NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo

Transkript

1 NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo Av: Jon Otnes, Magnus Rynning Nielsen og Nevjard Guttormsen HOVEDKONKLUSJONER Årets bedriftsundersøkelse viser at 26 prosent av bedriftene i Oslo forventer å øke antallet ansatte det kommende året, mens 13 prosent forventer en nedbemanning. Ser vi på differansen mellom bedriftene som forventer vekst i sysselsettingen og bedriftene som forventer nedgang, gir dette en nettoverdi på 14 prosent. Dette er 1 prosentpoeng lavere enn resultatet i fjor. De mest optimistiske næringene i Oslo er informasjon og kommunikasjon, bygg- og anlegg, samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Virksomhetene i næringene offentlig forvaltning og undervisning er de mest pessimistiske. I alt 16 prosent av virksomhetene svarer at de har opplevd rekrutteringsproblemer i løpet av de siste tre månedene. Dette er den høyeste andelen med rekrutteringsproblemer vi har hatt siden målingene startet i prosent av bedriftene som har rekrutteringsproblemer svarer at de har måttet ansette personer med lavere formell kompetanse enn de søkte etter, mens 64 prosent sier at de har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. Ingen eller for få kvalifiserte søkere er årsaken til rekrutteringsproblemene for 81 prosent av virksomhetene, mens andre forhold er årsaken for 19 prosent av bedriftene. Antallet personer bedriftene oppgir som mangel i Oslo er OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Bedriftsundersøkelsen 2018 er den tolvte som gjennomføres etter at NAV ble etablert. Undersøkelsen er en videreføring av Aetats bedriftsundersøkelse. Det finnes til dels sammenlignbare resultater for de 19 siste årene. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft det kommende året, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft og om virksomhetene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. Bedriftsundersøkelsen gir en beskrivelse av etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, og er en viktig kilde til bedre kunnskap om bedriftenes behov for arbeidskraft. Bedriftsundersøkelsen gir også viktig grunnlagsinformasjon til NAVs fylkesvise prognoser for sysselsettingsutvikling og arbeidsledighet. Anslagene for sysselsettingsutvikling i bedriftsundersøkelsen tilsvarer ikke de endelige prognosene som NAV Oslo utarbeider. Bedriftsundersøkelsens resultater er kun en presentasjon av bedriftenes svar, mens de endelige prognosene er basert på ulike kilder. Årets undersøkelse ble sendt ut til private og offentlige virksomheter i Oslo i perioden 29. januar til 9. mars virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 66. Fordi dette er en Yrker og næringer Vi vil presentere resultater for både yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. utvalgsundersøkelse vil det være knyttet usikkerhet til resultatene. Vi har i årets bedriftsundersøkelse valgt ikke å vise og kommentere resultatetene for de minste næringene i Oslo på spørsmålene som omhandler forventet arbeidskraftbehov, rekrutteringsproblemer og årsaken til dette. Dette gjelder næringene jordbruk, skogbruk og fiske, bergverksdrift og utvinning, samt elektrisitet, vann og renovasjon. Årsaken til dette er at dette er små næringer med få svar i undersøkelsen, som kan gi upresise anslag. De er imidlertid inkludert i spørsmålene knyttet til mangel på arbeidskraft.

