Sykepleie til den akuttgeriatriske pasient

Like dokumenter
Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune. Embjørg Lie Prosessleder Gode pasientforløp SI Hoftebrudd Ole Edgar Sveen Kvalitetsrådgiver Gausdal kommune

Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter

Bred geriatrisk utredning og behandling

UTFORDRINGER I SAMHANDLING SVENJA DIETRICH DAG OLE AANDERBAKK

BESKRIVELSE AV PRAKSISSTED. i forhold til praktiske studier i sykepleieutdanningen Revidert sist:

PLO TIDLIGMELDING. Nei

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Gode overganger mellom sykehus og kommune

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Systematisk og rask diagnostisering og behandling av eldre med funksjonssvikt: 3 dagers geriatriske vurderingssenger

Pasientsikkerhetskampanjen

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Risikotavle prosedyre

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune

GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING

Akuttgeriatri - pleietung avdeling i teknologitungt sykehus

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

«Prosjekt Hoftepost»

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Hindre fall blant eldre på sykehus

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Piloterfaringer. Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus

Status pasientsikkerhetsprogrammet

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

ICNP og veiledende planer

GERIATRISK KARDIOLOGI VED FØRDE SENTRALSJUKEHUS

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

RASK Vestfold. RASK Vestfold

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Hindre fall blant eldre på sykehus

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Oppsummeringsnotat for prosjekt.

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

GODE PASIENTFORLØP ET KVALITETSSYSTEM

Forbedringsarbeid i praksis Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Tavlemøte Pasientsikkerhetsmøte Pasientsikkerhetstavle

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Skrøpelige syke eldre

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Den skrøpelige gamle pasient

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Trygg inn- og utskrivning av pasienter

Tidlig diagnostikk og behandling

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Geriatri. Jurek 2016

PLO MELDINGER PÅ AGDER BEDRE KVALITET SAMMEN. Anne Lyngroth prosjektleder for gode pasientforløp i Østre Agder Kristine Bjørk-Rasmussen SSHF 4A

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Tavlemøter på langtids-sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg og Gro Vistnes Slåtthaug sykehjem SESAM-konferanse 9.juni 2017

Avansert geriatrisk sykepleie i Eidsberg kommune

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Prosjektet «VEL HJEM»

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Status Sykehuset Østfold. Læringsnettverk Gode pasientforløp

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

Velkommen til DMS Stjørdal

Transkript:

Sykepleie til den akuttgeriatriske pasient Fagnettverk 16 mars 2017 eldremedisin/eldreomsorg Else Ørstavik Hollund avdelingssykepleier Akuttgeriatrisk sengepost 1A, SUS p.t. samhandlingskoordinator SUS

Geriatri i historisk perspektiv Tidligere geriatrisk avdeling ett sted der pas. reiste etterpå Nå ett sted der pas. kommer direkte fra akuttmottak

Aktuelle pasienter for akuttgeriatrisk sengepost 1A Pasienter med alder minst 75 år med akutt (dvs. siste 2 uker) funksjonssvikt med økende behov for hjelp til dagliglivets aktiviteter, f.eks.falltendens,nedsattmobilitet,dehydrering,deliriumf orvirring,nyoppstått inkontinens

De fem giganter en annen definisjon Ustø/falltendens Immobilitet/gangvansker Kognitiv svekkelse Inkontinens Bivirkninger (Harald Helling 2012) De geriatriske giganter en tredje definisjon Delir Demens Falltendens Polyfarmasi Ernæringssvikt Hjerneslag De fem geriatriske giganter en definisjon Instabilitet / immobilitet Iatrogene ( «frembrakt av lege») Infeksjon Inkontinens Intellektuelle og mentale problem

Påvirkninger USTØ / FALLTENDS INKONTINENS IMMOBILITET GANGVANSKER AKUTT sykdom BIVIRKNINGER KOGNITIV SVEKKELSE 5

Hvordan møtes pasienten i en akuttgeriatrisk sengepost? Tverrfaglighet er «nøkkelen «for å få til gode pasientforløp «tverrfaglig geriatrisk behandlingsmetode» «Comprehensive Geriatric Assesment» (CGA)

Rutiner for mottak av ny pasient til akuttgeriatrisk sengepost 1A Har laget egen prosedyre tilhørende sengepost 1A «Faste rutiner ved ny pasient» (utdrag) Alle faste og utførte målinger skal angis i behandlingsplanen + MEONA Alle målinger og prøver som er tatt, må legges inn som UTFØRT i MEONA. BT, p, saturasjon og respirasjon x 2 pr døgn = MIT / NEWS. Ved avvik ; bruk eget MIT skjema. Gjelder ALLE pas. under hele oppholdet. Ortostatisk BT første morgning som standard Høyde/vekt = BMI ( ernæringsscreening). Husk kostliste 3 dager viss risiko. Urin stix viss ikke tatt i mottak BLODPRØVER = A-akum + ger i tillegg til ordinerte prøver Blærescan/resturin ved første anledning. Første visitt etter at pasienter tatt i mot av lege på sengepost; Avklare hovedhensikt med oppholdet ; medisinsk samt foreløpig behandlingsopplegg. JFR punkt på TAVLEMØTE Husk henvising til FYSIO, ERGO, SOSIONOM og andre. Husk det er ergo og fysio som skal vurdere pas. tilstand og om det er hensiktssmessig å utføre deres tester i pas. tilstand. De kan har henvisingen "på vent". Screening Trykksårscreening ( innen 4 timer) -> Bruk BL Trygg pleie (DIPS) skriv inn resultat i behandlingsplan under frittstående ordinasjoner -> viss risiko -> opprett veiledende behandlingsplan "Trykksår - risiko" og individualiser denne. Fallscreening ( innen 24 timer) -> Bruk BL Trygg pleie ( DIPS) -> skriv resultat inn under frittstående ordinasjoner-> viss risiko-> opprett veiledende behandlingsplan "Fallrisiko" og individualiser denne. Ernæringsscreening ( innen 24 timer) -> Bruk BL Trygg pleie( DIPS) -> skriv inn resultat under frittstående ordinasjoner -> viss risiko -> opprett veiledende behandlingsplan "Ernæring" og individualiser denne. Har pas. risiko; og plan opprettes; gi beskjed til sekretær om at kode E46 ( underernæring) kan opprettes på pas. Urinkateter -> har pas. kateter? Indikasjon? Dokumenter i behandlingsplan og i MEONA. Fortløpende SVK -> har pas. SVK? Indikasjon? Dokumenter i behandlingsplan og MEONA. Fortløpende. Legemiddelsamstemming -> innhente pas. legemiddel liste via PLO innleggelsesrapport / evt fastlege. Viss avvik i samstemmingen -> lege avgjør hva som skal stå i kurve. Husk å minne legen på signatur for samstemming oppe til høyre i MEONA kurve.

