Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjeneste. Regulering Skoglundkollen Hensyn til amfibier Vestby kommune - Akershus 2015

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjeneste Regulering Skoglundkollen Hensyn til amfibier Vestby kommune - Akershus 2015

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450 Nesoddtangen Mobil 0047 950 78 010 - Telefon 0047 6691 4382 E-post: kjell.sandaas@gmail.com Tittel: Regulering Skoglundkollen. Hensyn til amfibier. Vestby kommune - Akershus 2015. Forfatter: Kjell Sandaas, Naturfaglige konsulenttjenester Dato: 07.10.2015 Antall sider: 12. Forsidebilde: Kjell Sandaas. Baksidebilde: Kjell Sandaas Sammendrag: Vestby kommune ønsker detaljregulering av Skoglundkollen i forbindelse med planlagt utbygging av flere tomter. Flere registrerte dammer med rødlistete amfibier vil bli berørt av prosjektet. Tiltakshaver ønsker å få utrede konsekvenser for biologisk mangfold ihht lov om naturmangfold, i denne sammenheng primært forekomsten av rødlistete salamandere. Befaring og feltarbeid ble utført 02.10.2015 under gode forhold. Br. Thomassen Prosjekt AS har inngått avtale med Liabråten sameie om kjøp av deres eiendom gnr 137 bnr 12 på Skoglundkollen i Son. Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utvikling av eiendommen til boligformål. Planavgrensningen er satt i samråd med Vestby kommune i oppstartsmøte. For å få til en helhetlig utvikling av området samt for å få regulert tidligere uregulerte boligområder tar detaljreguleringsplanen for seg et noe større område enn bare eiendommen 137/12. Planområdet er på ca 98 daa. Planområdet Skoglundkollen ligger midt i et lokalt kjerneområde for storsalamander og småsalamander. Minst 7 dammer omkranser planområdet, unntatt i nordvest, der arealet er helt utbygd. Avstand mellom dammene målt i luftlinje (follokart.no) er maksimalt ca 350 m, og godt innenfor normal vandringsavstand for amfibiene. Livsmiljøet for amfibiene er derfor totalt sett bedre enn om det bare var en dam. Dette nettverket av dammer legger grunnlaget for at området er et kjerneområde med en metapopulasjon av storsalamander og småsalamander som antagelig utnytter hele landskapet. Utfordringen blir å legge til rette for utnyttelse av tomtene samtidig som hensynet til amfibiene ivaretas godt nok. Hagene vil neppe forbli et «frodig» landskap slik de fremstår i dag. En grønn akse nord-syd mellom dammene som også vil være en trygg vei og lekeareal for barn kan være en løsning. En slik korridor bør ikke krysses av motorisert trafikk, og beholde et naturpreg. Flere av dammen trenger skjøtsel, og kanskje vern, for at kjerneområdets betydning skal opprettholdes på lang sikt. Det planlagte inngrepet vurderes som tolererbart, men får konsekvenser for naturmiljøet og biologisk mangfold i området som kan og bør kompenseres for ved hjelp av avbøtende tiltak. Emneord: Rødlistearter, amfibier, storsalamander, Vestby kommune, Akershus. Referanse: Sandaas, K. 2015. Regulering Skoglundkollen. Hensyn til amfibier. Vestby kommune Akershus 2015. Rapport 12 sider. 1

Forord Vestby kommune ønsker detaljregulering av Skoglundkollen i forbindelse med planlagt utbygging av flere tomter. Flere registrerte dammer med rødlistete amfibier vil bli berørt av prosjektet. Tiltakshaver ønsker å få utrede konsekvenser for biologisk mangfold ihht lov om naturmangfold, i denne sammenheng primært forekomsten av rødlistete salamandere. Solåsen, 07.10.2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester kjell.sandaas@gmail.com Mobil: 950 78 010 Innhold Forord 2 Innhold 2 Innledning 3 Amfibier i og nær Skoglundkollen 4 Planens betydning for amfibier i området 5 Avbøtende og forsterkende tiltak 8 Biologisk mangfold 9 Vurderinger 10 Litteratur 11 2

