Gautesete skole. Anita Gjataj og Hege Rangnes

Like dokumenter
tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

Skolesystemet i Norge

Ord og begreper. - et verktøy i undervisningen for økt leseforståelse for elevene?

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

KOMPETANSE FOR MANGFOLD

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter

SNO HVA ER LUREST Å JOBBE MED? HVORDAN JOBBE?

Flerspråklig naturfagopplæring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik,

Kursrekke: Flerspråklige elever i klassen eller i SNO. Del 3: Om ordlæring

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO

Enkeltvedtak. Veilederkorpset IVL

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Hvordan kan kompetansehevingen gjennomføres?

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes

Klasse H. Uke Navn: Sett av:

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Flerspråklig pedagogisk praksis

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Veiledning til minoritetsspråklige gutter på mellomtrinnet. Å lese for å lære. Den andre leseopplæringen. Råd til de foresatte

BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG. Si det, les det og skriv det, gjør det!

Thomas Nordahl om tester i skolen:

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Lørenskog kommune TEMA: OPPLÆRING I TIBIR PUBLISERT: OMRÅDE:

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Rutiner i forbindelse med overganger. barnehage- skole barneskole-ungdomsskole Velkomstklasse - hjemmeskole

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Foreldreundersøkelsen

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Lekser. Oslo 7. mai Sigrun Aamodt

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Mal for vurderingsbidrag

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte

Å LÆRE NORSK SOM ANDRESPRÅK

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Elevundersøkelsen ( )

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE

Elevundersøkelsen ( )

Kartleggingsverktøy for morsmålsopplæring, er utarbeidet fra læreplan. ENKELTVEDTAK OPPLÆRING I/PÅ MORSMÅL: 2 timer/uka

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Ordforråd på et andrespråk

Ordforråd på et andrespråk

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

Tema Morsmål - skole. Innhold denne sesjonen:

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

Skjema for undervisningsplanlegging

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Arbeid med dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter og fagkunnskaper i barnehage og skole.

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

UKEPLAN 7A og 7 B UKE 43 og 44

Mal for pedagogisk rapport

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Bjørndal skole. Et godt sted å være for å lære! Læringsresultater grunnleggende ferdigheter. Felleskulturell skole læringsmiljø

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Elevundersøkelsen ( )

Plan for 6. klasse Uke 1 og 2

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Arbeidsplan 9D Uke 11-12

Hvorfor satse på lesing?

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Kongshavn videregående skole. Et trygt og godt skolemiljø fra første dag

Elevundersøkelsen ( )

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Røra skole( høst 2017) Høst

Transkript:

Gautesete skole

Gautesete skole Fakta: 490 elever 1. - 10. Klasse 17 % flerspråklige Særskilt språkopplæring til 47 elever TFO på 15 språk somali størst MMO gis til 1.- 4. trinn

Hvorfor begynte vi å fokusere på ord? Vi ble Nafo fokusskole i 2003. Prosjekt 2006-2008 : Hvordan øke fagtilegnelsen for flerspråklige elever på 5. 7. trinn? Prosjektet ble kalt Ordbanken og trekantsamarbeidet.

Hvorfor er det viktig å fokusere på ord og begreper i undervisningen? Internasjonal forskning viser: -at vokabular spiller en svært sentral rolle for leseforståelsen (Aukrust, 2006; Baumann, 2009; Biemiller, 2012). at flerspråklige barn ikke har problemer med avkodingen. Dette hindrer at leseforståelsesvanskene deres blir oppdaget (Burgoyne, Whiteley & Spooner, 2009; Stahl og Nagy, 2006). - at flerspråklige barn har et lavere nivå i vokabularkunnskapen på opplæringsspråket enn elever med opplæringsspråket som morsmål (Carlo & Bengochea, 2011, Manyak, 2012). - at forskjeller mellom barns vokabularkunnskap ved skolestart øker med årene hvis det ikke jobbes med ord og begreper i undervisningen (Aukrust, 2006)

