Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2017 // NAV Aust-Agder //
Innhold Sammendrag... 1 Innledning... 2 1. Sysselsettingsforventninger... 3 1.1 Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder... 4 1.2 Sysselsettingsforventninger etter fylke... 6 1.3 Sysselsettingsforventninger etter næring... 7 1.4 Industrien sysselsettingsforventning i Aust-Agder og landet... 10 1.5. Industri i Aust-Agder sammenlignet med fjoråret... 11 2. Rekrutteringsproblemer... 12 2.1 Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på bransje... 14 2.2 Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på yrker... 15 2.3 Rekrutteringskanaler... 16 2.4 Bedriftenes generelle markedsutsikter... 17 2.5 Samarbeid med NAV... 18 3. Vedlegg... 20 3.1 Begrepsavklaringer... 21 3.2 Næringsgruppering (NACE)... 22 3.3 Næringsgrupper deltaljert nivå (NACE2)... 22 3.4 Overgang mellom nivåene... 23 3.5. Ulike næringers betydning... 23 3.5.1 Oversikt over populasjonen i årets undersøkelse,... 24 samt antall ansatte i hver næringsgruppe... 24 3.5.2 Tilsvarende fordeling for de 578 respondentene som har besvarte undersøkelsen i utvalget, samt antall ansatte i hver næringsgruppe... 25 3.6 Spørreskjema... 26 3.7 Resultattabeller - landsdata... 30
Sammendrag Mangel på arbeidskraft. NAV Aust-Agders bedriftsundersøkelse kartlegger etterspørselen av arbeidskraft innenfor fylket og den enkelte næring. Våren 2017 har vi på bakgrunn av virksomhetenenes innrapportering estimert behovet på arbeidskraft til 500 personer. Mangelen på arbeidskraft har økt siden bedriftsundersøkelsen i 2016. Dette gir indikasjoner på forsiktig optimisme i næringslivet i Aust-Agder. Knappheten etter arbeidskraft er størst innen helse- og sosialtjenester. I denne næringen er det anslått et udekket behov på arbeidskraft i overkant av 200 personer. Dette utgjør ca 40% av den totale mangelen på arbeidskraft i fylket. Innenfor eiendomsdrift, forretningsmessige og faglig tjenesteyting er det behov for 75 personer. Aust-Agder er også positivt preget av mange store bygge- og anleggsprosjekter, og etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Per i dag mangler det ca 50 personer innenfor bygg- og anleggsbransjen. Ringvirkningene av økt aktivitet innen denne bransjen gir også utslag innenfor andre bransjer som varehandel og motorvognreprasjoner, som også har et udekket behov for om lag 50 personer. Sysselsettingsforventninger. NAV Aust-Agder har i tillegg undersøkt virksomhetenes sysselsettingsforventinger for de neste 12 månedene. Resultatene viser at 19 prosent av virksomhetene forventer flere ansatte, mens 9 prosent forventer færre ansatte om ett år. Netto sysselsettingsforventninger blir 10 prosent for Aust-Agder. Tilsvarende tall for landet er 14 prosent. Markedsutsikter. NAV Aust-Agder har videre undersøkt virksomhetenes generelle markedsutsikter. For de bedriftene det er aktuelt har vi spurt om forventinger i forhold til omsetning, driftsresultat, investeringer og eksport. De fleste virksomheter tror ikke på store endringer i markedsutsiktene i 2017 sammenlignet med 2016. Av de virksomhetene som tror det blir endringer, er det to til tre ganger flere som tror på oppgang enn en markedsmessig nedgang. Samarbeid NAV. Virksomheter som samarbeider med NAV i dag er svært fornøyd med den service de mottar fra NAV. Det virksomhetene primært ønsker samarbeid om er rekruttering, men også inkluderende arbeidsliv (IA) og sykefraværsoppfølging er områder virksomhetene ønsker samarbeid om. 1
Innledning NAV Aust-Agder gjennomfører årlig en bedriftsundersøkelse. En tilsvarende undersøkelse gjennomføres på samme tid i hvert fylke. Arbeids- og velferdsdirektoratet, som har initiert undersøkelsen, sammenfatter resultatene for hele landet. Bakgrunnen for denne årlige kartleggingen er et ønske fra NAV om å yte best mulig service overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere ved formidling av arbeidskraft og kvalifisering av arbeidssøkere. Undersøkelsen avdekker offentlige og private virksomheters sysselsettingsforventninger for det kommende året, og om bedriftene har rekrutteringsproblemer. NAV Aust-Agder har i tillegg undersøkt hvordan virksomhetene vurderer markedsutsiktene i forhold til en del andre markedsparametre, utover sysselsettingen. I tillegg har vi også stilt spørsmål om tilfredshet med NAVs service. Det er sjette året respondentene skal svare via internett. Spørreskjemaet ble forenklet i 2012 og spørsmålene ble endret. Resultatene for 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017 kan sammenlignes. Tallene fra undersøkelser før 2012 kan ikke uten videre sammenlignes med resultater for de seks siste årene. Undersøkelsen er sendt til 783 offentlige og private virksomheter i Aust- Agder. Vi har mottatt 578 svar. Dette gir en svarprosent på 74 prosent. Undersøkelsen er valid og representativ for virksomhetene i Aust-Agder når svarprosenten er over 60. De 578 bedriftene som har svart på undersøkelsen utgjør 17 prosent av alle virksomhetene og 29 prosent av alle ansatte i fylket. Kartleggingen ble gjennomført i perioden 30.januar til 15. mars 2017. Resultatene er et øyeblikksbilde av arbeidsmarkedssituasjonen i Aust- Agder. Årets undersøkelse viser bedriftenes forventningsbilde om utvikling av antall ansatte i egen bedrift ett år fram i tid. Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har deltatt i undersøkelsen. Bedriftene har hjulpet oss betydelig med å skaffe til veie viktig og nyttig informasjon. 2
1. Sysselsettingsforventninger NAVs sysselsettingsbarometer utarbeides basert på resultatene fra bedriftsundersøkelsen. Nettoandelen i sysselsettingsbarometeret viser differansen mellom andelen virksomheter som oppgir at de forventer en økning i sysselsettingen i egen virksomhet og andelen virksomheter som forventer nedgang i egen virksomhet. Figur 1: Nettodandel virksomheter som forventer økning i bemanningen de neste 12 månedene (venstre akse), årlig sysselsettingsvekst i følge nasjonalregnskapet og AKU (høyre akse) Resultatet kan ikke vise til om det faktisk vil være en sysselsettingsvekst eller ikke, men indikerer virksomhetens forventning til antall ansatte i egen virksomhet. Ved å sammenligne nettoandel bedriftene som forventer økt sysselsetting de neste 12 månedene, med årlig sysselsettingvekst i nasjonalregnskapet og AKU, ser man at bedriftenes forventinger har vært ganske sammenfallende med de faktiske resultatene siden 2003. NAVs sysselsettingsbarometer utarbeides basert på resultatene fra bedriftsundersøkelsen. Nettoandelen i sysselsettingsbarometeret viser differansen mellom andelen virksomheter som oppgir at de forventer en økning og andelen virksomheter som forventer en nedgang i sysselsettingen i egen virksomhet.
