INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN 2006 2009 Strategisk del Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer
INNLEDNING Strategisk næringsplanlegging kan beskrives som to ting: 1. En arbeidsform 2. Et plandokument Arbeidsformen kjennetegnes i første rekke av bred deltakelse, hvor ulike miljø og enkeltpersoner møtes i et forpliktende samarbeid. Plandokumentet er kortfattet, målrettet og handlingsorientert. Sportsgrenen orientering kan benyttes som en sammenligning. For at en orienteringsløper skal oppnå best mulig resultat av sin ressursinnsats, er han avhengig av å vite hvor han skal - dvs han må kjenne målet. For å kunne bruke virkemidler som kart og kompass er han også avhengig av å vite hvor han befinner seg i øyeblikket. Det er umulig å gjøre et bevisst veivalg uten å kjenne disse to referansepunktene. Dette bildet peker på tre viktige grunnelement i en strategisk plan - en analyse av nåsituasjonen, en visjon om ønsket situasjon i fremtiden og strategier/strategiske mål for å bevege seg fra dagens situasjon mot ønsket situasjon. Hvorfor Strategisk Næringsplan? Formålet med en regional strategisk næringsplan er å utarbeide en omforent og regionalt forankret næringspolitisk plattform for Innherredsregionen. I dette ligger at det skal utarbeides langsiktige mål og strategier for det næringspolitiske arbeidet i regionen som politikere, offentlig forvaltning og næringslivet er enige om, og som fungerer som ut gangspunkt for konkrete satsingsområder og samarbeidsprosjekter både regionalt og lokalt. Innherredsregionen er her definert som kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer. Disse kommunene ut gjør en sammenhengende næringsregion med et tett integrert bolig- og arbeidsmarked. Nedenfor er vist noen hovedtall for regionen: NB!Tall og tabeller vil kunne bli noe justert etter siste næringsanalyse fra Telemarksforskning!)
Kommuner Befolkning pr. 01.01.2005 Arbeidsplasser pr. 01.01.2001 Arbeidsplasser pr 01.10.2004 Primærnæring % Offentlig Privat i % Levanger 18.001 8.100 8.697 9 43-57 Verdal 13.815 5.687 5.695 11 24-76 Inderøy 5.908 1.808 1.820 17 34-66 Verran 2.670 886 894 12 40-60 Steinkjer 20.527 9.547 9.685 10 34-64 Sum region 60.921 26.028 26.791 Kilde: * SSB 61500 61000 60500 60000 59500 59000 58500 58000 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 Fig 1. Utvikling av folketallet på Innherred fra 1986-2004 Regionen preges for øvrig av betydelig arbeidspendling både innen regionen og mellom andre deler av landet. Inderøy er den kommunen som har desidert størst andel pendling med en netto utpendling på 986 arbeidstagere i 2004.
Inderøy Verran Verdal Levanger Steinkjer 2003 2002 2001 2000-1200 -800-400 0 400 Figur 2: Netto innpendling, 2000-2003. Datakilde: SSB Tabellen nedenfor viser fordelingen av arbeidsstyrken i en rekke kommuner i Nord-Trøndelag Arbeidssted Sysselsatte 16-74 år NT for Tr 1702 1724 1729 1721 1719 1714 1725 1703 1718 1663 øvrig heim Oslo Sokkel 2003 Andre Totalt en 1702 Steinkjer 7555 87 172 297 192 29 67 59 3 89 6 460 212 32 317 9577 1724 Verran 113 781 6 14 2 2 8 8 5 7 0 30 15 4 53 1048 1729 Inderøy 593 6 1377 250 169 11 2 9 6 28 1 143 69 5 111 2780 1721 Verdal 323 7 112 4259 1026 60 1 7 1 24 2 221 90 45 213 6391 1719 Levanger 211 6 52 512 6404 204 3 28 7 95 12 438 190 35 321 8518 1714 Stjørdal 35 1 4 20 147 6607 0 7 5 106 209 1705 189 43 502 9580 1725 Namdalsei 54 8 0 2 5 2 556 81 0 22 0 29 19 7 49 834 1703 Namsos 68 3 2 2 33 5 11 4922 0 213 0 182 134 30 233 5838 1718 Leksvik 30 1 4 4 4 4 0 0 1278 12 2 202 13 2 147 1703 Fylket for øvrig 169 5 32 38 174 154 30 821 67 11766 14 404 194 37 1663 Malvik 8 4 1 5 12 296 0 4 0 10 1573 3456 190 29 305 5893 Andre 317 24 36 106 286 950 34 229 108 710 84534 386947 14552 Totalt 9476 933 1798 5509 8454 8324 712 6175 1480 12372 2529 91804 388262 14821 Bosted Næringsstrukturen i regionen har vært relativt stabil over tid, men det har også her skjedd en gradvis nedbygging innen industri og landbruk, og tilsvarende vekst innen handel og offentlige arbeidsplasser. Den relative andel av primærnæringer er imidlertid svært høy i regionen sammenlignet med landet for øvrig. Tabell nedenfor viser denne utviklingen:
