Det vises til departementets invitasjon til høringsinnspill til anbefalingene fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft.

Like dokumenter
Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer Colin Campbell

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Bilavgifter. Studiebesøk fra det danske Folketings skatteutvalg. Oslo, SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt. Norwegian Ministry of Finance

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Innspill til behandling av Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan

Miljøarbeid i Posten Norge

På ville veier Om avgifter, insentiver og finansiering av veier

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Mandat for Transnova

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bærekraftig logistikk er lønnsom

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

Transport i klimasammenheng Hvordan bidra til oppfyllelse av Parisavtalen og veien mot lavutslippssamfunnet?

Distribusjon av varer i Trondheim hvilke utfordringer ser distributørene?

Nullutslippsløsninger og kostnadsforskjeller Ulike fremdriftsteknologier for tunge kjøretøy

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

CO2-besparelser av forsert innfasing av lastebiler med fornybare fremdriftsløsninger

Innst. 223 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S ( )

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Veivalg for framtiden

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

Miljøvennlig godstransport.

Saknr. 15/ Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

NOU 2015:15: Sett pris på miljøet - Høringssvar fra Virke

Veien mot fornybar distribusjon

BIDRAG TIL ETABLERING AV HURTIGLADER VED TERNINGEN ARENA I ELVERUM

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene oktober 2009 Eva Solvi

Framtidens transportutvikling. Marius Gjerset. Teknologiansvarlig ZERO

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Posten og Brings Miljøarbeid

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON

Transnova - Informasjon om nye prosjekter

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Veien mot fornybar distribusjon

Uno-X Hydrogen AS - Høringsinnspill til Nasjonal transportplan

BUSSANBUD STOR-TRONDHEIM januar 2018

Bærekraftige bilavgifter 2025 høringssvar

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Transnova. Prosjekt for miljøvennlig transport. Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

FRODE NETELAND ADM. DIREKTØR NORSK SCANIA AS. Tungbilbransjen mot 2025

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hva skal jeg si noe om?

Saknr. 12/ Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng

Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Bruktpriser og statsbudsjettet

Fra inntektskilde til miljøløsning

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Posten og Bring Innovative miljøvennlige løsninger i bygg og transport

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Posten og Brings Miljøarbeid Tema: «Bærekraftig miljøstrategi og engasjerte medarbeidere»

Rapport fra NHO. Synspunkter på bilavgiftssystemet

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

Bærekraftig og klimanøytral

Areal + transport = sant

Finansministeren. Deres ref Vår ref Dato 17/

Statsbudsjettet 2018 NHOs innspill til energi- og miljøkomiteens ansvarsområder

Høringsuttalelse: Sentral forskrift om lavutslippssone for biler

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Busser, klimapolitikk og utslipp

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Ny kurs og nye muligheter for en mer miljøvennlig transport. Norges Lastebileier-Forbund Guttorm Tysnes Regionsjef

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017

Vi viser til høringsbrev datert 2. mars 2018, hvor det inviteres til å gi merknader til ekspertrapport NOU 2018 : 5 Kapital i omstillingens tid.

Nasjonal transportplan : Oppdrag 5

Høring omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Veivalg for fremtiden

Det offentlige som pådriver for konkurranseevne- og miljøfremmende tiltak. Simon Næsse

Mer og bedre kollektivtrafikk

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Synspunkter på bilavgiftssystemet

GASS I NORSK INDUSTRI HVA SIER INDUSTRIMELDINGEN? Bristol Sindre Finnes, Norsk Industri

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity,

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten

Hydrogenstrategi

Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport

NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM MILJØ I REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

Transkript:

