Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september 2015
Disposisjon Inntektssystemet for kommunene utgiftsutjevningen Ny regnearkmodell Konsernregnskapstall fra KOSTRA og bruk av informasjon fra inntektssystemet
Inntektssystemet for kommunene
Statlig rammeoverføring - inntektssystemet N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Skjønn Småkommunetilskudd Storbytilskudd 116 mrd. kr Distriktstilskudd for Sør-Norge Vekstkommunetilskudd Likt innbyggertilskudd, kr 22.425 per innb. 115,2 mrd. kroner
Utgiftsutjevning mellom kommuner Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner i behovet for tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Omfordeling tillegg Gjennomsnitt utgifter Kr 46.494 per innbygger Omfordeling trekk Kommune A Kommune B
Utgiftsbehov beregnes på grunnlag av delkostnadsindekser Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er for 2015 fastsatt til i alt 238,9 mrd. kroner
Pleie og omsorg (32,74 pst av utgiftsbehov kr. 15 221per innb) Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,115 Innbyggere 67-79 år 0,110 Innbyggere 80-89 år 0,197 Innbyggere 90 år og over 0,138 Dødlighetskriteriet 0,132 Ikke-gifte over 67 år 0,132 Sone 0,012 Nabo 0,012 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,140 Basiskriteriet 0,012 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 1919 Gratangen 1,76 1936 Karlsøy 1,52 1920 Lavangen 1,56 1938 Lyngen 1,74 1927 Tranøy 1,56 1939 Storfjord 1,31 1928 Torsken 1,88 1940 Kåfjord 1,44 1929 Berg 1,46 1943 Kvænangen 1,96
Grunnskole (29,04 % av utgiftsbehov 13 500 per innb) Kriterium Vekt Innbyggere 6-15 år 0,899 Sone 0,025 Nabo 0,025 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,029 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,003 Basiskriteriet 0,018 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 1919 Gratangen 1,19 1936 Karlsøy 1,14 1920 Lavangen 1,24 1938 Lyngen 1,25 1927 Tranøy 1,29 1939 Storfjord 1,23 1928 Torsken 1,36 1940 Kåfjord 1,06 1929 Berg 1,10 1943 Kvænangen 1,20
Barnehage (16,22 % av utgiftsbehov 7 538 per innb) Kriterium Vekt Innbyggere 2-5 år 0,706 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,180 Innbyggere med høyere utdanning 0,114 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 1919 Gratangen 0,62 1936 Karlsøy 0,65 1920 Lavangen 1,01 1938 Lyngen 0,64 1927 Tranøy 0,89 1939 Storfjord 0,75 1928 Torsken 0,65 1940 Kåfjord 0,71 1929 Berg 0,81 1943 Kvænangen 0,74
Barnevern (3,24 pst av utgiftsbehov Kr. 1 508 per innbygger) Kriterium Vekt Innbyggere 0-22 år 0,448 Lavinntekt 0,193 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,359 1,000 Delkostnadsindeks Delkostnadsindeks 1919 Gratangen 1,02 1936 Karlsøy 0,86 1920 Lavangen 0,99 1938 Lyngen 1,04 1927 Tranøy 0,97 1939 Storfjord 1,13 1928 Torsken 0,91 1940 Kåfjord 0,83 1929 Berg 0,77 1943 Kvænangen 0,94
Kriterium Samlet kostnadsnøkkel 2015 Vekt Kriterium Vekt Innbyggere 0-1 år 0,0056 Innbyggere 2-5 år 0,1255 Innbyggere 6-15 år 0,2904 Innbyggere 16-22 år 0,0213 Innbyggere 23-66 år 0,0955 Innbyggere 0-17 år 0,0000 Innbyggere 18-49 år 0,0000 Innbyggere 50-66 år 0,0000 Innbyggere 67-79 år 0,0452 Innbyggere 89-89 år 0,0688 Innbyggere 90 år og over 0,0460 Landbrukskriteriet 0,0030 Sonekriteriet 0,0132 Nabokriteriet 0,0132 Basiskriteriet 0,0230 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0084 0,0009 Dødelighetskriteriet 0,0456 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0116 Lavinntektskriteriet 0,0062 Uføre 18-49 år 0,0045 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0046 Opphopningsindeks 0,0135 Urbanitetskriteriet 0,0173 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0457 Ikke-gifte 67 år og over 0,0433 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0292 Innbyggere med høyere utdanning 0,0185 SUM 1,0000
Samlet kostnadsnøkkel 1,3000 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1,2000 1,1000 1,0000 0,9000 0,8000 0,7000 0,6000
Samlet kostnadsnøkkel forskjeller kan skjule seg bak tallene 1,8000 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1,6000 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000
KOSTRA informasjon potensiale for videreutvikling Illustrasjon med et eksempel
Tall og KOSTRA Noen huskeregler Kvaliteten blir aldri bedre enn det som blir lagt inn Korrigeres ikke for forskjeller i Kostra Inntektsforskjeller Utgiftsbehov (alderssammensetning, sosiale forhold, størrelse) Kommunene er inndelt i 16 grupper Ulik organisering av tjenester (egen kommune, KF og IKS) SSB lager Konserntall Konserntall bør brukes ved sammenligning Viktig å velge passende kommuner å sammenligne seg med?