2001 2002 2003-188 -152-32 -20-9 4 5 44 263 278 Handel Offentlig Forr tjeneste Hotell & re st Fina ns/eiendom Per tjeneste Transport Primær Bygg og anlegg Industri -400-200 0 200 400 Figur 3: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i Innherred, antall personer. Datakilde: SSB. Næringsstrukturen på Innherred er nå slik som framstilt under sammenlignet med resten av landet: Innherred Norge Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 4,0 3,3 4,0 3,5 2,1 4,0 3,4 2,5 3,8 7,5 7,9 7,9 9,8 18,5 21,5 8,8 7,1 15,3 13,2 6,6 7,2 10,3 13,6 14,3 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0
En regional strategisk næringsplan skal fokusere på de regionale utfordringer og muligheter - ikke være en sum av ulike mål og strategier i de enkelte kommunene. Forutsetningene må være at det er den samlede regionen som skal gis en best mulig utvikling, selv om dette i noen tilfeller kan tenkes å stå i et motsetningsforhold til interesser hos enkeltkommuner/ enkeltaktører. Står en samlet, vil en ha mulighet til å nå mål som er større enn noen vil kunne nå på egen hånd. Arbeidsformen Oppstarten på planarbeidet ble gjort på en felles konferanse som ble avholdt på Jægtvolden Fjordhotell, Inderøy den 3. mai 2005. Her var både politikere og næringslivsledere samlet til et felles seminar, hvor bl.a. Knut Vareide fra Telemarksforskning la fram en fersk næringsanalyse for regionen, og Erik Holmelin fra AGENDA holdt et innlegg om Muligheter for næringssamarbeid og vekst på Innherred. Materialet som ble lagt fram på seminaret samt tidligere plandokumenter fra kommunene og fylkeskommunen er brukt som utgangspunkt og underlag for arbeidet med dette dokumentet. På seminaret på Jægtvolden ble det konkludert med at man skulle gå videre med å utarbeidet et felles strategisk dokument som redegjorde for et tettere næringspolitisk samarbeid i regionen. Innherred Vekst og Steinkjer Næringsselskap fikk i oppdrag å utarbeide et slikt dokument i tett samhandling med kommunene og næringslivet i regionen. Arbeidsformen ble valgt ut fra en erkjennelse av at prosessen med å utvikle et næringspolitisk verktøy er minst like viktig som selve plandokumentet, og forventes å ha stor betydning for kvaliteten på sluttproduktet og økt styrke i oppfølging av planen. Fra plan til handling Arbeidet med å utvikle en regional strategisk næringsplan for Innherred-regionen vil bli delt inn i tre faser: Fase I : Strategisk del Fase II : Handlingsprogram Den første og mest avgjørende fasen for det videre arbeidet avsluttes ved fremleggelse av den strategiske delen av planen til politisk behandling i de 5 kommunene. En tar sikte på å oppnå en slik avklaring i et felles Formannskapsmøte den 21. september. Når det er etablert en felles enighet om langsiktige mål og innsatsområder for en samlet region, står man klar til å ta fatt på neste fase - utarbeidelse av felles og forpliktende handlingsprogram for 2006 for å nå disse målene samt klargjøre hvordan det praktiske arbeidet skal organiseres og gjennomføres. Målsettingen er at Handlingsprogrammet for 2006 skal være sluttbehandlet både politisk i alle kommunene og i de ulike næringsforeninger/næringsfora rundt årsskiftet. Handlingsprogrammet må være mest mulig konkret og basert på en klar forståelse av hvilken
rolle de ulike aktørene har. Hvilke oppgaver skal kommunene selv utføre, hvilke skal ivaretas innenfor rammene av et felles Innherredsprogram og hvilke skal utføres av allerede eksisterende regionale næringspolitiske organisasjoner? Det må i denne sammenheng også vurderes om det er nødvendig med organisasjonsmessige endringer for å få de nødvendige redskap for planoppfølging. Videre må det klargjøres hvilke økonomiske ressurser som er nødvendige for gjennomføringen, og som de samarbeidende kommunene må forplikte seg til å stille til disposisjon. Et annet spørsmål som må klargjøres, er hvordan og i hvilken grad det lokale næringslivet kan forventes å stille opp i gjennomføringsfasen. Strategiene inneholder både det som betegnes som kommunal service-/basistjenester ovenfor næringslivet