2 FORVENTET ARBEIDSKRAFTBEHOV Bedriftene ble i undersøkelsen spurt om de om ett år forventet å ha flere, like mange eller færre ansatte enn i dag. Resultatene gir en god indikasjon på virksomhetenes forventninger det kommende året. I de følgende avsnittene vil vi vurdere forventet sysselsetting totalt sett og innenfor næringsgruppene i Oslo. perioden, ser vi at andelen bedrifter som forventer nedgang har økt med ett prosentpoeng fra 2017 til 2018, andelen som forventer uendret sysselsetting har sunket tilsvarende, mens andelen som forventer oppgang er uendret. 13 prosent av bedriftene forventer en redusert sysselsetting, 61 prosent forventer uendret sysselsetting, mens 26 prosent av bedriftene forventer økt sysselsetting i NAVs sysselsettingsbarometer På spørsmålet om bedriftenes sysselsettingsforventning det kommende året skiller vi mellom bedrifter som forventer økt, uendret eller redusert sysselsetting. Nettoverdien i sysselsettingsbarometeret beregnes ved å se på differansen mellom andelen som forventer stigende utvikling og andelen som forventer fallende utvikling. Vi ser bort fra de som ikke forventer endring. Nettoverdien kan tolkes som et mål på hvordan stemningen er blant bedriftene. Dersom nettoverdien for eksempel viser et positivt tall, er det flere bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen enn en nedgang. Tallverdien i barometeret vil imidlertid ikke være påvirket av hvor stor endring i sysselsettingen bedriftene forventer, men avdekker kun om bedriftene forventer reduksjon eller økning i sysselsettingen. Resultater totalt i Oslo Figur 1 fremstiller nettoverdien i barometeret, altså differansen mellom andelen bedrifter som forventer oppgang og andelen som forventer nedgang i årene fra 2016 til Fra 2016 til 2017 falt nettoverdien i sysselsettingsbarometeret i Oslo med ett prosentpoeng, og sank med ytterligere ett prosentpoeng fra 2017 til Figur 2 viser mer detaljert hva bedriftene har svart i årene fra 2016 til Her vises andelene av bedriftene som forventer oppgang, nedgang eller uendret sysselsetting det kommende året. Selv om andelene holder seg nokså stabile i Resultater i utvalgte næringer i Oslo Næringslivet i Oslo er variert og i følge Enhetsregisteret var det i 2. halvår 2017 registrert over bedrifter med mer enn 2 ansatte i Oslo. Nettoverdiene i sysselsettingsbarometeret kan som figur 3 viser tas ut på næringer. Resultatene fra årets undersøkelse er ikke så veldig forskjellig fra resultatene i 2017, med unntak av næringene offentlig forvaltning og undervisning som har blitt mer pessimistiske med tanke på sysselsetting. Næringen informasjon og kommunikasjon er den mest optimistiske næringene i årets undersøkelse med en nettoverdi på 50 prosent. Denne næringen sysselsatte sysselsatte (8 prosent) ved utgangen av Her forventer over 55 prosent av bedriftene å øke sysselsettingen, mens 6 prosent regner med å nedbemanne. Dette gir en nettoverdi på 50 prosent. Denne næringen omfatter blant annet forlagsvirksomhet, radio- og fjernsynskringkasting og telekommunikasjon, men domineres imidlertid av virksomheter som driver konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi og andre ikt-relaterte tjenester. På de neste plassene følger bygge- og anleggsvirksomhet og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting. Av bedriftene i næringen bygg og anlegg forventer 33 prosent oppbemanning og 8 prosent nedbemanning. Dette gir en nettoverdi på 25 prosent. Det er også forholdsvis stor optimisme blant bedriftene i næringen eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting. Her forventer 35 prosent av bedriftene en oppbemanning det kommende året, mens 12 prosent forventer nedbemanning. Næringene med nedgang fra i fjor og de mest negative forventningene til sysselsettingvekst det kommende året er 2

