Workshop om vannbehandling: Myndighetenes forventninger til vannverkseierne Samling for myndigheter, kommuner, konsulenter og utstyrsleverandører. Arr: DIHVA Stord, 26.4.2017 Odd Tøsdal
Fakta om Mattilsynet Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler www.mattilsynet.no www.matportalen.no Mattilsynet arbeider for eit samfunn der «Maten er trygg og dyr har det godt».
Mattilsynet arbeider etter følgende mål Sikre helsemessig trygg mat Sikre trygt drikkevann Fremme god helse hos planter, fisk og dyr Fremme god dyrevelferd og respekt for dyr og fisk Fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn Ivareta miljøvennlig produksjon
Mål for drikkevatn Alle skal ha trygt drikkevann i tilstrekkelige mengder Vannverkseiere skal sikre nok trygt drikkevann på kort og lang sikt Vannforsyningssystemene skal sikres bedre og ha god leveringssikkerhet Store og små vannverkseiere skal vite om og følge den nye drikkevannsforskriften Vektlegge: Vedlikehold av ledningsnettet. Følge opp vedlikeholdsplanene og arbeide aktivt for at kommuner skal ta mer drikkevannshensyn i sine langsiktige planer.
Drikkevannsforskriften Forskrift om vannforsyning og drikkevann FOR-2016-12-22-1868 Veiledning til drikkevannsforskriften (sist endra 19.01.2017) Veilederen gjeld og er samtidig på høyring
Strengere krav til drikkevannet ditt Bidra til at abonnentene får en sikrere vannforsyning med færre lekkasjer på nettet og driftsavbrudd Forskriftsfestet rett til å ha tilgang til oppdatert informasjon om drikkevannskvaliteten Større ansvar for eiere av mindre vannforsyningssystem Stort behov for vedlikehold
Ny drikkevannsforskrift gjelder fra 1. januar 2017 Olav Vatn, fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region Øst
En av hovedutfordringene på drikkevannsområdet er stort lekkasjetap i ledningsnettet med fare for innsug av smittestoffer og andre farlige stoffer. Endrede klimaforhold kan true drikkevannet, og en endret sikkerhetssituasjon medfører økt behov for fysisk sikring av vannforsyningssystemene. Det er også uheldig at anslagsvis 600 000 mennesker i Norge får vann fra små vannforsyningssystemer med ukjent vannbehandling og kvalitet.
Forskriften er utformet for å sette vannforsyningssystemene i best mulig stand til å møte disse utfordringene. Revisjonen av drikkevannsforskriften er et sentralt tiltak for å følge opp Nasjonale mål for vann og helse fastsatt av regjeringen 22. mai 2014.
Drikkevannsforskriften er gjort mer leservennlig og strukturert på en annen måte. Dette er for å få tydeligere frem hva som kreves og hvem de ulike bestemmelsene gjelder for.
Husk forskriftens formål ( 1) Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.
Farekartlegging og farehåndtering er et gjennomgående prinsipp ( 6) Avdekke hvilke farer som kan hindre dere i å produsere nok trygt drikkevann For hver fare dere har identifisert, skal dere iverksette tiltak som hindrer disse i å oppstå eller reduserer sannsynligheten for det. Denne bestemmelsen om farekartlegging og farehåndtering er ryggraden i den nye drikkevannsforskriften. De fleste kravene tar utgangspunkt i denne
Vi stiller tydeligere krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet ( 15) Dere skal sikre at distribusjonssystemet er i tilfredsstillende stand og driftes godt. For å oppfylle dette kravet må dere også ha oversikt over tilstanden. Dere må gjøre en vurdering av denne tilstanden, og på dette grunnlaget sette i verk tiltak for utbedring. Vi krever også at planen for vedlikehold og fornying er oppdatert.
