ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering

Like dokumenter
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 9 Markedsvirkninger av miljøpolitikk Kapittel 4

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6

(1) Spillteori (S & W kapittel 12 og 19 i 3. utgave og kapittel 12 og 14 i 4. utgave)

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene

ECON 1210: FORBRUKER, BEDRIFT OG MARKED MILJØ-ØKONOMI 1. ØKONOMI OG MILJØ 2. MILJØPOLITISKE VIRKEMIDLER

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

Vår JUS sensorveiledning

Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I

Løsningsforslag Obligatorisk

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

Seminaroppgavesett 3

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Forelesning 10 Kapittel 3.2, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst

Vannprising egnet virkemiddel til å nå godt vannmiljø også i Norge?

ECON2200 Obligatorisk Oppgave

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

innhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

Erling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø

Econ 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi.

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

Billig er bra i miljøpolitikken!

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Seminar 7 - Løsningsforslag

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Effektivitet og fordeling

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Virkemidler for innovasjon

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer

Institutt for økonomi og administrasjon

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

RETTIGHETER OG RESULTAT

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

Department of Economics University of Oslo

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Oppsummering av forelesningen

Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Effektivitet og fordeling

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Kapittel 9. Produsentens tilpasning I. Løsninger. Oppgave 9.1

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1

Rapport Evaluering av miljøavgifter

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Institusjoner og miljø

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Løsningsforslag seminar 1

ECON 3610/4610 høsten 2017 Veiledning til seminaroppgave 2 uke 38. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

Transkript:

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering Foreleser: Finn R. Førsund Oppsummering 1

Ferdighetsmål Det overordnede ferdighetsmålet er at du skal oppøve analytiske evner slik at du kan analysere enkle miljøproblemer. Emnet skal gi øvelse i å analysere miljøøkonomiske problemstillinger ved hjelp av mikroøkonomiske modeller og matematisk verktøy. Eksempler kan være å analysere virkninger av å innføre en avgift på utslipp av forurensninger fra bedrifter og hvordan kvoteordninger for CO2 for land kan virke når det gjelder samfunnsøkonomisk effektivitet. Oppsummering 2

Miljøøkonomiens tre modell-blokker Sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og utslipp av spillprodukter Masse kan ikke forsvinne Utslippenes virkninger i naturmiljøet Dose - respons Verdsetting av miljøendringer som utlipp forårsaker Prioritering miljø produserte goder Oppsummering 3

Sammenhengen økonomisk aktivitet - miljø Innsats av stoffer fra naturen Innsats av produserte varer Økonomisk aktivitet y=f(x) Opphoping av realkapital Produkter som nyttes videre i økonomien S=s(y) Utslipp av spillprodukter til naturmiljøet M=m(S) Oppsummering 4

En grunnleggende miljømodell Samfunnets målfunksjon W w( y, M), w 0, w 0 y W velferd, y produsertegoder, M miljøtjenester Sammenheng produserte goder utslipp S s( y), s 0, S spillprodukter Dose respons M m( S), m 0 M Oppsummering 5

Reduksjon av forurensninger Redusere produksjonen S s( y) Endre sammensetning av innsatsfaktorer Endre teknologi y f( x) Rensing R Resirkulering r( x) Relokalisering av aktiviteten Endring av produktene Oppsummering 6

Modell med 1 ressurs og rensing Det samfunnsøkonomiske optimaliseringsproblem Maks W gitt y f( x ) S s( y) R r( xr ) x x x y R M m( S R) y w( y, M ) Oppsummering 7

Løsning ved innsetting Transformasjonsfunksjonen M m( S R) m( s( y) r( x )) m( s( y) r( x x )) msy rx f y T yx 1 ( ( ) ( ( ))) ( ; ) Nødvendig førsteordensbetingelse for maks av velferdsfunksjonen wym (, ) w w T w w m s rf y M y M R 1 ( ) 0 w y 1 m ( sf r ) T m ( s rf ) w f M y Oppsummering 8

Modell for utforming av miljøpolitikk Forenkling av modellen med de 3 trinn Forurensning i økonomisk forstand regnes om til miljøskade i kroner Miljøskade i enheter som velferdsfunksjonen måles i W S w m ( S ) 0 M Marginal skade i kroner d ( S) k( w M m ( S)) 0 D d( S), d 0 D skade i kroner Oppsummering 9