Hvorfor er det viktig å fokusere på ord og begreper i undervisningen? Internasjonal forskning viser: -til fourth year slump (Engen & Kulbrandstad, 2005) at det blir gjort lite i skolen for å minske forskjellene mellom barn mht ordforråd (Beck, Mckeown & Kuan, 2002; Biemiller 2012) at vokabularinnlæring må økes i klasserommene for å minske gapet mellom elevene mht ordforråd (Burgoyne, Whiteley & Spooner, 2009; Carlo & Bengochea, 2011, Manyak, 2012)

Problemstilling Hvordan få til en undervisning som sikrer flerspråklige elever økt deltakelse og fagtilegnelse?

Hvorfor er det viktig å bruke tospråklige lærere? stor støtte i språkinnlæringen / tilpasset opplæring kommunikasjon med hjemmet teste elever på morsmålet bidrar til den felleskulturelle skolen

Trekantsamarbeid: SNO lærer Tospråklig lærer Kontaktlærer

ORDBANK 6. TRINN, UKE 10-14 Tema: Kult med kultur INNHOLD / MÅL NORSK MORSMÅL Uke 10 Midgard side 116-121 Fokus: side 118-119 Mål: Vite hvilke historiske kilder vi har en kilde en beretning å overdrive en levning historisk Një burim Një kallzim ose tregim Të tepërosh ( të mbivlerësosh) Sende të vjetra (relikë) historik Uke 11 Midgard side 124 128 Fokus: side 126-128 Mål: Kunne fortellingen om Olav den hellige å dra i viking Të largohesh å kristne Të besoj në krishtërm å rømme Të arratisesh å begrave Të varrosësh et rykte Një fjalë ( thashethem ) Uke 12 Midgard side 130-133 Fokus: 131-132 Mål: Kunne fortellingen om kong Sverre gløgg å få støtte avgjørende et slag å tvile Poncë ( llojë pije) Të kesh mbështetje vendimtar Një goditje, një llojë Të dyshoj për dicka Uke 13 Elevene (hele klassen) skal skrive en tekst (bruke ordbankordene). Jobbe med å formulere setninger. Elevene kan skrive en tekst eller samtale om et aktuelt bilde. Bruke ordbankordene Uke 14 Vurdering

Hvordan gjør vi det? Undervisningen er organisert i 6-ukers bolker. Sno-lærer og/ eller faglærer lager ordbanken i forkant av ny periode. Ordbanken legges ut på nettet (klassens side). Tospråklig lærer henter ordbanken på klassens side. Tospråklig lærer oversetter ordbanken til morsmålet, og sender ordbanken hjem som ranselpost. Tospråklig lærer må ha tilgang på lærebøker/ kopier. Det er to samarbeidsmøter i året.

Hvilke ord skal velges ut? Andalucia var et godt jordbruksområde. Klimaet var varmt og tørt, og det var lett å dyrke jorda her. Araberne, som kunne mye om effektive vanningssystemer, brakte kunnskapen med seg til Spania. Med kunstige vanningsanlegg kunne bøndene få to til tre avlinger i året. (Midgard 6, s.90)

Hvilke ord skal velges ut - hva sier forskning? Ordene må være knyttet til tekstens tema (Stahl og Nagy, 2006:74) Ord kan deles inn i tre nivå: Tier 1 «vanlige ord» som glad, gutt, sol Tier 2 ord som går på tvers av fag, for eksempel fremmed, redusere, antakelig Tier 3 fagspesifikke ord som fotosyntesen (Beck, McKeown, Kucan, 2002)

Hvilke ord skal velges ut? Andalucia var et godt jordbruksområde. Klimaet var varmt og tørt, og det var lett å dyrke jorda her. Araberne, som kunne mye om effektive vanningssystemer, brakte kunnskapen med seg til Spania. Med kunstige vanningsanlegg kunne bøndene få to til tre avlinger i året. (Midgard 6, s.90)