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dept. 0030 Oslo Kopi: Samferdselsdepartementet Posten Norge AS Kontaktperson Biskop Gunnerus gt 14A Colin Campbell NO-0001 Oslo Colin.campbell@posten.no T e l : + 4 7 2 3 1 4 9 0 0 0 Faks: +47 23 14 85 20 Dato www.posten.no 15. desember 2016 Org nr: NO-984 661 185 MVA Høring - Referanse 16/2919 - Rapport fra regjeringens ekspertutvalg for Grønn konkurransekraft Det vises til departementets invitasjon til høringsinnspill til anbefalingene fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Posten er enig i at store deler av de samlede klimagassreduksjonene i ikkekvotepliktig sektorer må tas i transportsektoren. Postens strategier er innrettet mot en slik utvikling, og vi har gjennom målrettede tiltak gjennomført store reduksjoner i konsernets klimagassutslipp. Det er først når lavutslippsløsninger er konkurransedyktig med fossilt at det grønne skiftet vil bli realisert innen næringstransport. Dette krever forutsigbar og grønn avgiftspolitikk på kjøretøy, drivstoff og introduksjons insentiver slik at nye løsninger etableres i markedet. Avgiftsmessige særfordeler for lav-/nullutslippsalternativer i kjøretøyparken har vært avgjørende for at Posten har kunnet oppnå vesentlige reduksjoner 1 i klimagassutslippene innenfor en forretningsmessig forsvarlig økonomisk ramme. Samtidig som vi mener CO2-avgiften på «fossilt» drivstoff bør trappes opp og settes lik for alle bransjer i ikke-kvotepliktig sektor, kombinert med fritak for bærekraftig biodrivstoff, er det vår erfaring at det er nødvendig med en kraftig satsing fra statens side for å stimulere til stor-skala utvikling av infrastruktur for lav-/nullutslippsalternativer i transportnæringen. Vi er således enig med utvalget når det i tillegg til Enovas satsing i nasjonale transportkorridorer, anbefaler støtte til utbygging av ladeinfrastruktur i områder med begrenset etterspørsel på kort sikt, samt i å stimulere til produksjon av biodrivstoff til transportsektoren. Videre er vi enig med ekspertutvalget i at forsert innfasing av nullutslippsteknologier som elektrisitet og hydrogen er avgjørende, men ikke tilstrekkelig for å nå 2030-målene, og i at fremtidig biodrivstoffbehov må dekkes av avansert biodrivstoff. Krav om avansert biodrivstoff vil også kunne legge til rette for norsk produksjon basert på ulike råstoffer. Når det gjelder elbilpolitikken som utvalget også tar opp, viser vi til at dagens avgiftsmessige stimulering til kjøp og bruk av elbiler i praksis har liten eller ingen betydning for næringslivet, og hovedsakelig er et tiltak som stimulerer til kjøp av privatbiler. Etter hvert som støtten gradvis trappes ned, bør frigjorte midler vris mot tiltak som med større effekt fremmer overgang til null-/lavutslippsløsninger i næringslivets transporter. 1 I perioden fra 2008 til utgangen av 2015 reduserte vi konsernets CO2- utslipp med 34 %. Innen 20020 er målet å redusere konsernets CO2-utslipp med 40 % sammenliknet med 2008-nivåene.

Vi er enig i utvalgets 10 prinsipper for politikkutforming. Samtidig må det i prioriteringen av ulike tiltak legges betydelig vekt på kostnadseffektivitet slik at grønn omstilling i næringslivet kan bidra til oppfylling av lokale og nasjonale utslippsmål til lavest mulig kostnad for samfunnet. 2 Vi slutter oss for øvrig til utvalgets anbefalinger når det gjelder areal- og transportplanlegging, krav til kollektive transportløsninger ved etablering av større næringsvirksomhet og utbygging av nye by- og boområder, elektronisk veiprising, videre utvikling av Nasjonal Transportplan og vektlegging av klimasmarte logistikkløsninger i offentlige anbud. Avslutningsvis understreker vi at avgiftspolitikken er sentral for å stimulere private og bedrifter til grønn omstilling og bidra til oppnåelse av lokale og nasjonale utslippsmål. Vi viser i denne sammenheng til vår høringsuttalelse til anbefalingene fra Grønn Skattekommisjon (vedlagt). Med vennlig hilsen Posten Norge AS Tone Wille (sign) Konsernsjef Vedlegg

