og oppgavefordeling, hvor målet er å støtte og utvikle hverandre i et profesjonelt samspill. Samhandlingen foregår bare dersom bruker/familie gir samtykke til dette. Forebygging og tidlig intervenering er sentrale begrep i Familiens hus,- og det er derfor viktig også å ha gode analyser på hva vi arbeider med nå som er bra,- og videre kategorisere og spisse aktivitetene våre inn mot primær (for hele gruppen barn og unge og omsorgspersonene), sekundær(for spesiell gruppe av barn og unge og omsorgspersonene) og tertiær(for noen bestemte/en liten gruppe av barn og unge og omsorgspersonene) - forebygging. Tilgjengelighet og åpningstid er viktig for å lykkes med Familiens Hus for å presentere en forskjell. Vi må gjøre noe vi ikke har gjort før, for å markere forskjellen vi ønsker å være. Det bør derfor være en utvidet og fleksibel åpningstid. For Helsestasjon for Ungdom, kan det også være aktuelt med drøftinger ifht hvor den skal være stasjonert. Hitra kommune står også i utvikling av en ny Ungdomsbase/klubb, der heller ikke de endelige fysiske planene er lagt. Gjennom tilgjengelighet for ungdomsgruppen, bla ifht tid, sted osv. må det også tas høyde for de ungdommene som er avhengige av buss, og forlater sentrumsområdet tidligere enn andre som har bosted i umiddelbar nærhet. Etableringsarbeidet til Familiens Hus kan tenkes i tre faser der fasene følger en prosjekterings- og utredingsfase, en fase som forankrer virksomheten kommunalpolitisk og en iverksettingsfase.
1.0 Hovedmål: Målet for arbeidet i Familiens Hus er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. Familiens Hus ønsker å være en forskjell! 2.1 Delmål: *Tidlig identifisering av fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos barnet og i familien, og også der det evt. er utfordringer i barnehager og skoler. *Fortsatt tydelig utføring av tjenester som tilhører de enkelte deltjenestene, jfr. lovpålagte helsetjenester for barn og unge. *Ha en adresse der det tilbys lett tilgjengelig støtte og tiltak. *Støtte, styrke og veilede foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle. *Utvikle god, samordnet og tverrfaglig service til brukerne. *Utvikle rutiner for brukemedvirkning. *Legge til rett for at barn, unge og deres familier får styrket sitt sosiale nettverk. *Støtte og medvirke til at innflytterfamilier får orientering om kommunens tilbud. *Formidle relevant informasjon på en tydelig og lett tilgjengelig måte, evt. gjennom datanettet. *Samarbeide med andre deltjenester som arbeider med barn og unge; barnehager og skoler,- og også frivilligheten. 3.0 Rammer: Det er i utgangspunktet ikke tenkt tildelt ytterligere stillinger eller funksjoner, men det er ønskelig å få Familiekonsulenten opp fra halv- til hel stilling og øke legeressurs og fysioterapi-ressurs til minst 20% stilling. Enhetsleder for Helse-familie og rehabilitering kan fortsatt inneha personalansvar for stillingene som utgjør Familiens Hus og ha koordineringsansvar for arbeidet, slik at en ønsket øking i årsverksrammen kan gå til direkte tjenesteyting. Det er drøfting omkring et felles mottak, f.eks med legene,- og eller en turnusordning blant de ansatte i Familiens Hus for å være en som imøtekommer de som oppsøker tjenestene,- og veilede direkte videre. Denne organiseringa er ikke ferdig kommentert fra tjenestene når rapporten skrives. Når det gjelder henvisninger og inntak av samtaler forøvrig, er det et område som det skal arbeides videre med. 4.0 Avgrensning: Det er ikke drøftet den endelige strukturen ifht hvem som skal utgjøre det endelige Familiens Hus. Rapporten blir stående fortsatt i prosess,- og blir sett på som et arbeidsredskap videre. Dette utgjør en avgrensing til at planer ikke er spikret. 5.0 Organisering: Fra året 2012 Utviklingstanken omkring Familiens Hus er organisert som et delprosjekt i planprosessen for gjennomføring av samhandlingsreformen i Hitra kommune.
