NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo

Transkript

1 NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo - 15 Av: Jon Otnes og Aslak Hetland HOVEDKONKLUSJONER Resultatene for bedriftsundersøkelsen i 15 viser at bedriftene i Oslo aldri tidligere har vært så pessimistiske som i år. Bare prosent av bedriftene forventer å øke antallet ansatte i sin bedrift det kommende året, mens 11 prosent forventer en nedbemanning. Ser vi på differansen mellom bedriftene som forventer vekst i sysselsettingen og bedriftene som forventer nedgang, gir dette en nettoverdi på 1 prosent. Dette er 6 prosentpoeng lavere enn i fjor og 1 prosentpoeng lavere enn ved finanskrisen i 9. De mest optimistiske næringene er blant annet elektrisitet, vann og renovasjon, finansierings- og forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Virksomhetene i næringene varehandel, jordbruk, skogbruk fiske og transport og lagring er de mest pessimistiske. I alt 1 prosent av virksomhetene svarer at de har opplevd rekrutteringsproblemer i løpet av de siste månedene. Om lag en tredjedel av bedriftene som har rekrutteringsproblemer svarer at de har måttet ansette personer med lavere formell kompetanse enn de søkte etter mens to tredjedeler av bedriftene sier at de har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene. Mangel på arbeidskraft er årsaken til rekrutteringsproblemene for 1 prosent av virksomhetene mens andre forhold er årsaken for de resterende 9 prosent av bedriftene. Antallet personer bedriftene oppgir som mangel i Oslo er 55. I årets undersøkelse oppgir 1 prosent av bedriftene at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Yrker og næringer Vi vil presentere resultater for både yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. Bedriftsundersøkelsen 15 er den niende som gjennomføres etter at NAV ble etablert. Undersøkelsen er en videreføring av Aetats bedriftsundersøkelse. Det finnes til dels sammenlignbare resultater for de 16 siste årene. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft det kommende året, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft, om virksomhetene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene og om det i dag er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen gir en beskrivelse av etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, og er en viktig kilde til bedre kunnskap om bedriftenes behov for arbeidskraft. Bedriftsundersøkelsen gir også viktig grunnlagsinformasjon til NAVs fylkesvise prognoser for sysselsettingsutvikling og arbeidsledighet. Anslagene for sysselsettingsutvikling i bedriftsundersøkelsen tilsvarer ikke de endelige prognosene som NAV Oslo utarbeider. Bedriftsundersøkelsens resultater er kun en presentasjon av bedriftenes svar, mens de endelige prognosene er basert på ulike kilder. Årets undersøkelse ble sendt ut til litt over 1 5 private og offentlige virksomheter i Oslo i perioden. februar til 1. mars 15. Omtrent 1 virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på. Fordi dette er en utvalgsundersøkelse vil resultatene være beheftet med feilmarginer. FORVENTET ARBEIDSKRAFTBEHOV Bedriftene ble i undersøkelsen spurt om de om ett år forventet å ha flere, like mange eller færre ansatte enn i dag. De samlede resultatene gir en god indikasjon på virksomhetenes optimisme det kommende året. I de følgende

2 NAVs sysselsettingsbarometer På spørsmålet om bedriftenes sysselsettingsforventning det kommende året, skiller vi mellom bedrifter som forventer økt, uendret eller redusert sysselsetting. Nettoverdien i sysselsettingsbarometeret beregnes ved å se på differansen mellom andelen som forventer stigende utvikling og andelen som forventer fallende utvikling. Vi ser bort fra de som ikke forventer endring. Nettoverdien kan tolkes som et mål på hvordan stemningen er blant bedriftene. Dersom nettoverdien for eksempel viser et positivt tall, er det flere bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen enn en nedgang. Tallverdien i barometeret vil imidlertid ikke være påvirket av hvor stor endring i sysselsettingen bedriftene forventer, men avdekker kun om bedriftene forventer reduksjon eller økning i sysselsettingen. avsnittene vil vi vurdere forventet sysselsetting i 16 totalt sett og innenfor næringsgruppene i Oslo. Resultater totalt i Oslo Figur 1 fremstiller nettoverdien i barometeret, altså differansen mellom andelen bedrifter som forventer oppgang og andelen som forventer nedgang i årene fra 1 til 15. Figur 1 % % % 1% Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret % 1 % 1 % Figur viser mer detaljert hva bedriftene har svart i årene fra 1 til 15. Her vises andelene av bedriftene som forventer oppgang, nedgang eller uendret sysselsetting det kommende året. Andelen bedrifter som forventer nedgang har i perioden steget med omtrent ett prosentpoeng i året, mens andelen som forventer oppgang i samme periode har Figur % 6% % % % 6 % Sysselsettingsbarometer 1 % Nedgang Uendret Oppgang 6 % 66 % % 9 % 1 % 11 % % sunket med prosentpoeng i året. 11 prosent av bedriftene forventer en redusert sysselsetting, 66 prosent forventer uendret sysselsetting mens prosent av bedriftene forventer økt sysselsetting i 15. Som nevnt sier ikke sysselsettingsbarometeret noe konkret om endringen i antall sysselsatte som forventes det kommende året. I utvalget til undersøkelsen skiller vi mellom store og små bedrifter. Resultatene i figur viser at de store bedriftene er mindre positive enn de små bedriftene. I undersøkelsen utgjør de store bedriftene kun prosent av det totale antallet bedrifter, men står for nesten 5 prosent av den totale sysselsettingen. Det er derfor nærliggende å anta at de lavere vekstforventningene blant store bedrifter vil medføre mindre etterspørsel etter arbeidskraft enn det som fremgår av barometeret. % Omslaget i norsk økonomi fra til 9 ga den kraftigste reduksjonen i nettoverdien sammenlignet med foregående år som er registrert i Oslo siden undersøkelsen startet. I 11 økte optimismen blant bedriftene i Oslo og var omtrent uendret fram til 1. Siden da har bedriftenes optimisme avtatt. Først med en reduksjon i nettoverdien på prosentpoeng sammenlignet med året før i 1. Deretter med 6 prosentpoeng nedgang i 15. Nettoverdien i sysselsettingsbarometeret for Oslo i 15 er den laveste verdien som er målt i bedriftsundersøkelsen i Oslo. I lå den to prosentpoeng høyere med 1 og i 9 ett prosentpoeng høyere med 1 prosent. Figur % 6% % % % Sysselsettingsbarometer Nedgang Uendret Oppgang 66 % 51 % % % % 11 % Store bedrifter Små bedrifter

3 Resultater i utvalgte næringer i Oslo Næringslivet i Oslo er variert. I januar 1 var det i følge Enhetsregisteret registrert over 15 bedrifter med mer enn ansatte i Oslo. I disse bedriftene var det ansatt nesten 1 personer. Nettoverdier i sysselsettingsbarometeret kan Figur Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret fordelt på utvalgte næringer 1 15 Transport og lagring Jordbruk, skogbruk og fiske Varehandel, motorvognreparasjoner Personlig tjenesteyting Industri samlet Offentlig forvaltning Helse- og sosialtjenester Overnattings- og serveringsvirksomhet Undervisning I alt Bergverksdrift og utvinning Bygge- og anleggsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Finansierings- og forsikringsvirksomhet Elektrisitet, vann og renovasjon -% -1% 1% % 5% % - % -1 % -1 % deles inn i næringer, slik figur fremstiller. Resultatene fra årets undersøkelse viser langt mindre forskjeller mellom de ulike næringene i 15 enn i 1. I fjor var det prosentpoengs forskjell mellom den mest optimistiske næringen og den minst optimistiske næringen. I år har denne forskjellen sunket til prosentpoeng. Elektrisitet, vann og renovasjon er den mest optimistiske næringen i 15. Her forventer over prosent av bedriftene å øke sysselsettingen mens kun prosent regner med å nedbemanne. Dette gir en nettoverdi på prosent. Næringen er imidlertid svært liten i Oslo, både med tanke på antall ansatte (1 prosent av sysselsettingen 1) og antall bedrifter (, prosent av alle bedriftene med mer enn ansatte i 1). Deretter kommer finansierings- og forsikringsviksomhet med en nettoverdi på prosent. I denne næringen forventer 5 prosent av bedriftene å øke sysselsettingen mens prosent regner med å nedbemanne i 16. Begge næringene har økte sysselsettingsforventninger fra i fjor til i år. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, informasjon og kommmunikasjon og bygge- og anleggsvirksomhet kommer på de neste plassene. De største % % % 15 % 1 % 1 % 5 % 9 % 9 % 1 % 1 % 11 % 1 % % 1 % 1 % 1 % 1 % 19 % % % % % 5 % % % 1 % % 5 % undergruppene når det gjelder antall sysselsatte i næringen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er arbeidskrafttjenester (formidling og utleie), arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse, tjenester tilknyttet eiendomsdrift slik som blant annet vaktmestertjenester og renhold og til slutt juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting. Næringen forventer prosent oppbemanning og prosent nedbemanning som gir en nettoverdi på 5 prosent. I næringen informasjon og kommunikasjon svarer prosent