Vannforsyningssystemene skal sikres mot uautorisert tilgang og bruk ( 10) Dere har ansvar for at vannbehandlingsanlegget og alle relevante deler av distribusjonssystemet er tilstrekkelig fysisk sikret mot uautorisert tilgang og bruk. Dette gjelder også vanninntak, drikkevannsbasseng og pumpestasjoner. Dere er ansvarlige for at digitale styringssystemer er tilstrekkelig sikret mot dataangrep.
Vi stiller ikke lenger krav om oppstartstillatelse ( 18) Vi viderefører kravet om godkjenning av planene for nye vannforsyningssystem og planene for endringer som kan ha betydning for hygieniske forhold. Tidligere var det krav om oppstartstillatelse før vannforsyningssystemet kunne settes i drift. Det er ikke lenger et slikt krav om oppstartstillatelse. Vannverkseieren er i stedet pålagt å melde ifra til Mattilsynet når vannforsyningssystemet settes i drift
Alle som arbeider ved vannforsyningssystemet må få tilstrekkelig opplæring ( 8) Dere er ansvarlige for at alle som deltar i aktiviteter som er omfattet av denne forskriften har nødvendig kompetanse til å kunne utføre oppgavene sine på en tilfredsstillende måte Dere må til enhver tid ha oversikt over eget kompetansebehov. Manglende kompetanse kan ikke aksepteres som årsak til alvorlige episoder.
Vi stiller tydeligere krav til beredskap og beredskapsøvelser ( 11) Dere skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser, slik at dere også under kriser eller katastrofer i fredstid og ved krig kan levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. For å være tilstrekkelig forberedt på beredskapssituasjoner må dere utarbeide en beredskapsplan.
Vi stiller tydeligere krav til beredskap og beredskapsøvelser ( 11) forts. Dere som er vannverkseiere ved vannforsyningssystem av en viss størrelse er også pålagt å utarbeide en plan for gjennomføring av beredskapsøvelser. Tilsvarende gjelder hvis dere har et mindre vannforsyningssystem som leverer drikkevann til en eller flere sårbare abonnenter. Planen for øvelser skal også være oppdatert.
Også de minste vannforsyningssystemene må registres ( 17) Hvis du eier et vannforsyningssystem som leverer drikkevann til minst 2 abonnenter, skal dette registreres hos Mattilsynet. Dette er nytt i forhold til drikkevannsforskriften fra 2001. I påvente at vi har et enkelt registreringsskjema klart i Mattilsynets skjematjeneste gjelder ikke dette kravet før 1. juli 2017. Da vil de ha ett år på å gjennomføre registreringen, fordi vi har satt fristen for å registrere eksisterende vannforsyningssystem til 1. juli 2018. Nye vannforsyningssystem skal registreres før byggestart.
Kommuner og fylkeskommuner har fått en tydeligere plikt til å ta drikkevannshensyn i sine planer ( 26 og 27) I den nye forskriften viser vi til den plikten kommunene har etter folkehelseloven og plan- og bygningsloven til å ta drikkevannshensyn i planarbeidet, og til å vurdere behovet for restriksjoner i vanntilsigsområdet eller råvannskilden. Vi stiller også krav om at kommunene har oversikt over private vannforsyningssystem i sin kommune, og at kommunene har oversikt over hvor abonnentene kan finne oppdatert informasjon om drikkevannskvaliteten. Fylkeskommunene skal ta drikkevannshensyn i sitt planarbeid, og ivareta drikkevannshensynet gjennom de regionale vannforvaltningsplanene.
Prøvetakingsplan, minstekrav til råvannsprøver og drikkevannsprøver ( 19, 20 og 21) Vannverkseieren skal utarbeide en prøvetakingsplan for vannforsyningssystemet. Prøvetakingsplanen skal være basert på farekartleggingen i 6. Vannverkseieren skal sikre at prøvetakingsplanen er oppdatert og følges ( 19). Vannverkseieren skal ta råvannsprøver i samsvar med prøvetakingsplanen omtalt i ( 20). Vannverkseieren skal ta drikkevannsprøver i samsvar med prøvetakingsplanen omtalt i ( 21).
