Løten kommune. Budsjett 2017 Økonomiplan

Løten kommune Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 16. desember 2016

Kommunestyrets vedtak: (Kommunestyret 16.12.206, sak 73/16) 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for 2017 slik det framgår av budsjettskjema 1A og 1 B. Løten kommune øker antall lærlinger til 8 fra sommeren 2017 og til 9 fra sommeren 2018. Dette gir en kostnadsøkning på 100 000 kroner i 2017 og ytterligere 200 000 kroner i 2018 og videre. Dette dekkes på redusert driftsresultat. Det settes av 60 000 kroner til elektronisk abonnement på Kommunal Rapport. Dette tilbys til de folkevalgte. Dette finansieres via redusert overskudd. 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2017 slik det framgår av budsjettskjema 2A og hovedoversikt investeringsbudsjett 2017 2020. 3. Kommunestyret vedtar rammen for nye låneopptak i 2017 på maksimalt 19 027 000 kroner til finansiering av investeringene, slik det framgår av hovedoversikt investeringsbudsjett 2017 2020. 4. Det tas opp lån i Husbanken på inntil 4 500 000 kroner i startlån som videreformidles til aktuelle søkere. I investeringsbudsjettet budsjetteres startlån med 10 millioner kroner per år i perioden. Nødvendige budsjettkorrigeringer som følge av dette punktet gjøres senest ved 1. tertial 2017. 5. Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån innenfor den vedtatte lånerammen og til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon innenfor kommunestyrets rammeforutsetninger. 6. De kommunale gebyrene og betalingssatsene vedtas slik det framgår av regulativ for kommunale gebyrer og betalingssatser for 2017. Pkt 3.11 «Parkeringsplass med strømuttak for lading av elbil» med 2 000 kroner i 2017 utgår. Pkt 6.1/6.2 «Passivhus fritas for byggesaksgebyr» - dette skal også gjelde fritidsboliger. Kommuneskatt 7. For beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2017 overfor den som plikter å betale forskudd på skatt etter skattebetalingsloven, settes skattøret til 11,8 %. Dersom stortinget vedtar en endring i det maksimale kommunale skattøret, endres kommunens satser tilsvarende.

Eiendomsskatt 8. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3 4, jfr. Løten kommunes vedtekter fastsatt i K-sak 6/13, kreves det eiendomsskatt som følger: A) Eiendomsskatten gjelder for hele kommunen. B) Skattesatsen skal være 4,75 promille. C) Bunnfradraget settes til 200 000 kroner. D) Eiendomsskatten innkreves i tre terminer. E) Eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7a i følge eget vedtak i formannskapet fritas helt for eiendomsskatt. F) Bygninger som omfattes av eiendomsskattelovens 7b i følge eget vedtak i formannskapet fritas helt eller delvis for eiendomsskatt. Økonomiplan for 2017 2020 9. Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden 2017 2020 vedtas slik det framgår av budsjettskjema 1A og 1B og budsjettskjema 2A og hovedoversikt investeringsbudsjett 2017 2020. Planen legger grunnlaget for rullering av økonomiplanen. Utviklingsområder 10. 1) Rådmannen kartlegger behovet for aktivisering på Løten Helsetun med fokus på internettløsninger og daglig aktivitet. 2) Bredbåndsutbygging Formannskapet ber om at det utredes muligheter for å forbedre dekningen i kommunen. Dette inkluderer dugnader og innsatser av administrasjon og folkevalgte. 3) Rådmannen og ei arbeidsgruppe ser på muligheten for å opprette et landbruksfond med følgende fokusområder: Stimulere til nydyrking Forebygge nedbygging av matjord Styrke og opprettholde utviklingen og verdiskapning i jordbruk/skogbruk Stimulere til nyetablering med utgangspunkt i landbrukets ressurser 4) Formannskapet ber om at det utredes en miljøsertifisering av Tingberg/ sentraladministrasjon. 5) Formannskapet ønsker at man i god tid før budsjettbehandlingen 2017 utreder muligheten for en utvidelse av 50 % miljøvernrådgiver. Vi ønsker også at det vurderes om dagens 50 % miljøvernrådgiver kan ha mer utadretta aktiviteter som f. eks. ryddedugnad på svartelista planter. 6) Vi ber om at tiltaksdelen i Sentrumsplanen legges fram for formannskapet så tidlig som mulig i 2017.

7) Rådmannen ser på kommunens organisering i tjenesteområdet psykiatri, sett i sammenheng med behovet for akuttplasser som er kommunens ansvar i forlengelsen av samhandlingsreformen. 8) Rådmannen kartlegger om elevene i kommunen når sine læringsmål i svømming innenfor dagens tilbud om svømmeopplæring. 9) Rådmannen fremmer sak i løpet av 1. halvår 2017 med en plan for å ivareta kirkelige bygg. 10) Rådmannen legger frem behovet for investeringer på velferdsteknologi.

1 OVERORDNEDE MÅL FOR LØTEN KOMMUNE 2 NOEN SENTRALE NØKKELTALL 3 KONSEKVENSJUSTERINGER 3.1 Politiske vedtak 3.2 Justeringer og kompensasjon, andre styrkinger 3.3 Føring i statsbudsjettet 4 INVESTERINGSBUDSJETT 5 STATSBUDSJETTET 5.1 Frie inntekter 2017-2020 5.2 Skjønn 5.3 Distriktstilskudd 5.4 Andre statstilskudd 5.5 Lønns- og prisvekst 6 KOMMUNALE SKATTER OG AVGIFTER, PENSJON OG FINANS 6.1 Eiendomsskatt 6.2 Kommunale betalingssatser og gebyrer 6.3 Pensjon 6.4 Renter, avdrag og utbytte 6.5 Fond 7 SAMARBEIDSPARTNERE 8 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET 9 BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET FORDELT PÅ VIRKSOMHET 10 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 11 BUDSJETTRAMMER 2017 OG ØKONOMIPLANRAMMER 2017-2020 12 RESSURSFORDELINGSMODELL GRUNNSKOLE 13 BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET 14 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSBUDSJETT 15 GEBYRREGULATIVET Budsjett 2017 og økonomiplan 2017 2020