Innledning Oppdragsgiver Br. Thomassen Prosjekt AS ønsker en vurdering av hvilke hensyn som må tas til dammene i regulering Skoglundkollen og områdene omkring dammen som er leveområde for rødlistete amfibiearter. Befaring og feltarbeid ble utført 02.10.2015 under gode forhold. Oppdragsgiver var til stede og deltok i vurderingene. Den følgende beskrivelsen av prosjektet er hentet fra utkast til «Planbeskrivelse. Detaljregulering av Skoglundkollen» skrevet av sivilarkitekt Frank Kalfoss. Br. Thomassen Prosjekt AS har inngått avtale med Liabråten sameie om kjøp av deres eiendom gnr 137 bnr 12 på Skoglundkollen i Son. Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utvikling av eiendommen til boligformål. Planavgrensningen er satt i samråd med Vestby kommune i oppstartsmøte. For å få til en helhetlig utvikling av området, samt for å få regulert tidligere uregulerte boligområder, tar detaljreguleringsplanen for seg et noe større område enn bare eiendommen 137/12. Planområdet er på ca 98 daa. Planområdets hoveddel er konsentrert rundt en kolle. Store deler av de fremtidige boligområdene heller mot sør og sørvest, mens de nordøstlige delene av planområdet har helning mot nordøst. Den nordlige delen av planområdet er relativt flatt. Store deler av planområdet er et eksisterende hyttefelt. Vegetasjonen her er kultivert, med innslag av enkelte barnåls og løvtrær. De deler av gnr 137 bnr 12 som ikke er veiareal, har bestått av høye bar og løvtrær. Dette området er nå avskoget. Enkelte trær, blant annet enkelte eiker, er bevart. Området vurderes til å ha middels bonitet. Store deler av planområdet har svært gode solforhold med sol fra tidlig morgen/formiddag til sen kveld. I den nordøstlige delen av planområdet er solforholdene gode med sol fra tidlig morgen til tidlig kveld. Gnr 137 bnr 12 er ubebygget. Eksisterende hyttefelt er bebygget med mindre hytter. Bebyggelsen har varierende standard. Mange har betydelig vedlikeholdsetterslep og vil trolig rives for å erstattes av boligbebyggelse. Andre har god standard 3