Prosjektgruppen har følgende medlemmer: Ester H. Aune, leder Helse-fam og rehabilitering Britt Eva Berget, leder Helsesøstertjenesten Toril Antonsen Aae, leder psykisk helsetjeneste Berit Nilsberg, Lege Helsestasjon for ungdom, fastlege Hjørdis Helsø, Barne-familietjenesten Grethe Arntsen, Familiekonsulent Eva Hammervik, leder Ppt Marianne Wold Granum, Rådgiver barn og unge, sekretær og prosessleder. Gruppen ser nødvendigheten i det videre arbeidet å ha med: Ina Tande, fysioterapeut Elin Wahlvaag, leder Tjenesten Funksjonshemmede Jorid Strømøy, Jordmor Det er også ønskelig å ha med representanter for barnehager og skoler når innholdet er mer avklart og bestemt. Det er ønskelig å se denne prosessen delt. Dato Tid Tema for møtet Møtested 06.01.12 Innhenting av spørsmål til besøk til Familiens Hus, fra de Skarven forskjellige fagarenaene. Generell drøfting. Planskisser nybygg. 10.02.12 Drøfting av innhold til Familiens Hus, Ørlandet Skarven 15.03.12 Besøk Familiens Hus, Ørlandet. Drøftinger. 10.04.12 Erfaringslæring. Videre arbeid med innhold i Skarven prosjektrapport. 30.04.12 Utkast til prosjektrapport
5.1 Samarbeid: Familiens hus handler om en arbeidsmodell,- og et innhold. Det er så klart et ønske om samlokalisering fysisk i samme bygninger,- og det foreligger utbyggingsplaner i Hitra kommune som kan imøtekomme noe av dette ønsket. Det er fortsatt et åpent spørsmål omkring muligheter for å etablere «Åpen Barnehage» på Hitra, evt. plassering og organisering. Åpen barnehage blir sett på som Familiens Hus «sitt hjerte». Det er utviklingen av tenkemåter, rutiner og gjennomføring som vil bli det vi ser fram til i Familiens Hus. Samarbeidet i Familiens Hus kan sees på som en flerdelt hovedmodell, der det kan være 3 hovedlinjer: Kjernetjenester Koordinerende leder i 40-50% stilling Med.faglig lege i Familiens Hus ca 30% stilling (inkl helsestasjon / skolehelsetj / h.st ungdom) Fysioterapeut i Familiens Hus 20% Helsesøstertjenesten 260% stillinger*, Jordmor, fysioterapeut Familiekonsulent, 50-100% Rådgiver barn og unge, 100% * Helsesøsterstillingene må også bidra til arbeidet som skal foregå i forhold til barn/ungdom/familier i Livstils- og folkehelsesenteret med en nærmere definert stillingsandel Støttetjenester: Psykisk helsetjeneste Ppt Barneverntjenesten Tjenesten Funksjonshemmede Fysioterapeut Spesialisthelsetjenesten Samarbeidende tjenester: Brukerne og evt. deres sosiale nettverk Barnehagene Grunnskolen Videregående skole Frivilligheten
6.0 Avgjørelser oppfølging og milepæler: Samarbeidsrutiner: Det er ønskelig å videreutvikle de samarbeidsrutinene som allerede finnes i tverrfaglige sammenhenger,- og i tillegg utvikle nye. Ikke minst med tanke på utvikling av hver enkelt deltakers egen endringskompetanse. Det er viktig med faste gode rutiner for møter, og definering ifht hva slags møter som skal brukes,- og hvorfor. Det er ønskelig med faste møter for samarbeidspartnere; som barnehager og skoler. Det er ønsket at dette tas opp i Forum Oppvekst, og at det derfra velges fagrepresentanter. Det er viktig at det er faste samarbeids og informasjonslinjer mellom funksjonene i Familiens Hus og samarbeidspartnerne. Informasjon: Det er viktig at befolkninga i Hitra kommune gjøres kjent med hva Familiens Hus er, og betyr. Det vil være nyttig med egen logo, egen informasjonsbrosjyre,- og egen nettside. Det er drøftet å utvikle www.barndom.no som Familiens Hus sin