1 OVERORDNEDE MÅL FOR LØTEN KOMMUNE Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp de langsiktige mål og verdier for kommunen. De overordnede mål og verdier for Løten kommune er fastsatt i kommuneplanen for 2005 2015 og lyder som følger: LØTEN -midtpunkt med mangfold OPPVEKST OG UTVIKLING: Ethvert individ er enestående. Alle skal nå så langt som mulig, i forhold til sine forutsetninger. Trivsel, trygghet og læring skal sikres gjennom kvalitet, nærhet og helhet. Det skal etableres og utvikles arenaer for kompetanseutvikling tilpasset ulik alder, bakgrunn og ferdighet. Det skal oppmuntres til og legges til rette for entreprenørskap i skole og arbeidsliv, særlig skal ung nyskaping og etablering stimuleres. DIN HVERDAG: Gjennom åpenhet, informasjon og læring skal identitet styrkes, slik at flere ønsker å engasjere seg, til beste for fellesskap og lokalsamfunn. Vi skal drive helhetlig sunnhetsbygging og styrke framtidshåp, gjennom bevisst, folkelig satsing på fysisk fostring, kultur, trivsel, humor, glede, involvering og romslighet. Vi skal ta krafttak for tilhørighet. Alle skal ha noen å forholde seg til, være sammen med og føle trygghet sammen med, både i hverdag, fest og tunge stunder. Det skal legges til rette for et aktivt liv, uansett alder og funksjonsnivå, for at hver enkelt skal kunne opprettholde et selvstendig, meningsfylt og verdig liv. Det skal være enkelt for brukerne å orientere seg og nå fram til dem som styrer i kommunen. VÅRT SAMFUNN: Vi vil legge til rette for mer enn moderat befolkningsvekst. Boligbygging legges til attraktive områder med muligheter også for valg av høystandard tomter. Veger og nett skal bygges og tilrettelegges for å fremme attraktivitet, aktivitet og utvikling. Nyskapning skal stimuleres ved aktiv tilrettelegging og styrking av miljøer for støtte og veiledning. Det skal legges særlig vekt på å sikre flere jobber og større bredde i lokalt yrkes- og næringsliv. Arealplanleggingen skal skje i likevekt mellom respekt for jordvern og kulturlandskap og tilrettelegging for sterke, sammenhengende utviklingsprosjekter for bosetting og næringsutvikling. Vi vil bygge et levende demokrati ut fra innbyggernes ønsker, behov og valg, hvor samfunnets fellesverdier blir ivaretatt og dugnadsånden er levende. Gjensidig respekt og klokskap skal gi rom for mening og god plass for refleksjon og ytring. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Natur og miljø skal brukes og ivaretas for å sikre trygg, grønn atkomst og en bærekraftig utbygging og utvikling av samfunnet. Løten kommunes 12 hovedmål (med resultater over tid) framgår av tabellen nedenfor. Tabell 1: Kommunens hovedmål. Hva handler det om? 1) Det skal være attraktivt å bli boende og å flytte til Løten 2) Løten skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen 3) Det skal være trygt å vokse opp i Løten 4) Skolebarna våre skal ha en trygg og god skolehverdag Hva er hovedmålet? En moderat befolkningsvekst Et økt antall nyfødte Trygg oppvekst Godt læringsmiljø Målbart mål Kommunen skal ved utgangen av 2017 passere 7 750 innbyggere Antall nyfødte i kommunen i løpet av et år: > 70 Barnehagedekning 100 % Elevtilfredshet: ETI* > 4,3 5) Gode skoler Godt læringsutbytte Nasjonale prøver for barneskolene: > 50 Resultat 31.12.2014: 7 552 31.12.2015: 7 588 1.7.2016: 7 640 2013: 72 barn 2014: 69 barn 2015: 77 barn 2013: 100 % 2014: 100 % 2015: 100 % 2013: 4,2 2014: 4,3 2015: 4,2 2016: 4,2 (7. trinn) 4,1 (10. trinn) 2015: - Barneskolene: 48,7 2016: 5. trinn; lesing 50, regning 49, engelsk 49 6) Brukerne av de kommunale tjenestene skal være godt fornøyde med de tjenestene de får 7) Løten kommune skal være en god og attraktiv arbeidsplass 8) Løten kommune skal være en trygg, trivelig og sunn arbeidsplass 9) Det skal være attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Løten Tilfredse brukere God medarbeidertilfredshet Lavt sykefravær Vekst i antall foretak med ansatte Grunnskolepoeng i Ungdomsskolen: > 40 Brukertilfredshet BTI***: > 5. Se virksomhetenes målekort Sykefravær < 7,5 % Antall foretak med ansatte: > 200 2016: 41,8 2014: 5,1 2016: gjennomføres høsten 2016 2015: Medarbeiderundersøkelsen er erstattet av 10-faktorundersøkelsen 2013: 8,4 % 2014: 7,7 % 2015: 6,9 % 2013: 197 2014: 198 2015: 206 Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

10) Kommunen skal ta vare på alle ressursene i kommunen på en bærekraftig måte Samsvar mellom budsjett og regnskap I økonomiplanperioden: Netto driftsresultat skal være 3 % av brutto driftsinntekter 2013: -4,7 mill, - 1 % 2014: 6,0 mill, 1,2 % 2015: 24,9 mill, 5,8 % (Korrigert for premieavvik pensjon) 11) Riktig ressursforvaltning 12) Bærekraftig ressursforvaltning God økonomistyring Håndterbar gjeld Økonomisk resultat på alle ansvar: < 100 % av netto budsjettramme Netto lånegjeld: < 50 % av brutto driftsinntekt 2014: < 100 % på 10 av 30 ansvar 2015: < 100 % på 26 av 30 ansvar. 2. tertial 2016: < 100 % på 26 av 30 ansvar 2014: 57,6 % 2015: 62,8 % 2016: 60,0 % * ETI: Elevtilfredshetsindeks (skala 1-5) ** Ny skala fra 2014 der 50 er gjennomsnitt for 8. trinn *** BTI: Brukertilfredshetsindeks (skala 1-6) **** MTI: Medarbeidertilfredshetsindeks (skala 1-6) **** Se nærmere om resultatene i målekortene for virksomhetsområdene og seksjonene. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

