Forslag til Planprogram Gang- og sykkelveg langs fv. 330 Dale-Biristrand skole og Strandheim-Nordre Myre Gjøvik kommune E6 Biri-Vingrom Region øst Lillehammer, R.vegkt Januar 2013
4 (17) FORSLAG TIL PLANPROGRAM INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 5 2. PLANOMRÅDETENES BELIGGENHET... 5 3. FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 7 4. RAMMER OG PREMISSER FOR ARBEIDET... 8 4.1 Utredningsplikt... 8 4.2 Eksisterende planer og overordna føringer... 8 4.2.1 Kommuneplanens arealdel for Gjøvik (4)... 8 4.2.2 Eksisterende reguleringsplaner... 8 4.3 Nasjonale og regionale mål og retningslinjer... 9 4.3.1 Forholdet til annet lovverk... 10 5. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV... 10 5.1 Generelt... 10 5.2 Utbyggingskostnader... 11 5.3 Ikke prissatte konsekvenser... 11 5.3.1 Landskapsbilde... 11 5.3.2 Nærmiljø og friluftsliv... 13 5.3.3 Kulturminner og kulturmiljø... 13 5.3.4 Naturmiljø... 14 5.3.5 Naturressurser... 15 5.4 Sammenstilling... 16 5.5 Risiko og sårbarhet... 16 6. FRAMDRIFT OG PLANPROSESS... 16
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 (17) 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET E6 strekningen mellom Biri og Vingrom er i Nasjonal transportplan del av Transportkorridor 6; Oslo Trondheim (1). Korridoren bidrar til å knytte den nordlige og sørlige delen av landet sammen. Det pågår nå planlegging og bygging av ny E6 på store deler av strekningen mellom Gardermoen og Otta. Når vegene står ferdig vil det være sammenhengende firefelts veg fra Gardermoen til Lillehammer og 2-3 felts veg med midtdeler videre til Otta. Som en del av denne planleggingen er det utarbeidet en kommunedelplan for firefelts veg på strekningen mellom Biri og Vingrom (2). Planprosessen beskriver en utvikling av E6 på denne strekningen i to faser: Første fase omfatter bygging av midtdeler på strekningen. På en kortere delstrekning nord for Biri skal det bygges forbikjøringsfelt, slik at forbikjøringsfeltene vil inngå i framtidig firefeltsveg. I andre fase vil det bli bygget firefeltsveg på hele strekningen mellom Biri og Vingrom Kommunedelplanprosessen har resultert i en avtale om at det skal bygges gang- og sykkelveg på Biristrand slik at det til sammen blir 4 kilometer gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelvegen ligger ikke inne i eksisterende kommuneplan. Dette planprogrammet er utarbeidet for å legge rammene for arbeidet med en reguleringsplan for gang- og sykkelvegen. 2. PLANOMRÅDETENES BELIGGENHET Gang- og sykkelvegstrekningene tar utgangspunkt i Biristrand skole og strekker seg ca. 2 kilometer i hver retning fra denne. Ny gang- og sykkelveg forslås lagt på samme side som eksisterende gang- og sykkelveg, på vestsida av fv. 330. Det utarbeides reguleringsplaner for to delstrekninger: Dale - Biristrand skole. Denne strekningen ligger sørvest for skolen, og dekker bebyggelse langs fv. 330 på en strekning på ca. 2 km. I sør avsluttes GS-vegen ved Dalebekken. I nord knyttes den nye gang- og sykkelvegen til eksisterende gang- og sykkelveg ved Coop Biristrand. Strandheim - Nordre Myre. I sør knyttes den nye reguleringsplanen til eksisterende reguleringsplan for gang- og sykkelveg ved fv. 170 Åsrovegen. Planens strekker seg nordover til adkomsten til Biristrandvegen 774-792 nord for Nordre Myre. Mellom disse to strekningene er det en eksisterende gang- og sykkelvegstrekning fra Coop Biristrand til Røstesvingen. Mellom Røstesvingen og Åsrovegen er det en eksisterende reguleringsplan som viser gang og sykkelveg. Samlet vil de nye planstrekningene altså legge til rette for sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Dale og Nordre Myre.