er bygget om og vil med enkle grep kunne konverteres til bolig. I planområdets vestlige del er det 7 eneboliger. Fylkesmannen tar opp hensynet til amfibier og særlig kjente bestander av salamandere i dammene i nærområdet: «I det videre planarbeidet forventer Fylkesmannen at utbygger og kommune setter vilkår og iverksetter avbøtende tiltak som sikrer at utbyggingen av området ikke vil være til skade for artsmangfoldet.» I planområdets nærområde er det to dammer med kjent forekomst av salamander: Vollehagen dam/bjønntjern og en dam sør for planområdet kjent som Pæra. Man har inntatt Vollehagen dam/bjønntjern i planområdet for å sikre dette bedre vern gjennom å regulere dette til naturvernområde. Fylkesmannen uttaler at det bør vurderes om det er behov for sperrer for å sikre at salamandre ikke går inn i byggeområdet. Fra senter av dammene er det 60 (dam i sør) og 80 (Vollehagen dam) meter til planlagt byggeområde. Man har liten kjennskap til hvor langt fra dammen salamandre oppholder seg. En studie fra Mellom-Europa viste at 95 % av dyra befant seg mindre enn 50 meter fra dammen og 50 % av disse mindre enn 15 meter fra dammen. Maksimal avstand ble målt til 95 meter. 50 meter fra dam i sør mot byggeområdet er det et gammelt rullesteinsgjerde. Dette vil trolig fungere som et naturlig stoppested/stengsel for salamandre på jakt etter plass for vinterdvale. Dette tatt i betraktning anser tiltakshaver at det ikke er nødvendig med tiltak for å sikre salamandrene i byggeperioden. Amfibier i og nær Skoglundkollen Planområdet Skoglundkollen ligger midt i et lokalt kjerneområde for storsalamander og småsalamander. Minst 7 dammer omkranser planområdet, unntatt i nordvest, der arealet er helt utbygd. Avstand mellom dammene målt i luftlinje (follokart.no) er maksimalt ca 350 m, og godt innenfor normal vandringsavstand for amfibiene. Livsmiljøet for amfibiene er derfor totalt sett bedre enn om det bare var en dam. Dette nettverket av dammer legger grunnlaget for at området er et kjerneområde med en metapopulasjon av storsalamander og småsalamander som antagelig utnytter hele landskapet. Dammene beriker også kulturlandskapet generelt og er til nytte for alt dyreliv i området. Minst 5 av i alle fall 7 dammer er undersøkt flere ganger og amfibiesamfunnet i disse dammene (tabell 1), og flere andre dammer i området, er kjent (www.artdatabanken.artskart.no). Tabell 1. Status for våre hjemlige amfibier i Norsk rødliste 2010 (Kålås mfl. 2010) og dokumenterte funn av amfibiearter i og omkring planområdet. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste status (2010)* Forekomst i området Storsalamander Triturus cristatus VU, sårbar Ja Småsalamander Triturus vulgaris NT, nær truet Ja Spissnutefrosk Rana arvalis NT, nær truet Ja Buttsnutefrosk Rana temporaria - Ja Damfrosk Rana lessonae CR, kritisk truet Uaktuell Padde Bufo bufo - Nei * NB ny utgave av rødlista kommer i november 2015 og endringer i klassifisering av amfibiearter er forventet. Amfibienes liv kretser om ynglelokaliteten, en dam eller et tjern, men de søker store deler av året (sommerhalvåret) etter næring og dagskjul på land. Overvintringen skjer hovedsakelig på land på frostfrie steder. Amfibier kan vandre langt, eksempelvis padde opptil en mil og storsalamander og småsalamander mer enn en km. Vår kunnskap i dag peker i retning av at de aller fleste dyrene oppholder seg og overvintrer adskillig nærmere dammen/tjernet, opp til noen hundre meter eller mindre. Akkurat hvor artene har sine næringsområder og overvintringsområder, har vi stadig begrenset kunnskap om, men vi antar at frodige skogområder med falne trær, steinrøyser, museganger og ellers et uryddig landskap er vel egnet. Innen et større område som kulturlandskapet i Vestby, kan amfibier på vandring i vårnetter forekomme hvor som 4