1.1 Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder Resultatet viser at 72% av virksomhetene svarer like mange ansatte, 19% svarer flere ansatte, og 9% svarer færre ansatte. Se figur 2. Dersom vi legger til grunn at 19% av virksomhetene svarer flere ansatte, 9% svarer færre ansatte, fremkommer en netto forventning hos virksomhetene om en vekst på 10 prosentpoeng (nettovekst). Nettoveksten er den samme som i 2016. Det er likevel flere virksomheter som som tror på endringer i sysselsettingen framover enn tilsvarende periode i 2016, det vil si at noen flere tror både på økning og nedgang i sysselsettingen. I 2015 var nettoforventningene 8 prosentpoeng. Figur 2: Bedriftenes forventinger til antall ansatte i bedriften om ett år i Aust-Agder. Prosent 4
Resultatet på 10% nettovekst i Aust-Agder er fire prosentpoeng under landet for øvrig. Figur 3: Bedriftenes netto sysselsettingsforventninger siden 2012. Prosent I perioden 2012 til 2014 har bedriftenes sysselsettingsforventninger i Aust-Agder vært lavere enn landet for øvrig. Fra 2015 og 2016 har sysselsettingsforventningene vært sammenfallende med landet for øvrig. I årets undersøkelse ser vi at virksomhetene i Aust-Agder ikke er fullt så optimistiske som virksomhetene i landet for øvrig. Dette kan være en indikasjon på at bedriftene kan oppnå økt produksjon og verdiskapning gjennom eksisterende bemanning. 5
1.2 Sysselsettingsforventninger etter fylke Snittet for netto sysselsettingsforventninger i landet var i 2015 på 8 prosent og i 2016 på 10 prosent. For 2017 har vi en økning med 4 prosentpoeng, til 14 prosent i netto sysselsettingsforventning for landet. Figur 4: NAVs sysselsettingsbarometer. Nettodandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter fylke. Prosent. Aust-Agder ligger på landsgjennomsnittet for både 2015 og 2016. For 2017 er nettosysselsettingsforventning i Aust-Agder fire prosentpoeng lavere enn landet for øvrig. Det er naturlig å sammenligne utviklingen i eget fylke med nabofylkene. Netto sysselsettingsforventninger i Aust-Agder er noe høyere enn for fylkene Vest-Agder, Telemark og Rogaland. Høyere sysselsettingsforventning i Aust-Agder kan ha sammenheng med flere store prosjekter innenfor bygg- og anleggssektoren, eksempelvis nye skoler i Tvedestrand og Arendal, fengsel i Froland og ny E-18 mellom Arendal og Tvedestrand. Fylkene Aust-Agder (3,4% helt ledige), Vest-Agder (3,4% helt ledige), Telemark (3,3% helt ledige) og Rogaland (4,4% helt ledige) er fylker som ved utgangen av mars har høyest ledighet i landet. Disse fylkene har også lavere sysselsettningsforventinger enn gjennomsnittet for landet. 6
1.3 Sysselsettingsforventninger etter næring Figur 5 viser hvor mange prosent av virksomhetene i landet som forventer vekst i sysselsettingen i de ulike bransjene. Bransjen med mest positiv sysselsettingsforventning er informasjon og kommunikasjon (33,2%), bygge- og anleggsvirksomhet (27,3%) og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (22,4%). Bedrifter innenfor bransjen informasjon og kommunikasjon er typiske bedrifter som aviser og IT- og telekom-selskaper. Innenfor bransjen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting finner vi f.eks. bedrifter innen regnskap, revisjon, rekruttering og eiendomsdriftere. Figur 5: Sysselsettingsforventinger etter næring for landet i 2017 og 2016. Prosent Innenfor undervisning forventningene svakt negative (-1,5%) i forhold til netto sysselsetting ett år fram i tid. Industrien samlet forventer en positiv sysselsettingsforventning på 14,9% ett år fram i tid. 7
Ved å sammenligne Aust-Agders sysselsettingsforventninger med landet forøvrig, ser vi at bedriftene i Aust-Agder er mer optimistiske innenfor informasjon og kommunikasjon, personlig tjenesteyting, overnattings- og servicevirksomhet, finansiering- og forsikringsvirksomhet og transport og lagring. Innenfor bransjene eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel og motorvognreperasjoner er Aust-Agder mindre optimistiske enn landet for øvrig. Innenfor undervisning og offentlig forvaltning forventer virksomhetene i Aust- Agder en tilbakegang. Figur 6: Sysselsettingsforventinger etter næring i Aust-Agder og landet for 2017. Prosent Netto sysselsettingsforventninger i Aust-Agder ligger cirka fire prosentpoeng lavere enn landet for øvrig. I Aust-Agder er forventingene de samme som i 2016, mens landet ellers har økt med fire prosentpoeng til 13,8 prosent. 8
Når en leser undersøkelsen og tolker resultater er det viktig å ha for seg at de ulike næringene har ulik betydning for Aust-Agder, fordi næringsgruppene er ulike i størrelse og antall. Se tabell 1 under. Tabell 1: Antall bedrifter og sysselsatte innen ulike bransjer i Aust-Agder i 2017 Bransjer som industri, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel og motorvognreperasjoner, helse og sosialetjenenester og undervisning er bransjer med mange ansatte i Aust-Agder (se tabell 1 ovenfor). Disse bransjenes betydning må derfor tillegges større vekt når det gjelder sysselsettingsforventinger. Figur 7: Sysselsettingsforventinger etter næring i Aust-Agder for 2017 og 2016. Prosent Industri og varehandel og motorvognreperasjoner i Aust-Agder har en liten tilbakegang i netto sysselsettingsforventninger i 2017 sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Industriens forventninger ligger over gjennomsnittet i fylket. 9