3 rekrutteringsproblemer vi har hatt siden målingene startet i Rekrutteringsproblemer fordelt på næring Næringene med minst rekrutteringsproblemer er varehandel, motorvognreparasjoner (5 prosent), finansierings- og forsikringsvirksomhet (6 prosent) og personlig tjenesteyting (7 prosent). Næringene med størst rekrutteringsproblemer er informasjon og kommunikasjon (24 prosent), transport og lagring (24 prosent) og helse og sosialtjenester (24 prosent). Næringene med størst reduksjon fra i fjor er finansieringog forsikringsvirksomhet hvor 5 prosent av bedriftene har hatt rekrutteringsproblemer i år mot 13 prosent i fjor. Deretter følger overnatting- og serveringsvirksomhet med en nedgang fra 18 til 14 prosent. Størst økning i rekrutteringsproblemene har helse- og sosialtjenester hatt med en vekst fra 11 til 24 prosent, transport og lagring med en vekst fra 13 til 24 prosent og offentlig forvaltning med en vekst fra 3 til 10 prosent. Som det framgår av figur 4 er det forskjeller mellom næringene når det gjelder andelen bedrifter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene og Tabell 1 Rekrutteringsproblemer fordelt på næring. undervisning og offentlig forvaltning. Innen næringen undervisning har nettoverdien sunket fra 13 prosent i fjor til -1 prosent i år. Den mest pessimistiske næringen er offentlig forvaltning med en nettoverdi på -17 prosent. Dette er 11 prosentpoeng lavere enn fjorårets resultat. 8 av totalt 12 næringer har en større andel bedrifter som forventer sysselsettingsvekst det kommende året enn ved fjorårets undersøkelse. Når nettoverdien for næringene samlet sett synker fra 15 til 14 prosent skyldes dette at bedriftene i næringene industri, undervisning og offentlig forvaltning er langt mindre positive i årets undersøkelse. VANSKELIGHETER I REKRUTTERINGEN Siden 2012 har bedriftene i undersøkelsen blitt spurt om de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. Som det framgår av tabell 1 har bedriftene to svaralternativer på om de har hatt vanskeligheter med rekrutteringen. For alle næringer i Oslo sier 10 prosent av bedriftene at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, og 6 prosent forteller at de måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse i samme periode. Med andre ord har 15 prosent av bedriftene hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene. Dette er 2 prosentpoeng høyere enn i fjor og den høyeste andelen med Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Sum rekrutteringsp roblemer Informasjon og kommunikasjon Helse- og sosialtjenester Transport og lagring Bygge- og anleggsvirksomhet Undervisning I alt Overnattings- og serveringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig Industri Offentlig forvaltning Personlig tjenesteyting Finansierings- og forsikringsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Elektrisitet, vann og renovasjon de som har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. Næringene med størst andel bedrifter som har mislyktes med rekrutteringen de siste tre måneder er informasjon og kommunikasjon med 21 prosent, transport og lagring med 18 prosent og helse- og sosialtjenester med 16 prosent. Det er kun næringen varehandel, motorvognreparasjoner som ikke har mislyktes med rekrutteringen i det hele tatt. Næringene med størst andel bedrifter som som har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse er undervisning (13 prosent), helse- og sosialtjenester (9 prosent), bygge- og anleggsvirksomhet (7 prosent) og overnatting- og serveringsvirksomhet (6 prosent). Det er ingen næringer som ikke har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. 3

