Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å styrke sikkerheten i vegtunneler Dokument 3:16 (2015-2016) Brannvernkonferansen 2017
Funn og konklusjoner er basert på en undersøkelse av et utvalg tunneler fra 2007 til 2015 Av 275 risikoutsatte tunneler på riks- og fylkesveg, ble 41 valgt ut for nærmere undersøkelse. Følgende forhold ble undersøkt: Oppgradering i samsvar med tunnelsikkerhetsforskriften Utarbeidelse av og innhold i risikoanalyser og beredskapsplaner Gjennomføring av øvelser og oppfølging i etterkant Evaluering av hendelser og ulykker Gjennomføring av periodiske inspeksjoner Formidling av informasjon til trafikanter om sikkerhet i tunneler
Viktige prosesser var gjennomførte og dokumenterte for 16 av de 41 undersøkte tunnelene. I disse tilfellene forelå dokumentasjon på oppdatert planverk risikoanalyser som dekker risikobildet i tunnelen gjennomførte brannøvelser i tunnelen eller nærliggende tunnel gjennomførte periodiske inspeksjoner Men undersøkelsen viste også betydelig variasjon i hvordan de mest risikoutsatte vegtunnelene forvaltes
Undersøkelsen la grunnlag for tre hovedkonklusjoner og anbefalinger til Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet: 1. At sikkerhetsforvaltningen blir mer systematisk 2. At kompetansen om brann og redning i tunnel styrkes gjennom opplæring og brannøvelser 3. At trafikantenes kunnskap om selvredning og sikkerhetsutstyr i tunneler styrkes
Konklusjon 1: Mangel på systematikk i sikkerhetsforvaltningen 8 av 41 manglet oppdaterte beredskapsplaner Det går mellom 1 og 14 år mellom hver gang beredskapsplaner oppdateres Enkelte beredskapsplaner inneholder ikke opplysninger om standard ventilasjonsretning, dimensjonerende brannbelastning, omtale av innsatstid for nødetater Nødetatenes innsatsplaner er som oftest ikke lagt ved De fleste brann- og redningsvesenene er enige i at beredskapsplanen gir et godt grunnlag for å lage innsatsplaner, men 8 er helt eller delvis uenige.
Gjennomgangen av tunnelenes risikoanalyser viste at særskilt risiko for den enkelte tunnel ofte ikke var vurdert, slik at særtrekk og faremomenter ikke kommer godt nok fram Brann og redningsvesenene for over halvparten av disse tunnelene mente at særskilte risikoer ikke går tydelig fram av risikoanalysen Hendelsesrapporter etter uønskede hendelser utarbeides ikke alltid, og er ofte ikke å gjenfinne i tunnelens sikkerhetsdokumentasjon
Konklusjon 2: Behov for bedre kompetanse om brann og redning i tunnel Brannøvelser er ikke gjennomført i tråd med krav i om lag halvparten av tunnelene hvorav flere er undersjøiske Et klart flertall av brann- og redningsvesenene oppgir at det er gjennomført øvelser, men det er oftest redningsøvelser Evalueringsrapporter etter øvelser tar i liten grad opp hvordan svakheter som blir avdekket skal følges opp og hvem som har ansvar for å følge opp Både tunnelforvaltere og lokale brann- og redningsvesen mener det er behov for flere øvelser. Begrensede ressurser og kapasitet, samt utfordringer knyttet til å stenge tunneler, oppgis som årsaker til at dette ikke gjøres oftere
Ett av tre brann- og redningsvesen oppgir at de ikke har trent på bruk av sikkerhetsutstyr i tunnelen de har ansvar for Over halvparten av brann- og redningsvesen er helt eller delvis uenig i at det har god kjennskap til hvordan røykutvikling vil arte seg ved en brann i tunnelen de har ansvar for Brann og redningsvesen som har gjennomført realistiske øvelser, vurderer sin kunnskap om røykutvikling i tunnel som bedre enn de som ikke har gjennomført øvelser
Konklusjon 3: Trafikanter mangler kunnskap om sikkerhetsutstyr og sikker kjøring i tunnel Trafikanter har for liten kunnskap om sikkerhetsutstyr i tunneler og hvorfor det skal brukes Få tiltak er satt i gang for å bedre dette Unntak- kjøring i tunnel er tatt inn i kjøreopplæringen fra 2016 Vil investeringer i viktige oppgraderinger kunne utnyttes godt nok dersom trafikanter mangler denne kunnskapen?
Oppsummert En god tunnelforvaltning skal så langt som mulig forebygge uønskede hendelser, men og sikre at hendelser håndteres så godt som mulig dersom de oppstår. Da må vi blant annet vite at det gjennomføres øvelser der det er mest hensiktsmessig at beredskapsplanverk holdes oppdatert og er av god kvalitet at det er gjennomført gode prosesser for vurdering av risiko og at dette gjøres for alle tunneler