1.4 Industrien sysselsettingsforventning i Aust-Agder og landet En viktig bransje i Aust-Agder er industrien. Bransjen har en samlet netto sysselsettings forventning på 16,1%. Samlet netto sysselsettingsforventinger for landet er 14.9 prosent. Vi vil se nærmere på denne næringsgruppen, og har derfor delt den etter bransje. Figur 8 viser at det er bransjen trevarer som har høyest netto sysselsettingsforventinger. Netto sysselsettingsforventinger i trevare bransjen er over dobbelt så høy som landet ellers. I Aust-Agder forventer litt over halvparten av bedriftene (52,4%) å være flere ansatte om ett år enn i dag. Aust-Agder er kjent for å ha store og tradisjonsrike bedrifter innen trevareproduksjonen som blant annet produserer dører, vinduer og andre større og mindre trevarelementer. Figur 8: Sysselsetningsforventninger i industrien i Aust-Agder og landet 2017. Prosent I Aust-Agder er det negative sysselsettingsforventninger innenfor treforedling og grafisk produksjon, samt produksjon av elektriske og optiske produkter. 10
1.5. Industri i Aust-Agder sammenlignet med fjoråret Totalt for industrien har sysselsettingsforventningene gått litt tilbake sammenlignet med fjorårets undersøkelse, fra 18 prosent til 16,1 prosent for Aust-Agder. Sysselsettingsforventningene innenfor trevarer, petroleums- og kjemisk produksjon samt produksjon av annen industri har mer enn doblet seg siden fjorårets undersøkelse. Se figur 9 nedenfor. Figur 9 viser at det er bransjen trevarer som har høyest netto sysselsettingsforventinger og som også har hatt største positive endring siden fjorårets undersøkelse. Forventingene har mer enn fordoblet seg og over halvparten (52,4%) av bedriftene i bransjen forventer å være flere ansatte om ett år sammenlignet med dagens situasjon Figur 9: Sysselsetningsforventninger i industrien i Aust-Agder sammenlignet med fjoråret. Prosent I fjorårets undersøkelse var det størst positive forventninger innenfor produksjon av metallvarer på 39 prosent, men i årets undersøkelse har denne bransjen falt ned til 5,3 prosent. Utviklingen av helt ledige innen industriarbeid i Aust-Agder har falt med 18% siste år. I år som i fjor er det negative sysselsettingsforveninger innenfor treforedling og grafisk produksjon. I fjor var den -10 prosent, mens for 2017 er den -12,5%. Innenfor produksjon av elektriske og optiske produkter er også sysselsettingsforventningene negative med -20 prosent. 11
2. Rekrutteringsproblemer Bedriftene ble spurt om de hadde mislykkes 1 i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. I tillegg til de tradisjonelle ja/nei svaralternativene, fikk respondentene et tredje alternativ; at de ikke fikk ansatt personer med riktig bakgrunn, men ansatte folk med lavere eller annen kompetanse. Figur 10: Rekrutteringsproblemer siste tre måneder. Prosent Å ansette folk uten ønsket eller relevant bakgrunn regnes altså i denne sammenheng som om bedriften har mislykkes i rekrutteringen; med andre ord at de har et rekrutteringsproblem. I Norge opplever 12 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer. I Troms opplever cirka 1 av 5 bedrifter rekrutteringsproblemer. I Aust-Agder opplever cirka 9 prosent rekrutteringsproblemer. 1 Bedriften har uten hell forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. 12
Figur 11 viser oversikt over næringsgruppene i Aust-Agder i forhold til opplevde rekrutteringsproblemer ved ansettelser. De fleste bransjer opplever ingen eller svært få rekrutteringsproblemer. Selv om andelen med rekrutteringsproblemer er lav, kan manglende kompetanse føre til lavere verdiskaping for bedriftene. Seks prosent av bedriftene svarer at de ikke har lykkes med å få den faglige kompetansen de har behov for. Tre prosent svarer at de har ansatt medarbeidere med lavere kvalifikasjoner enn opprinnelig kvalifikasjonskrav. Det er derfor svært sentralt at den enkelte ledige arbeidstaker viser evne til både yrkesmessig og geografisk mobiliet for å treffe etterspørselen i markedet. Figur 11: Rekrutteringsproblemer i Aust-Agder, siste 3 måneder. 2017. Prosent Hvis vi ser litt nærmere på enkelte næringer ser vi at problemet er større i noen bransjer. Bedrifter innenfor helse- og sosialtjenester har størst rekrutteringsproblemer. Nesten 17 prosent av bedriftene innen denne bransjen sier de har utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. 13