Revisjonen gjennomfører drikkevannsdirektivet og følger opp Nasjonale mål for vann og helse Den nye forskriften gjennomfører drikkevannsdirektivet (direktiv 98/83/EF med endringsdirektiv 2015/1787/EU) i norsk rett. Revisjon av drikkevannsforskriften er et sentralt tiltak for å følge opp Nasjonale mål for vann og helse fastsatt av regjeringen 22. mai 2014. Regjeringens fastsettelse av de nasjonale målene innebærer at Norge er forpliktet til å gjennomføre tiltak for å nå målene. Stortinget har dessuten gjentatte ganger pekt på behovet for å fornye drikkevannsforskriften for å møte utfordringene vi står overfor.
Tilsyn med vannforsyningssystem BDS 2017 FOR MATTILSYNET: Regionene skal sikre at alle avvik fra tilsynsprosjektet i 2012 er lukket innen utgangen av 2017. Regionene skal fortsette arbeidet med å følge opp vannforsyningssystemene med relevante virkemidler, slik at disse har fullgod leveringssikkerhet eller realistiske planer for å etablere dette. Innen 2019 skal alle vannforsyningssystemene som produserer minst 1000 m3 vann per døgn ha fullgod leveringssikkerhet eller ha startet planarbeidet med å få det etablert uten unødig utsettelse. Fremdriftsplanen som er utarbeidet for å få vannverkseiere til å iverksette tiltak mot langsiktige utfordringer, der virkemiddelbruk omtales særskilt, skal følges.
Tilsyn med vannforsyningssystem BDS 2017 FRAMHALD: Regionene skal styrke arbeidet med plansaker i kommunene og sikre at Mattilsynet gir uttalelse i alle sakene der det er relevant. Regionene skal følge opp arbeidet fra beredskapsprosjektet i 2016, med sikte på at alle vannforsyningssystem skal ha gjennomført øvelser innen 2018, og at alle avvik fra prosjektet skal være lukket innen 2019. Regionene skal påse at alle vannforsyningssystem som leverer minst 10 m3 drikkevann per døgn skal ha registrert koordinater for inntakspunktet innen utgangen av 2017
Tilsyn med drikkevannsbasseng (høydebasseng) 2017 Farekartlegging og farehåndtering 6 Kompetanse og opplæring 8 Leveringssikkerhet 9 Kontroll av fysisk adgang 10 Distribusjonssystem 15 Prøvetakingsplan 19
Vedtak overfor Oslo kommune Vedtak om å etablere en fullgod reservevannforsyning og vedtak om framdriftsplan oversendt Oslo kommune 3.april 2017. Etablere en fullgod reservevannforsyning innen 1. januar 2028. Vedtak om pålegg om å legge fram en framdriftsplan innen 1. august 2017
Nasjonal vannvakt - ring 2107 8888 Fra 1. mars har Folkehelseinstituttet en døgnbemannet rådgivningstjeneste til vannverk som trenger råd og hjelp ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen. Ved kontakt med Nasjonal vannvakt forutsettes det at henvendelsen er forankret hos vannverkets leder eller delegert representant.
Lukke til! DET SIT EIN MANN I BAATEN SIN OG SLIT OG ROR, SO HARDT HAN VINN, MOT STRAUM OG VIND I SVEITTEBAD, SO FOSSEN STEND UM AARABLAD. MEN VIL HAN BAKUM BAATEN SJAA: KVAR VART VEL AARETAKI DAA? DEI KVARV, OG PAA DEN LANGE FJORD AV STRÆVET SITT HAN SER KJE SPOR. JA, SOLEIS ER DET JUST MITT LIV: EG ROR MOT STRAUM OG KULING STIV; MEN ALL MI GJERD, I LAATT SOM GRAAT, KVARV BURT SOM SPORI BAK EIN BAAT. Anders Hovden