2 NOEN SENTRALE NØKKELTALL Kommunens virksomhetsstyringsmodell er blitt til gjennom en kontinuerlig utvikling over flere år. Virksomhetsstyringsmodellen har som formål å gi politikere, ledere, medarbeidere, brukere og andre interessenter innsikt i kommunens resultater og kunnskap om måloppnåelse, produktivitet og kostnader. Det betyr at modellen bygger på en forståelse av at å lykkes som organisasjon har både med resultatoppnåelse, ressursutnyttelse, kvalitet og omdømme å gjøre. En sentral faktor i så måte er at alle involverte, både politikere og medarbeidere, kjenner målene og i hvilken utstrekning vi når de. I det følgende presenteres utvalgte nøkkeltall for kommunen og sammenligninger med andre. Tabell 2: Utvikling i folketallet årene 2013 2016 2013 2014 2015 2016 Folkemengde i alt 7 479 7 546 7 552 7 588 0-5 år 476 479 483 480 6-15 år 863 851 836 865 16-66 år 4 965 4 997 4 980 4 960 67-79 år 822 857 900 927 80-89 år 275 275 277 281 90 år og over 78 87 76 75 Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Dato:1.1 Per 1. juli 2016 er folketallet i Løten 7 640 Tabell 3: Noen finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld og pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter Finansieringskilde for investeringene i %, overføringer fra driftsregnskapet Finansieringskilde for investeringer, bruk av lån i % Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) Løten 2014 Løten 2015 Kostragruppe 7 2015 Hedmark 2015 Landet uten Oslo 2015 1,2 5,1 3,6 3,5 2,9 1,7 1,8 4,2 3,6 4,0 57,6 62,8 83,5 72,9 81,7 206,7 200,9 210,6 218,3 217,6 1,4-1,5 1,0 3,2 94,6 81,1 75,1 79,9 60,4 Løten har de siste årene hatt en høg grad av lånefinansiering av investeringer sammenlignet med andre. Dette skyldes at kommunen tar opp maksimalt lån, men har siden 2012 satt av satt av 1/3 av lånebeløpet til avdragsfond. Dette endres fra 2017, se s. 12. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Tabell 4: Nøkkeltall for tjenesteproduksjonen Nøkkeltall Løten 2014 Løten 2015 Kommunegruppe 7 Fylket Landet utenom Oslo Netto driftsutgift pr barn 1 5 år til barnehager 124 874 124 723 122 622 135 619 130 606 Netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6 15 år 105 341 100 629 96 516 105 688 102 261 Netto driftsutgifter til SFO per innbygger 6-9 år 2 861 1 258 2 834 2 964 3 244 Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr innbygger over 67 år 93 496 93 730 97 407 97 610 109 342 Korrigerte brutto driftsutgifter pr hjemmetjenestemottaker 120 560 133 452 224 015 239 631 237 965 Korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass 904 400 889 341 1 044 849 1 029 890 1 050 987 Brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker 78 597 77 306 - - 90 408 Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet 92 452 103 699 - - 150 755 Brutto driftsutgifter til helsestasjonsvirksomh et mv pr innbygger 0 5 år 12 400 10 738 7 140 9 908 7 904 Netto driftsutgifter til kulturformål pr innbygger 1 714 1 601 1 463 1 834 1 991 Brutto driftsutgifter vann pr tilknyttet innbygger 1 068 1 232-1 091 987 Brutto driftsutgifter pr innbygger, kommunen samlet 64 467 68 466 64 761 79 149 74 146 Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) En mer utfyllende oversikt over måltall og nøkkeltall gis i målekortene for virksomheter og seksjoner som følger i eget vedlegg. Målekortene er mål- og resultatindikatorer som betegner graden av måloppnåelse som lederne skal søke å oppnå gjennom sitt lederskap. Nøkkeltallene er mengdetall som kvantifiserer aktiviteten/produksjonen. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Tabell 5: Oversikt over antall årsverk per virksomhetsområde. Virksomhetsområde 31.12.2015 1.9.2016 Rådmannens ledergruppe og rådgivere, logoped, legetjenester 13,6 19,35 Økonomiseksjonen 6,2 4,8 Administrasjonsseksjonen 7,4 7,4 Bygg- og vedlikeholdsseksjonen 10,8 10,8 Renholdsseksjonen 19,8 21,1 Hjemmebasert omsorg 33,4 35,2 Bolig, rehabilitering og aktivisering 40,0 39,2 Løten helsetun 76,4 73,5 Kvalifisering 18,3 18,6 NAV 5,9 6,0 Barnevern 8,0 9,5 Helse- og familietjenesten 8,6 10,1 Jønsrud barnehage 6,4 6,5 Lund barnehage 6,8 7,3 Ryli barnehage ekskl lærling 7,1 7,1 Skøienhagan barnehage 8,0 10,8 Ådalsbruk barnehage 8,0 8,0 Jønsrud skole 12,2 12,4 Lund skole 10,5 10,9 Østvang skole 30,1 32,2 Ådalsbruk skole 14,4 15,1 Løten ungdomsskole 32,6 30,0 Teknisk drift 6,0 6,0 Teknisk forvaltning 5,0 5,0 Kultur, informasjon og service 12,4 15,3 Totalt antall årsverk 407,9 422,2 Det er en vekst i antall årsverk fra 2015 til 2016. Dette skyldes at Løten kommune har overtatt arbeidsgiveransvaret for helsesekretærene ved Bristol legesenter, det er ansatt logoped, startet opp ny avdeling ved Skøienhagan barnehage (Kongla) og gjort endringer i bemanningen som skyldes endrede elevtall på skolene. Biblioteket er organisatorisk flyttet fra Løten ungdomsskole til kultur, informasjon og service. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

3 KONSEKVENSJUSTERINGER 3.1 Politiske vedtak Det har i løpet av 2016 blitt fattet politiske vedtak som har økonomisk konsekvens i 2017. Tabell 6 Politiske vedtak fattet i 2016, med konsekvens for 2017 Tiltak Virksomhet 2017 Styrking av Osloregionens internasjonale posisjon Plansjef 15 Midlertidig barnehageavdeling Sentralen Skøienhagan, BVS og renhold 1 911 Støtte til julegateåpning KIS 10 Besøksavtale med Klevfos KIS 60 Økt tilskudd HARR/Hamar turistkontor Plansjef 75 Sum 2 071 Tall i 1000 kr Midlertidig barnehageavdeling på Skøienhagan, Kongla, lokalisert til Sentralen, er videreført i økonomiplanperioden ut 2019. Det er lagt inn tre millioner kroner på kommunalsjef oppvekst sin ramme i 2020 for å synliggjøre driftskonsekvens av ny barnehage, jfr barnehageutredningen og forslag til investeringsbudsjett. Videre vises oversikt over tidligere politiske vedtak som gjelder rammene for 2017: Tabell 7 Øvrige politiske vedtak med virkning for 2016. Tiltak Virksomhet 2017 Kommunereformen Rådmannen -250 Lederutvikling Rådmannen -200 IKT digitalt førstevalg Stabssjef -200 Skatteoppkrever, fortsatt kommunal Økonomiseksjonen 500 Medarbeiderdagen Administrasjonsseksjonen 50 Helårsvirkning tjenestekontor Kommunalsjef velferd 100 Økt kostnad psykolog BRA 510 Økt bosetting flyktninger Kvalifisering 615 Prosjektstilling NAV -500 Engangsbevilgning IKT-utstyr Skolene -500 Redusert husleiestøtte HRU Plansjef -27 Kommuneplanens samfunnsdel Plansjef -250 Hallvard Trættebergs stipend KIS 56 Ekstraordinært vedlikehold kirken KIS -230 Profileringsmateriell KIS -120 Medier til biblioteket KIS -100 Prosjekt TrafikkLykke KIS -52 Reduserte utgifter til trykking, kopiering og porto KIS -100 Reduserte kontingentkostnader Politisk -330 Valg Politisk 430 Sum - 598 Tall i 1000 kr Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