og i betydelig grad også proaktive strategier for utvikling. Proaktive strategier omfatter bl.a. påvirkningsarbeid rettet mot sentrale myndigheter og næringsliv i en kamp om fokus og bevilgninger. Videre må kommunene selv være innstilt på å benytte disse strategiene når det er spørsmål om å prioritere enkelte sektorer i forhold til andre (eks. undervisning). Ved utarbeidelse av en strategisk næringsplan gjennom en prosessrettet arbeidsform, er ofte prosessen like viktig som selve plandokumentet. Plandokumentets hensikt blir i hovedsak å gjengi konklusjonene fra prosessen, som utgangspunkt for videre oppfølging og informasjon. En vil derfor legge vekt på at plandokumentet får et format og omfang som er enkelt, konkret og lettlest. Internett -teknologien vil også bli tatt i bruk, både til å legge ut informasjon og som arena for innspill og tilbakemeldinger. REGIONENS UTGANGSPUNKT - NÅSITUASJON (vil ev. måtte justeres etter møtet 21.09) Nåsituasjonen skal beskrive regionens sterke og svake sider, og den er utgangspunkt for den strategiske planleggingen. En felles forståelse av nåsituasjonen er i neste omgang grunnlaget for å trekke opp de sentrale utfordringene for regionen framover. Den næringsanalyse som er utarbeidet av Knut Vareide ved Telemarksforskning i april 2005 (i hovedsak basert på 2003- tall) gir en omfattende beskrivelse av status for Innherredsregionen i et nasjonalt perspektiv. Sammendraget gir følgende beskrivelse av regionen: Analysen viser at Innherred har hatt en markert befolkningsvekst i de siste fem årene, etter en periode med nedgang i befolkningen. Regionen har et underskudd på arbeidsplasser, og befolkningen er avhengig av å pendle til andre regioner, spesielt Trondheim og Stjørdal. Det har vært en liten økning av antall arbeidsplasser i de siste årene, som følge av økt sysselsetting innenfor offentlig virksomhet, handel og tjenester. Sysselsettingen i industri, bygg og anlegg og landbruket har sunket. Dette er et mønster som en finner i andre regioner også. Lønnsomheten i næringslivet i Innherred har blitt sterkt forbedret i de siste årene, og regionen framstår nå som en av de beste i landet når det gjelder lønnsomhet. Næringslivet har også en stor andel foretak med positiv egenkapital.!
Det er imidlertid få vekstforetak i Innherred. Andelen foretak som har minst ti prosent omsetningsvekst er lav. Det er spesielt næringslivet i Steinkjer som trekker ned. Det har vært en sterk økning i antall nyetableringer i regionen. Innherred var i 2004 den regionen i landet med nest høyest etableringsfrekvens. Den samlede næringsutviklingen i Innherred, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som nr 4 blant landets 80 regioner i 2004. Til sammenligning så var plasseringen i 2000 en 51. plass. Innherredsregionen framstår i dag som en kreativ og nyskapende region innen flere bransjer. Spesielt når det gjelder bransjer som landbruk og energi framstår regionen som meget spennende i en nasjonal sammenheng. Innovasjon og gründerutvikling har vært prioritert over lengre tid, og kan nå vise til en rekke gode resultater i form av nye produkter og bedriftsetableringer som sikter seg inn mot både nasjonale og internasjonale markeder. Også innen natur- og kulturbasert reiselivsutvikling kan regionen by på en rekke unike og spennende muligheter. Det er videre viktig at regionen bidrar til å oppfylle målsetningene i den til enhver tid gjeldende fylkesplan. På bakgrunn av de regionale næringsanalyser som er utført av Knut Vareide ved Telemarksforskning i løpet av 2004/2005, samt tidligere næringsanalyser i kommunene og fylkeskommunen, kan det kanskje være naturlig å formulere følgende overordna målsetting for et framtidig næringsutviklingssamarbeid på Innherred: Bidra til økt nyskaping og vekst på Innherred innen følgende områder: Landbruk Industri Innovasjon og gründerutvikling Opplevelsesnæring Det er viktig at man innen disse områder klarer å ivareta og forsterke et ungdoms- og likestillingsperspektiv i det videre strategiske arbeidet. Visjonen for Nord-Trøndelag Her alt e mulig - uansett må preget det endelige plandokumentet og de enkelte tiltak.