4 Mangel på arbeidskraft definisjon: For å kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. I NAVs bedriftsundersøkelse skjer dette gjennom 3 spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Dersom svaret er bekreftende, bes bedriften om 2) å oppgi om dette skyldes for få kvalifiserte søkere eller annet. Dersom dette er tilfelle, bes bedriften om 3) å oppgi hvor mange stillinger dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangelen på arbeidskraft hos den enkelte bedrift er lik antallet personer bedriften velger å oppgi på det tredje spørsmålet. Svarene benyttes til å estimere mangel fordelt på næring (ut fra næringen bedriften tilhører) og yrker i Oslo med omegn. Mangelen blir et mål på hvor mange stillinger som ikke ble besatt eller besatt med en annen kompetanse enn ønsket. forhold. Hva bedriftene legger i andre forhold vet vi ikke, men det kan være årsaker som stillingsbrøk, arbeidstid, lønn, personlig egnethet eller noe annet som gjør at arbeidsgiver Hva skyldes rekrutteringsproblemene? Bedriftene som har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene ble også spurt om hva dette skyldes. Her skilles det mellom bedrifter som svarte at dette skyldes ingen eller for få kvalifiserte søkere og de som oppgir at det skyldes andre eller arbeidstaker sier nei til ansettelse. For bedriftene i undersøkelsen som hadde rekrutteringsproblemer framgår det av figur 5 at for 13 prosent av bedriftene var årsaken ingen eller for få kvalifiserte søkere mens de resterende 3 prosent svarer at dette skyldes andre forhold. Dette betyr at 81 prosent av bedriftene som opplever rekrutteringsproblemer oppgir mangel på kvalifisert arbeidskraft som årsak til dette, mens 19 prosent svarer at andre forhold ligger bak problemene. Næringene med høyest andel bedrifter som hadde problemer på grunn av for få kvalifiserte søkere var helse- og sosialtjeneste (22 prosent), informasjon og kommunikasjon (21 prosent), transport og lagring (18 prosent), undervisning (17 prosent) og bygge- og anleggsvirksomhet (17 prosent). Det er kun næringen varehandel, motorvognreparasjoner som ikke hadde noen bedrifter med ingen eller for få kvalifiserte søkere. Når det gjelder andelen bedrifter som opplyser at problemene med rekruttering skyldes andre forhold så er det transport og lagring og varehandel, motorvognreparasjoner som er størst her med 5 prosent mens ingen bedrifter innen finansierings- og forsikringsvirksomhet og offentlig forvaltning opplever at dette er årsaken til rekrutteringsproblemene. 4

5 Mangel på arbeidskraft fordelt på næring Bedriftene rapporterer om en mangel i Oslo estimert til personer. Dette er 625 flere personer enn i fjor, og den høyeste mangelen som er målt i Oslo siden denne typen Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Tabell 2 viser mangelen i Oslo fordelt på yrker der mangelen på arbeidskraft er estimert til 50 personer eller mer. Den inneholder 41 yrkesgrupper og er sortert i synkende Tabell 2 Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Yrke 2018 Yrke 2018 målinger startet i Næringen med størst mangel er eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med personer. Deretter følger informasjon og kommunikasjon med en mangel på personer. Andre næringer med stor mangel er bygge- og anleggsvirksomhet (825 personer), varehandel og motorvognreparasjoner (625 