3.2 Justeringer og kompensasjon, andre styrkinger Andre endringer som følger av lønnsoppgjør, særskilt og generell priskompensasjon, økte inntekter med videre. Tabell 8 Andre endringer og styrkinger Tiltak Virksomhet 2017 Konsekvens av sentralt oppgjør 2015, iverksatt 2016 Stabsavdelinger, plansjef 66 Konsekvens av sentralt lønnsoppgjør 2016 Alle 5 348 Konsekvens av lokalt lønnsoppgjør 2016 Alle 1 087 Økte gebyrinntekter/egenbetaling/husleieinntekter Alle - 1024 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Felles reserver 2 000 Utvidelse gratis kjernetid/redusert foreldrebetaling i barnehage Felles reserver 50 Priskompensasjon Alle 1 145 Redusert utbytte fra Eidsiva Finans 530 Redusert investeringskompensasjon Reform 97 Finans 127 Ressurskrevende brukere Helse- og familietjenesten 110 Ressurskrevende brukere BRA 1 750 Økt renholdsressurs, Ungdommens hus Renholdsseksjonen 120 Drift og tilsyn av lekeplass i Løten sentrum Teknisk drift 100 Reversering av administrasjonskostnader interkommunale selskaper Felles reserver -200 Sum 11 209 Tall i 1000 kr Virksomhetenes rammer er korrigert for lønnsoppgjøret i 2016 og for inntektsøkninger som følger av reguleringer etter deflator og konsumprisindeksjusteringer. I tillegg er det lagt inn noen justeringer av mer teknisk art i budsjettet. Videre er virksomhetenes rammer tillagt kompensasjon for 1 % prisøkning. Overføringer til ikke-kommunale barnehager er økt med to millioner kroner, basert på gjeldende regelverk og forutsetninger om sammensetning av barnegruppene. Private barnehager får fra 2017 et tilskudd på 100 % av kostnadsnivået i de kommunale barnehagene, men med et nedtrekk for pensjonsutgifter. Ny forskrift om tilskudd til private barnehager trådte i kraft 1. januar 2016. Kostnaden øker i perioden, på grunn av at det er opprettet en ny avdeling på Skøienhagan. Det er en endring i antall saker som kommer inn under kategorien ressurskrevende brukere hvor det gis statstilskudd for å dekke en del av kommunens utgifter (se kap 5.4). Det er lagt inn rammeøkning på BRA og helse- og familetjenesten på i alt 1 850 000 kroner for å dekke økte kostnader knyttet til flere brukere. Ut fra vedtak som er fattet per 1. november 2016, samt regjeringens forslag til statsbudsjett, er statstilskuddet budsjettert til å bli 15,4 millioner kroner. 3.3 Føring i statsbudsjettet Regjeringen foreslår å innlemme tilskuddet til frivilligsentraler i rammetilskuddet fra 2017, og ansvaret for frivilligsentralene blir lagt til kommunene. Midler fra Kulturdepartementets budsjett innlemmes i kommunerammen, og i tillegg økes bevilgingen med 20 millioner kroner. Økningen tilsvarer 47 000 kroner per sentral. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Tabell 10 Effekt av statsbudsjettet Tiltak Virksomhet 2017 Tilskudd til frivilligsentralen Kommunalsjef velferd 365 Sum 365 Tall i 1000 kr 4 INVESTERINGSBUDSJETT Investeringsbudsjettet for 2017 2020 har en samlet kostnadsramme på 184 millioner kroner. På grunn av nedgang i innvilgede søknader og derav ubenyttede lånemidler fra tidligere år er det ikke forutsatt nye opptak av startlån som skal videreformidles til private låntakere. 17 millioner er rebudsjettering av investeringer som er påbegynt i årene 2014 2016, der prosjektene ikke er ferdigstilt. Samlede nye investeringer er dermed 167 millioner kroner i perioden. Det er lagt inn 1 million kroner per år til mindre prosjekter kommunale bygg. For 2017 er det planlagt å tredele Løtenhallen, jfr plan for idrett og fysisk aktivitet. Plan for kommunale bygg følger i hovedsak framdriftsplanen som er vedtatt i F-sak 3/15. I perioden er det bygningsmessig oppgradering av Jønsrud skole, Løten helsetun og Løten ungdomsskole som er prioritert. Det er lagt inn et likt beløp per år i perioden. Uteanlegg skoler og barnehager er budsjettert med 500 000 kroner i 2017, i samsvar med vedtaket i F-sak 50/15. I tråd med anbefalingen i barnehageutredningen, jfr. F-sak 95/16, er det satt av 20 millioner kroner til økning av antall barnehageplasser i Løten sentrum. I tillegg kommer 500 000 kroner til forprosjekt. Kabling av gatelys og oppfølging av generalplan veger og trafikksikkerhetstiltak er budsjettert med 2,5 millioner kroner hvert år i planperioden. I 2017 er det planlagt å anlegge fortau og gatelys på strekningen langs Venslivegen til Ungdommens hus, for å øke trafikksikkerheten på dette nye ungdomstilbudet. Videre bruk av midlene skjer i samsvar med handlingsprogram for kommunale veger og trafikksikkerhetstiltak. Beredskapstiltak er budsjettert med to millioner kroner, i tråd med F-sak 53/15. I tillegg til nødstrøm på Tingberg og i Løtenhallen, vil det også bli byttet ut en el-tavle i Løtenhallen, noe som øker investeringsbehovet med 200 000 kroner i forhold til tidligere planer. Dette er viktig med tanke på at Løtenhallen er evakuerings- og pårørendelokale. Det vil i økonomiplanperioden bli nødvendig å bytte ut kommunens sak/arkiv-system. Dette er en anskaffelse som vil bli gjort sammen med andre kommuner i IKT-samarbeidet. Det er noe usikkert når dette vil skje, men det er lagt inn 2,5 millioner kroner til dette formålet i 2018. Sentrumsplanen følges opp med en bevilgning på 1 million kroner i 2017 og 2018, og videre 3 millioner kroner per år i økonomiplanperioden. Det er ønskelig å ferdigstille torgområdet og å etablere en Tuftepark i tilknytning til Løten idrettspark. Videre bruk av midlene vil for øvrig skje i samsvar med tematisk plan og politiske vedtak. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Til opparbeidelse av nye tomteområder på Bergum budsjetteres 10 millioner kroner i 2018. Nye lokaler for Løten ved og service er i samsvar med K-sak 70/12 og 21/16 budsjettert med 34 millioner kroner i perioden. Av dette er 10 millioner rebudsjettert fra 2016. Lokalene vil stå ferdig i 2018. Til oppføring av omsorgsbolig for sosialt vanskeligstilte på Haugland er det budsjettert med 10 millioner kroner. Dette prosjektet vil også bli fullført i 2018. Til oppfølging av boligsosial handlingsplan, jfr K-sak 64/16, er det budsjettert med fem millioner kroner i 2019. Egenkapitalinnskudd KLP er budsjettert med 1,4 millioner kroner i 2017. Dette er en kapitalbase som skal ligge i bunnen for at kommunen skal kunne delta i sin forpliktelse til sikring av pensjonsordningen. Beløpet antas å øke med 100 000 kroner per år i perioden. Anskaffelse av boliger er i samsvar med vedtak i K-sak 14/12 og 47/15 budsjettert med 6 millioner kroner i 2017, og videre med 5 millioner kroner per år videre i økonomiplanperioden. Det er vedtak om økt flyktningemottak i 2017 som er årsak til at beløpet er høgere dette året. Bevilgning til vann og avløp videreføres med totalt 34 millioner kroner i økonomiplanperioden. Bruk av bevilgningen skjer i samsvar med politisk vedtak av handlingsprogram annen hvert år. Investeringene er finansiert på følgende måte: Det er forutsatt 45 % tilskudd fra Husbanken til hhv omsorgsbolig for rus og psykiatri (Haugland) og boligsosial handlingsplan. Videre er det i tråd med forutsetningen i K-sak 21/16, Løten ved og service forprosjekt, lagt inn tre millioner kroner i støtte fra Husbanken til dette investeringsprosjektet. Det er lagt inn 4,9 millioner kroner i bruk av fond som er opparbeidet ved tidligere års tomtesalg til finansiering av opparbeidelse av nytt tomteområde på Bergum. Siden 2012 har rentedifferansen mellom innskuddsrente og lånerente vært slik at det har vært lønnsomt å fullfinansiere kapitalbehovet ved bruk av fullt låneopptak, og å avsette 1/3 til avdragsfond. Med dagens rentenivå er dette ikke lenger gunstig. Det forutsettes derfor at investeringene finansieres med bruk av egenkapital tilsvarende 1/3 av de samlede ordinære investeringene. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