6-(17) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 1 Planenes beliggenhet og utstrekning
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 (17) 3. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Målet med arbeidet er å legge til rette for bygging av ny gang- og sykkelveg på en viktig skolevegstrekning på Biristrand. Gang- og sykkelvegen skal legges parallelt med fv 330, på sør/vestsida av vegen. Det skal tas hensyn til tilliggende eiendommer, blant annet ved at adkomster skal opprettholdes og inngrep i dyrka mark og boligtomter skal gjøres så lite som mulig. Det planlegges å bygge gang- og sykkelvegen som en direkte utvidelse av eksisterende kjøreveg, med en enmeters trafikkdeler med rekkverk mellom kjøretrafikk og gang- og sykkelvegen, som skissert i figuren under. Figur 2 Normalprofil for gang- og sykkelvegen. Kjørebanen og gang- og sykkelvegen er adskilt med vegrekkverk. Denne løsningen er valgt for å beslaglegge minst mulig areal på strekningen. Tiltaket som planlegges i disse reguleringsplanene er et av flere trafikksikkerhetstiltak på fylkesveg 330. Selv om disse trafikksikkerhetstiltakene er viktige med bakgrunn i det daglige trafikkbildet på fylkesvegen, er de aktualisert gjennom planleggingen av midtdeler og den ekstra belastningen som vil komme under anleggsperioden.
8-(17) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 4. RAMMER OG PREMISSER FOR ARBEIDET 4.1 Utredningsplikt Tiltaket hører ikke inn under de planer som, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger (3), alltid skal behandles etter forskriften. Det tilhører heller ikke de planer som skal vurderes etter forskriftens 4. Gang- og sykkelveg på denne strekningen inngår ikke i kommuneplanens arealdel for Gjøvik, men ses i sammenheng med planleggingen av E6. Tiltaket berører mange eiendommer og det er i samråd med Gjøvik kommunen besluttet å utarbeide planprogram for reguleringsplanene, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. 4.2 Eksisterende planer og overordna føringer 4.2.1 Kommuneplanens arealdel for Gjøvik (4) Tiltaket inngår ikke i kommuneplanens arealdel. De arealene som berøres av tiltaket er i kommuneplanens arealdel vist som vegareal, boligområder, LNF-område og LNF-områder der spredt boligbygging er tillatt (LNF-C). For LNF-områdene er det som orientering angitt at området har "vanskelig forhold for vann/avløp" 4.2.2 Eksisterende reguleringsplaner De to reguleringsplanene berører ikke eksisterende reguleringsplaner direkte, men det er regulert gang- og sykkelveg på strekningen mellom de to planstrekningene: Biristrand sentrum - endring, vedtatt 27.09.2007. Denne planen regulerer gang- og sykkelveg/fortau på strekningen Røstevegen - Åsrovegen. Gang og sykkelvegen er ikke bygd på denne strekningen. Biristrand sentrum, vedtatt 28.07.2007. Denne planen viser gang- og sykkelveg på strekningen mellom Midtekervegen og Røstevegen. Denne strekningen er utbygd i tråd med reguleringsplanen, med unntak av kryssingen av Kalverudelva, der gangsystemet i dag er bygget som et smalt fortau, mens reguleringsplanen viser separat gang- og sykkelveg.
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 (17) Figur 3 Eksisterende reguleringsplaner for Biristrand sentrum viser gang- og sykkelveg mellom Midtekervegen og Åsrovegen I tillegg til den regulerte gang- og syklevegstrekningen i Biristrand sentrum er det bygd gang- og sykkelveg mellom Midtekervegen og parkeringsplassen til Coop Biristrand. 4.3 Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Følgende nasjonale og regionale mål og retningslinjer kan komme til anvendelse i planarbeidet. T 1442/2012, Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (5). Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. I vegledningene til forsiften heter det at: "Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke forverrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet skal som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Et
10-(17) FORSLAG TIL PLANPROGRAM typisk eksempel på denne type tiltak er etablering av gang- og sykkelveg langs eksisterende veg". Med dette som bakgrunn legges til ikke opp til støyutredninger i denne saken. T 5/93, Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging (6). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 4.3.1 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Naturmangfoldsloven Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller områder som er foreslått vernet med hjemmel i naturmangfoldloven. Gjennom konsekvensutredningen vil konsekvensene for naturmangfoldet bli vurdert. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdrag i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 5. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV 5.1 Generelt håndbok 140 skal benyttes i konsekvensanalysen både med hensyn til metodikk og presentasjon av konsekvenser. Utredningsalternativene og alternativ 0 skal utredes innenfor en analyseperiode på 25 år.