personer) overnattings- og serveringsvirksomhet (550 personer) og helse- og sosialtjeneste (500 personer). Samlet står disse seks næringene for 88 prosent av mangelen på arbeidskraft i Oslo i Tre næringer hadde hverken i år eller de tre foregående årene rapportert om noen mangel. Disse er elektrisitet, vann og renovasjon, bergverksdrift og utvinning og jordbruk, skogbruk og fiske. Det er ikke store forskjeller i mangel fra i fjor til i år. Det er de samme 6 næringene som har størst mangel i år som i fjor der eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er næringen med den klart største mangelen. Tømrere og snekkere 925 Revisorer, regnskapsrådgivere 75 Programvareutviklere 725 Forsikrings- og finansmedarbeidere 75 Systemanalytikere/-arkitekter 625 Servitører 75 Betongarbeidere 350 Frisører 75 Kontormedarbeidere 300 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 75 Regnskapsmedarbeidere 300 Malere og byggtapetserere 75 Telefon- og nettselgere 250 Bil-, drosje- og varebilførere 75 Andre salgsmedarbeidere 250 Anleggsmaskinførere 75 Rørleggere og VVS-montører 250 Spesialsykepleiere 50 Kokker 200 Driftsteknikere, IKT 50 Bussjåfører og trikkeførere 200 Nettverks- og systemteknikere, IKT 50 Lastebil- og trailersjåfører 200 Andre opplysningsmedarbeidere 50 Andre programvare- og applikasjonsutviklere 175 Lagermedarbeidere og materialforvaltere 50 Andre helseyrker 175 Murere 50 Butikkmedarbeidere 175 Andre bygningsarbeidere 50 Sykepleiere 150 Taktekkere 50 Applikasjonsprogrammerere 125 Gips- og sparklingsarbeidere 50 Helsefagarbeidere 125 Elektrikere 50 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 100 Andre håndverkere 50 Ledere av bygge- og anleggsvirksomhet 75 Renholdere i bedrifter 50 Grunnskolelærere 75 rekkefølge med hensyn på mangel. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene siden de fleste av estimatene bygger på svært få observasjoner. Alle tall er avrundet til nærmeste 25. Det er to yrkesgrupper med relativt stor mangel som har kommet nye inn på lista fra i fjor, og det er kontormedarbeidere og regnskapsmedarbeidere som begge har en mangel på 300 i år. Ellers er relativt få endringer på lista for 2018 i forhold til den i fjor. Av de 41 yrkene med størst mangel i år var 28 (68 prosent) med på fjorårets liste. Yrket med størst mangel er tømrere og snekkere med en mangel på 925. Deretter kommer programvareutviklere med 725, systemanalytikere/-arkitekter med 625, betongarbeidere med 350 og på delt femteplass kontormedarbeidere og regnskapsmedarbeidere, begge med 300 i mangel. I de resterende avsnittene vil vi se på mangelen innenfor grovgrupper av yrker. Dette er en inndeling som NAV bruker i andre stillings- og ledighetsstatistikker. Tabell 3 gir oversikten 5

6 for 2017 og Vi kommenterer bare de grovgruppene med størst mangel. betongarbeidere som har økt betydelig siden fjorårets undersøkelse. Tabell 3 Mangel fordelt på yrker (grovgrupper) Ingeniør- og ikt-fag Bygg og anlegg Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid Reiseliv og transport Helse, pleie og omsorg Industriarbeid Serviceyrker og annet arbeid Undervisning Meglere og konsulenter Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Akademiske yrker Ledere Barne- og ungdomsarbeid Sum Størst mangel innen ingeniør- og ikt-fag Det er fortsatt størst mangel innen ingeniør- og ikt-fag. I år er den estimert til personer, og det er 900 færre enn fjorårets estimat. Blant de fem yrkene med størst mangel kommer i år som i fjor to av dem fra ingeniør- og ikt-fag. Det viser tydelig at det er vedvarende mangelproblematikk i denne yrkeskategorien. De