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Kopi: Samferdselsdepartementet Avdeling: Konsernstaber Myndighetskontakt Postboks 1500 Sentrum NO-0001 OSLO Kontaktperson: Tarjei Weseth (+47)99231614 Besøksadresse: Biskop Gunnerusgt. 14A Tidl. dato og referanse: Kundeservice: +47 810 00 710 09.12.2015 15/5418-1 www.posten.no Dato og referanse: 9. mars 2016 Høring - NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet. Rapport fra grønn skattekommisjon Det vises til Finansdepartementets høringsbrev av 9.12.2015, samt til Samferdselsdepartementets videresending til underliggende etater og tilknyttede virksomheter i brev av 14.01.2016. Posten takker for anledningen til å uttale seg til kommisjonens anbefalinger. Posten/Bring-konsernet er en ledende aktør innen logistikk og postformidling i Norge. Den politiske oppfølgingen av kommisjonens forslag til endringer i kjøretøy- og drivstoffavgiftene er derfor av stor betydning for vår virksomhet. Vår posisjon innebærer også at det Posten gjør av miljøsatsinger gir viktige bidrag til å oppnå nasjonale og lokale mål om reduksjoner i klimagassutslippene og lokal luftforurensing. Vi viser i denne sammenheng til at konsernets klimagassutslipp utgjør ca. 550 000 tco 2 e (hovedsakelig i Norge, men også inkl. virksomhet utenfor Norge), dvs. på nivå tilsvarende ca. 3-4 % av utslippene fra transportsektoren i Norge. Transportsektoren står for ca. 30 % av klimagassutslippene i Norge. Klimagassutslippene fra veitransport stod for ca. 61 % av transportutslippene i 2014, hvorav ca. 27 % fra vareog tungtransport, og har økt med 31 % siden 1990. Forutsigbare og effektive tiltak for å redusere klimaforurensningen fra veitransporten må således være en vesentlig del av politikken for å oppnå nasjonale klimamål. Innstillingen fra kommisjonen gir viktige anbefalinger til hvordan avgiftspolitikken bør legges om i grønnere retning og for bedre å reflektere eksterne kostnader spesielt i veitrafikken. Det er imidlertid viktig at anbefalingene til avgiftsøkninger og omlegginger også sees i sammenheng med og avstemmes med positive tiltak i transportpolitikken for omlegging til mer miljøvennlige løsninger innenfor både person- og godstransporten. 1. Posten har høye miljøambisjoner Posten har høye miljøambisjoner basert på vår miljøvisjon som er «å jobbe målrettet for miljøeffektiv drift og en bærekraftig utvikling som bidrar til at vi er verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern». Tiltak for å begrense og redusere miljøbelastningene fra virksomheten er derfor en sentral del av våre strategier og det vi har definert som Postens samfunnsansvar. Konsernets hovedsatsning innen miljø er å innføre nullutslippsløsninger for mindre kjøretøy i byer og tettsteder og fase ut fossilt drivstoff i tungtransporten. Satsningen på bruk av slike kjøretøy gir nødvendige og betydelige bidrag til at vi skal kunne oppnå vårt klimamål om å redusere konsernets CO 2 -utslipp med 40 % innen 2020 sammenliknet med 2008-nivåene. I de seneste årene har vi oppnådd betydelige effekter av gjennomførte tiltak. I perioden fra 2008 til utgangen av 2014 reduserte vi konsernets CO 2 - utslipp med 30 %, og ytterligere reduksjoner ble oppnådd i 2015. Posten er dermed ledende i det grønne