at de forventer å øke sysselsettingen det kommende året, mens 15 prosent regner med å nedbemanne. Næringen omfatter blant annet forlagsvirksomhet, radio- og fjernsynskringkasting og telekommunikasjon, men domineres imidlertid av virksomheter som driver konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi og andre ikt-relaterte tjenester. Det er også forholdsvis stor optimisme blant bedriftene i næringen bygge- og anleggsvirksomhet. Her forventer 6 prosent av bedriftene en oppbemanning det kommende året, mens prosent forventer en nedbemanning. Denne næringen har økte sysselsettingsforventninger sammenlignet med fjoråret, mens eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon begge har reduserte forventninger sammenlignet med fjoråret. Næringen med de laveste forventningene til sysselsettingsutviklingen i 16 er transport og lagring med en nettoverdi på -1 prosent. Det vil si at det er et høyere antall bedrifter som forventer nedbemanning enn oppbemanning det kommende året. Dette var også situasjonen i 1 med en nettoverdi på - prosent, men pessimismen i næringen har altså økt ytterligere sammenlignet med fjoråret. Blant næringene med lave sysselsettingsforventninger finner vi også de fleste næringene med hovedvekt av virksomheter knyttet til offentlig sektor. Næringen med størst fall i forventning fra i fjor (5 prosent) til i år (1 prosent) er bergverksdrift og utvinning. I fjor var dette den mest optimistiske næringen i sysselsettingsbarometeret. Det har lenge vært klart at oljeinvesteringene i 15 ville stagnere. Denne effekten ble forsterket av fall i oljeprisen i 15. I årets undersøkelse forventer prosent av bedriftene å øke sysselsettingen mens 19 prosent forventer å nedbemanne kommende år. VANSKELIGHETER I REKRUTTERINGEN Siden 1 har bedriftene i undersøkelsen blitt spurt om de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene. Som det framgår av tabell 1 har bedriftene svaralternativer. For alle næringer i Oslo sier prosent av bedriftene at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene, og prosent forteller at de måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse i samme periode. Med andre ord har 1 prosent av bedriftene hatt rekrutteringsproblemer de siste månedene. Dette betyr samtidig at 9 prosent av bedriftene opplever at de ikke har hatt noen rekrutteringsproblemer. Dette er den høyeste prosentandelen uten rekrutteringsproblemer vi har hatt siden målingene startet i 1.

4 Tabell 1 Ja - mislykket rekruttering Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Nei, ingen rekrutteringsproblem Jordbruk, skogbruk og fiske 9 91 Bergverksdrift og utvinning 5 95 Industri 9 Elektrisitet, vann og renovasjon 9 Bygge- og anleggsvirksomhet 91 Varehandel, motorvognreparasjoner 9 Transport og lagring 5 95 Overnattings- og serveringsvirksomhet 5 Informasjon og kommunikasjon 9 9 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 9 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig Offentlig forvaltning 9 Undervisning 9 Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting 5 9 I alt 9 Rekrutteringsproblemer fordelt på næring Næringene med minst rekrutteringsproblemer er bergverksdrift og utvinning (5 prosent), transport og lagring (5 prosent), industri ( prosent), personlig tjenesteyting ( prosent), varehandel ( prosent) jordbruk, skogbruk og fiske (9 prosent) og bygge- og anleggsvirksomhet (9 prosent). Mer enn 9 prosent av bedriftene i disse næringene har svart at de ikke har hatt noe problem med rekrutteringen de siste månedene. Næringene med størst rekrutteringsproblemer er helse- og sosialtjeneste (15 prosent), eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (1 prosent) og overnattings- og serveringsvirksomhet (1 prosent). Figur 5 Rekrutteringsproblemer siste mnd og anleggsvirksomhet var næringen med størst reduksjon i rekrutteringsproblemene. prosent av bedriftene hadde problemer i fjor. Nå er problemene mer enn halvert og kun 9 prosent av bedriftene melder om dette i år. Bergverksdrift og utvinning er en annen næring med stor nedgang fra til 5 prosent. Næringene med størst økning i rekrutteringsproblemene fra i fjor er jordbruk, skogbruk og fiske fra til 9 prosent, finansierings- og forsikringsvirksomhet fra til 11 prosent og helse- og sosialtjenester fra 1 til 15 prosent. Som det framgår av figur 5 er det forskjeller mellom næringene når det gjelder andelen bedrifter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene og de som har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. Næringen med størst andel bedrifter som