5 STATSBUDSJETTET 5.1 Frie inntekter 2017-2020 Kommunenes frie inntekter består av skatt og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet. De frie inntektene utgjør ca 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Tabell 11: Skatt og rammetilskudd for 2017 2020 (i 1 000 kroner) 2017 2018 2019 2020 Skatt på inntekt og formue 157 855 157 855 157 855 157 855 Inntektsutjevning 49 402 49 402 49 402 49 402 Rammetilskudd 183 594 184 973 185 354 185 572 Skjønnstilskudd 2 000 2 000 2 000 2 000 Distriktstilskudd 1 894 0 0 0 Sum skatt og rammetilskudd 394 745 394 230 394 611 394 829 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd kroner, tilsvarende 0,7 %. Av den samlede inntektsveksten er 4,075 mrd frie inntekter, herav 0,45 mrd til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en realvekst på 1,2 %. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert. Det største av disse gjelder tilskudd vedrørende tildeling av oppdrettstillatelser. Veksten i toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester bidrar også til å trekke ned veksten. Inntekstveksten i 2017 er regnet fra inntektsnivået i 2016 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016. Veksten i frie inntekter sees i sammenheng med økte utgifter for kommunene knyttet til befolkningsutviklingen. Ut fra beregnede befolkningsframskrivinger anslår teknisk beregningsutvalg at kommunenes utgifter øker med 2,5 mrd i 2017 som følge av endringer i befolkningen. Av dette dekker veksten i de frie inntektene om lag 2 mrd. Demografiberegningene beregner hva hver ny innbygger vil koste ut fra hva det koster å drive tjenestene i dag. Det forutsettes at tjenestene gis innenfor en konstant standard og dekningsgrad. Demografiberegningene dekker ikke vekst i utgifter per bruker eller økte dekningsgrader. Videre er det anslått at kommunenes pensjonskostnader øker med 0,75 mrd i 2017 ut over det som dekkes av deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Av den samlede veksten i de frie inntektene, 4,075 mrd, går altså om lag 2,75 mrd til å dekke økte demografi- og pensjonskostnader i kommunene. I tillegg kommer regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene på i alt 0,8 mrd kroner til følgende områder: - 150 millioner kroner begrunnes med tidlig innsats i grunnskolen, dvs midler som skal brukes til å fange opp elever som sliter med grunnleggende ferdigheter, og å følge opp disse elevene raskt. - 300 millioner til opptrappingsplanen på rusfeltet - 100 millioner til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering - 50 millioner kroner til økt satsing på skolehelsetjeneste og helsestasjonsvirksomhet. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Boligsosiale tilskudd er innlemmet i rammetilskuddet. Dette var tidligere et øremerket tilskudd, og samlet innlemming utgjør ca 16 millioner kroner. Videre er det midlene til Frivilligsentraler innlemmet i rammetilskuddet med i alt 151 millioner kroner. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter gir det et handlingsrom for kommunesektoren på ca 275 millioner kroner til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Regjeringen legger til grunn at det er et effektivitetspotensiale i kommunesektoren. En effektivisering på 0,5 % utgjør 1,2 milliarder kroner for sektoren samlet. Den samlede lønns- og prisveksten anslås til 2,5 %. For Løten er veksten i frie inntekter 17 millioner kr, dvs 4,5 % i fh t vedtatt budsjett 2016. Det kommunale skattøret for 2017 er foreslått satt til 11,8 %, som er uendret i forhold til 2016. Den kommunale skatteøren fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Ni av 24 indekser i inntektssystemet, som vedrører fordeling av innbyggertilskuddet til kommunene, er økt fra 2016 til 2017. De indeksene hvor det er størst økning er kriteriene barn med enslig forsørger og barn under ett år uten kontantstøtte. Indeksene med størst nedgang er innbyggere 6-15 år og innbyggere 16-22 år. 5.2 Skjønn For 2017 er Løten kommune tildelt 2 millioner kroner i skjønnsmidler. Dette er 400 000 kroner mindre enn i 2016. Av fylkesmannens totale ramme til utdeling, 72,8 millioner kroner, er 5 660 000 kroner holdt tilbake i påvente av nyforpliktende plan for ROBEK-kommunene Grue og Åsnes. Nytt av året er at fylkesmannen er pålagt å holde tilbake 5 % av sin ramme til uforutsette hendelser i løpet av året. Dette utgjør vel 3,6 millioner kroner. Fylkesmannens ramme er redusert med 11,7 millioner kroner i forhold til 2016. 5.3 Distriktstilskudd Løten kommune kom inn under ordningen med distriktstilskudd i 2015. Tildeling av distriktstilskudd Sør-Norge tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Indeksen bygger på indikatorer for sentralitet, reiseavstand, befolkningstetthet, befolkningsstruktur og utvikling, status for arbeidsmarkedet og inntektsnivå. I 2017 mottar Løten kommune 1 894 000 kroner i distriktstilskudd, noe som er 244 000 kroner mer enn i 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt fram kommunenes distriktsindeks for 2016. Denne får virkning fra 2018. Med dagens verdier på indeksen vil Løten kommune ha en distriktsindeks som ligger over grenseverdien for å få distriktstilskudd fra 2018, slik at dette faller bort i økonomiplanperioden. 5.4 Andre statstilskudd Under ansvar 913 Andre statstilskudd budsjetteres andre frie disponible statstilskudd utover rammetilskuddet. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Statstilskudd til særlig ressurskrevende brukere er stipulert til 15,4 millioner kroner i 2017. Anslaget for 2017 tar hensyn til det tjenestetilbudet som blir gitt og et innslagspunkt for tilskuddet på 1 157 000 kroner per bruker, som er en økning på 50 000 kroner ut over prisjustering. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble innslagspunktet satt til 1 081 000 kr. Kommunens egenandel er uendret, 20 % av netto utgifter over innslagspunktet. Integreringstilskudd flyktninger er budsjettert med 9,57 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til faktisk tilflytting i årene 2013-2016. Det er lagt til grunn at kommunen tar imot 15 nye flyktninger hvert år i toårsperioden 2016-2017 og 10 nye flyktninger i toårsperioden 2018-2019, inklusive familiegjenforeninger. Samlet er dette 50 nye flyktninger i økonomiplanperioden. Rentekompensasjonstilskudd for sykehjem, omsorgsboliger og skole er budsjettert med 2,84 millioner kroner i 2017. I tallet ligger rentekompensasjon for investering utført på Ungdomsskolen i 2009-2011. Kompensasjonen beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid flytende rente i Husbanken. Investeringkompensasjon for Reform 97 er budsjettert med 174 000 kroner. 5.5 Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2017 anslås prisveksten for kommunal vare- og tjenesteproduksjon (deflatoren) fra 2016 til 2017 til 2,5 %. Av dette utgjør lønnsvekst ca 2,7 %, og prisvekst på varer og tjenester ca 2,1 %. I budsjettet for 2017 er budsjettrammene kompensert for virkningen av kjent lønn per dato, det vil si med helårsvirkning av sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Til å møte forventet lønnsvekst inklusiv sosiale utgifter i 2017 er det på ansvar 911 Felles reserver satt av fem millioner kroner. Det er funnet rom for å kompensere virksomhetene for en forventet prisvekst på 1 % i 2017. Kommunens tilskudd til interkommunale samarbeid er justert med deflator. I budsjettet for 2016 ble det satt av en reserve på 200 000 kr til dekking av administrasjonskostnader i vertskommuner for slike samarbeid. Denne utredningen er ikke gjennomført, og de respektive rammene er styrket med kjent utgiftsøkning for 2017. Kommunens overføringer til interkommunale samarbeid, kontrollutvalg og kirken framgår av tabell 16 Samarbeidspartnere. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