Rensekostnader Innføring av rensekostnadsfunksjon c c( R) q x, c 0, c 0 i 1 Forutsetning N i i R S U c rensekostnader (optimalisert) S primærutslippfor gitt produksjon U restutslipp Produksjonen er gitt, dvs. S er gitt Oppsummering 10

Optimalt forurensningsnivå Det samfunnsøkonomiske beslutningsproblem for gitt produksjon Min { c D} gitt c c( S U) D d( U) 0 U U Innsetting S Min { c( S U ) d( U )} U Oppsummering 11

Optimalt forurensningsnivå, forts. Nødvendig 1. ordensbetingelse c S U d U U U S Marginal rensekostnad lik marginal skade Tilstrekkelig 2. ordensbetingelse for minimum Hjørneløsninger U=0: U=S: * ( ) ( ) 0 (0, ) c ( S U) d ( U) 0 c ( S) d (0) c (0) d ( S) Oppsummering 12

Coase - teoremet To aktører som beskrevet foran vil ved forhandlinger finne fram til optimalt nivå for utslipp. Hvem som har eiendomsretten til miljøet har ingen betydning for utslippsløsningen Forutsetninger Ingen transaksjonskostnader Full informasjon om rensenskostnadsfunksjonen og skadefunksjonen Eiendomsretten til miljøet veldefinert Oppsummering 13

Typer virkemidler Direkte regulering Forbud Ikke slippe ut giftstoffer Påbud Øvre grense for utslipp Bruk av en bestemt renseteknologi Bruk av en bestemt produksjonsteknologi Utslippsstandard Kildesortering, resirkulering Utslippskonsesjoner Oppsummering 14

Typer virkemidler, forts. Indirekte regulering Utslippsavgift Avgift på CO 2 Subsidiering av utslippsreduksjon Pant Flasker, emballasje, biler Omsettelige utslippstillatelser CO 2 Oppsummering 15

Modell med utslippsavgift Bedrift som utslipper Bedriftens beslutningsproblem Min {( c S U ) tu} U gitt 0 ( py c( S U ) tu 0) Nødvendig førsteordensbetingelse c ( S U) t 0 c t Tilstrekkelig betingelse for minimum c 0 Oppsummering 16

Hvordan sette optimal avgift Bruke skadefunksjonen Samfunnsløsningen gir c ( S U) d ( U) 0 c d Kombinere bedriftsløsning og samfunnsløsning c d t Bruke resipientstandard Oppsummering 17

To utslippskilder og uniform spredning Det samfunnsøkonomiske optimeringsproblem Min { c ( S U ) c ( S U ) d( U U )} U, U 1 1 1 2 2 2 1 2 1 2 Nødvendige førsteordensbetingelser c ( S U ) d ( U U ) 0 c d 1 1 1 1 2 1 c ( S U ) d ( U U ) 0 c d 2 2 2 1 2 2 c c d 1 2 Oppsummering 18

Omsettelige utslippstillatelser 2 Utslippstillatelsene må gi lavere utslipp enn primærutslippene U1 U2 S1 S2 Rettferdig reduksjon Uniform reduksjon fra S (Grandfathering) U1 as1, U2 as2, a 1 U1 U2 U a( S1 S2) Arbitrært om samfunnsøkonomisk optimalt: c 1( S1 U1) c 2( S2 U 2) c 1( S1 as1) c 2( S2 as2) c ( S (1 a)) c ( S (1 a))?? 1 1 2 2 Oppsummering 19

Omsettelige utslippstillatelser 3 Gratis tildeling av kvoter etter uniform reduksjon Omsettelige utslippskvoter til pris q Bedriftenes tilpasning Min { c ( S U ) q( U U )} U i i i i i i Nødvendig førsteordensbetingelse c ( S U ) q 0 c q, i 1,2 i i i i Oppsummering 20

Weitzman s regel Tap ved bruk av U* hvis L og hvis H er sann c R (S-U) d (U) t* Tap hvis L og bruk av t* c L Tap hvis H er sann og bruk av t* c H (S-U) U L (t*) U L U* U H U H (t*) U Oppsummering 21

Slakkere marginal skadekurve Tap ved bruk av U* hvis L og hvis H er sann c R (S-U) d (U) t* Tap hvis L og bruk av t* c L Tap hvis H er sann og bruk av t* c H (S-U) U L (t*) U L U* U H U H (t*) U Oppsummering 22

