Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Utfører oppgaver på oppdrag fra helsedirektoratet Et av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet på temaene: Flyktninghelse og tvungen migrasjon Vold, seksuelle overgrep, traumer Selvmordsforebygging Telefon: 777 54 380 www.rvtsnord.no

Formålet med dagen Målgruppe: Jordmødre, helsesøstre og fastleger Mål: Forebygge at det ufødte barn påføres varige skader som følge av vold, og at barn vokser opp med vold Læringsmål: Få grunnleggende kunnskap om hva vold er og hva vold fører til Kunne differensiere ulike alvorlighetsgrader av vold, og vurdere hva som må bringes videre Hva håndteres her og nå av deg Få handlingskompetanse til å snakke om vold, avdekke vold og håndtere kjennskap til vold

Disposisjon for dagen 09.00 12.00 12.00 12.45 12.45 15.30 Vold Konsekvensen av vold Lunsj Kartlegging av vold Harstad prosedyre Gruppearbeid Oppsummering

Definisjon av vold Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Isdal, 2000) Vold er forsettlig bruk av, eller trussel om bruk av, fysisk makt eller tvang rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe (WHO)

Omfang av vold mot gravide Ca 1 av 25 gravide er utsatt for vold Da gruppen som opplevde vold under graviditeten ble spurt om vold i løpet av livet, svarte: 24 % at partner hadde brukt kniv eller annen form for våpen 41 % at partner hadde tatt kvelertak 48 % at partner hadde banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg. 71% at partner hadde slått med knyttet hånd, en hard gjenstand eller sparket Dataene kan ikke vise om de nevnte formene for vold skjedde under graviditeten (Haaland, Clausen og Schei, 2005)

Grunnleggende inndeling av vold Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Latent vold

Andre begreper på vold i nære relasjoner Neglekt og omsorgssvikt Barnemishandling - Shaken baby syndrome Økonomisk vold Sosial vold Religiøs vold Kjønnslemlestelse Tvangsekteskap Vold i oppdragelsen Andre former?

Æresrelatert vold Æren er kollektiv og tapes når vanæren blir offentlig Når voldens motiv er å ivareta ære, eller gjenopprette tapt ære, benyttes ofte begrepet æresrelatert vold. Æresrelatert vold har ofte flere utøvere Æresrelatert vold kan anses som nødvendig av kollektivet, en hovedforskjell fra annen vold i nære relasjoner Et rykte om brudd på kollektivets regler og normer, kan få like alvorlige konsekvenser som faktiske handlinger

En ulykke kommer sjelden alene Barnemishandling Seksuelle overgrep Omsorgs svikt Partnervold

Vold i svangerskapet Sårbare grupper: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, lavere utdanning enn VGS, kvinner uten fast partner Kvinner utsatt for vold, opplever som regel at volden blir sjeldnere eller mindre alvorlig under graviditeten - Noen studier peker i retning av at volden i stedet blir mer psykisk Ca 25 % av voldsutsatte kvinner opplever i løpet av svangerskapet: Hyppigere vold Mer alvorlig vold (Tailleu og Brownridge, 2010) Det er registrert at opp mot 50 % av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet (Per Øystein Steinsvåg, 2012)

Hvilken vold blir de gravide utsatt for? Intimterrorisme / patriarkalsk terrorisme Episodisk partnervold («vanlig partnervold») Separasjons vold Motvold (Johnson, 2000)

Avmakt En forståelsesramme Er «en tilstand [ ] som karakteriseres ved at behov, målsettinger eller forventninger ikke oppfylles, ved at en hindres i å gjøre noe en vil, eller at en opplever sitt liv eller sin integritet truet eller angrepet». (Isdal, 2000)

Hvordan avmakt kan bli vold

Avmakt og vold under graviditet Han føler seg avvist/sjalu - mindre oppmerksomhet Han føler usikkerhet og avmakt i forbindelse med ny livssituasjon, økt ansvar, dårligere økonomi Han er usikker på om det er hans barn Han er avhengig av partner, må ha kontroll, og kan ikke kontrollere barnet og kroppen hennes Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat og økt risiko for avdekking (Tailleu og Brownridge, 2010) Ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold

Vold i ulike perspektiv

Konsekvenser av vold

Vold før/under svangerskapet samvarierer med Stress Røyking og alkoholinntak under graviditeten Provosert abort Prematur vannavgang Blødninger gjennom graviditeten Føtomaternelle blødninger Spontanabort Premature fødsler Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010) Vold mot gravide er mer vanlig enn komplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes (Shah & Shah, 2010)

Voldtekt i nære relasjoner Norge: ca 6 % har opplevd å bli utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt fra partner eller eks-partner Ca 2/3 deler av de som har vært utsatt for seksuell vold har også vært utsatt for annen vold (Pape og Stefansen, 2004) Generelt: ca. 5% av alle graviditeter er resultat av voldtekt Graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og spontanabort Kvinner som blir gravide som følge av voldtekt har oftere: gonore, klamydia, trikomonasinfeksjon, bakteriell vaginose, og blødninger under svangerskapet (McFarlane, 2007)

Konsekvenser av vold under svangerskapet Økt risiko for lav fødselsvekt Tall fra USA: Gravide kvinner som blir innlagt på sykehus etter et registrert vold; I snitt har barnet 163 gram redusert vekt (Aizer, 2011) Vold kan påvirke fosterets hjerneutvikling Kan føre til misdannelser hos fosteret Kan føre til bruddskader hos fosteret (Ashfield, N.S.W. : Dept. of Community Services, 2003; Mezey et al., 2004)

Vold, det ufødte og det nyfødte barnet Barn utsatt for vold har høyere dødelighet, både under fødsel, i nyfødtperioden og senere i barndommen Barn utsatt for vold har oftere dårlig immunsystem (Shah & Shah, 2010) Barn av gravide utsatt for vold ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødselen. Etter dette er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det (McFarlane, 2007) Kvinner som blir utsatt for mishandling har 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være deprimert (Dunn og Oths, 2004, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010).

Forsvarsresponser og toleransevinduet

Vanlige reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner rett etter hendelsen: Sterk redsel, angst Gråt Sinne Muskelspenninger/ skjelvinger (også svært kraftige) Lammelse og/eller opplevelse av å være «på siden av seg selv» Avmakt Forvirring

Reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner over tid: Selvbebreidelse, skyldfølelse og skam Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde Påtrengende minner eller flashbacks Unngåelsesatferd Sosial isolasjon Vedvarende angst og årvåkenhet Følelsesmessige svingninger, eller avflatning Søvnvansker Konsentrasjonsvansker Hukommelsesvansker Kroppslige reaksjoner som for eksempellhodepine og magesmerter Kan gi betydelig nedsatt funksjonsevne

Vold mot mor er et angrep på mors omsorgsevne Philip Lange/ScanStockPhoto

Universal Press Syndicate

Trygghet og tilknytning Vi fødes med egenskaper designet for kontakt Alle barn knytter seg til sine omsorgsgivere, uavhengig av hvordan de blir behandlet; vi kaller det tilknytning Er et grunnleggende biologisk behov i seg selv, men bidrar også til å dekke andre omsorgsbehov, inkludert beskyttelse Tidlige samspill inneholder grunnleggende brikker for evnen til å ha relasjoner senere

Vold ødelegger trygghet og tilknytning Skremte og skremmende omsorgspersoner ødelegger tilknytning Vold i familien = frykt uten løsning Barnets omsorgsperson er traumets opphav Det er en sterk sammenheng mellom vold, forstyrrelser i tilknytning og senere psykiske vansker Retraumatisering: Mange barn med alvorlige tilknytningsforstyrrelser blir utsatt for traumer seinere i oppveksten

Konsekvenser for barnet hvis volden vedvarer

Konsekvenser over tid Tidlig død Sykdommer, og sosiale problemer Tilegnelse av risikofylt helseatferd Sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser Forstyrret nevral utvikling Negative barndomsopplevelser

Resiliens hos barn Beskyttelse Individ Nettverk Samfunn Belastning Alder Varighet Hyppighet Alvorlighet

Kartlegging av voldsutsatthet

Nasjonale faglige retningslinje Retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2181, H.dir, 2014) Det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller alle gravide spørsmål om vold, både nåværende og tidligere erfaringer Det anbefales at en eller flere svangerskapskonsultasjoner settes av til samtale med kvinnen alene Kvinnen skal ha individuell oppfølging når vold avdekkes, og hun må få mulighet til å bestemme tiltak og hjelp Kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner

Nasjonale faglige retningslinje, forts. Retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon (IS-2582, H.dir, 2017) 4.14 Vold, overgrep, omsorgssvikt: Helsestasjonen skal bidra til å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt Helsesøster, lege, fysioterapeut, jordmor og annet personell på helsestasjon skal være oppmerksomme på forhold som kan tyde på at barnet er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, og ved konsultasjonene i helseprogrammet observere barnet og familien for å avverge og avdekke slike forhold Når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet viser vedvarende og alvorlige atferdsvansker, skal personalet i helsestasjon melde til barnevernet

Fra retningslinje for helsestasjon For å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt bør helsestasjon: Lytte og observere: - Kle helt av barnet ved alle konsultasjoner og se etter blåmerker eller andre tegn til skade - Observer samspillet mellom foreldre og barn - Ha oppdatert oversikt over hvem barnet bor med, og spørre foreldre rutinemessig om belastninger i miljøet - Gjennomføre anbefalte hjemmebesøk Bør være oppmerksomme på (tegn og symptomer): - Blåmerker, hudskader, skade påført med gjenstand, skader der årsaksforholdet er uklart, bekymringer vedr. atferdsendring, tegn på tilknytningsforstyrrelse, mor eller far forteller om vold fra partner, barn eller andre kommer med utsagn som gir mistanke om vold Ved bekymring: Lete etter forklaring, dokumentere, vurdere, - mistenke eller ekskludere vold, overgrep eller omsorgssvikt

Kartlegging av voldsutsatthet Kartlegg voldsutsatthet hos alle gravide og hos spedbarnsmødre både: I svangerskapsomsorgen På helsestasjonen Kartlegging av voldsutsatthet gjøres i individuelle samtaler, der kun kvinnen er tilstede

Kartlegging av voldsutsatthet Ved å spørre direkte om vold og ta opp vold som tema, kan vi få innsikt i noe som ellers ville vært lukket. Å avdekke vold er første steg i å forebygge voldens skadelige konsekvenser. «det er forebyggende for barnet i magen.» Jordmor i NKVTS rapport, 2009

Kartlegging av voldsutsatthet Hva kan gjøre det lettere å kartlegge vold? Trening på å samtale om vold på en konkrete og direkte måte Trening på konkrete og standardiserte spørsmål om voldutsatthet Våre initiativ Tilrettelagte forhold Standardisert tilnærming (O Reilly et al, 2010; Taillieu og Brownridge, 2010)

Støtteark i kartleggingsarbeidet og åpning for videre samtale Er det noe i livet og/eller i din livssituasjon som bekymrer deg og som du tenker kan være skadelig/ uheldig for barnet ditt? Vi vet at omtrent 4 % av gravide blir utsatt for alvorlig fysisk vold. I tillegg vet vi at det er mange fler som er utsatt for psykisk vold. Og vi tenker det er viktig å forebygge de skadene som vold medfører. Derfor har vi dette som tema. Åpne opp for videre samtale

Kartlegging av voldsutsatthet Hender det noen gang at du er redd i eget hjem? Er du redd for partneren din, eller noen andre? Blir du noen gang ydmyket av partneren din? Nedverdiger han deg offentlig, eller hindrer han deg i å møte venner eller å gjøre ting du ønsker? Har du i løpet av det siste året blitt slått, sparket eller på andre måter blitt fysisk angrepet av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader?

Kartlegging av voldsutsatthet Dersom ja på noen av spørsmålene over: Har du, siden du ble gravid, blitt slått, sparket eller på andre måter blitt angrepet fysisk av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader? Har noen i løpet av det siste året gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket? Hvis ja; hvem?

Kartlegging av voldsutsatthet Tilleggsspørsmål til de som svarer bekreftende tidligere: Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for tryggheten til barna dine? Hvis ja; hvem?

Risiko- og ressurskartlegging

Risiko- og ressurskartlegging Risiko og ressurskartlegging er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold kvinnen lever med, og hva kvinnen kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold Hjelperen og kvinnen arbeider sammen om kvinnens sikkerhet

Risiko- og ressurskartlegging Når kvinnen eller barn er voldsutsatt: Ta det hun forteller alvorlig også når hun selv ikke gjør det Tro på henne Vær klar på unntak fra taushetsplikten Tenk sikkerhet og trygghet for henne og barna

Risiko- og ressurskartlegging - Hjelpespørsmål Er det andre i ditt nettverk som vet at du/barna utsettes for vold? Har du venner eller familie i nærheten som du kan ta kontakt med i vanskelige situasjoner? Har du tidligere tatt kontakt med familie, venner eller andre (politi, krisesenter, barnevern, overgrepsmottak eller lignende) for hjelp? Er det farlig for deg eller barna om mannen din finner ut at du snakker med meg? Har volden vært økende den senere tid? Hva tror du er tegn på at vold kan skje? Finnes det våpen i huset?

Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses avvergelsesplikten jf straffeloven 196? Pålegger oss å avverge visse grove forbrytelser: - Eksempel: drap, familievold, seksuelle overgrep - særlig mot barn og grovere tilfeller av vold Avvergelsesplikten tilsidesetter enhver form for lovbestemt taushetsplikt Avvergeplikten er overholdt ved at man gir melding til rette myndighet - normalt politiet

Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses opplysningsplikten til barnevernet jf Barnevernloven 6-4? (finnes også i): Helsepersonelloven 33 Familievernkontorloven 10 Barnehageloven 22 Opplysningsplikten gjelder ikke det ufødt barn. Her meldes det eventuelt til den kommunal helse- og omsorgstjenesten (jf helsepersonelloven 32)

Risiko- og ressurskartlegging Drøft sammen med henne hva hun eventuelt kan gjøre for å beskytte seg mot ytterligere vold Hvordan kan jeg kontakte deg dersom jeg vil snakke med deg?

Ikke stå alene med vanskelige vurderinger Søk veiledning hos kollegaer og leder Søk veiledning hos barnevernet Drøft situasjonen anonymt, og spør om dette utløser meldeplikt/avvergelsesplikt Søk veiledning hos tverrfaglig konsultasjonsteam (barnehuset) Her kan vanskelige saker drøftes anonymt Søk veiledning hos politiet Drøft situasjonen anonymt. Spør om dette utløser avvergelsesplikt

Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene Drøft sammen med kvinnen ulike alternativer Sørg for at du og kvinnen har oversikt over lokale ressurser: Fastlege Helsestasjon Politi (familievoldskoordinator) Krisesenter Barnevern NAV RVTS Familievernkontor Overgrepsmottak BUP DPS (akutteam) Lokale konsultasjonsteam Brøset sinnemestring Alternativ Til Vold Flyktningetjenesten Vurder behov for tolk

Referanser Adverse childhood experiences- study. http://www.cdc.gov/ace Aizer, A. (2011). Poverty, Violence, and Health: The Impact of Domestic Violence During Pregnancy on Newborn Health. Journal of Human Resources, 46, 518-538. Askeland, I.R., Lømo, B., Strandmoen, J.-F., Heir, T. og Tjersland, O.A. Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til vold (ATV) for vold i nære relasjoner. NKVTS, Rapport 4-2012. Campbell, J., Garcia-Moreno, C. og Sharps, P. (2004). Abuse during pregnancy in industrialized and developing countries. Violence Against Women, 10, 770-789. Chambliss, L. (2008). Intimate Partner Violence and its Implication for Pregnancy. Clinical Obstetrics & Gynecology, 51, 385-297. Domestic Violence and its impact on childrens development. (2002). Ashfield, N.S.W.: Dept. of Community Services, 2003. Lastet fra: http://www.community.nsw.gov.au/docswr/_assets/main/documents/dv_paper.pdf

Referanser Haaland, T., Clausen, S.-E. og Schei, B. (2005). Vold i parforhold ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. NIBR Rapport-2005:3. Harris, T. (2013). Companion animal abuse. The Unrecognized Component of Family Violence. Foredrag på San Diego konferansen, 2013. Hentet fra: http://sandiegoconference.org/program/documents/a4-harris%20for%20publ.pdf Helsedirektoratet (2011). Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Veileder IS-1746. Oslo. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/forebygging-av-kjonnslemlestelsetilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse/sider/default.aspx Hjemdal, O.K. og Engnes, K. (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll. Rapport fra et forsjøksprosjekt i fire kommuner. NKVTS-rapport, 1-2009. Isdal, P. (2000). Meningen med volden.. Oslo: Kommuneforlaget.