siste årene har ikt-yrkene i gruppen ingeniør- og ikt-fag stått for stor andel av mangelen, og i år er andelen på 87 prosent. Tabell 5 Bygg og anlegg 2018 Tømrere og snekkere 925 Betongarbeidere 350 Rørleggere og VVS-montører 250 Anleggsmaskinførere 75 Ledere av bygge- og anleggsvirksomhet 75 Malere og byggtapetserere 75 Elektrikere 50 Taktekkere 50 Gips- og sparklingsarbeidere 50 Murere 50 Andre bygningsarbeidere 50 Gulv- og flisleggere 25 Overflatebehandlere og lakkerere 25 Pluss 7 andre yrker med mangel > 0 og < Sum 2075 Mangel innen kontorarbeid I år har grovgruppen kontorarbeid den tredje største mangelen, og det er meget uvanlig at denne gruppen har så stor mangel at den må kommenteres spesielt. Det er Tabell 4 Ingeniør- og ikt-fag 2018 Programvareutviklere 725 Systemanalytikere/-arkitekter 625 Andre programvare- og applikasjonsutviklere 175 Applikasjonsprogrammerere 125 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 100 Nettverks- og systemteknikere, IKT 50 Driftsteknikere, IKT 50 Arealplanleggere 25 Sikkerhetsanalytikere mv. 25 Systemadministratorer 25 Bygningsingeniører 25 Andre ingeniører 25 Databasedesignere og -administratorer 25 Sivilarkitekter 25 Pluss 22 andre yrker med mangel > 0 og < Sum 2100 Stor mangel innen bygg og anlegg Bedriftene rapporterer om stor mangel innen denne gruppen sammenlignet med situasjonen i 2018, og tallet i år er på 2075 sammenlignet med 675 i fjor. Det er særlig behovet for tømrere og snekkere, rørleggere og VVS-montører, samt undergruppene kontor- og regnskapsmedarbeidere som trekker mangelen opp med 300 på hver av de to gruppene. Nedgang innen butikk- og salgsarbeid Mangelen innen butikk- og salgsarbeid har sunket fra i fjor til 825 i år. Nedgangen i behovet har vært størst blant telefon- og nettselgere, samt andre salgsmedarbeidere. 6

7 Tabell 7 Butikk- og salgsarbeid 2018 Andre salgsmedarbeidere 250 Telefon- og nettselgere 250 Butikkmedarbeidere 175 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 75 Butikkavdelingssjefer 25 Dørselgere 25 Gateselger av mat 25 Pluss 2 andre yrker med mangel > 0 og < Sum 825 Redusert mangel innen helse, pleie og omsorg Også innen denne gruppen rapporterer bedriftene rapporter om en redusert mangel, og tallet i år synker til 625 sammenlignet med fjorårets 900. Vi bør imidlertid være oppmerksom på at vi gjentagende får få svar fra sentrale aktører innen sykehussektoren. (Se fig. 8 på eget vedlegg). Tabell 9 Helse, pleie og omsorg 2018 Andre helseyrker 175 Sykepleiere 150 Helsefagarbeidere 125 Spesialsykepleiere 50 Vernepleiere 25 Legespesialister 25 Ledere av helsetjenester 25 Rådgivere innen sosiale fagfelt 25 Ledere av eldreomsorg 25 Pluss 19 andre yrker med mangel > 0 og < Sum 625 7

8 VEDLEGG 1: GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Undersøkelsen består av 6 spørsmål som er felles for alle fylkene i landet. Den inkluderer spørsmål om antall ansatte, forventet utvikling framover, om bedriften har rekrutteringsproblemer og eventuelt hvilke yrker dette gjaldt og et spørsmål om hvilke rekrutteringskanaler som ble benyttet ved siste ansettelse. I årets undersøkelse er det, som de to foregående årene, inkludert et spørsmål om hvilke rekrutteringskanaler som ble benyttet ved siste ansettelse. Til undersøkelsen ble det trukket ut bedrifter fra Enhetsregisteret. Både offentlige og private virksomheter var med i utvalget. Utvalget ble delt i grupper (stratifisert) etter fylke, næringsgruppe og bedriftsstørrelse og trukket ut fra denne inndelingen. Inndelingen ble gjort for å få utsagnskraftige resultater for de ulike næringsgrupper