6 KOMMUNALE SKATTER OG AVGIFTER, PENSJON OG FINANS 6.1 Eiendomsskatt Inntekter fra eiendomsskatt for 2017 er anslått til 19,8 millioner kroner. Av dette utgjør inntekter fra næringseiendommer ca. 2,4 millioner kroner. I økonomiplanperioden er skattesatsen økt med 0,5 promille hvert år fra 2017. En økning på 0,5 promille gir økte inntekter på vel 2 millioner kroner. Eiendomsskatteinntektene øker fra ca 19,8 millioner i 2017 til 25,8 millioner i 2020. I 2019 skal det gjennomføres en retaksering av eiendommene. Det er avsatt 1,5 millioner kroner til dette arbeidet. I forbindelse med retakseringen vil det være naturlig å vurdere taksten på nytt. Bunnfradraget er holdt uendret med 200 000 kroner. 6.2 Kommunale betalingssatser og gebyrer Kommunale betalingssatser og gebyrer er gjennomsnittlig indeksregulert med 2,5 %, som tilsvarer deflator. For varer og tjenester hvor prisen fastsettes med hjemmel i lov eller forskrift (selvkost eller maksimalpris) er det lagt til grunn 100 % inndekning eller makspris. Husleieinntektene er økt med konsumprisindeksen, 2,9 % Makspris for foreldrebetaling i barnehager er i tråd med føringene i statsbudsjettet satt til 2 730 kroner per måned for hel plass, ekskl matpenger. I statsbudsjettet for 2017 er det foreslått at familier med samlet person- og kapitalinntekt på mindre enn 500 500 kroner vil få redusert oppholdsbetaling for hel plass. Ordningen med gratis kjernetid i barnehagene for alle 3, 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt foreslås videreført. Fra 1. august 2017 økes inntektsgrensen fra 417 000 kroner til 428 000 kroner. Disse ordningene ble innført i 2015, og det er foreløpig usikkert hva dette betyr i reduserte inntekter for kommunen, da vi har hatt ordningene i kort tid. Det er satt av en reserve på 650 000 kroner til å møte tapte inntekter for barnehagene. Prisene på kommunens tjenester/gebyrregulativ framgår av eget vedlegg. 6.3 Pensjon Utgifter til dekning av pensjonsforpliktelser knyttet til regulering av opptjente rettigheter budsjetteres samlet under ansvar 911 Felles reserver. For 2017 er det budsjettert med 18,685 millioner kroner til dekning av reguleringspremie til pliktig oppregulering av pensjonsmidlene som følge av neste års lønns- og G-vekst (G = grunnbeløpet i Folketrygden). Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

6.4 Renter, avdrag og utbytte Kommunens langsiktige gjeld går fram av tabell 12 og 13 nedenfor. Tabell 12: Lånegjeld pr. 31.12. 2013 2014 2015 2016*) Netto lånegjeld**) 286 550 277 264 296 877 301 328 Netto lånegjeld pr innbygger 37 897 36 714 39 202 39 440 Brutto driftsinntekter 476 415 486 335 478 716 502 624 Netto lånegjeld i % av driftsinntekter ***) 60 % 57 % 62 % 60 % *) Inkl. vedtatt låneopptak og betaling av avdrag på lån og brutto driftsinntekter iht. budsjett 2016. **) Korrigert for pensjonskostnader, ubrukte lånemidler, startlån og ansvarlig lån som er videreformidlet til Eidsiva. ***) Handlingsregelen skal videreføres til netto lånegjeld er lavere enn 50 % av driftsinntektene. For årene 2013-2015 er det brukt regnskapstall. I 2016 er netto lånegjeld i % av driftsinntekter i revidert budsjett per 15.10. Tabell 13: Utvikling i lånegjeld iht. økonomiplan 2017-2020 2017 2018 2019 2020 SUM Nye låneopptak 19 027 28 600 24 433 23 267 95 327 Avdrag 14 058 14 574 15 350 16 012 59 994 Netto økning *) 4 969 14 026 9 083 7 255 35 333 *) ekskl. startlån til Husbanken Investeringsbudsjettet for 2017-2020 vil gi økt langsiktig gjeld på ca 35,3 millioner kroner i økonomiplanperioden. I tallene ligger låneopptak på til sammen 34 millioner kroner til investeringer innenfor selvkostområdene vann og avløp. Kapitalkostnader (renter og avdrag) på disse lånene dekkes av abonnentene gjennom årsavgiftene. Legger vi til grunn at kommunesektorens inntekter nominelt vil øke med mellom 2 og 3 % hvert år framover vil netto lånegjeld i % av driftsinntektene øke i årene framover, og ikke nærme seg målet på 50 %. Kommunens renteutgifter er budsjettert i tråd med prinsippene i gjeldende finansforvaltningsreglement. Det er budsjettert med en rente lik et forsiktig anslag for forventninger til nivået på flytende rente i økonomiplanperioden. Følgende rente er benyttet: 2017: 2,5 % 2018: 2,5 % 2019: 3,0 % 2020: 3,0 % Kommunens samlede lånegjeld pr dato er på 420 millioner kroner, herav utgjør startlån 51,4 millioner kroner. Kommunens renterisikofond er på 6,192 millioner kroner. Det utgjør 1,54 % av samlet lånegjeld inkludert startlån. Etter finansreglementet kan fondet utgjøre inntil 2 % av samlet lånegjeld ved regnskapsårets utgang. Fondets størrelse reguleres ved regnskapsavslutningen. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Etter handlingsregelen for investeringer skal 1/3 av investeringskostnaden for investeringer i kategori A og B (alle andre investeringer enn de som omfatter selvkostområdene) finansieres med egenkapital. I økonomiplanen for 2017-2020 er 8,9 millioner kroner av investeringene finansiert ved bruk av tilskudd og salg av tomter. For 2017 og videre i perioden er det budsjettert med et forventet utbyttenivå fra Eidsiva på 3,37 millioner kroner, fallende til 2,4 millioner kroner i 2019 og 2020. Renteinntekter fra Eidsiva på ansvarlig lån er budsjettert med 2,03 millioner kroner. Budsjetterte beløp er i samsvar med den inngåtte avtalen om ansvarlig lån mellom Eidsiva og eierkommunene våren 2011, og med det utbyttenivået som ble vedtatt i eierutvalget i august 2016. 6.5 Fond Tabell 14: Fondsbeholdning pr. 31.12. 2012 2013 2014 2015 2016 *) Disposisjonsfond 72 011 67 252 68 501 89 756 94 803 Bundne driftsfond 13 704 12 321 11 762 14 598 13 717 Bundne investeringsfond 66 66 2 951 1 965 1 965 Ubundne investeringsfond 18 555 20 713 21 073 21 635 21 634 Sum fondsmidler 104 336 100 352 104 287 127 953 132 119 *) Fondsbeholdning pr. 31.10.2016 Tabell 15: Utvikling av fondsbeholdning i økonomiplan 2017-2020 2017 2018 2019 2020 Sum Til ubundne avsetninger 29 556 29 684 26 093 27 035 112 368 Bruk av ubundne avsetninger - 10 568-15 563-15 563-15 563-57 257 Budsjettert mindreforbruk 13 993 14 121 10 530 11 472 50 116 Netto avsetning 18 988 14 121 10 530 11 472 55 111 Avsetning til fond inkluderer avsetning til premieavvik på 10 568 000 kroner i 2017. Netto av setning i perioden vil i hovedsak gå til egenfinansiering av investeringer. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