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 (17) Avbøtende tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser skal vurderes for alle tema i henhold til 9 i forskrift om konsekvensutredninger (3). Konsekvenser i anleggsperioden skal beskrives for hvert tema, men ikke tillegges vekt ved vurdering av varige virkninger. Registreringer og verdivurderinger skal vises på temakart i den grad det er hensiktsmessig. 5.2 Utbyggingskostnader Det foretas ikke en fullstendig økonomisk nytte-kostnadsanalyse i henhold til s håndbok 146, men det vil bli gjort anslag på utbyggingskostnader for gang- og sykkelvegen 5.3 Ikke prissatte konsekvenser Håndbok 140 skal ligge til grunn for ikke prissatte konsekvenser. Vurdering av de ikke-prissatte konsekvensene skjer ved systematisk gjennomgang av: VERDI, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for tema i det området vegprosjektet blir planlagt. Skala: Liten Middels - Stor OMFANG av konsekvensen, dvs. hvor store endringer vegtiltaket vil medføre for det aktuelle temaet. Skala: Stort negativt Middels negativt Lite/intet Middels positivt Stort positivt KONSEKVENS av tiltaket fremkommer ved å sammenstille VERDI og OMFANG innenfor det enkelte temaet. Konsekvensvurderingen kan utføres ved hjelp av den såkalte konsekvensvifta og konsekvensene blir vist på en skala med + og med navn fra Meget stor positiv konsekvens (++++) til Svært stor negativ konsekvens (----). Konsekvensen for et alternativ fremkommer ved å sammenstille konsekvensene for alle deltemaene. Følgende deltema skal utredes: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser 5.3.1 Landskapsbilde Definisjon av tema Fokus for utredning Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen om de visuelle omgivelsene; altså det vi ser. Landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av gangog sykkelvegen. Målet er at gang- og sykkelvegen ikke forårsaker skjemmende inngrep i sideterrenget. Fokuset for utredningen skal ligge på utforming av skråninger og murer. Muligheten for å bevare visuelt viktig vegetasjon og eventuelt andre landskapselementer skal vurderes.
12-(17) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Grunnlagsmateriale Utredningsbehov Den europeiske landskapskonvensjonen Kommuneplan for Gjøvik/Lillehammer NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. NIJOS-rapport 10/2005, Oskar Puschman: Nasjonalt referansesystem for landskap (Norges 45 landskapsregioner). Landskapsvurderinger Metode Håndbok 140 3D-modeller, perspektivtegninger, snitt, eller andre egnede metoder for å illustrere aktuelle situasjoner, problemstillinger og løsninger og synliggjøre omfang/konsekvens av tiltaket. Figur 4 Fv 330 ved Lundstein, Biristrand, sett nordover
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 (17) 5.3.2 Nærmiljø og friluftsliv Definisjon av tema Fokus for utredning Grunnlagsmateriale Utredningsbehov Metode Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder. Enkel kartlegging av friluftsområder. Inngrepets påvirkning på friluftsområdene innenfor veganleggets influensområde utredes, med spesielt fokus endret tilgang til områdene. Bevegelseslinjer som turstier og gang- og sykkelveger skal også tas i betraktning. Barnetråkk. Lekeområder i skogsområder, evt. andre områder i tilknytning til skole og skoleveg. Sidevalg i forhold til nærmiljø og friluftsliv. Kommuneplan for Gjøvik Friluftsplan for Gjøvik (1992) Håndbok 140 St.meld. nr. 16 (2002-2003), Resept for et sunnere Norge Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) Gang- og sykkelvegens innvirkning på fysiske forhold for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene skal analyseres Kartlegging av eksisterende friluftsområder og bevegelseslinjer, og brukshyppigheten på disse. 5.3.3 Kulturminner og kulturmiljø Definisjon av tema Fokus for utredning Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (Lov om kulturminner, kap.1 2). Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. (Lov om Kulturminner kap.1 2) Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av det berørte området, og vurderer om tiltaket vil styrke eller redusere verdien av disse. Forholdet til kulturminner, kulturminnemiljø og kulturlandskap Grunnlagsmateriale Håndbok 140 Det nasjonale fornminneregisteret (Askeladden) Bygninger i SEFRAK Tidligere registreringer gjort i forbindelse med eldre vegprosjekter. Utredningsbehov Konsekvensutredning Avklaringer/innspill fra regional kulturminneforvaltning, jfr kulturminneloven. Oversikt over kjente kulturminner: Kulturminnedatabasen Askeladden viser kjente kulturminner i området som har vært registrert. Regional kulturminnemyndighet har i tillegg arkiver som kan inneholde informasjon om kjente kulturminner. Kulturminnemyndighetene foretar en vurdering av potensialet for
14-(17) FORSLAG TIL PLANPROGRAM funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planen og behovet for registreringsundersøkelser i form av overflatebefaring og/eller sjakting i forbindelse med planprosessen. Oversikt over kjente kulturmiljø: Det skal gis en enkel beskrivelse av gang- og sykkelvegens påvirkning på kulturmiljøet og kulturlandskapet Det bør lages en oversikt over hvert enkelt kulturminne og kulturmiljø som berøres. Det utarbeides kart med anbefalte barrieresoner, slik at disse kan innarbeides i reguleringsplanene i den grad det er relevant. Metode Håndbok 140 Befaringer. Hvis det vurderes nødvendig foretas sjakting/ undersøkelser i marka. Kjente kulturminner skal beskrives og kartfestes. Kulturmiljø skal kartfestes og verdivurderes. 5.3.4 Naturmiljø Definisjon av tema Fokus for utredning Utredningsbehov Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr- og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Naturmiljø skal utredes med vekt på enkeltlokaliteter og landskapsøkologiske trekk. Kvalitet på eksisterende data om biologisk mangfold er variabel, og det må gjennomføres kvalitetssikring av eksisterende data. Det anses ikke nødvendig med omfattende supplerende naturtypekartlegging. Artsdokumentasjon samt omtale av områder med potensial for rødlistearter og fremmede arter (svartelista arter). Det skal være særskilt fokus på bekjempelse av kjempespringfrø. Uttømmende artskartlegging innenfor alle kategorier av biologisk mangfold er ikke aktuelt. Utredningen skal belyse eventuelle inngrep i naturområder. Anleggsperioden skal omtales. Med bakgrunn i konsekvensutredningen skal tiltaket vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Mulige avbøtende eller kompenserende tiltak skal foreslås og eventuelt behov for oppfølgende undersøkelser beskrives. Eksisterende materiale DNs naturbase Artsdatabanken Ornitologiske registreringer Registreringer foretatt i forbindelse med kommunedelplan for E6 Biri Vingrom Geologiske forekomster INON-områder Områder med potensiale for forurenset grunn. Evt andre registreringer som forekommer i øvrige databaser som er fritt tilgjengelige.
FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 (17) Metode Håndbok 140 Kartlegging av sårbare områder og truede arter (rødlista) Lokal viltnemd / forening 5.3.5 Naturressurser Definisjon av tema Fokus for utredning Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler her jordbruk, skogbruk, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Dyrka mark og kantvegetasjon Utredningsbehov Det skal utarbeides arealregnskap for beslag av produktive jord- og skogbruksarealer. Driftsmessige ulemper beskrives sammen med planens øvrige konsekvenser for landbruk. Også avbøtende tiltak for landbruket skal vurderes i planen. Det må spesielt tas hensyn til skadegjørere som f.eks. Floghavre/potetål/svartelista arter. Eksisterende materiale Markslagskart og egnethetskart. Metode Håndbok 140 Arealberegninger Figur 5 Fv. 330 ved Steinset sett sørover mot Hellerud. Gang og sykkelveg kommer til høyre, delvis på dyrka mark.
16-(17) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5.4 Sammenstilling Konsekvensene skal sammenstilles i tråd med metodikken i håndbok 140 og presenteres slik at det er enkelt å få oversikt over de samlede konsekvensene av tiltaket. 5.5 Risiko og sårbarhet Det skal utføres risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for tiltaket. ROS-analysen vil bli utført etter en forenklet metode basert på sjekklister for å avklare om den planlagte gang- og sykkelvegen vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. 6. FRAMDRIFT OG PLANPROSESS ønsker en raskt planprosess for gang- og sykkelvegen på Biri, og vil forberede forslag til reguleringsplan i løpet av behandlingen av planprogrammet. Målet er at de nye gangog sykkelvegstrekningene skal være klare til bruk før det er aktuelt å benytte fv. 330 som omkjøringsveg for E6-trafikken ved bygging av midtdeler. En ser for seg følgende framdrift for det videre arbeidet. Offentlig ettersyn av planprogrammet Åpent møte på Biristrand Uke 4-10 2013. 13/2-2013 Høringsfrist planprogrammet 06.03.2013 Vedtak av planprogram Mars 2013 Forslag til reguleringsplan til offentlig ettersyn Uke 14-15 Offentlig ettersyn reguleringsplan Uke 15-21 Revisjon av plan, vegvesenets forslag til løsning framlegging for kommunal behandling Uke 22-23 Sluttbehandling av reguleringsplan Juni 2013 Byggeplanlegging og grunnerverv Juli- oktober 2013 Byggeperiode November 2013- juni 2014 På grunnlag av planforslaget skal som forslagstiller anbefale løsning og legge frem forslag til reguleringsplaner for gang- og sykkelveg på Biristrand. Begrunnelsen for planforslaget skal ta utgangspunkt i de gjennomførte analysene. Graden av måloppnåelse for de ulike hovedmålene skal angis.
REFERANSER 1. Samferdselsdepartementet. Nasjonal transportplan 2010-19. 2008-2009. 2.. E6 Biri - Vingrom, kommunedelplan, planbeskrivelse med konsekvensutredning. s.l. :, 2012. 3. Miljøverndepartementet. FOR 2009-06-26 nr855: Forskrift om konsekvensutredninger. s.l. : Miljøverndepartementet, 2009. 4. Gjøvik kommune. Langtidsplan 2008. s.l. : Gjøvik kommune, 2008. 5. Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012). s.l. : Miljøverndepartementet, 2012. 6.. Rundskriv T-5/93. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. s.l. : Miljøverndepartementet, 1993. 7.. Europeiske landskapskonvensjon (Norsk tekst). Firenze : Europarådet, 2000-2004.