2.1 Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på bransje På grunnlag av svarene om rekrutteringsproblemer er bedriftene spurt om hvilke yrker de har mislykkes i å rekruttere til, i tillegg til hvor mange stillinger det dreide seg om innenfor hvert yrke. Svarene gir grunnlag for å estimere en mangel på arbeidskraft. I Aust-Agder har det i vinter vært om lag 500 ubesatte stillinger etter bedriftenes eget anslag i undersøkelsen. Dette er ca 200 flere ubesatte stillinger sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Figur 13: Estimert mangel på arbeiskraft 2017 Aust-Agder. Antall Det er positivt at det er et jevnt og godt tilbud av stillinger. For bedriftene er derimot utfordringen å ha tilgang på tilstrekkelig og relevant kompetanse. Den bransjene med helt klart størst mangel av arbeidskraft er innen helse- og sosialtjenester (se figur 13). Dette var også resultatet i undersøkelsene i i de tre foregående årene. NAV Aust-Agder EURES har nylig inngått avtaler med helsesektoren om rekruttering av kvalifisert helsepersonell fra utlandet. 14
2.2 Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på yrker I undersøkelsen er over 70 yrkeskategorier representert i listen over stillinger som bedriftene opplever problemer med å rekruttere til. Vi har plukket ut de yrkene hvor det er størst mangel (3 stillinger eller mer). Det er størst mangel på sykepleiere. Det var også størst mangel etter sykepleiere i fjorårets undersøkelse. Figur 14: Estimert mangel på arbeiskraft 2017 fordelt på yrker. Antall Salgsmedarbeidere, grunnskolelærere og tradisjonelle håndtverksyrker som snekkere, tømrere og elektrikere er det også relativ stor mangel på. Det er derfor vesentlig at NAV gjennom sin veiledning stimulerer til å ta utdanning eller fagbrev i yrker med stor etterspørsel. 15
2.3 Rekrutteringskanaler De fleste bedrifter bruker flere enn en rekrutteringskanal når de søker nye medarbeidere. Vi har spurt bedriftene hvilke eller hvilken kanal som ble brukt for den sist ansatte. Figur 15: Rekrutteringskanal sist ansatt Aust-Agder. Prosent Ca 23 prosent av bedriftene har ansatt en person som var kjent fra eget nettverkt eller bekjentskapskrets. Dette er viktig kunnskap for NAV i veiledningen av arbeidssøkere, slik at alle tilgjengelige kanaler brukes for å skaffe seg arbeid. 1 av 5 bedrifter rekrutterte den sist ansatte ved hjelp av NAV. 16
2.4 Bedriftenes generelle markedsutsikter I årets undersøkelse har bedriftene også blitt bedt om å vurdere flere markedsmessige parametere sammenlignet med fjoråret. Ca 1 av 4 bedrifter vurderer de generelle markedsutsiktene til å bli bedre for 2017 enn fjoråret. Under 10 prosent av bedriftene tror 2017 blir dårligere enn 2016. Halvparten av bedriftene tror omsetningen blir omtrent som i 2016, mens ca 37 prosent tror på økt omsetning og 11 prosent tror på en lavere omsetning. Bedriftenes driftsresultat følger omtrent som forventningene til omsetning. Figur 16: Generelle markedsforventninger i Aust-Agder. Prosent Omtrent 2/3 av bedriftene tror investeringsnivået vil være som i 2016, mens 1 av 4 bedrifter sier de vil investere mer enn i 2016. For de bedriftene hvor eksport er aktuelt svarer 64 prosent at eksporten blir omtrent som i 2016, mens nesten 25 prosent tror på en økning. 17
2.5 Samarbeid med NAV Nesten 15 prosent av bedriftene svarer at de ønsker å bli kontaktet av NAV vedrørende rekruttering. Omtrent syv prosent av bedriftene ønsker å bli kontaktet av NAV vedrørende tematiske arbeidsgiverluncher eller informasjon om IA-avtale. Figur 17: Ønsker å bli kontaktet av NAV. Prosent Syv prosent av bedriftene, tilsvarer cirka 40 bedrifter i vårt utvalg, har gjennomført en permittering eller nedbemanning som har involvert 10 eller flere ansatte. Av disse ble 61 prosent, noe som tilsvarer ca 24 bedrifter kontaktet av NAV. Figur 18: Gjennomført nedbemanning/permittering med 10 eller flere og blitt kontaktet av NAV i forbindelse med nedbeammningen. Prosent 18
NAV er opptatt av å levere gode tjenester til sine arbeidsgivere. Bedriftene har svart at de er svært godt fornøyd, med både samarbeid og service fra NAV. Bedriftene er også fornøyd med den kunnskap NAV ansatte har om de aktuelle arbeidssøkerene som er aktuelle for bedriften og bedriftens rekrutteringsbehov. Figur 19: Tilfredshet med samarbeidet med NAV Bedriftene er noe mer nøytrale i forhold til behovet for enda tettere oppfølging fra NAV. 19
3. Vedlegg 20
3.1 Begrepsavklaringer Populasjon Alle bedrifter i Aust-Agder som er registrert i sykefraværsgrunnlaget i tredje kvartal 2016. De bedrifter som fikk tilsendt skjema ble trukket ut fra en begrenset populasjon bestående av alle bedrifter med mer enn 2 ansatte i det samme registeret. Utvalg De 783 bedriftene som har fått undersøkelsen tilsendt. Representativitet Samlede resultater for alle bedrifter i fylket (populasjonen) fremkommer gjennom å veie utvalgsresultatene mot antall bedrifter eller mot antall ansatte i populasjonen. Metodikken som er fulgt i forbindelse med trekking av utvalg og gjennomføring av undersøkelsen sikrer representativitet også for næringsfordelte resultater. Sysselsettingsforventing/Vekstindikator Bedriftenes svar på spørsmål 2 om de forventer fler, samme antall eller færre ansatte. 21
