Er inflasjonsforventningene godt forankret?

Like dokumenter
Kommentar til Nina L Midthjell: Er inasjonsforventningene godt forankret?

Forventningsundersøkelsen 1.kvartal 2003

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015

Forventningsundersøkelsen 3.kvartal 2003:

STAFF MEMO. Er inflasjonsforventningene i Norge forankret? NR SOLVEIG K. ERLANDSEN OG PÅL B. ULVEDAL

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2016

Forventningsundersøkelsen 2.kvartal 2003

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2016

Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 3.KVARTAL 2016

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007:

Bedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet

Forventning om bedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

3. kvartal

Forventning om renteøkning og høyere priser blant husholdningene

4. kvartal

Forventningsundersøkelsen 4.kvartal 2003:

Forventninger om høyere prisvekst neste 12 måneder

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Løsningsforslag kapittel 11

Forventningene om prisvekst neste 12 måneder er blitt lavere

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

PENGEPOLITIKK KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 19. OKTOBER 2017

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2015

Forskrift om pengepolitikken (1)

INFLASJONSMÅL VERSUS NOMINELT BNP-MÅL

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Pengepolitikk etter finanskrisen

Forelesning, ECON 1310:

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Norges Bank. Hovedstyret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Norges Bank Finansiell Stabilitet

Forelesning 8, ECON 1310:

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA

Norges Bank har hovedkontor i Oslo. Ved utgangen av 2003 hadde banken ca 620 årsverk.

: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Olav Syrstad, PPO MOA

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 22. OKTOBER 2015

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008:

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Fleksibel inflasjonsstyring

FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2016

Årstalen Figur 1 Utvikling i BNP og renter Prosent Årlig endring. Prosent.

NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

BST Anvendt Makroøkonomi

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Hovedstyremøte. 25. januar Vekstanslag Consensus Forecasts. Norges Bank. Norges Bank. anslag oktober anslag januar. Kilde: Consensus Forecasts

Styringsrenten Prosent

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018

Pengepolitikk i teori og praksis

Transmisjonsmekanismen for pengepolitikken

UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

PENGEPOLITIKK OG MODELLER

Gjennomføringen av pengepolitikken

Om Norges Bank, pengepolitikk og nye kapitalkrav til bankene. Sentralbanksjef Øystein Olsen Hovedorganisasjonen Virkes hovedstyre 28.

NORCAP Markedsrapport

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Renter og finanskrise

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

Pengepolitikken i Norge

Den pengepolitiske respons på konjunkturutsiktene

Hovedstyremøte. 14. desember BNP-vekst handelspartnere. Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før. 1. kv kv.

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

Hovedstyremøte. 26. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Hovedstyremøte. 29. juni Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 2/06

Avveiinger i pengepolitikken

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Raskere renteøkning nå!*

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014

Transkript:

Resultatene og vurderingene i denne presentasjonen er forfatterens egne og representerer ikke nødvendigvis Norges Banks vurderinger. Introduksjon Er inflasjonsforventningene godt forankret? Nina Larsson Midthjell (Norges Bank) ReFIT Workshop 21.april, 2017

Betydningen av π e Betydningen av π e Outline Data Inflasjonsforventninger spiller en viktig rolle for mange økonomiske beslutninger. Prissetting Lønnsfastsettelse Priser på finansielle aktiva Konsum- og investeringsbeslutninger er vesentlig for at pengepolitikken skal kunne: Oppfylle målet om prisstabilitet Bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting Forankringen kan glippe hvis pengepolitikken i for stor grad er rettet inn mot andre hensyn enn prisstabilitet. En forutsetning og en begrensning Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 2 / 25

Et ReFIT-prosjekt Betydningen av π e Outline Data Har vi en god nok forståelse av inflasjonsforventninger? Hva driver dem? Hvorfor har aktørene forskjellige forventinger? Hvilke indikatorer er det viktig å følge med på? Hvor usikre er anslagene? Hvor treffsikre er anslagene? Er inflasjonsforventningene godt forankret? Hvordan formes egentlig forventningene? En stadig økende (empirisk) litteratur forsøker å besvare disse spørsmålene. Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 3 / 25

Data Introduksjon Betydningen av π e Outline Data Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 4 / 25

Forankring Kortsiktige forventninger på målet Forstyrrelser kan inntreffe Sentralbankens egne anslag avviker Forankring = Langsiktige forventninger på målet Afrouzi et al. (2015) 1 Er gjennomsnittsforventningene nær inflasjonsmålet? 2 Er det stor variasjon blant aktørene? 3 Synes aktørene sikre på anslagene sine? 4 Formes langsiktige forventninger uavhengig av kortsiktige forventninger? Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 5 / 25

Gjennomsnitt over tid Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 6 / 25

Gjennomsnitt over tid 2 år Gjennomsnitt Std Finansøkonomer 2.2 0.2 Akademikere 2.5 0.2 Arbeidstakerorganisasjoner 2.5 0.4 Arbeidsgiverorganisasjoner 2.4 0.3 Bedrifter 3.2 0.4 Husholdninger* 4.0 0.5 5 år Finansøkonomer 2.3 0.2 Akademikere 2.6 0.2 Arbeidstakerorganisasjoner 2.6 0.3 Arbeidsgiverorganisasjoner 2.7 0.3 Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 7 / 25