Bruk av KOSTRA til kommunesammenligninger
Kommuneregnskapet gir ikke alltid hele bildet 25 000 Økonomisk sosialhjelp kr. pr innb Delkostnadsnøkkel sosialtjeneste 1,5 20 000 15 000 1 10 000 5 000 0,5 0 Kongsvinger Nes Kongsvinger Nes 0
KOSTRA - Netto driftsutgifter grunnskole ekskl. skolebygg per innb 6-15 år, sammenlignet med landsgjennomsnitt =0 100 000 95 688 90 000 80 000 70 000 68 117 60 000 50 000 47 146 40 000 30 000 20 000 10 000 0 36 035 33 353 29 841 22 667 18 016 8 476 2 138
KOSTRA - Netto driftsutgifter grunnskole ekskl. skolebygg per innb, sammenlignet med landsgjennomsnitt =0 10 000 8 000 8 630 6 000 4 000 2 000 0 3 085 3 668 3 599 1 970 4 110 3 058 1 570 366-2 000-1 758-4 000
Utgiftsbehov (per innbygger) grunnskole 1,4000 1,3634 1,3000 1,2000 1,2005 1,1421 1,2264 1,2439 1,2494 1,2850 1,1937 1,1000 1,0555 1,0960 1,0000 0,9000
8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 Netto driftsutgifter grunnskole (ekskl. skolebygg og avskrivninger) korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon med mer per innb, sammenlignet med landsgj.snitt =0 6 767 3 000 2 000 1 000 0-1 000-2 000 2 404-106 913 1 432 1 963 1 877-50 84-1 193
Netto driftsutgifter grunnskole (ekskl. skolebygg og avskrivninger) korrigert for forskjeller i inntektsnivå og utgiftsbehov (inkl. arbeidsgiveravgift og pensjon samt elever i statlige/private skoler) per innb, sammenlignet med landsgj.snitt =0 3 000 2 000 2 317 1 000 0-1 000-533 -244-133 -2 000-3 000-4 000-2 788-2 166-1 382-3 107-2 711-3 865-5 000
Videreutvikling av KOSTRA Ny modell for sammenligning
Budsjettarbeidet?
Mulig å gjøre bruk av Kostra-informasjonen på en enda bedre måte? Kostra gir kommunene god informasjon og et godt grunnlag for å sammenligne utvikling i egen kommune over tid og samtidig gjøre sammenligninger med andre Men det er bare i begrenset grad tatt hensyn til at: kommunenes inntektsgrunnlag er forskjellig kommunene har ulikt utgiftsbehov, og da spesielt ulikt behov som skyldes sosioøkonomiske forhold KS utfører analyser for de 10 største kommunene, der bl.a. regnskapsinformasjon kobles med informasjon om behov fra inntektssystemet (utviklet av Trond Hjemervik Hansen)
KS utvikler en pilotversjon av en regnearkmodell Bygger på analysene som er gjort for de 10 største kommunene Synliggjøring av hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk, der: det tas hensyn til kommunenes utgiftsbehov (kostnadsnøklene fra inntektssystemet) Kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn kommune med få eldre det korrigeres for ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter antall elever i statlige/private skoler og vertskommunetilskudd blir hensyntatt betydningen av ulikt nivå på kommunens frie disponible inntekter synliggjøres
KS utvikler en pilotversjon av en regnearkmodell (forts) Bygger på analysene som er gjort for de 10 største kommunene Synliggjøring av hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk, der: det tas hensyn til kommunenes utgiftsbehov (kostnadsnøklene fra inntektssystemet) det korrigeres for ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter antall elever i statlige/private skoler og vertskommunetilskudd blir hensyntatt betydningen av ulikt nivå på kommunens frie disponible inntekter synliggjøres Alle tallstørrelser er i kroner per innbygger og resultatene presenteres i diagrammer Hovedmodell utvikling i egen kommune over tid, men også i en utgave der en kan sammenligne seg med inntil 3 andre kommuner
Formålet med modellen Synliggjøring av og gi et drøftingsgrunnlag for hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk også med mulighet for sammenligning med andre Modellen må imidlertid ikke brukes som en fasit for hvordan kommunen skal prioritere sine ressurser til de ulike tjenestene. Slik fasit finnes ikke! Modellen inneholder ikke informasjon om tjenestekvalitet, og kommune bør ved derfor bruk av modellen vurdere å supplere illustrasjonene av ressursbruk med egen informasjon om tjenestekvalitet 31
Modellens begrensninger Data for ressursbruk er hentet fra KOSTRA. Kvaliteten på sammenligningene er dermed avhengig av kvaliteten på innrapporterte data i KOSTRA. Denne type modeller har en viss iboende usikkerhet knyttet til datakvalitet, beregningsmetoder mv. Kommuner med lavt folketall må bruke modellen med større forsiktighet. Skyldes at unøyaktigheter i regnskapsføringen gir større utslag for disse kommunene (Modellen viser tallstørrelser per innbygger).
Inngangsside til modellen DISPONIBEL INNTEKT OG KOMMUNENS PRIORITERINGER Kommune 1924 MÅLSELV
EKSTRA Eksempel nabokommuner 43
DISPONIBEL INNTEKT OG KOMMUNENS PRIORITERINGER Kommune 1566 SURNADAL Sammenlignes med: Kommune 1567 Kommune 1571 RINDAL HALSA Kommune 0000