3.2 Næringsgruppering (NACE) Vi benytter en internasjonal standard for næringsgruppering (NACE). På detaljert nivå (NACE2) er det 23 ulike næringsgrupper. På hovedgruppenivå (NACE1) finnes det 8 ulike grupper. 3.3 Næringsgrupper deltaljert nivå (NACE2) 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 Bergverksdrift og utvinning 3 Nærings- og nytelsesmidler 4 Tekstil og lærvarer 5 Trevarer 6 Treforedling og grafisk produksjon 7 Petroleums- og kjemisk produksjon 8 Produksjon av annen industriprod. 9 Produksjon av metallvarer 10 Produksjon av maskin og utstyr 11 Produksjon av elektriske og optiske produkter 12 Elektrisitet, vann og renovasjon 13 Bygge- og anleggsvirksomhet 14 Varehandel og motorvognreparasjoner 15 Transport og lagring 16 Overnattings- og serveringsvirksomhet 17 Informasjon og kommunikasjon 18 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 19 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 20 Offentlig forvaltning 21 Undervisning 22 Helse og sosialtjeneste 23 Personlig tjenesteyting Tabell 2 Eksempler på hvor noen bransjer befinner seg på 2-sifret NACE nivå: Plast eller maling gruppe 7 - Petroleum og kjemiske produkter Brukskunst, design gruppe 8 - Annen industriproduksjon Plastbåtbransjen gruppe 10 - Produksjon av maskin og utstyr Postkontorer etc. gruppe 17 - Kommunikasjon Sjøfart, jernbane gruppe 16 - Transport Banker gruppe 18 - Finans/Tjenesteyting 22
3.4 Overgang mellom nivåene Detaljert nivå (NACE2) Hovedgrupper (NACE1) 1 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 2+12 2 Bergverk/energi 3+4+5+6+7+8+9+10+11 3 Industri 13 4 Bygg og anlegg 14+16 5 Varehandel, hotell og restaurant 15+17 6 Transport og kommunikasjon 18+19 7 Bank/finans 20+21+22+23 8 Offentlig/privat tjenesteyting Tabell 3 3.5. Ulike næringers betydning Når en leser undersøkelsen og tolker resultater er det viktig å ha for seg at de ulike næringene har ulik betydning for Aust-Agder, fordi næringsgruppene er ulike i størrelse og antall. Tabellene under gir oversikt over forholdet mellom næringene i Aust-Agder. En annen viktig faktor har vært, spesielt når det gjelder angivelser av yrker i forhold til rekruttering, at bedriftene kan ha hatt en tendens til bare å rapportere ansettelser som ligger innenfor et relativt kort fremtidsperspektiv. Dvs. at de kan ha hatt en tendens til å oppgi ansettelser de vet om på spørretidspunktet. Gjennom å endre på spørsmålsstillingen har man fjernet det meste av denne problematikken. Spørsmål 3 lyder nå: Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? 23
3.5.1 Oversikt over populasjonen i årets undersøkelse, samt antall ansatte i hver næringsgruppe Tabell 4 24
3.5.2 Tilsvarende fordeling for de 578 respondentene som har besvarte undersøkelsen i utvalget, samt antall ansatte i hver næringsgruppe Tabell 6 25
3.6 Spørreskjema NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Kartlegging av arbeidsmarkedet Spar tid på skjemaer: Opplysninger dere gir i dette skjemaet kan helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. (Lov om Oppgaveregisteret 5 og 6.) Ønsker dere samordning? Ta kontakt med Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00. 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? (flette inn tall fra registeret som hjelp her?) Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Sett kun ett kryss. 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende, uten å lykkes. Ja Gå til spørsmål 4. Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4. Nei Gå til spørsmål 6. 4. Hva skyldes dette: Ingen/for få kvalifiserte søkere (Gå til spørsmål 5) Annet (Gå til spørsmål 6) 26
5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Yrke Antall stillinger.............................. 6. For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? (Flere kryss mulig) Aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier Stillingsdatabase på internett Egen hjemmeside NAV Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, Twitter o.l.) Rekrutteringsfirma, vikarbyrå eller lignende Intern rekruttering Eget nettverk/bekjentskapskrets CV-database på internett Personen som ble rekruttert tok selv kontakt, uten at stillingen ble gjort kjent gjennom andre rekrutteringskanaler Annet: Annet: 27
NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Kartlegging av arbeidsmarkedet TILLEGGSPØRSMÅL AUST-AGDER 1. Hvordan vurderes utsiktene for 2017 sammenlignet med 2016 når det gjelder? Kun ett kryss per linje Ned Stabilt Opp Ikke aktuelt Markedsutsiktene Driftsresultat (overskudd) Omsetning Investeringer Eksport 2. Er det aktuelt for din bedrift å bli kontaktet av NAV vedrørende: Flere kryss mulig. Rekruttering Nedbemanning/omstilling IA-avtale Arbeidsgiverlunch med ulike tema, f.eks sykefraværsoppfølging Ikke aktuelt 3a. Har bedriften siste 12 måneder gjennomført en permittering eller nedbeammning som omfattet minst 10 ansatte? Stilles kun til bedrifter med mer enn 10 ansatte Ja Nei Gå til spørsmål 4 3b. Hvis ja på spørsmål 3a, har dere kontaktet/blitt kontaktet av NAV i forbindelse med denne permitteringen/nedbemanningen? Stilles kun til bedrifter med mer enn 10 ansatte Ja Nei 28
4. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Svar på en skala fra 1 til 6 der 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig» Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke 99 De vi hadde kontakt med hos NAV hadde kunnskap om vårt rekrutteringsbehov De vi hadde kontakt med hos NAV hadde tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle arbeidssøkernes kompetanse Min bedrift ønsker en tettere oppfølging fra kontaktpersonen i NAV Min bedrift har hatt et godt samarbeid med NAV Min bedrift har fått god service fra NAV 5. Bedriften samtykker i at opplysninger gitt i dette skjemaet kan ansvendes av NAV til å tilby bedriften konkret informasjon/bistand?: Ja Nei 29
3.7 Resultattabeller - landsdata Tabell 1. Estimert mangel på arbeidskraft etter fylke Mangel på arbeidskraft i antall personer 95 % konfidens-intervall for estimert mangel NAVs stramhetsindikator Prosentvis andel virksomheter med alvorlige rekrutteringsproblemer Østfold 1 800 [1 461, 2 258] 1,4 8 Akershus 1 750 [1 302, 2 331] 0,6 6 Oslo 7 900 [4 717, 11 535] 2,2 8 Hedmark 650 [437, 946] 0,7 6 Oppland 800 [649, 988] 0,8 8 Buskerud 1 550 [1 176, 1 848] 1,1 9 Vestfold 1 250 [932, 1 595] 1,1 8 Telemark 850 [507, 1 319] 1,1 7 Aust-Agder 500 [329, 658] 1,0 7 Vest-Agder 750 [519, 979] 0,9 6 Rogaland 1 500 [1 125, 1 836] 0,6 4 Hordaland 3 250 [2 431, 4 107] 1,3 9 Sogn og Fjordane 850 [618, 1 155] 1,5 12 Møre og Romsdal 1 300 [974, 1 600] 1,0 10 Trøndelag 3 000 [2 284, 3 843] 1,3 9 Nordland 2 900 [2 439, 3 565] 2,4 13 Troms 2 200 [1 590, 3 089] 2,6 16 Finnmark 1 100 [828, 1 433] 2,8 13 Totalt 33 800 [29 291, 38 036] 1,3 8 Tabell 2: Mangel på arbeidskraft våren 2017 etter yrkesgruppe, sammenlignet med antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i februar Mangel på arbeidskraft i antall personer Helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i februar 2017 Ledere 250 1 400 Ingeniør- og ikt-fag 4 400 1 850 Undervisning 2 150 1 900 Akademiske yrker 350 2 350 Helse, pleie og omsorg 8 850 3 450 Barne- og ungdomsarbeid 450 4 950 Meglere og konsulenter 350 5 300 Kontorarbeid 400 6 750 Butikk- og salgsarbeid 3 200 9 700 Jordbruk, skogbruk og fiske 200 10 050 Bygg og anlegg 5 800 10 300 Industriarbeid 2 650 10 500 Reiseliv og transport 3 000 11 400 Serviceyrker og annet arbeid 1 700 12 600 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 14 000 I alt 33 650 106 350 30
Tabell 3. Sysselsettingsforventninger. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt Nedgang Uendret Økning Nettoandel 2003 13 65 21 8 2004 12 64 24 12 2005 10 65 24 14 2006 8 61 31 22 2007 7 57 36 29 2008 7 56 36 29 2009 13 64 23 10 2010 12 63 25 12 2011 11 62 27 16 2012 11 65 24 14 2013 11 65 25 14 2014 11 68 21 10 2015 11 69 20 8 2016 12 67 21 10 2017 10 66 24 14 Tabell 4. Sysselsettingsforventninger etter næring. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt sysselsetting Nedgang Uendret Økning Nettoandel Jordbruk, skogbruk og fiske 9 73 17 8 Bergverksdrift og utvinning 17 58 25 9 Industrien totalt 12 61 27 15 -Nærings- og nytelsemidler 11 62 26 15 -Tekstil- og lærvarer 10 63 28 18 -Trevarer 8 60 31 23 -Treforedling og grafisk prod. 20 62 18-3 -Petroleum og kjemisk prod. 8 61 31 22 -Prod. av annen industri 8 68 24 16 -Prod. av metallvarer 17 59 24 7 -Prod. av maskiner og utstyr 11 60 29 17 -Prod. av elektriske og optiske produkter 16 49 35 19 Elektrisitet, vann og renovasjon 14 66 20 6 Bygge- og anleggsvirksomhet 7 58 35 27 Varehandel, motorvognreparasjoner 8 73 20 12 Transport og lagring 16 65 19 4 Overnattings- og serveringsvirksomhet 8 66 27 19 Informasjon og kommunikasjon 10 46 43 33 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 15 62 22 7 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 11 56 33 22 Offentlig forvaltning 17 65 18 0 Undervisning 20 62 18-2 Helse- og sosialtjeneste 10 73 17 7 Personlig tjenesteyting 8 74 18 9 31
Tabell 5. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer. 2017 Mangel på arbeidskraft i antall personer 95 % konfidensintervall for estimert mangel NAVs stramhetsindik ator Prosentvis andel bedrifter med alvorlige rekrutteringspro blemer Jordbruk, skogbruk og fiske 300 [117, 529] 0,5 2 Bergverksdrift og utvinning 50 [36, 63] 0,1 3 Industrien 950 [848, 1 068] 0,5 6 Nærings- og nytelsemidler 150 [125, 236] 0,4 6 Tekstil- og lærvarer 50 [32, 52] 0,9 8 Trevarer 100 [84, 129] 0,8 7 Treforedling og grafisk prod. 0 [7, 19] 0,1 2 Petroleum og kjemiske prod. 0 [17, 29] 0,1 3 Prod. av annen industri 100 [79, 144] 0,6 5 Prod. av metallvarer 200 [148, 252] 0,6 7 Prod. av maskiner og utstyr 250 [188, 345] 0,5 7 Prod. av elektriske og optiske produkter 50 [25, 45] 0,2 5 Elektrisitet, vann og renovasjon 100 [92, 161] 0,4 4 Bygge- og anleggsvirksomhet 5 600 [4 622, 6 509] 2,6 14 Varehandel, motorvognreparasjoner 2 700 [1 603, 3 712] 0,8 4 Transport og lagring 1 250 [852, 1 641] 0,9 8 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2 200 [1 710, 2 783] 2,4 11 Informasjon og kommunikasjon 900 [613, 1 334] 1,0 11 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 250 [176, 344] 0,6 7 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 8 450 [4 436, 12 244] 2,9 8 Offentlig forvaltning 400 [296, 472] 0,2 5 Undervisning 1 600 [1 364, 1 833] 0,7 13 Helse- og sosialtjeneste 8 150 [7 317, 8 955] 1,5 13 Personlig tjenesteyting 900 [665, 1 235] 0,9 7 Totalt 33 800 [29 291, 38 036] 1,3 8 32