Variasjon Introduksjon 2. Er det stor variasjon blant aktørene? Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 8 / 25

Variasjon over tid 2. Er det stor variasjon blant aktørene? 2 år Gjennomsnitt Std Finansøkonomer 2.2 0.2 Akademikere 2.5 0.2 Arbeidstakerorganisasjoner 2.5 0.4 Arbeidsgiverorganisasjoner 2.4 0.3 Bedrifter 3.2 0.4 Husholdninger* 4.0 0.5 5 år Finansøkonomer 2.3 0.2 Akademikere 2.6 0.2 Arbeidstakerorganisasjoner 2.6 0.3 Arbeidsgiverorganisasjoner 2.7 0.3 Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 9 / 25

Variasjon innad i aktørgruppen 2. Er det stor variasjon blant aktørene? 5 år 2015 2016 Gj.snitt Std.avvik Gj.snitt Std.avvik Finansøkonomer 2.0 0.47 2.04 0.53 Akademikere 2.48 0.66 2.64 0.7 Arbeidstakerorganisasjoner 2.57 0.54 2.87 0.95 Arbeidsgiverorganisasjoner 2.51 0.76 2.73 0.97 2 år 2015 2016 Gj.snitt Std.avvik > 11% Gj.snitt Std.avvik > 11% Bedrifter 2.8 1.3 16 3.0 1.4 136 Husholdninger (2-3år) 3.3 2.4 169 3.3 2.3 208 Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 10 / 25

Anslagsusikkerhet 3. Synes aktørene sikre på anslagene sine? Påstand: Forankrede π e skal ikke ha høy sannsynlighet for for lav/for høy inflasjon Vi ba respondentene tildele sannsynlighet til følgende inflasjonsintervaller: < 1% 1% - 2% 2% - 2.5% 2.5% - 3% 3% - 4% > 4% Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 11 / 25

Anslagsusikkerhet arbeidslivsorganisasjoner 3. Synes aktørene sikre på anslagene sine? Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 12 / 25

Anslagsusikkerhet arbeidsgivere 3. Synes aktørene sikre på anslagene sine? For arb.takerorganisasjoner Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 13 / 25

Anslagsusikkerhet økonomieksperter Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 14 / 25

Langsiktige forventninger ukorrelert med faktisk inflasjon 4. Formes langsiktige forventninger uavhengig av kortsiktige forventninger? Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 15 / 25

π e t t+n = α + βπ t 1 + ɛ t Når π t 1 = KPI-inflasjon tilgjengelig på survey-tidspunktet: Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 16 / 25

π e t t+n = α + β 1π i t 1 + β 2π imp t 1 + ɛ t Når πt 1 i = innenlandsk inflasjon på survey-tidspunktet:: Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 17 / 25

For bedriftene: Bedrifters forventninger kun korrelert med innenlandsk inflasjon Husholdningers forventninger ikke korrelert med KPI-inflasjon Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 18 / 25

Husholdningenes π e 2-3 år fram Husholdningenes langsiktige forventninger har ligget godt over inflasjonsmålet Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 19 / 25

Husholdningenes π e Tolkning 1: De forstår ikke hva de blir spurt om kan ikke tillegges vekt i den pengepolitiske analysen. I litteraturen: De tar beslutninger basert på sine egne inflasjonsforventninger påvirker finansielle beslutninger, konsum, lønnsforhandlinger og boligkjøp. Økt forståelse av husholdningenes forventningsdannelse kan bidra til å gjøre pengepolitikken mer treffsikker. To mulige årsaker til at norske husholdningers inflasjonsforventninger har ligget godt over inflasjonsmålet: 1 Spørsmålet har vært uklart 2 Husholdningene legger betydelig vekt på boligprisutvikling Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 20 / 25

Uklart spørsmål = uklart svar Før 2015: Hva tror du den generelle prisveksten blir om 2-3 år, målt i prosent? Fra 2015: Hvor mye tror du prisene på varer og tjenester, målt ved konsumprisindeksen, vil stige årlig om 2-3 år, målt i prosent? Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 21 / 25

Husholdningene legger betydelig vekt på boligpris Vi spurte husholdningene: Hvilken pris la dere mest vekt på? Ingen alternativ ble gitt. Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 22 / 25

Husholdningene oppdaterer forventninger med ny informasjon Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 23 / 25

: I sum synes norske langsiktige inflasjonsforventninger godt forankret. For kortere prognosehorisonter synes inflasjonsforventningene mer bakoverskuende og mest korrelert med innenlandsk inflasjon. Husholdningene legger vekt på boligpriser i forventningsdannelsen og ser ut til å oppdatere forventningene noe i møte med ny informasjon. Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 24 / 25

Anslagsusikkerhet arbeidstakere Tilbake Nina Larsson Midthjell Er inflasjonsforventningene godt forankret? 25 / 25