Hva vil det si å kunne et ord? - Elevene arbeider med og forventes å kunne bruke ordene på begge språkene: - Beskrive, forklare ordet - Finne synonymer og antonymer til ordet - Assosiasjon - Bruke ordet i samtale - Ordklasse/ bøye ordet - Anvende det skriftlig i en setning - Kunne skrive ordet i en diktat (Golden, 2005)

Hvordan jobbe med ordene slik at vi øker sannsynligheten for at de blir lært? 1) Gi en definisjon og en kontekst (Stahl og Nagy, 2006) -bruke hverdagsspråket (Beck etc, 2012) HANDLER Mor er ute og handler grønnsaker til middagen. Filmen handler om to jenter som finner en skatt. BESTÅR USA består av flere stater. Ali består hver eksamen han tar.

Bilde ordbank 6 trinn uke 10-11 En kilde i selskapet sier at Syri i kaltër Sarandë. Burimi më i bukur në Shqipëri

Hvordan jobbe med ordene slik at vi øker sannsynligheten for at de blir lært? 2) Involvere barna aktivt i ordlæringen Barn lærer bedre når de utfører kognitive operasjoner i forbindelse med ordinnlæring (Stahl og Nagy, 2006).

Lek og lær opplæring blir spennende Nye rutiner Utbytte norsk språket med morsmål Bruke ordet selv Oppdager nye meninger og forståelse

Hvordan jobbe med ordene slik at vi øker sannsynligheten for at de blir lært? 3) Gi mange møter med ordene i meningsfulle kontekster. (Stahl og Nagy, 2006). Det trengs mellom 12-16 møter med et ord før en får et eierskap til ordet (Vadasy & Nelson, 2012)

Førlesing - Gå gjennom sentrale ord i teksten (ordbankordene). Hva tror du temaet i dette kapittelet er? Bruke overskrift og bilder Hva tror du vi skal lære om? Bruke ordbankord Kan vi knytte dette temaet til noe vi har jobbet med/ diskutert tidligere/ Albania?

Underveis i arbeidet med teksten -Hva er forskjellig i teksten i forhold til det du allerede vet om temaet? (knytte til for eksempel Tyrkia) Oppsummer det vi har lest/ diskutert. Ordbankordene må være sentrale.

Likheter og forskjeller HVAL FISK Har hår Lever i vann Føder levende unger Har finner Puster luft vrgrardtxdwrwhhhhhdwds Kan svømme Legger egg Puster vann Har skjell

Tospråklige læreres erfaringer ordbanken er en konkret oppgave elevene forstår ordene bedre( mulighet til samvær, deltakelse og utbytte) elevene er tryggere og mer inkludert,aktive enklere å kommunisere og forstå hva læreren sier gir eleven litt status, de blir sikrere.. altså det styrker selvtilliten er godt for samarbeid og kommunikasjon mellom lærere gir god mulighet for deltakelse fra foreldrene kunnskap lært på morsmål språket overføres til norsk språket det kan være lite med bare en time i uka

Betydningen av foreldreengasjement Å få foreldrene på banen Foreldrene vet om hvorfor skolen bruker Ordbanken og trekantsamarbeidet Foreldrene kjenner altså til metoden Viktig måte til å hjelpe barna sine med lekser Foreldrene lærer de nye ordene sammen med eleven. Ordbanken er til hjelp for hele familien. Foreldrene som faktor av betydning i forhold til elevers motivasjon og læring (foreldrene kjenner barna best)

Konklusjon Elevene blir mer delaktige i undervisningen. Lærerne har fått mer fokus på betydningen av ord også i andre fag. Foreldrene er blitt mer involverte i skolearbeidet. Arbeidet med ordbanken sikrer en systematisk begrepsinnlæring. TFO henger sammen med undervisning i klasserommet. Gir et grunnlag for større samarbeid mellom kontaktlærere og tospråklige lærere. Tospråklige lærere har en viktig rolle i den systematiske begrepsinnlæringen.

Det jeg hører,glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg. Kinesisk ordtak