innen hvert fylke. Næringsgrupperingen i årets undersøkelse er NACE 2-sifret nivå, som inneholder 23 ulike næringsinndelinger. Blant de mindre bedriftene trekkes et tilfeldig utvalg, mens alle bedrifter med mer enn 400 ansatte er med i utvalget. I tillegg er alle bedrifter med mer enn 100 ansatte i næringene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting også med i utvalget. Dette fordi disse ofte er bedrifter som skiller seg fra andre når det gjelder hvilke yrker de etterspør. Det er verdt å merke seg at for spørsmål 2-4 er datamaterialet i år vektet på en annen måte enn tidligere. Tidligere har det blitt gitt estimater basert på få svar, noe som har ført til større usikkerhet i resultatene. I år gis det ikke estimat der det er svært få svar nettopp på grunn av usikkerheten i resultatene og sjansen for tilfeldige utslag. Dette innebærer at vi vil få et brudd i statistikken når vi skal sammenligne tall med i fjor, spesielt for de små næringene i Oslo. Dette dreier seg hovedsakelig om næringene jordbruk, skogbruk og fiske, bergverksdrift og utvinning, elektrisitet, vann og renovasjon samt enkelte av undergruppene innenfor industri. VEDLEGG 2: NAVS SYSSELSETTINGSBAROMETER FOR OSLO 2017 OG 2018 Sysselsettingsbarometeret fordelt på næring Jordbruk, skogbruk og fiske 8 % 33 % Bergverksdrift og utvinning 5 % 50 % Industri 16 % 9 % Nærings- og nytelsemidler 8 % 18 % Tekstil- og lærvarer 20 % 0 % Trevarer 50 % 0 % Treforedling og grafisk prod. -14 % -43 % Petroleum og kjemiske prod. 23 % 33 % Prod. av annen industri 25 % 0 % Prod. av metallvarer 4 % -33 % Prod. av maskiner og utstyr 27 % 29 % Prod. av elektriske og optiske produkter 28 % 33 % Elektrisitet, vann og renovasjon 27 % 25 % Bygge- og anleggsvirksomhet 19 % 25 % Varehandel, motorvognreparasjoner 9 % 16 % Transport og lagring -3 % 8 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 18 % 19 % Informasjon og kommunikasjon 47 % 50 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 13 % 16 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 21 % 23 % Offentlig forvaltning -6 % -17 % Undervisning 13 % -1 % Helse- og sosialtjenester 0 % 1 % Personlig tjenesteyting 14 % 12 % I alt 15 % 14 % 8

9 VEDLEGG 3: MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER NÆRING I OSLO 2017 OG 2018 Næring Jordbruk, skogbruk og fiske 0 0 Bergverksdrift og utvinning 0 0 Industrien Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer 0 0 Trevarer 0 0 Treforedling og grafisk prod. 0 0 Petroleum og kjemiske prod. 0 0 Prod. av annen industri 0 25 Prod. av metallvarer 0 0 Prod. av maskiner og utstyr 0 0 Prod. av elektriske og optiske produkter 0 0 Elektrisitet, vann og renovasjon 0 0 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Totalt

10 VEDLEGG 4: MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER YRKE I OSLO 2018 Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på yrker. Sortert på synkende mangel og avrundet til nærmeste 25. Yrke 2018 Yrke 2018 Yrke 2018 Yrke 2018 Tømrere og snekkere 925 Rådgivere innen sosiale fagfelt 25 Yrkesfaglærere 0 Servicemedarbeidere (bensinstasjon) 0 Programvareutviklere 725 Bygningsingeniører 25 Spesialister i pedagogikk 0 Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. 