internettside. I milepælsoversikten er det satt til oktober 2012. Det er ønske om tydelig merking av dører og områder der Familiens Hus har kontorer. Dette er forsterket som en erfaring etter besøk på Familiens Hus på Ørlandet. Arbeidsmetodikk: Det er ønskelig å utvikle en mer felles arbeidsmetodikk på områder der tjenestene kan ha et fellesskap. Det må også understrekes at det som tilhører de enkelte tjenestene, og som er lovpålagte helsetjenester, skal være tydelige og fortsatt kvalitetssikret. Det er en klar målsetting at vi skal være tidlig på banen,- for å forhindre utfordringer som kan gi skeivutvikling i helseperspektiv. Vi ønsker med Familiens Hus å utgjøre en forskjell. Det må utarbeides en plan for kompetanseutvikling som et ledd i prosessen med å utarbeide en virksomhetsplan for Familiens Hus. Motiverende intervju vil, bla. være en aktuell metode i Familiens hus (i likhet med tjenester i Frisklivs- og mestringssenteret). Brukermedvirkningen må tas på alvor,- og gjennom arbeidsverktøy som foreldreveiledningsprogrammet ICDP, har vi bla. et viktig verktøy. For tidlig intervenering kan det være nyttig å delta gjennom TIBIR ( PMTO)- Tidlig Innsats for Barn i Risiko, Atferdssenteret. Dette bør sjekkes ut videre. Kompetanse i mekling, kan være et område Familiens Hus bør bestrebe seg på å ha. Samarbeidsteam står sentralt i det tverrfaglige samarbeidet i Hitra kommune, og Familiens Hus må sees på som en støttende faktor i dette allerede eksisterende arbeidet.
6.1 Godkjenning av prosjektrapport Levering av rapporten 30.04.12. Koordineringsgruppa har ansvar for godkjenning og videre oppfølging av prosjektrapporten. 6.2 Oppfølging Det er naturlig at utviklingsmøtene i utvidet arbeidsgruppe går utover seinvåren mot sommer 2012, og fortsetter høsten 2012. Det er en utbyggingsfase på gang med forventet oppstart i september, og det er klart at det må tas høyde for det i utviklingen av et helhetlig Familiens Hus. Det kan være vanskelig å starte deler av aktiviteten så lenge ikke lokaler og fagpersoner er stabilt på plass fysisk. 6.3 Milepæler Tabellen under viser fremdriften i prosjektet og de ulike milepælene knyttet til dette. Milepæl Dato Resultat MP-1 Månedlige møter Arbeidsmøter og drøftinger MP-2 15.03.12 Besøk på Ørlandet Familiens Hus MP-3 Desember 2012 Utkast til virksomhetsplan MP-4 Okt.-des. 2012 Ønske om å være på nett med www.barndom.no og Familiens Hus profil. MP-5 Mars 2013 Rutinebeskrivelser/prosedyrer er utarbeidet MP-6 Høst 2013 Starte å handle ut fra fellestanken omkring Familiens Hus. 7.0 Risikoanalyse og Kvalitetssikring: I alle nye tiltak og i overgangsfaser, er det flere områder en kan se som risikofylte. Det er viktig å kartlegge disse, for å gjøre dem til beskyttelsesfaktorer i stedet. Risikofaktorer må kontinuerlig arbeides med. 7.1 Risikofaktorer og tiltak Risikofaktor Forebygging Felles brukere Ressursbruk Kontinuerlig samarbeid Tiltak - Bruke felles kartleggingsverktøy -Ha prioritert tid og motivasjon på Det forebyggende området -Dele informasjon tidlig til alle -Den som først starter i saken innkaller andre etter samtykke -Fordele saker etter brukertrykk -Holde fokus på at alle parter i Familiens Hus kan ha kompetanse for å arbeide med barn og unge -Gode rutiner og klare føringer på hvilke møter til hvilken tid -Sørge for kontinuitet også hos