helst på veier, i hager og i skogen uten at det alltid er mulig å peke ut et område som mer verdifullt enn et annet. At amfibier av flere arter krysser, oppholder seg eller overvintrer i og reproduserer innenfor planområdet, er godt dokumentert. Amfibier lever i såkalte metapopulasjoner hvor noen dammer har funksjon som rekrutteringssted (vellykket yngling), mens andre dammer inngår i leveområdet uten at de jevnlig fungerer som rekrutteringssteder. Metapopulasjonen eller nettverket av dammer i dette området består av minst 7 dammer som beskrevet ovenfor. Nærmeste dammer med sikker årviss rekrutteringsfunksjon (primærdam) er de to største dammene, hhv nord for og syd for planområdet, jf. figur 1 og 2. Generelt sett er den stadig pågående fortettingen med ny infrastruktur og omregulering av hytteområder til bolig den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i mange områder, som eksempelvis Skoglundkollen i Vestby. Dette gjelder med få unntak for alle naturtyper og alle arter. Planens betydning for amfibiene i området Planen store geografiske nedslagsfelt er en udelt positiv side ved forslaget. Den sedvanlige oppstykkingen av planområder i små og usammenhengende biter, unngås her. De to delområdene som søkes utbygget først, i nord-vest og syd-vest, er i dag rene naturområder og har sin verdi i dette. Begge ligger i forholdsvis god avstand fra de 2 store dammene, i hhv nord og syd, og reduserer amfibienes landhabitat (leveområde) i forhold til sin arealmessige størrelse. Den store delen av kollen består av romslige og frodige hyttetomter og fremstår i dag som et velfungerende leveområde for alle amfibier. Denne delen av kollen vender også mot naturområdene i øst og flertallet av dammer i nærområdet. Utviklingen av hytteområdet mot fortettet boligområde vil ha vesentlig større betydning for amfibienes livssituasjon enn de to planlagte inngrepene i nord-vest og syd-vest. Utfordringen blir å legge til rette for utnyttelse av tomtene samtidig som hensynet til amfibiene ivaretas godt nok. Asfalterte veier med fortau og grøftekant er utrygge ferdselsårer for små dyr. Hagene vil neppe forbli et «frodig» landskap slik de fremstår i dag. En grønn akse nord-syd mellom dammene som også vil være en trygg vei og lekeareal for barn kan være en løsning. En slik korridor bør ikke krysses av motorisert trafikk, og beholde et naturpreg. Korridoren må gjerne være 10 m bred. Planens forslag til vern av dammen i nord (Vollhagendammen) er positiv, men det bør legges inn en byggegrense som sikrer god avstand til ny bebyggelse. Dammen må gjerne inngå i hagearealet og brukes. Dammen trenger skjøtsel, og en mulighet for å fjerne fisken (karuss) i dammen vil gi betydelig økt produksjon av amfibier. Positiv interesse fra eier og brukere er alltid en styrke for bevaring av dammen og livet i den. Dette gjelder for alle dammer, og ikke minst «Pæra» dammen i syd. Denne er i ferd med å forsvinne pga stadig igjenfylling. Dammen bør restaureres til naturlig størrelse, skjøttes og området rundt legges til rette med benker og bord, samt gjerne i informasjonstavle som opplyser om natur i området og i dammen. Uheldigvis ligger denne dammen utenfor planområdet, men tiltak her vil være viktig for den samlede bestanden av amfibier og annet «damliv» i hele området. I neste kapitel om avbøtende tiltak utdypes prinsipper for restaurering, skjøtsel og tilrettelegging rundt dammer. En detaljert plan for hva som eventuelt bør gjøres kan utarbeides senere. 5

N Dam Nord, Vollhagen Dam Syd, Pæra Figur 1. Skoglundkollen og nettverket av dammer i nærområdet. Røde sirkler viser dammer med funn av rødlistete amfibier som inngår i et nettverk av dammer med inn- og utvandring. Blå sirkler viser nærmeste dammer innenfor og utenfor nettverket med usikker status, men som hver for seg har betydning. 6

Figur 2. Detaljreguleringsplan for Skoglundkollen. Prinsipp plassering av byggegrense og korridor er vist med rødt. 7