har mislyktes med rekrutteringen er informasjon og kommunikasjon med 9 prosent av bedriftene mens jordbruk, skogbruk og fiske ikke har bedrifter som har mislyktes med rekrutteringen. Næringene med størst andel bedrifter som som har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse er jordbruk, skogbruk og fiske (9 prosent), helseog sosialtjenester (9 prosent), undervisning ( prosent) og overnattings- og serveringsvirksomhet (5 prosent) mens bedriftene innen bergverksdrift og utvinning og transport og lagring ikke har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. Hva skyldes rekrutteringsproblemene? Bedriftene som har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene ble også spurt om hva dette skyldes. Her skilles det mellom bedrifter som svarte at dette skyldes ingen eller for få Helse- og sosialtjenester Eiendomsdrift, forretningsmessig og 6 9 Figur 6 Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer fordelt på årsak Overnattings- og serveringsvirksomhet 5 Offentlig forvaltning Helse- og sosialtjenester 1 Elektrisitet, vann og renovasjon Eiendomsdrift, forretningsmessig og 6 Finansierings- og forsikringsvirksomhet Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 Informasjon og kommunikasjon 9 Offentlig forvaltning Undervisning Elektrisitet, vann og renovasjon I alt Finansierings- og forsikringsvirksomhet 11 Bygge- og anleggsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon 9 Jordbruk, skogbruk og fiske 9 Undervisning Varehandel, motorvognreparasjoner I alt Personlig tjenesteyting 5 Bygge- og anleggsvirksomhet 6 Industri Jordbruk, skogbruk og fiske 9 Transport og lagring 5 Varehandel, motorvognreparasjoner Bergverksdrift og utvinning 5 Personlig tjenesteyting 6 Ja - mislykket rekruttering siste mnd 1 Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner For de fleste næringene er det forholdsvis stabile resultater sammenlignet med fjorårets undersøkelse, men noen næringer har hatt relativt store endringer i perioden. Bygge- Industri Transport og lagring Bergverksdrift og utvinning 5 1 For få kvalifiserte søkere Annet

5 kvalifiserte søkere og de som oppgir at det skyldes andre forhold. Hva bedriftene legger i andre forhold kan være stillingsbrøk, arbeidstid, lønn eller personlig egnethet som gjør at arbeidsgiver eller arbeidstaker sier nei til ansettelse. Av figur 6 framgår det at 1 prosent av alle bedriftene i undersøkelsen hadde rekrutteringsproblemer, og for prosent av bedriftene var årsaken ingen eller for få kvalifiserte søkere mens prosent svarer at dette skyldes andre forhold. Dette betyr at 1 prosent av bedriftene som opplever rekrutteringsproblemer oppgir mangel på kvalifisert arbeidskraft som årsak til dette, mens 9 prosent svarer at andre forhold ligger bak problemene. Næringene med høyest andel bedrifter som hadde problemer på grunn av for få kvalifiserte søkere var helse- og sosialtjenester (1 prosent), overnattings- og serveringsvirksomhet (1 prosent) og finansierings- og forsikringsvirksomhet (11 prosent). Næringene med en lav andel bedrifter med ingen eller for få kvalifiserte søkere er transport og lagring ( prosent) og bergverksdrift og utvinning ( prosent). Det er mindre forskjeller mellom næringene når det gjelder andelen bedrifter som opplyser at problemene med rekruttering skyldes andre forhold. Størst andel her har eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med prosent mens overnattings- og serveringsvirksomhet, finansierings- og forsikringsvirksomhet og jordbruk, skogbruk og fiske ikke opplever at dette er årsaken til rekrutteringsproblemene. Mangel på arbeidskraft fordelt på næring Bedriftene rapporterer om en mangel i Oslo estimert til 55 personer. Dette er 5 færre enn i fjor, og den laveste mangelen som er målt i Oslo siden denne typen mangelmålinger startet i 1. Næringen med størst mangel er, i år som i fjor, helse- og sosialtjenester med 65 personer. Deretter følger eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med en mangel på 55 personer. Andre næringer med stor mangel er overnattings- og serveringsvirksomhet (5 personer) og varehandel, Mangel på arbeidskraft - definisjon For å kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. I NAVs bedriftsundersøkelse skjer dette gjennom spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Dersom svaret er bekreftende, bes bedriften om ) å oppgi om dette skyldes for få kvalifiserte søkere. Dersom dette er tilfelle, bes bedriften om ) å oppgi hvor mange stillinger dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangelen på arbeidskraft hos