7 SAMARBEIDSPARTNERE Tabell 16: Oversikt over interkommunale samarbeid og andre selskaper og samarbeidspartnere med budsjettrammer for 2016 Ramme Endring Endring i Samarbeid Budsjettansvar Ramme 2017 2016 16 17 % Kontrollutvalget Politisk ledelse 1 061 000 1 088 000 27 000 2,5 % Miljørettet Kommunalsjef helsevern Velferd 222 000 228 000 6 000 2,5 % Samfunnsmedisin Kommunalsjef Velferd 645 000 661 000 16 000 2,5 % Legevakttjeneste Kommunalsjef Velferd 1 740 000 1 784 000 44 000 2,5 % Hamar Kommunalsjef Krisesenter velferd 536 000 549 000 13 000 2,5 % Interkommunal Kommunalsjef barnevernsvakt velferd 147 000 151 000 4 000 2,5 % SMISO Kommunalsjef velferd 42 400 43 560 1 060 2,5 % HIPPT Kommunalsjef Oppvekst 1 775 000 2 013 000 238 000 13,4 % IKA Øst Plansjef 162 000 166 000 4 000 2,5 % Hamar-regionen Plansjef utvikling (Hru) 553 000 574 000 21 000 3,8 % Hamar-regionen Plansjef reiseliv (Harr) 208 000 288 000 80 000 38,5 % Hedmarken Plansjef Landbrukskontor 1 353 000 1 446 000 93 000 6,9 % Hedmarken Plansjef Brannvesen 4 270 000 4 440 000 170 000 4,0 % Løten kirkelige KIS fellesråd 2 942 000 2 780 000-162 000-5,5 % Tilskudd til interkommunale samarbeid og selskaper hvor kommunen er deltaker eller eier er regulert som det framgår av tabellen over. Utgangspunktet for reguleringen er normalt lønnsog prisveksten i kommunesektoren. For 2017 er den antatt å være 2,5 %. For flere samarbeid er beregningsgrunnlaget og Løten kommunes andel basert på utvikling i brukere eller innbyggere. For disse er faktisk regulering lagt til grunn. Kontrollutvalget har for 2017 meldt behov for en budsjettramme på 1 186 000 kroner. Av rammen utgjør kjøp av tjenester fra Hedmark revisjon IKS 953 000 kroner. Beløpet er ikke splittet i regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Budsjettramma for 2016 er på 1 061 000 kroner. Kontrollutvalgets budsjettforslag ligger som vedlegg til rådmannens forslag til budsjett. Løten kirkelige fellesråd er kompensert med 2,5 %, det vil si 68 000 kroner, til å dekke lønnsog prisvekst. At beløpet er lavere enn tilskuddet for 2016 skyldes at det er trukket ut 230 000 kroner som var en engangsbevilgning for 2016. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Reg. bud. Økonomiplan 2017-2020 Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019 2020 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -150 049-157 855-157 855-157 855-157 855 Ordinært rammetilskudd -228 720-236 890-236 375-236 756-236 974 Skatt på eiendom -17 300-19 800-21 800-23 800-25 800 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -11 765-12 888-12 264-11 531-10 721 Sum frie disponible inntekter -407 834-427 433-428 294-429 942-431 350 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -9 680-9 150-8 670-8 938-8 938 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 7 330 10 523 10 646 13 196 13 467 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 12 570 14 058 14 574 15 350 16 012 Netto finansinntekter/-utgifter 10 220 15 431 16 550 19 608 20 541 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger* 32 971 29 556 29 684 26 093 27 035 Til bundne avsetninger 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -13 429-10 568-15 563-15 563-15 563 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 19 542 18 988 14 121 10 530 11 472 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 240 0 0 0 0 Til fordeling drift -377 832-393 014-397 623-399 804-399 337 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 377 832 393 014 397 623 399 804 399 337 Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) 0 0 0 0 0 * I beløpet inngår et mindreforbruk på 14 mill i 2017, 14,1 mill i 2018, 10,5 mill i 2019 og 11,5 mill i 2020

Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på virksomhet Reg. bud. Økonomiplan 2017-2020 Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019 2020 Driftsutgifter pr. Virksomhet Rådmannen 2 646 2 201 2 201 2 201 2 201 Stabsjef 4 981 4 814 5 014 5 014 5 014 Økonomiseksjonen 5 361 5 641 5 641 5 641 5 641 Administrasjonsseksjonen 6 368 6 993 6 943 6 993 6 943 Bygg- og vedlikeholdsseksjonen 16 789 16 890 16 890 16 890 16 820 Renholdsseksjonen 11 631 11 981 11 981 11 981 11 844 Felles 2 557 2 584 2 584 2 584 2 584 Komm.sjef Velferd 14 026 14 693 14 693 14 693 14 693 Hjemmebasert omsorg 22 113 22 177 22 177 22 177 22 177 BRA 39 320 38 173 38 548 38 923 38 923 Løten Helsetun 51 100 50 904 50 904 50 904 50 904 Kvalifisering 13 058 13 787 13 262 12 512 12 512 NAV 8 664 8 211 8 211 8 211 8 211 Barnevern 16 485 16 096 16 096 16 096 16 096 Helse og familie 8 467 11 500 11 500 11 500 11 500 Komm.sjef Oppvekst 4 215 5 081 5 081 5 081 8 081 Jønsrud barnehage 3 508 3 160 3 160 3 160 3 160 Lund barnehage 3 362 3 076 3 076 3 076 3 076 Ryli barnehage 3 617 3 143 3 143 3 143 3 143 Skøienhagen barnehage 4 569 5 449 5 449 5 449 3 745 Ådalsbruk barnehage 4 267 3 787 3 787 3 787 3 787 Jønsrud skole 8 562 7 782 7 782 7 782 7 782 Lund skole 7 284 7 536 7 536 7 536 7 536 Østvang skole 23 212 18 625 18 625 18 625 18 625 Ådalsbruk skole 10 234 8 431 8 431 8 431 8 431 Løten ungdomsskole og bibliotek 23 553 21 403 21 403 21 403 21 403 Plansjef 9 597 9 193 9 193 10 693 9 193 Teknisk drift 4 637 4 866 4 866 4 866 4 866 Teknisk forvaltning 2 979 2 945 2 945 2 945 2 945 KIS 15 789 15 229 15 173 15 229 15 173 Politisk ledelse 4 305 4 816 4 386 4 836 4 386 Selvkost plansjef -4 747-5 160-5 160-5 160-5 160 Felles reserver 46 763 67 402 67 502 68 002 68 502 Andre statstilskudd -14 880-15 400-15 400-15 400-15 400 Avskrivninger og framtidige pensjonsforpliktelser -6 560-4 995 0 0 0 Sum fordelt 377 832 393 014 397 623 399 804 399 337