Avbøtende og forsterkende tiltak Kriterier for en god dam Utforming av en dam må ta utgangspunkt i amfibienes livskrav. Salamander, frosk og padde er alle rovdyr både som larver og som voksne dyr, i vannet og på land. Amfibiene lever i dammen utover sommeren og jakter på det som finnes av småkryp. Det er derfor viktig at dammen har god produksjon av næringsdyr. De voksne dyra forlater dammen lenge før larvene som må overleve i dammen til utpå ettersommeren eller tidlig på høsten (september). Det er like viktig at landarealet rundt dammen også er produktivt. Før de går i vinterdvale når frostnettene setter inn, jakter amfibiene på nattetid etter små biller, edderkopper, snegler, mark og andre smådyr de greier å fange. Dammer bør helst få utvikle seg naturlig uten inngrep. Vannplanter og insekter vil raskt kolonisere dammen og danne et naturlig miljø for amfibiene. Behov for eventuelle tiltak kan vurderes etter hvert. Landskapet rundt dammen bør være åpent og ha stor innstråling av sollys og varme. Dette er positivt for livet i dammen. Rundt dammen bør trær og busker holdes nede både for å slippe til sol og for at grunneier og besøkende kan gå rundt dammen og oppleve livet i den. Over tid vil det være behov for skjøtsel av vegetasjonen rundt dammen. Stokker og greiner av busker og trær som ryddes unna, kan legges i hauger i utkanten av området. Slike steder brukes av amfibiene både som dagskjul, overvintringsplasser og næringsområder. Ytterligere «komposthauger» kan opprettes ved behov og bli positive bidrag i amfibienes landområder. Helst bør slike hauger bygges opp med grove greiner og stammer i bunn og eventuelt en permeabel duk over som hindrer overliggende masse å synke ned i og fylle opp alle hulrom. Det er viktig å påse at komposthaugene ikke blir generelle søppelplasser som flyter utover i terrenget. Plantevernmidler bør ikke benyttes i nærheten av dammene eller i områder som kan gi tilsig til dammene. Fisk må ikke settes ut i dammen og dette gjelder uansett fiskeart. Det samme gjelder for edelkreps (signalkreps sprer krepsepest og er forbudt å importere/flytte). Vill andefugl, men spesielt tamender, er uønsket av hensyn til amfibiene. «Andehus» eller kunstige øyer som tiltrekker fugl og ender, er svært uheldig for annet liv i dammen. Forslag til forsterkende tiltak Hogst av trær rundt Vollhagen dammen vil gi betydelig mer lys og varmeinnstråling til dammen. Stammer, kvist og bladverk må fjernes fra dammen, men kan legges i «komposthaug» nær dammen, men gjødslende avrenning til dammen bør unngå. Dammens volum er i dag fylt opp med delvis eller ikke nedbrutt løv fra trær og busker rundt, samt nedfallene stammer og greiner. Igjenfyllingen av Pæra dammen er kommer så langt at fastmatter dannes og urtevegetasjon og busker flytter ut og reduserer dammens areal, jf. figur 3. Dammen må tømmes (graves ut) for oppsamlet materiale og få tilbake et stort vannvolum. Deler av dammen er oppfylt med steinmasser i senere tid og disse må gjerne fjernes igjen for å gi dammen økt areal og volum. Dammen kan gjerne være 1 2 meter dyp. Dammen ved innkjøring til Liabråten (jf. figur 4) er helt gjengrodd og bør restaureres, og landskapet åpnes opp for lys og varme. Graving i dammer bør vanligvis gjøres i den kalde årstiden når amfibiene har forlatt dammen for å overvintre på land, mens anleggsarbeider på land med fordel kan utføres i perioden mai til august når amfibiene fremdeles er i eller nær dammene. Presis utforming av dammen kan vurderes på et senere tidspunkt. Gjennomføres de anbefalte avbøtende tiltakene, kan dammene få et nødvendig «løft» som i sum er positive og gir økt produksjon av amfibier og andre dyr som er avhengig av en dam i sin livssyklus. 8

Figur 3. «Pæra» dammen i syd-vest sett Skoglundkollen. Foto: Kjell Sandaas 21.02.2015. Figur 4. Ikke registrerte og kartlagte dammer finnes i nærområdet, bildet til venstre. Flere dammer er i dag kraftig gjengrodd og er i ferd med å tape sin verdi for salamandere og andre amfibier som lever og reproduserer i dammene. Dam ved innkjørsel til Liabråten til høyre. Foto: Kjell Sandaas 02.10.2015. Biologisk mangfold Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 2009-06-19 stiller i 7 opp prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8-12). 8-12 er retningslinjer for hvordan saksfremstilling og vurderinger skal bygges opp. For å klarlegge biologiske interesser i området er artskart (Artdatabanken), sitert litteratur og kartportalen til Vestby kommune (follokart.no) benyttet. 8, 9, 10 - kunnskapsgrunnlaget, føre-var prinsippet og samlet belastning på økosystemet Amfibielokaliteter (dammer) i Vestby kommune er forholdsvis godt kartlagt (www.artskart.no). Undersøkelsene har vist at rødlistete arter av amfibier er funnet i Vestby kommune, i og i nærområdene rundt Skoglundkollen, jf. figur 1. Disse er storsalamander Triturus cristatus, småsalamander Lissotriton vulgaris og spissnutefrosk Rana arvalis. 11 og 12 kostnad og miljøvennlig teknikk (lokalisering) Anvisninger er gitt på hvordan hensyn kan og bør tas ved de inngrep som er planlagt. 9