Hva gjør vi først? Gjennomfører behandlingen skissert i mottak ( væskebehandling, infusjoner, tabletter) Legger inn medikamenter i elektronisk kurve -> evt samstemming

Samtidig ( utføres ofte av hjelpepleier ) Vitale målinger umiddelbart etter ankomst til sengepost BT, P, Tp, Respirasjonsfrekvens, Saturasjon - viktig at de ansatte vet hva som er det NORMALE, og kan rapportere på avvik Bruker MEWS ( NEWS) som verktøy Blærescanning ( primært etter vannlating)

Deretter: Pasientsikkerhet sykepleie (umiddelbart? / ila 24 timer) Fallscreening (Stratify) Ernæringsscreening bl annet dagens vekt / høyde (NRS 2002, alternativt MNA ) Trykksårscreening Ved positive funn, lages BEHANDLINGSPLAN og risiko markeres i arbeidlistene.

Første dager Sikre balanse ift kroppens primærbehov Ortostatisk blodtrykk > når har en ortostatisme? Urin stix -> evt til bakteriologisk undersøkelse når har en infeksjon? Blærescan > gjentas Sikre «balanse» ift døgnet - > evt døgnregistrering ift adferd Vitale målinger x 2 pr døgn på ALLE pasienter PLO meldinger sendes kommune Viss ernæringsrisiko > kostliste 3 dager > henv KEF Viss fallrisiko > henv fysio -> SPPB ( balansetesting) Viss trykksårrisko > luftmadrass >mobilisering

STELLEKODER ( fra sykehuset i Vestfold) SSS Pasienten steller seg selv oventil og nedentil dersom han har håndkle og klut tilgjengelig. Han smører egen mat og spiser selv, men det kan være behov for servering. Pasienten er i stand til å gå på toalettet selv HIS Pasienten bør bruke egne ressurser i stell, men trenger antagelig hjelp til stell nedentil. Han spiser selv, men vil ha behov for tilrettelegging av måltid ved hjelp av servering og/eller påsmøring av mat. Pasienten trenger støtte eller hjelp i forflytning, men også her skal pasienten oppfordres til å bruke ressurser. FS Pasienten må stelles i seng, og har svært begrensede muligheter til å bidra selv. Han trenger hjelp til servering og påsmøring av mat, og må kanskje også mates. Pasienten kan ikke gå, verken med hjelp eller hjelpemidler, men kan som regel stå på bena for forflytning over i stol. 1 Lett opplevd arbeidstyngde. Det er få arbeidsoppgaver knyttet til pasienten eller pasienten har sjeldent behov for hjelp eller trygging. 2 Middels opplevd arbeidstyngde. Det er gjennomsnittlig mengde og tyngde på arbeidsoppgaver knyttet til pasienten, og pasienten har gjennomsnittlig behov for trygging eller hjelp. 3 Stor opplevd arbeidstyngde. Det er mange og/eller svært tunge arbeidsoppgaver knyttet til pasienten, eller pasienten har svært ofte behov for hjelp eller trygging.

Samhandling med.. pasient Grov kartlegger fysisk og kognitiv funksjonsnivå - på listene : K/O- uklar, SSS/HIS/FS + kode 1-2-3, oppe / rullator/prekstol Tid bruk morgenstell til målretta observasjoner og samtaler Samtale med pasienten omkring hvordan han har det når han ikke er syk og info om hendelsesforløp

Samhandling med..oss selv Tverrfaglig innad i avdelingen Sykepleier Helsefagarbeider Fysioterapeut Ergoteraput Prest? Klinisk ernæringsfysiolog Logoped Avdelingssykepleier rolle Henge på og «drive «frem det tverrfaglige arbeidet Ha personer som har utvidet kompetanse som kan være ressurspersoner i avdelingen Utfordre den ansatte på faglighet Ukentlig undervisning engasjere den enkelte ansatte Sikre RETT kompetanse på de mest kompliserte pasientene 16

Samhandling med.pårørende Innhente komparentopplysninger Eget skjema vi bruker på sengepost

Samhandling med...kommunehelsetjenesten ( saksbehandler /sykepleietjeneste Bruker PLO innleggelsesrapport ift vurdering av pasientens normale funksjonsnivå derfor viktig at kommunen lager gode innleggelsesmeldinger PLO Tidligmelding PLO Helseopplysninger Dialogmelding PLO Utskrivningsrapport