Referanser Isdal, P. (2012). Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Forelesning under konferansen «Forståelse-Håndtering-Ivaretakelse» i regi av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, 2012. Hentet fra: www.kirkensressurssenter.no/images/assets/per%20isdal.pdf Johnson, M.P. og Ferraro, K.J. (2000). Research on Domestic Violence in the 1990s: Making distinctions. Journal of Marriage and Family, 62, 948-963. Lillevik, O.G. og Salamonsen, J. (2012). Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Nord. Maconochie N, Doyle P, Prior S, Simmons R. Risk factors for first trimester miscarriage: Results from a UK-population-based case control study. BJOG, 114, 170 186 Martin, S.L., Macy, R.J., Sullivan, K., og Magee, M.L. (2007). Pregnancy-associated violent death: The role of intimate partner violence. Trauma, Violence and Abuse, 8, 135-148.

Referanser McFarlane J, Parker B, Soeken K, Bullock L. (1992). Assessing for abuse during pregnancy: Severity and frequency of injuries and associated entry into prenatal care. Journal of the American Medical Association, 267, 3176-78. McFarlane, J. (2007). Pregnancy following partner rape: What we know and what we need to know. Trauma, Violence and Abuse, 8, 127-134. Mezey, G., Bacchus, L., Haworth, A. and Bewley, S. (2003), Midwives' perceptions and experiences of routine enquiry for domestic violence. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 110: 744 752 Mossige, S. og Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i den videregående skole. Oslo: NOVA-rapport 20-2007. O'Reilly, R., Beale, B. og Gillies, D. (2010). Screening and intervention for domestic violence during pregnancy care: A systematic review Trauma Violence Abuse, 11, 190-201.

Referanser Shah, P.S. og Shah, J. (2010). Maternal exposure to domestic violence and pregnancy and birth outcomes - a systematic review and meta analysis. Journal of Women s Health, 19, 2017-2031. Shore, A. http://www.allanschore.com Sjulsen, M.K. (2006). Mening, makt og avmakt En kvalitativ studie av menn og kvinner som går i terapi ved Alternativ til vold. Masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Lastet fra https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/15635/voldiparforhold.pd f?sequence=2 Sosial- og Helsedirektoratet (2000). Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring. Veileder IK-2723. Oslo http://www.helsetilsynet.no/upload/publikasjoner/veiledningsserien/veileder_helse personell_omskjaering_ik-2723.pdf

Referanser Stensvåg, P.Ø. (2009). Barn som lever med vold i familien; et samarbeidsprosjekt mellom ATV og Senter for krisepsykologi, finansiert av BLD. Hentet fra: http://www.bufetat.no/documents/bufetat.no/kurs%20og%20konferanser/usynlig e%20barn/nrbarnutsettesforvoldifamilien-atv.pdf Steinsvåg, P.Ø. (2012). Foredrag under Helsedirektoratets inspirasjonskonferanse for aktører i programmet: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Søftestad, S. (2005). Seksuelle overgrep- Fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft. Oslo: Universitetsforlaget Tailleu, T.L. og Brownridge, D.A. (2010). Violence against pregnant women: Prevalence, patterns, risk factors, theories, and directions for future research. Aggression and violent behavior, 15, 14-35. UNICEF. www.denene.no

Referanser Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet. I Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge: Kunnskapsstatus (s.52-67). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Revidert, 2011. http://www.nkvts.no/biblioteket/publikasjoner/seksuelleogfysiskeovergrepmotbarn_ Kunnskapsstatus_revidert2011.pdf

Ressurser på internett Regionale ressurssentre om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvts.no Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress www.nkvts.no Nettbasert veileder om kjønnslemlestelse http://www.nkvts.no/tema/sider/kjonnslemlestelse_veiledere.aspx Alternativ til vold (ATV) atv-stiftelsen.no Senter for krisepsykologi www.krisepsyk.no

Ressurser på internett Nasjonalt bibliotek for barne- og familievern http://www.nbbf.no/buf/rss/portal.php Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling http://www.nkvts.no/sites/barnemishandling/pages/index.aspx Eksempel på fagprosedyrer for å avdekke vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn www.fagprosedyrer.no (søk øverst i høyre hjørne på «barn») Nasjonalt kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse http://www.imdi.no/no/tvangsekteskap/kompetanseteam-mot-tvangsekteskap/ Veileder for utarbeidelse av kommunal handlingsplan mot vold https://www.nkvts.no/sites/komplan/sider/default.aspx