Figur 5. Den store utfordringen kommer når resten av området, primært hytter på typiske hyttetomter i dag, skal reguleres til boligformål med betydelig høyere utnyttelse og infrastruktur. I dagens landskap finner amfibiene god mattilgang, dag- og overvintringsplasser, samt trygge vandringsveier nær sagt i alle retninger. Foto: Kjell Sandaas 02.10.2015. Vurderinger Formål biologisk mangfold, jf. nml 3 (definisjoner), pkt. c biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengende mellom disse komponentene. En praktisk tilnærming kan uttrykkes slik: Hovedmålet er å sikre funnene der de er funnene viser at her overlever artene slik det er i dag, i alle fall på kort sikt. Videre er det nødvendig å sikre en overordnet sammenheng i amfibienes leveområder, og å unngå fragmentering eller oppstykking i mindre områder som gradvis mister sin verdi. Dette ansvaret hviler primært på planmyndigheten. Den store utfordringen kommer når resten av området, primært hytter på typiske hyttetomter i dag, skal reguleres til boligformål med betydelig høyere utnyttelse og infrastruktur. I dagens landskap finner amfibiene god mattilgang, dag- og overvintringsplasser, samt trygge vandringsveier nær sagt i alle retninger. Et utstrakt nettverk av dammer, både store og små, med ulik grad av påvirkning er samlet innenfor et stort, men avgrenset landskap. Flere av dammen trenger skjøtsel, og kanskje vern, for at kjerneområdets betydning skal opprettholdes på lang sikt. De planlagte inngrepene vurderes isolert sett som tolererbare, men får konsekvenser for naturmiljøet og biologisk mangfold i området som kan og bør kompenseres for ved hjelp av avbøtende tiltak. 10

1. Dammene i nord og syd må sikres, restaureres og skjøttes for å styrke sin betydning for amfibiesamfunnet i området. 2. Fisk (karuss) i dam nord kan med hell fjernes for å øke produksjonen av amfibier i området. 3. Reguleringsbestemmelsene må sikre at dam i nord (Vollhagen) får god avstand til eventuell ny bebyggelse, helst 15 m. 4. Flere mindre dammer i nærområdet må sikres beskyttelse for å opprettholde nettverket av dammer, jf. figur 4. 5. En grønn korridor som gjerne kan ha funksjon som turvei, lekeområdet, snarvei; tvers over Skoglundkollen mellom dam nord og dam syd bør sikres. Bredden må være minimum 10 m. Korridoren bør ikke krysses av motorkjøretøyer. 6. Graving i dammer bør vanligvis gjøres i den kalde årstiden når amfibiene har forlatt dammen for å overvintre på land, mens anleggsarbeider på land med fordel kan utføres i perioden mai til august når amfibiene fremdeles er i eller nær dammene. Litteratur Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjeseth, S. (red). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artdatabanken, Norge. Lov om forvaltning av naturens mangfold. www.lovdata.no. www.artdatabanken.artskart.no Planbeskrivelse (utkast). Detaljregulering Skoglundkollen. Frank Kvalfoss, sivil arkitekt. 11

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 1450 Nesoddtangen Mobil 950 78 010 E-post: kjell.sandaas@gmail.com 12