Tabell 6. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer og regioner. 2017 Østfold, Vestfold og Telemark Oslo og Akershus Hedmark, Oppland og Buskerud Agderfylkene og Rogaland Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nord- Norge Jordbruk, skogbruk og fiske 50 0 100 0 50 0 100 Bergverksdrift og utvinning 0 0 0 0 0 0 0 Industrien 150 100 100 50 200 150 150 Nærings- og nytelsemidler 0 50 0 0 0 0 50 Tekstil- og lærvarer 0 0 0 0 0 0 0 Trevarer 50 0 0 0 0 0 0 Treforedling og grafisk prod. 0 0 0 0 0 0 0 Petroleum og kjemiske prod. 0 0 0 0 0 0 0 Prod. av annen industri 0 0 0 0 0 0 0 Prod. av metallvarer 50 0 0 0 50 0 50 Prod. av maskiner og utstyr 50 0 0 0 50 50 50 Prod. av elektriske og optiske produkter 0 0 0 0 0 0 0 Elektrisitet, vann og renovasjon 0 0 0 0 0 0 50 Bygge- og anleggsvirksomhet 750 800 850 150 1 150 450 1 500 Varehandel, motorvognreparasjoner 350 750 250 200 450 300 400 Transport og lagring 100 250 150 50 150 100 450 Overnattings- og serveringsvirksomhet 150 750 200 150 350 200 400 Informasjon og kommunikasjon 50 650 50 0 50 50 50 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 50 150 0 0 50 0 0 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 600 4 400 450 450 1 000 700 850 Offentlig forvaltning 50 100 50 0 100 50 100 Undervisning 150 200 100 200 350 150 500 Helse- og sosialtjeneste 1 400 1 200 600 1 250 1 450 800 1 500 Personlig tjenesteyting 150 250 50 50 150 100 150 I alt 3 900 9 600 2 900 2 700 5 400 3 000 6 200 33
Tabell 7. Stramhetsindikatoren, etter næring og region. 2017 Østfold, Vestfold og Telemark Oslo og Akershus Hedmark, Oppland og Buskerud Agderfylkene og Rogaland Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nord- Norge Jordbruk, skogbruk og fiske 0,7 0,3 0,8 0,1 0,4 0,3 0,8 Bergverksdrift og utvinning 0,0 0,1 0,6 0,0 0,1 0,2 0,6 Industrien 0,4 0,4 0,3 0,2 0,4 1,2 0,9 Nærings- og nytelsemidler 0,3 0,3 0,4 0,3 0,3 0,3 0,6 Tekstil- og lærvarer 0,9 1,0 0,5 0,8 0,7 1,0 2,9 Trevarer 2,0 0,5 0,4 0,2 1,4 0,9 1,9 Treforedling og grafisk prod. 0,1 0,2 0,2 0,0 0,1 0,3 0,0 Petroleum og kjemiske prod. 0,1 0,2 0,1 0,0 0,2 0,0 0,4 Prod. av annen industri 0,8 0,4 0,5 0,4 0,6 0,8 1,2 Prod. av metallvarer 0,8 0,6 0,4 0,2 0,7 1,5 1,5 Prod. av maskiner og utstyr 0,7 0,3 0,3 0,1 0,4 2,0 2,2 Prod. av elektriske og optiske produkter 0,2 0,4 0,2 0,3 0,1 0,3 0,0 Elektrisitet, vann og renovasjon 0,4 0,4 0,4 0,2 0,3 0,5 0,8 Bygge- og anleggsvirksomhet 2,4 2,0 2,6 0,5 3,0 2,1 6,7 Varehandel, motorvognreparasjoner 0,7 0,8 0,6 0,4 0,8 1,1 1,4 Transport og lagring 0,7 0,7 1,1 0,3 0,5 0,9 2,9 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1,8 2,8 1,8 1,3 2,3 2,2 4,4 Informasjon og kommunikasjon 0,5 1,4 0,4 0,3 0,5 0,6 1,3 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0,7 0,6 0,3 0,5 0,5 0,3 0,9 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 1,8 4,2 1,4 1,3 2,4 2,6 4,5 Offentlig forvaltning 0,1 0,2 0,2 0,1 0,3 0,4 0,5 Undervisning 0,5 0,4 0,4 0,6 0,9 0,6 2,0 Helse- og sosialtjeneste 1,8 1,0 0,8 1,6 1,5 1,6 2,6 Personlig tjenesteyting 1,0 0,7 0,5 0,5 0,9 1,1 2,2 I alt 1,2 1,5 0,9 0,7 1,2 1,3 2,5 34
Tabell 8. Estimert mangel på arbeidskraft for utvalgte yrker. Sortert etter antall personer bedriftene mangler. 2017 Mangel på arbeidskraft i antall personer 95 % konfidensintervall for estimert mangel NAVs stramhetsindikator Mangel på arbeidskraft i antall personer 95 % konfidensintervall for estimert mangel NAVs stramhetsindikator (fortsettelse) Sykepleiere 3 600 [3 087, 4 152] 5,1 % Kopper- og blikkenslagere 100 [41, 238] 0,6 % Tømrere og snekkere 2 300 [1 455, 2 995] 4,5 % Verktøymaker, låsesmeder mv. 100 [18, 170] 0,6 % Andre helseyrker 1 700 [1 097, 2 260] 72,5 % Slaktere, fiskehandlere mv. 100 [53, 178] 0,5 % Programvareutviklere 1 650 [411, 3 034] 11,9 % Møbelsnekkere 100 [42, 164] 0,5 % Helsefagarbeidere 1 400 [952, 1 781] 1,6 % Andre hjelpearbeidere i industri 100 [6, 211] 0,5 % Telefon- og nettselgere 1 350 [202, 3 140] 16,1 % Kjøkkenassistenter 100 [44, 246] 0,2 % Andre programvare- og applikasjonsutviklere 1 100 [181, 2 556] 4,8 % Finans- og økonomisjefer 50 [21, 86] 68,1 % Kokker 850 [626, 1 118] 35,0 % Salgs- og markedssjefer 50 [7, 71] 31,8 % Andre salgsmedarbeidere 850 [500, 1 106] 4,3 % Ledere av industriproduksjon mv. 50 [35, 108] 24,2 % Grunnskolelærere 750 [572, 962] 0,8 % Ledere av logistikk og transport mv. 50 [6, 156] 14,7 % Rørleggere og VVS-montører 700 [333, 1 033] 4,3 % Ledere av eldreomsorg 50 [15, 120] 11,3 % Lastebil- og trailersjåfører 600 [359, 840] 2,2 % Andre ledere av produksjon og tjenesteyting 50 [15, 84] 11,1 % Legespesialister 550 [338, 862] 4,0 % Sports-, rekreasjons- og kultursenterledere 50 [3, 112] 10,2 % Elektrikere 550 [338, 832] 1,7 % Sivilingeniører (elektronikk) 50 [4, 90] 9,4 % Vernepleiere 450 [307, 854] 20,5 % Allmennpraktiserende leger 50 [34, 92] 6,7 % Servitører 450 [214, 684] 3,0 % Spesialister i pedagogikk 50 [11, 121] 5,8 % Frisører 450 [242, 788] 2,7 % Organisasjonsrådgivere mv. 50 [2, 66] 3,8 % Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. 