den enkelte bedrift er lik antallet personer bedriften velger å oppgi på det tredje spørsmålet. Svarene benyttes til å estimere mangel fordelt på næring (ut fra næringen bedriften tilhører) og yrker i Oslo med omegn. Mangelen blir et mål på hvor mange stillinger som ikke ble besatt eller besatt med en annen kompetanse enn ønsket. motorvognreparasjoner (5 personer). Samlet står disse fire næringene for 6 prosent av mangelen på arbeidskraft i Oslo i 15. Det er næringer som hverken i fjor eller i år rapporterer om noen mangel. Det er elektrisitet, vann og renovasjon, bergverksdrift og utvinning og jordbruk, skogbruk og fiske. Det er relativt små forskjeller i mangel fra i fjor til i år innen de fleste næringer. Unntakene er overnattings- og serveringsvirksomhet hvor mangelen har steget fra 15 i fjor til 5 i år ( prosent) og informasjon og kommunikasjon hvor mangelen er redusert fra 5 i fjor til 15 i år (-6 prosent). Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Tabell viser mangelen i Oslo fordelt på yrker der mangelen på arbeidskraft er estimert til 5 personer eller mer. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene siden de fleste av Tabell Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Yrke 15 Yrke 15 Andre helseyrker 5 Bygningsingeniører 5 Kokker 15 Elektronikkingeniører 5 Servitører 15 Andre ingeniører 5 Butikkmedarbeidere 15 Arbeidsleder, bygg og anlegg 5 Andre salgsmedarbeidere 1 Helsesekretærer 5 Frisører 5 Ambulansepersonell 5 Sykepleiere 5 Religiøse yrker 5 Grunnskolelærere 5 Kontormedarbeidere 5 Førskolelærere 5 Regnskapsmedarbeidere 5 Regnskapsførere 5 Andre personlige tjenesteytere 5 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 5 Servicemedarbeidere (bensinstasjon) 5 Andre administrative ledere 5 Telefon- og nettselgere 5 Salgs- og markedssjefer 5 Helsefagarbeidere 5 Ledere av bygge- og 5 Tømrere og snekkere 5 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 5 Rørleggere og VVS-montører 5 Universitetsog høyskolelektorer/- lærere 5 Bakere, konditorer mv. 5 Revisorer, regnskapsrådgivere 5 Møbelsnekkere 5 Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 5 Desinfeksjonsarbeidere og skadedyrbekjempere 5 Personal- og karriererådgivere 5 Andre håndverkere 5 Rådgivere innen kompetanseutvikling 5 Renholdere i bedrifter 5

6 estimatene bygger på få observasjoner. Alle tall er avrundet til nærmeste 5. Tabellen tar ikke med de yrker hvor mangelen er avrundet til, dvs. at mangelen er estimert til større enn og mindre enn 1. Disse yrkesgruppene er imidlertid inkludert i vedlegg. Omtrent halvparten av yrkene som står oppført med estimert mangel på 5 personer eller mer i år var ikke inkludert i oversikten forrige år, men 9 av de 11 yrkesgruppene med mangel på 5 eller mer i år stod også på tilsvarende liste i 1. I de resterende avsnittene vil vi se på mangelen innenfor Tabell Mangel fordelt på yrker (grovgrupper) 1 15 Akademiske yrker 5 5 Barne- og ungdomsarbeid Butikk- og salgsarbeid 5 Bygg og anlegg 1 15 Helse, pleie og omsorg Industriarbeid 15 Ingeniør- og ikt-fag 65 5 Jorbruk, skogbruk, fiske og fangst Kontorarbeid 15 5 Ledere 5 5 Meglere og konsulenter 1 15 Reiseliv og transport 1 5 Serviceyrker og annet arbeid 1 15 Undervisning Sum 9 55 grovgrupper av yrker. Dette er en inndeling som NAV bruker i andre stillings- og ledighetsstatistikker. Tabell gir oversikten for 1 og 15. Vi kommenterer bare de grovgruppene som på en eller annen måte skiller seg ut. Lavere mangel innen helse, pleie og omsorg? Bedriftene rapporterer om lavere mangel innen denne gruppen sammenlignet med situasjonen i 1. Vi kan eksterne selskaper i større grad velger utenlandske selskaper som ikke fanges opp av undersøkelsen. I fjor var det også undergrupper av sivilingeniører med på listen over yrkesgruppene innen ingeniør- og ikt-fag med Tabell 5 Ingeniør- og ikt-fag 15 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 5 Andre ingeniører 5 Bygningsingeniører 5 Elektronikkingeniører 5 Pluss andre yrker med mangel > og < Sum 5 5 eller mer i mangel. I år er kun sivilingeniører innen bygg og anlegg med i oversikten. Endringen har trolig sammenheng med avtagende investeringsnivå innen oljesektoren som i tillegg ble forsterket av en lavere oljepris enn det vi har hatt de siste årene. Større mangel innen reiseliv og transport Bedriftene rapporterer om høyere mangel i år enn i fjor i denne gruppen. Den har steget fra 1 i 1 til 5 i 15. Yrkene med størst mangel er kokker og servitører. Fallet i kronekursen den siste tiden gjør at det har blitt billigere å reise til Norge samtidig som utenlandsreiser for nordmenn har blitt dyrere. Dette kan være en av årsakene til en tiltagende mangel innen yrkesgruppen. Tabell 6 Reiseliv og transport 15 Kokker 15 Servitører 15 Pluss andre yrker med mangel > og < 1. 