Innføring av transportkoeffisienter Naturlig transport via luft og vann (elver) impliserer at det generelt forsvinner noe av utslippet underveis pga vind, deponering, retensjon (i vann) Transportkoeffisient a i Zi (0,1], i 1,2 U i For hver enhet restutslipp U i kommer det Z i = a i U i til resipienten Oppsummering 23

Bruk av transportkoeffisienter Innsetting av transportkoeffisienter gir det samfunnsøkonomiske optimeringsproblem Min { c ( S U ) c ( S U ) d( a U a U )} U, U 1 1 1 2 2 2 1 1 2 2 1 2 Nødvendige førsteordensbetingelser c ( S U ) d ( au au ) a 0 c da 1 1 1 1 1 2 2 1 1 1 c ( S U ) d ( au au ) a 0 c da 2 2 2 1 1 2 2 2 2 2 c c hvis a a 1 2 1 2 Oppsummering 24

Modell med rensekostnader Produksjonsnivå og restutslipp endogene Maks{ w( y) ( b( y) c( S U ) d( U ))} under bibetingelsen S s( y) Symboler y produsert gode w() velferdsfunksjon b() private kostnader cs ( - U)= rensekostnadsfunksjonen D d( U) skadefunksjonen S primærutslipp U restutslipp Oppsummering 25

Samfunnsøkonomisk løsning 1. ordensbetingelser (.) c (( s y) U) d ( U) 0 c d U (.) w ( y) b ( y) cs ( y) 0 y w b ds marginal private marginal betalings- grense- skade villighet kostnader sosiale grensekostnader Oppsummering 26

Innføring av miljøavgift Bedriftens tilpasningsproblem Maks{ py ( b( y) c( S U ) tu )} under bibetingelsen S s( y) Nødvendige 1.ordensbetingelser p b ( y) cs ( y) 0 y c ( S U) t 0 U p b ( y) ts ( y) Oppsummering 27

Kryssløpsmodell, forts. Den sentrale kryssløpsforutsetning: konstante kryssløpskoeffisienter yij aij yij aij yj,( i, j 1,2) y j Sektorproduksjon anvendes til mellomleveringer og sluttlevering y y y S a y a y S 1 11 12 1 11 1 12 2 1 y2 y22 y21 S2 a22y2 a21y1 S2 Oppsummering 28

Kryssløpsmodell, forts. Eksplisitt løsning av de to lineære likninger ved innsettingsmetoden y a y a y S y (1 a ) a y S 1 11 1 12 2 1 1 11 12 2 1 y a y a y S y (1 a ) a y S 2 22 2 21 1 2 2 22 21 1 2 a y S y (1 a ) a y S a S 21 1 2 1 11 12 2 1 12 1 1 a22 y (1 a )(1 a ) a a y (1 a ) S a S 1 11 22 12 21 1 22 1 12 2 y 1 (1 a22) S1 a12s2 (1 a )(1 a ) a a 11 22 12 21 Oppsummering 29

Verdibegreper Bruksverdi Verdien av miljøgoder for personene som (for)bruker godene Opsjonsverdi Verdien i dag av å ha en opsjon på å forbruke miljøgoder senere Ikke-bruksverdi Eksistensverdi Bevaringsverdi Altruisme Oppsummering 30

Metoder til å finne verdi av miljø Direkte metoder Folkeavstemning om ja/nei til en miljøendring Dette innebærer ingen direkte verdsetting, men gir en beslutning og dermed indirekte verdsetting Valg mellom to alternativ med flere attributter Intervju om betalingsvillighet Åpent spørsmål om betalingsvillighet Budprosedyre med flere alternativer Indirekte metoder Reisekostnadsmetoden Eiendomsverdimetoden (hedoniske priser) Oppsummering 31

Direkte metode, forts. Oppsummering av mulighetene for å spørre ved tre miljøtilstander M 1 <M o <M 2 Endring fra M o Kompensasjon for å akseptere forringet miljø Betalingsvillighet for å hindre forverring/oppnå forbedring Forverring, M 1 CS for M o M 1 ES for M 1 M o Forbedring, M 2 ES for M 2 M o CS for M o M 2 Oppsummering 32