skiftet i logistikk-/transportbransjen i Norge og Norden og blant de fremste til å investere i og ta i bruke nye løsninger. 2 Disse gevinstene både for samfunnet og Posten er et resultat av en bevisst og målrettet strategi som blant annet omfatter følgende investeringer og adferdsendrende tiltak: Over 1100 el-kjøretøy i konsernet Over 170 kjøretøy på biodrivstoff (biogass, bioetanol og fornybar diesel (HVO)) i Norge og 450 totalt i konsernet. Storskala satsning på fornybar diesel i 2016 ved å fase ut fossil diesel i 900 tunge kjøretøy Benytter og utvikler godstransportløsninger med tog der det er mulig Egenutviklet miljø e-læringsprogram for alle ansatte Kurs i miljøeffektiv kjøring og investering i oppfølgingsverktøy i 1200 biler Eget miljøfond for alle ansatte Ved vår satsning på nullutslippsløsninger og alternative kjøretøy fikk til sammen 21 sentrumsområder i byer/tettsteder over hele Norge CO 2 - og NO x -fri postomdeling i 2015. Like mange planlegges for 2016. Bl.a. er dette innført i Trondheim, Bergen og Ålesund sentrum. 2. Avgiftsfordeler viktig for grønne løsninger Posten driver forretningsmessig. Vår miljøstrategi må derfor være bedriftsøkonomisk bærekraftig både på kort og lang sikt. Gitt denne betingelsen har de gjeldende avgiftsfordelene gjort det mulig for Posten å etablere Norges største el-bil park og kunne ta i bruk biodiesel på lastebiler. Våre erfaringer bekrefter at betydelige avgiftsfordeler er en kritisk faktor for realisering av storskala null/-lavutslippsløsninger i transportsektoren. Det å ta i bruk grønne alternativer krever ofte høye kostnader i innføringsfasen knyttet til investeringer i løsningsutvikling, kjøretøymateriell, produksjon av biodrivstoff, nettverk for distribusjon av drivstoff/lading, mv. Derfor er det frem til løsningene får tilstrekkelig kommersielt gjennomslag i markedet, nødvendig med økonomiske rammebetingelser, inkl. avgiftsmessige særfordeler, som bidrar til å gjøre null-/lavutslippsalternativer konkurransedyktige med fossile løsninger. 3. Enig i prinsippene i kommisjonens innstilling Posten er prinsipielt sett enig med kommisjonen i at de bruksavhengige kjøretøyavgiftene bør dimensjoneres slik at de blir lik de marginale eksterne kostnadene ved veitrafikk, ikke bare for luft-/klimaforurensning, men også knyttet til støy, veislitasje, vinterdrift, kø og ulykker. Vi er også enig i at det samtidig bør være en viss miljødifferensiering i engangsavgiften (NO x - og CO 2 -komponent) for å påvirke nåtidsskjevheter ved kjøp av bil. Tilsvarende er vi enig i at også årsavgiften bør ha en NO x -komponent så lenge miljø- og køprising i storbyene ikke tar tilstrekkelig hensyn til kjøretøyenes miljøegenskaper. Det samme gjelder for miljødelen i vektårsavgiften inntil det innføres GNSS-basert veiprising for tyngre kjøretøy som fanger opp eksterne kostnader knyttet til lokal luftforurensning. Videre mener vi det er gode grunner til å gjøre om merverdiavgiftsfritaket for el-biler til en utgiftspost på statsbudsjettet som gradvis trappes ned, slik kommisjonen anbefaler. Dagens ordning har i praksis ingen betydning for næringslivet, og er hovedsakelig et tiltak som stimulerer til kjøp av privatbiler. Etter hvert som støtten gradvis trappes ned, bør frigjorte midler vris mot tiltak som med større effekt per krone fremmer overgang til null- /lavutslippsløsninger også i næringslivets transporter. 4. Bredere og høyere CO 2 -avgift Kommisjonen foreslår at dagens Co2-avgift på fossilt drivstoff (NOK 420,- pr. tco 2 e) gjøres gjeldende for alle utslippskilder i ikke-kvotepliktige sektorer. Vi er enig i en slik likebehandling, men mener også avgiften bør settes høyere slik at det i større grad blir lønnsomt å velge null-/lavutslippsalternativer. En høyere CO 2 -avgift og fortsatt fritak for biodrivstoff vil stimulere etterspørselen etter null-/lavutslippsalternativer. Ved å kombinere dette med direkte støtteordninger til bl.a. produksjon av biodrivstoff i Norge, forskning, utbygging av distribusjonsnett for drivstoff/ladestasjoner for null-/lavutslippskjøretøy, mv.,