450 [81, 1 095] 2,5 % Reklame- og markedsføringsrådgivere 50 [15, 100] 3,8 % Andre håndverkere 450 [201, 727] 2,1 % Salgskonsulenter innen tekniske og medisinske produkter 50 [3, 108] 3,6 % Anleggsmaskinførere 450 [218, 656] 0,5 % Sikkerhetsanalytikere mv. 50 [13, 104] 3,5 % Spesialsykepleiere 400 [189, 625] 1,6 % Rådgivere/forskere, samfunns-vitenskap 50 [12, 66] 3,5 % Betongarbeidere 350 [91, 699] 4,5 % Psykologer 50 [24, 85] 3,5 % Bussjåfører og trikkeførere 350 [50, 786] 3,0 % Elkraftingeniører 50 [7, 90] 3,2 % Butikkmedarbeidere 300 [131, 495] 3,8 % Bioingeniører 50 [15, 152] 3,0 % Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 300 [111, 578] 3,1 % Protese- og tannteknikere 50 [15, 121] 2,8 % Malere og byggtapetserere 300 [48, 543] 0,2 % Dyrepleiere 50 [4, 86] 2,4 % Sivilingeniører (bygg og anlegg) 250 [98, 411] 30,6 % Regnskapsførere 50 [8, 81] 2,4 % Førskolelærere 250 [153, 383] 1,9 % Forsikringsagenter 50 [12, 121] 2,3 % Andre personlige tjenesteytere 250 [71, 518] 1,3 % Saksbehandlere innen sosiale ytelser 50 [4, 124] 1,9 % Anleggsmaskin- og industrimekanikere 250 [165, 406] 1,1 % Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt 50 [6, 172] 1,9 % Bil-, drosje- og varebilførere 250 [122, 433] 0,7 % Fotografer og filmfotografer 50 [7, 193] 1,7 % Renholdere i bedrifter 250 [78, 535] 0,4 % Sjefskokker 50 [3, 72] 1,7 % Lektorer mv. (videregående skole) 200 [134, 279] 15,1 % Andre yrker innen estetiske fag 50 [4, 111] 1,6 % Spesiallærere / spesialpedagoger 200 [87, 300] 4,7 % Driftsteknikere, IKT 50 [10, 78] 1,5 % Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 200 [42, 372] 4,2 % Internett-teknikere 50 [5, 116] 1,5 % Systemanalytikere/-arkitekter 200 [66, 341] 3,4 % Teknikere innen telekom 50 [4, 82] 1,4 % Radiografer mv. 200 [20, 685] 2,2 % Hotellresepsjonister 50 [3, 92] 1,3 % Nettverks- og systemteknikere, IKT 200 [70, 313] 0,8 % Forsikrings- og finansmedarbeidere 50 [3, 85] Sveisere 200 [88, 284] 0,8 % Lagermedarbeidere og materialforvaltere 50 [3, 83] 1,2 % Platearbeidere 200 [105, 292] 0,7 % Flyverter, båtverter mv. 50 [4, 166] 1,1 % Bilmekanikere 200 [89, 366] 0,4 % Bartendere 50 [5, 139] 1,1 % Universitets og høyskolelektorer/-lærere 150 [81, 255] 40,6 % Vaktmestre 50 [2, 86] 0,9 % Yrkesfaglærere 150 [99, 236] 5,9 % Dyrepassere og trenere mv. 50 [2, 67] 0,9 % Andre lærere 150 [74, 218] 3,8 % Kjøreskolelærere 50 [18, 148] 0,9 % Revisorer, regnskapsrådgivere 150 [40, 281] 3,1 % Billettselgere 50 [4, 188] 0,8 % Demonstrasjonsselgere 150 [8, 376] 1,5 % Vektere 50 [9, 185] 0,8 % Andre pleiemedarbeidere 150 [46, 254] 0,6 % Melke og husdyrprodusenter 50 [20, 92] 0,8 % Murere 150 [46, 229] 0,5 % Andre dyreoppdrettere og røktere 50 [8, 137] 0,7 % Andre bygningsarbeidere 150 [32, 319] 0,3 % Havbruksarbeidere 50 [4, 69] 0,7 % Gips- og sparklingsarbeidere 150 [10, 463] Gulv- og flisleggere 50 [4, 133] 0,6 % Andre administrative ledere 100 [44, 154] 32,5 % Isolatører mv. 50 [3, 131] 0,6 % Ledere av bygge- og 100 [58, 211] 31,5 % Kuldemontører mv. 50 [3, 105] 0,6 % Ledere av utdanning og undervisning 100 [19, 150] 22,7 % Energimontører 50 [4, 116] 0,6 % Restaurantsjefer 100 [35, 198] 5,5 % Serviceelektronikere 50 [4, 104] 0,6 % Andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter 100 [34, 199] 4,5 % Tele- og IKT-installatører 50 [3, 125] 0,5 % Andre språklærere 100 [46, 151] 3,9 % Bakere, konditorer mv. 50 [24, 144] 0,5 % Applikasjonsprogrammerere 100 [39, 167] 3,2 % Skytebaser og sprengningsarbeidere 50 [3, 62] 0,4 % Bygningsingeniører 100 [60, 196] 3,1 % Bergfagarbeidere 50 [5, 67] 0,4 % Maskiningeniører 100 [27, 172] 2,9 % Operatører innen plastprodukter 50 [4, 99] 0,3 % Andre ingeniører 100 [60, 190] 2,5 % Operatører innen næringsmiddelproduksjon 50 [6, 123] 0,3 % Arbeidsleder, bygg og anlegg 100 [27, 191] 2,2 % Operatører innen treforedling 50 [4, 84] 0,3 % Helsesekretærer 100 [19, 143] 1,8 % Andre stasjonære maskinoperatører 50 [5, 153] Sports- og aktivitetsinstruktører 100 [11, 363] 1,5 % Montører av mekaniske produkter 50 [7, 177] 0,2 % Kontormedarbeidere 100 [32, 156] 1,4 % Andre montører 50 [17, 154] 0,2 % Regnskapsmedarbeidere 100 [46, 200] 1,2 % Andre rengjørere 50 [3, 135] 0,2 % Dørselgere 100 [5, 206] 0,9 % Hjelpearbeidere i anlegg 50 [3, 102] 0,1 % Glassarbeidere 100 [5, 199] 0,9 % Hjelpearbeidere i bygg 50 [3, 122] 0,1 % Overflatebehandlere og lakkerere 100 [19, 153] 0,7 % Gjenvinningsarbeidere 50 [2, 88] 0,1 % 35