Utvikle nye kartleggingsmetoder og felles verktøy i kurativt arbeid Opprettholding av gamle arbeidsmetoder støttetjenestene og samarbeidspartnerne -Internopplæring -Vurdere sterkt deltakelse i PMTO (TIBIR- Atferdssenteret) -Bevissthet og drøftinger for å imøtekomme brukernes behov. Det være seg metoder, tid og sted. 7.2 Kvalitetssikring Utarbeide/revidere skriftlige prosedyrer for samarbeid. Utarbeide beskrivelser av innhold i og hva som kan forventes ved henvendelser til Familiens Hus. Foreslå kartleggingsverktøy og kriterier for tildeling av ulike tjenester til barn og familier (bl.a. til bruk i et framtidig forvaltningskontor). Utarbeide/revidere kriterier for prioriteringer internt i de ulike tjenestene i Familiens Hus. Kontinuerlig faglig oppdatering. Prioritere å benytte evidensbaserte tiltak. Foreta årlige brukerundersøkelser og/eller opprette brukerutvalg. 8.0 Gjennomføring: Arbeidsgruppa fortsetter prosessene med å etablere Familiens Hus dersom prosjektrapporten godkjennes. Vår/høst 2012 8.1 Hovedaktiviteter *Utarbeide virksomhetsplan, stillingsbeskrivelser, prosedyrer og rutiner. Dette arbeidet vil inngå som en fortsettelse i prosessen arbeidsgruppen for Familiens Hus står i. I rapporten her kommenteres grovt noen områder: *I tillegg til lovpålagte tjenester, jfr. helsetjenester for barn og unge, ønsker Familiens Hus å være et samhandlende tilbud for alle barn og unge og deres familier i Hitra kommune. *Det er derfor ønskelig å utvikle et tilbud som er i takt med brukernes behov, og som ivaretar den utviklinga som er fra nå og framover. Det kan bety og imøtekomme nye innbyggere,- og endre og videreutvikle metoder vi allerede har og bruker,- eller innhente kompetanse på nye. *Fortsette arbeid foreldreveiledning, etter ICDP-modell. *Tilby individuelle samtaler for barn og unge, og i tillegg samspills-samtaler med foresatte. *Sikre kompetanse omkring atferdsvanskelige og utagerende barn, gjennom PMTO, Atferdssenteret. *Fortsette gruppevirksomhet for barn og unge gjennom: PIS-grupper (for barn av skilte foreldre), Sinnemestringsgrupper, - og vurdere oppstart av depresjonsmestringsgruppe for ungdom; DU. *Informasjonsbase for utenlandske foreldre og deres barn og ungdommer. *Videreutvikle rutiner for barn av psykisk syke foreldre. *Utvikle rutiner og kartlegging for barn som lever i familier med vold.
9.0 Økonomi Arbeidsgruppa fortsetter planleggingen innenfor de eksisterende økonomiske rammer Prioritet Type kostnad Kroner 1 Øke kurativ stilling som familieveileder med 50% 250 000 2 Etablere treffsted/åpen barnehage 2 dgr/uka 50% 250 000 førskolelærer 2 Driftsutgifter Åpen barnehage 50 000 2 Kjøp av lavvo og friluftsutstyr til Åpen barnehage i friluft evt. leie av uteareal ukjent 9.1 Finansiering Øking av stilling som foreldreveileder foreslås finansiert ved revidering av budsjett for 2012. Finansiering av tiltaket Åpen barnehage (åpen friluftsbarnehage) foreslås innarbeidet i budsjett for 2013/økonomiplanperioden 2013-2016. 9.2 Regnskap Vår 2012: 5 møter i arbeidsgruppa (8 stk) a 2 timer, pris pr time ca 300 pr person = 24 000 kr. Besøk på Brekstad (8 personer x 5 timer + ca 400 kr pr pers i reise og mat) = 15 200 kr Etterarbeid/redigering skriftlig materiell 2 dagsverk = 6 750 kr Hittil brukt til sammen: 45 950 kr Mai til desember 2012: 7 nye møter i arbeidsgruppa kostnadsberegnes til 33 600 kr 7 dagsverk til skriving/redigering = 15 750 kr. Utgifter til informasjonsmateriell/hjemmeside = 10 000 kr Forventa nye kostnader i 2012 til sammen: 59 350 kr