kan staten aktivt bidra til at markedet vil etterspørre og tilby overgang til klimavennlige løsninger for fremtiden. 3 5. Unngå for raske økninger i avgiftsbelastningen på null-/lavutslippskjøretøy Samlet sett innebærer kommisjonens anbefalinger en betydelig økning i avgiftsbelastningen på veitransport, samt en innretning som bedre skal reflektere lokale køog luftforurensningskostnader. Dermed kan anbefalingene bidra til sterkere konsolidering og kostnadseffektive løsninger på mer miljøvennlige plattformer for vare- og godstransport. Postens strategier er innrettet mot å møte en slik utvikling. Likevel vil vi advare mot en for rask gjennomføring av endringer som vil bety høyere avgiftsbelastning også på null-/lavutslippsbiler i næringstransportene. Spesielt gjelder dette følgende anbefalinger fra kommisjonen: Innføring av engangsavgift for null-/lavutslippsbiler. Innføring av veibruksavgift også for biodisel/-drivstoff. Jf. kommisjonens forslag til omlegging til en ny modell for veibruksavgift for bedre å reflektere de eksterne kostnadene ved bruk av ulike typer lette og tyngre kjøretøy (knyttet til vegslitasje, vintervedlikehold, ulykker, kø, lokal luftforurensning og støy). Som understreket ovenfor har gjeldende avgiftsfordeler vært avgjørende for at Posten innenfor en forsvarlig forretningsøkonomisk ramme har kunnet gjennomføre fremtidsrettede, miljøvennlige omlegginger i vår kjøretøypark. Bl.a. følger det økte kostnader til drift og service med satsningen på el-biler. Disse kostnadene ville vært svært vanskelig å bære uten gjeldende avgiftsmessige særfordeler. Selv om null-/lavutslippskjøretøy med kommisjonens anbefalinger får lavere avgifter enn «fossile» alternativer (bensin og mineraloljebasert diesel) tilsier våre erfaringer at det fortsatt er kritisk å unngå økninger i avgiftene på slike kjøretøy for at de skal kunne være konkurransedyktige og på et nivå som bedriftene kan leve med. Hvis ikke risikerer man å bremse tempoet eller sette på vent det grønne skiftet som trengs i næringslivets transporter for å kunne oppnå nasjonale og lokale mål for lokal luftforurensning og klimagassutslipp. Fremover blir avgiftsfordeler viktig for å introdusere og ta i bruk ny lavutslippsteknologi i f.eks. hydrogen- og el-lastebiler. Bruk av elektrisitet er i en tidlig fase for varebiler, lastebiler og busser, samtidig som overgang til elektrisitet i slike kjøretøy vil være av stor betydning for å oppnå nasjonale klimamål. Å løse miljøutfordringene i transportsektoren krever forutsigbare rammebetingelser som gjør det lønnsomt å ta i bruk storskala null-/lavutslippsalternativer i vare- og tungtransporten så vel som i kollektivtrafikken. For å fremme overgang til fremtidsrettede, grønne løsninger må forskning og utvikling av slike alternativer få direkte statlig støtte og på etterspørselssiden tydelige og forutsigbare avgiftsmessige særfordeler. I innfasingen av kommisjonens anbefalinger mener vi derfor det må legges betydelig vekt på å unngå avgiftsøkninger som i en kritisk periode fremover risikerer å bremse overgangen til grønne løsninger i vare- og godstransportene. Samtidig må avgiftspolitikken spille sammen med andre incentiver og tiltak innenfor en helhetlig transportpolitikk for å stimulere til et grønt skifte. Med vennlig hilsen POSTEN NORGE AS Kristin Bergum Direktør Myndighetskontakt og regulatoriske forhold