Vedlegg 3: Økonomisk oversikt - Drift Reg. bud. Økonomiplan 2017-2020 Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019 2020 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -20 096-20 949-20 949-20 949-20 949 Andre salgs- og leieinntekter -47 884-48 788-48 788-48 788-48 788 Overføringer med krav til motytelse -22 170-22 222-22 222-22 222-22 222 Rammetilskudd -228 720-236 890-236 375-236 756-236 974 Andre statlige overføringer -14 584-15 707-15 083-14 350-13 540 Andre overføringer -3 480-175 -175-175 -175 Inntekts- og formuesskatt -150 049-157 855-157 855-157 855-157 855 Eiendomsskatt verk og bruk -17 300-19 800-21 800-23 800-25 800 Eiendomsskatt annen fast eiendom 0 0 0 0 0 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter -504 283-522 386-523 247-524 895-526 303 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 249 132 254 493 253 908 253 963 251 692 Sosiale utgifter 55 262 52 928 57 923 57 923 57 923 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 54 071 55 252 55 307 56 877 55 237 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon 56 499 55 585 55 785 55 785 55 785 Overføringer 62 068 71 087 71 031 71 587 75 031 Avskrivninger 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 Sum driftsutgifter 477 032 489 345 493 954 496 135 495 668 Brutto driftsresultat -27 251-33 041-29 293-28 760-30 635 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte -9 680-9 150-8 670-8 938-8 938 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0 0 Sum eksterne finansinntekter -9 680-9 150-8 670-8 938-8 938 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 7 330 10 523 10 646 13 196 13 467 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 12 570 14 058 14 574 15 350 16 012 Utlån 0 0 0 0 0 Sum eksterne finansutgifter 19 900 24 581 25 220 28 546 29 479 Resultat eksterne finanstransaksjoner 10 220 15 431 16 550 19 608 20 541 Motpost avskrivninger 0 0 0 0 0 Netto driftsresultat -17 031-17 610-12 743-9 152-10 094 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -15 029-10 795-15 790-15 790-15 790 Bruk av bundne fond -1 256-1 256-1 256-1 256-1 256 Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -16 285-12 051-17 046-17 046-17 046 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 240 0 0 0 0 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 32 971 29 556 29 684 26 093 27 035 Avsatt til bundne fond 105 105 105 105 105 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 33 316 29 661 29 789 26 198 27 140 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0 0 Korrigert for føring av premieavvik er netto driftsresultat 12 615 00 kroner i 2017, dvs 2,4 %. I 2018 er netto drifsresultat 2,4 %, og videre henholdsvis 1,7 % og 1,9 %

Tiltak Sakshenvisning 2017 2018 2019 2020 17/Basis Fremskr. 2017 2 575 2 575 2 575 2 575 Lokale lønnsoppgjør 2016 74 74 74 74 Kommunereformen K-sak 48/15-250 -250-250 -500 Lederutvikling K-sak 67/15-200 -200-200 -200 1 % priskompensasjon 2 2 2 2 Rådmannen 2 201 2 201 2 201 2 201 17/Basis Fremskr. 2017 4 868 4 868 4 868 4 868 Sentralt lønnsoppgjør 2015 19 19 19 19 IKT - digitalt førstevalg K-sak 67/15-200 - - - Lokalt lønnsoppgjør 2016 121 121 121 121 1 % priskompensasjon 6 6 6 6 Stabssjef 4 814 5 014 5 014 5 014 17/Basis Fremskr. 2017 5 060 5 060 5 060 5 060 Skatteoppkrever Statsbudsjettet 2016 500 500 500 500 Sentralt lønnsoppgjør 2015 13 13 13 13 Sentralt lønnsoppgjør 2016 53 53 53 53 1 % priskompensasjon 27 27 27 27 Økte driftsinntekter -12-12 -12-12 Økonomiseksjonen 5 641 5 641 5 641 5 641 17/Basis Fremskr. 2017 6 791 6 791 6 791 6 791 Medarbeiderdagen 50-50 - Sentralt lønnsoppgjør 2016 41 41 41 41 Lokalt lønnsoppgjør 2016 91 91 91 91 1 % priskompensasjon 20 20 20 20 Administrasjonsseksjonen 6 993 6 943 6 993 6 943 17/Basis Fremskr. 2017 16 256 16 256 16 256 16 256 Sentralt lønnsoppgjør 2016 110 110 110 110 Helårsdrift Kongla F-sak 72/16 70 70 70 - Lokalt lønnsoppgjør 2016 57 57 57 57 1 % priskompensasjon 57 57 57 57 Økte driftsinntekter -15-15 -15-15 Reduksjon strøm og fyringskostnader -55-55 -55-55 Kompensasjon tapte husleieinntekter 410 410 410 410 Bygg- og vedlikeholdsseksjonen 16 890 16 890 16 890 16 820 17/Basis Fremskr. 2017 11 371 11 371 11 371 11 371 Sentralt lønnsoppgjør 2016 322 322 322 322 Helårsdrift Kongla F-sak 72/16 137 137 137-1 % priskompensasjon 5 5 5 5 Økte driftsinntekter -1-1 -1-1 Lokalt lønnsoppgjør 2016 27 27 27 27 Renhold ungdommens hus 120 120 120 120 Renholdsseksjonen 11 981 11 981 11 981 11 844 1 % priskompensasjon 27 27 27 27 17/Basis Fremskr. 2017 2 557 2 557 2 557 2 557 Felles 2 584 2 584 2 584 2 584 17/Basis Fremskr. 2017 14 393 14 393 14 393 14 393 Helårsvirkning tjenestekontor K-sak 67/15 100 100 100 100 Sentralt lønnsoppgjør 2016 72 72 72 72 Lokalt lønnsoppgjør 2016 3 3 3 3 Tilskudd til Løten frivilligsentral Statsbudsjettet 365 365 365 365 Priskompensasjon 178 178 178 178 Økte driftsinntekter -8-8 -8-8 Overføring til BVS - komp leieinntekt -410-410 -410-410 Komm.sjef Velferd 14 693 14 693 14 693 14 693