5 Sum 5 Tabell Helse, pleie og omsorg 15 Andre helseyrker 5 Sykepleiere 5 Ambulansepersonell 5 Helsefagarbeidere 5 Helsesekretærer 5 Pluss andre yrker med mangel > og < 1. 5 Sum 65 imidlertid ikke utelukke at hovedårsaken til dette kan være at vi har fått få svar fra store enheter innen helsesektoren i årets undersøkelse. Lavere mangel innen ingeniør- og ikt-fag Mangelen innen ingeniør- og ikt-fag ble i 1 estimert til 65 personer. I år er mangelen redusert til 5 personer. Det mest påfallende er at ikt-relaterte yrker er helt fraværende i tabellen. I fjor var yrker med ikt-tilknytning med på tilsvarende oversikt med en samlet mangel på. Dette kan ha sammenheng med at firmaer som overlater ikt-driften til

7 REKRUTTERING FRA UTLANDET Undersøkelsen kartlegger til slutt om det i dag er aktuelt for bedriftene å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Etter at konjunkturene snudde i har det vært færre bedrifter som oppgir at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Andelen bedrifter som opplyser om at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet har imidlertid økt gradvis fram til 1 med en andel på 16 prosent. I fjor falt den til 1 prosent, men steg med ett poeng i år til 1 prosent. Figur viser andelen bedrifter som oppgir at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet fordelt på næringer. Høyest er andelene innenfor elektrisitet, vann og renovasjon med prosent som er en økning på 1 prosentpoeng fra forrige år. Elektrisitet, vann og renovasjon er en av næringene som har størst problemer med å rekruttere arbeidskraft, og mye tyder på at næringen har et behov for arbeidskraft med kvalifikasjoner som er vanskelig å finne i Norge. Det er også en høy andel bedrifter innenfor bygge- og anleggsvirksomhet ( prosent) og overnattings- og serveringsvirksomhet (1 prosent) som oppgir at det er aktuelt å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Dette er to næringer som tradisjonelt har rekruttert utenlandsk arbeidskraft. I næringene som har minst behov for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft, finner vi offentlig forvaltning ( prosent) og helse- og sosialtjenester (6 prosent). Næringene som oppgir at det er mye mindre aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet i år enn i fjor er jordbruk, skogbruk og fiske, bergverksdrift og utvinning og undervisning. Figur Andel bedrifter som oppgir at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet Offentlig forvaltning Helse- og sosialtjeneste Varehandel, motorvognreparasjoner Jordbruk, skogbruk og fiske Undervisning Personlig tjenesteyting Transport og lagring I alt Industri samlet Bergverksdrift og utvinning Finansierings- og forsikringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisitet, vann og renovasjon % % % 6% % % % 6 % 6 % 11 % % 9 % 1 % 1 % 9 % 1 % 11 % 1 % 1 % 1 % 1 % % 1 % 15 % % 16 % % 11 % % 15 % 19 % % 1 % % % % 9 % 1 15

8 VEDLEGG 1: GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Undersøkelsen består av 5 spørsmål som er felles for alle fylkene i landet. Den inkluderer spørsmål om antall ansatte, forventet utvikling framover, om bedriften har rekrutteringsproblemer og eventuelt hvilke yrker dette gjaldt. I tillegg har NAV Oslo med to spørsmål: Et spørsmål som avdekker om det er aktuelt for bedriften å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, og det siste hvor bedriften svarer ja eller nei på om det er greit at NAV eventuelt tar kontakt med bedriften med utgangspunkt i bedriftens svar. I undersøkelsen ble det trukket ut litt over 1 5 bedrifter fra Enhetsregisteret. Både offentlige og private virksomheter var med i utvalget. Utvalget ble delt i grupper (stratifisert) etter fylke, næringsgruppe og bedriftsstørrelse og trukket ut fra denne inndelingen. Inndelingen ble gjort for å få utsagnskraftige resultater for de ulike næringsgrupper innen hvert fylke. Næringsgrupperingen i årets undersøkelse er NACE -sifret nivå, som inneholder ulike næringsinndelinger. Blant de mindre bedriftene trekkes et tilfeldig utvalg, mens alle bedrifter med mer enn ansatte er med i utvalget. I tillegg er alle bedrifter med mer enn 1 ansatte i næringene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting også med i utvalget. Dette fordi disse ofte er bedrifter som skiller seg fra andre når det gjelder hvilke yrker de etterspør.

9 VEDLEGG : NAVS SYSSELSETTINGSBAROMETER FOR OSLO 1 OG 15 Sysselsettingsbarometeret fordelt på næring 1 15 Jordbruk, skogbruk og fiske -1 % % Bergverksdrift og utvinning 5 % 1 % Industri 1 % 5 % Nærings- og nytelsemidler % - % Tekstil- og lærvarer 1 % 19 % Trevarer % % Treforedling og grafisk prod. 1 % - % Petroleum og kjemiske prod. -1 % 19 % Prod. av annen industri - % % Prod. av metallvarer % -5 % Prod. av maskiner og utstyr 16 % % Prod. av elektriske og optiske produkter % 5 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1 % % Bygge- og anleggsvirksomhet 19 % % Varehandel, motorvognreparasjoner 15 % % Transport og lagring - % -1 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 11 % 1 % Informasjon og kommunikasjon % % Finansierings- og forsikringsvirksomhet % % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting % 5 % Offentlig forvaltning 9 % 9 % Undervisning % 1 % Helse- og sosialtjenester 1 % 1 % Personlig tjenesteyting 1 % % I alt 1 % 1 %

10 VEDLEGG : MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER NÆRING I OSLO 1 OG 15 Næring 1 15 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien 5 5 Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod. Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr 5 Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner 5 5 Transport og lagring 5 5 Overnattings- og serveringsvirksomhet 15 5 Informasjon og kommunikasjon 5 15 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 5 5 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning 5 5 Undervisning 1 1 Helse- og sosialtjenester 5 65 Personlig tjenesteyting 5 15 Totalt 9 55 Kild e: N A V s b ed rif t sund ersø kelse

11 VEDLEGG : MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER YRKE I OSLO 15 Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på yrker. Sortert på synkende mangel og avrundet til nærmeste 5. Yrke 15 Yrke 15 Yrke 15 Yrke 15 Andre helseyrker 5 Geologer og geofysikere Skipsmaskinister Betongarbeidere Kokker 15 Sivilagronomer mv. Flygere Andre bygningsarbeidere Servitører 15 Sivilingeniører (industri og produksjon Teknikere innen luftfartssikkerhet Taktekkere Butikkmedarbeidere 15 Sivilingeniører (maskin- og marin- teknikk) Radiografer mv. Gulv- og flisleggere Andre salgsmedarbeidere 1 Sivilingeniører (kjemi) Bioingeniører Gips- og sparklingsarbeidere Frisører 5 Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.) Reseptarer Isolatører mv. Sykepleiere 5 Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi Protese- og tannteknikere Kuldemontører mv. Grunnskolelærere 5 Sivilingeniører (elkraftteknikk) Dyrepleiere Malere og byggtapetserere Førskolelærere 5 Sivilingeniører (elektronikk) Tannpleiere Overflatebehandlere og lakkerere Regnskapsførere 5 Sivilarkitekter Optikere Feiere, fasaderenholdere mv. Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 5 Landskapsarkitekter Takstmenn Støpere Andre administrative ledere 5 Arealplanleggere Forsikringsagenter Sveisere Salgs- og markedssjefer 5 Grafiske- og multimediadesignere Selgere (engros) Kopper- og blikkenslagere Ledere av bygge- og 5 Allmennpraktiserende leger Innkjøpere Platearbeidere Sivilingeniører (bygg og anlegg) 5 Legespesialister Eiendomsmeglere og forvaltere Smeder Universitetsog høyskolelektorer/-lærere 5 Spesialsykepleiere Andre yrker innen forretningstjenester Verktøymaker, låsesmeder mv. Revisorer, regnskapsrådgivere 5 Jordmødre Saksbehandlere innen sosiale ytelser Metalldreiere mv. Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 5 Vernepleiere Politibetjenter mv. Bilmekanikere Personal- og karriererådgivere 5 Farmasøyter Andre yrker innen offentlig forvaltning Mekanikere innen flytekniske fag Rådgivere innen kompetanseutvikling 5 Helse- og miljørådgivere Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt Anleggsmaskin- og industrimekanikere Bygningsingeniører 5 Audiografer og logopeder Sports- og aktivitetsinstruktører Gull- og sølvsmeder, gravører mv. Elektronikkingeniører 5 Yrkesfaglærere Sjefskokker Glasshåndverkere Andre ingeniører 5 Lektorer mv. (videregående skole) Andre yrker innen estetiske fag Andre kunsthåndverkere Arbeidsleder, bygg og anlegg 5 Spesialister i pedagogikk Driftsteknikere, IKT Elektrikere Helsesekretærer 5 Spesiallærere / spesialpedagoger Brukerstøtte, IKT Automatikere Ambulansepersonell 5 Andre språklærere Nettverks- og systemteknikere, IKT Energimontører Religiøse yrker 5 Andre musikklærere Kundebehandlere, bank og postkontor Serviceelektronikere Kontormedarbeidere 5 Andre lærere i estetiske fag Kundesentermedarbeidere Tele- og IKT-installatører Regnskapsmedarbeidere 5 Andre IKT-lærere Sentralbordoperatører Slaktere, fiskehandlere mv. Andre personlige tjenesteytere 5 Andre lærere Hotellresepsjonister Ystere mv. (gårdsproduksjon) Telefon- og nettselgere 5 Finans- og investeringsrådgivere Forsikrings- og finansmedarbeidere Skreddere, buntmakere mv. Servicemedarbeidere (bensinstasjon) 5 Organisasjonsrådgivere mv. Lønningsmedarbeidere Skytebaser og sprengningsarbeidere Helsefagarbeidere 5 Reklame- og markedsføringsrådgivere Lagermedarbeidere og materialforvaltere Bergfagarbeidere Tømrere og snekkere 5 Informasjonsrådgivere Logistikkmedarbeidere Operatører innen metallurgiske prosessfag Rørleggere og VVS-montører 5 Salgskonsulenter innen IKT-produkter Transportfunksjonærer Operatører innen metallflatebehandling Bakere, konditorer mv. 5 Systemanalytikere/-arkitekter Bartendere Operatører innen tekstilbearbeiding Møbelsnekkere 5 Programvareutviklere Kosmetologer mv. Operatører innen næringsmiddelproduksjon Desinfeksjonsarbeidere og skadedyrbekjempere 5 Nett- og multimediautviklere Renholdsledere i bedrifter Operatører innen treforedling Andre håndverkere 5 Applikasjonsprogrammerere Vaktmestre Operatører innen trelastproduksjon Renholdere i bedrifter 5 Andre programvare- og applikasjonsutviklere Kjøreskolelærere Andre stasjonære maskinoperatører Administrerende direktører Systemadministratorer Butikkavdelingssjefer Montører av mekaniske produkter Finans- og økonomisjefer Nettverksansvarlige Dørselgere Montører av elektriske og elektroniske produkter Personalsjefer Sikkerhetsanalytikere mv. Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. Andre montører Strategi- og planleggingssjefer Jurister og advokater Skoleassistenter Lokomotiv og T-baneførere Ledere i skogbruk, gartnerier mv. Rådgivere/forskere, samfunns-vitenskap Hjemmehjelper Bil-, drosje- og varebilførere Ledere innen akvakultur mv. Psykologer Andre pleiemedarbeidere Bussjåfører og trikkeførere Ledere av industriproduksjon mv. Rådgivere innen sosiale fagfelt Vektere Lastebil- og trailersjåfører Ledere av logistikk og transport mv. Geistlige yrker Andre sikkerhetsarbeidere Anleggsmaskinførere Ledere av helsetjenester Journalister Gartnere Kran- og heisførere mv. Ledere av eldreomsorg Andre utøvende kunstneriske yrker Kombinasjonsbrukere, nyttevekster Truckførere Ledere av utdanning og undervisning Elkraftingeniører Melkeog husdyrprodusenter Dekks- og maskinmannskap (skip) Andre ledere av produksjon og tjenesteyting Maskiningeniører Andre dyreoppdrettere og røktere Renholdere i private hjem Hotellsjefer Kjemiingeniører Plante- og husdyrprodusenter Hjelpearbeidere i skogbruk Restaurantsjefer Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi Skogbrukere Hjelpearbeidere i anlegg Varehandelssjefer Arbeidsleder, industri Havbruksarbeidere Kjøkkenassistenter Andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter Energikontrolloperatører Murere Fysikere og astronomer Bioteknikere (ikke-medisinske laboratorier) Steinhoggere mv.