0 Systemanalytikere/-arkitekter 625 Andre ingeniører 25 Andre språklærere 0 Skoleassistenter 0 Betongarbeidere 350 Andre yrker innen offentlig forvaltning 25 Andre musikklærere 0 Hjemmehjelper 0 Kontormedarbeidere 300 Kundesentermedarbeidere 25 Andre lærere i estetiske fag 0 Andre pleiemedarbeidere 0 Regnskapsmedarbeidere 300 Sentralbordoperatører 25 Andre lærere 0 Brannkonstabler 0 Telefon- og nettselgere 250 Hotellresepsjonister 25 Rådgivere innen kompetanseutvikling 0 Fengselsbetjenter 0 Andre salgsmedarbeidere 250 Transportfunksjonærer 25 Informasjonsrådgivere 0 Andre sikkerhetsarbeidere 0 Rørleggere og VVS-montører 250 Arkivassistenter 25 Salgskonsulenter innen tekniske og medisinske produkter 0 Gartnere 0 Kokker 200 Kjøreskolelærere 25 Salgskonsulenter innen IKT-produkter 0 Kombinasjonsbrukere, nyttevekster 0 Bussjåfører og trikkeførere 200 Andre personlige tjenesteytere 25 Jurister og advokater 0 Andre dyreoppdrettere og røktere 0 Lastebil- og trailersjåfører 200 Gateselgere, mat 25 Dommere 0 Plante- og husdyrprodusenter 0 Andre programvare- og applikasjonsutviklere 175 Butikkavdelingssjefer 25 Andre juridiske yrker 0 Skogbrukere 0 Andre helseyrker 175 Dørselgere 25 Bibliotekarer og andre informasjonsarbeidere 0 Steinhoggere mv. 0 Butikkmedarbeidere 175 Melke og husdyrprodusenter 25 Rådgivere/forskere, samfunns-økonomi 0 Isolatører mv. 0 Sykepleiere 150 Havbruksarbeidere 25 Rådgivere/forskere, samfunns-vitenskap 0 Glassarbeidere 0 Applikasjonsprogrammerere 125 Gulv- og flisleggere 25 Rådgivere/forskere, humanistiske fag 0 Kuldemontører mv. 0 Helsefagarbeidere 125 Overflatebehandlere og lakkerere 25 Geistlige yrker 0 Kopper- og blikkenslagere 0 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 100 Sveisere 25 Journalister 0 Platearbeidere 0 Ledere av bygge- og 75 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 25 Dirigenter, komponister, musikere og sangere 0 Verktøymaker, låsesmeder mv. 0 Grunnskolelærere 75 Tele- og IKT-installatører 25 Programledere i TV og radio 0 Metalldreiere mv. 0 Revisorer, regnskapsrådgivere 75 Bakere, konditorer mv. 25 Elkraftingeniører 0 Metallslipere 0 Forsikrings- og finansmedarbeidere 75 Montører av mekaniske produkter 25 Elektronikkingeniører 0 Bilmekanikere 0 Servitører 75 Montører av elektriske og elektroniske produkter 25 Maskiningeniører 0 Kunsthåndverkere i tre mv. 0 Frisører 75 Andre montører 25 Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi 0 Trykkere 0 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 75 Andre rengjørere 25 Tekniske tegnere 0 Automatikere 0 Malere og byggtapetserere 75 Andre hjelpearbeidere i industri 25 Arbeidsleder, industri 0 Energimontører 0 Bil-, drosje- og varebilførere 75 Toppledere i offentlig administrasjon 0 Kontrolloperatører innen kjemisk prosessindustri 0 Serviceelektronikere 0 Anleggsmaskinførere 75 Administrerende direktører 0 Bioteknikere (ikke-medisinske laboratorier) 0 Slaktere, fiskehandlere mv. 0 Spesialsykepleiere 50 Finans- og økonomisjefer 0 Skipsmaskinister 0 Møbelsnekkere 0 Driftsteknikere, IKT 50 Personalsjefer 0 Bioingeniører 0 Skreddere, buntmakere mv. 0 Nettverks- og systemteknikere, IKT 50 Strategi- og planleggingssjefer 0 Reseptarer 0 Møbeltapetserere mv. 0 Andre opplysningsmedarbeidere 50 Andre administrative ledere 0 Protese- og tannteknikere 0 Yrkesdykkere 0 Lagermedarbeidere og materialforvaltere 50 Salgs- og markedssjefer 0 Dyrepleiere 0 Prosessoperatører (oppredning) 0 Murere 50 Forsknings- og utviklingsledere 0 Tannpleiere 0 Operatører innen metallurgiske prosessfag 0 Andre bygningsarbeidere 50 Ledere innen akvakultur mv. 0 Optikere 0 Operatører innen metallflatebehandling 0 Taktekkere 50 Ledere av logistikk og transport mv. 0 Helsesekretærer 0 Operatører innen kjemisk industri 0 Gips- og sparklingsarbeidere 50 Ledere av IKT-enheter 0 Ambulansepersonell 0 Operatører innen produksjon av fotofilm og papir mv. 0 Elektrikere 50 Ledere av omsorgstjenester for barn 0 Regnskapsførere 0 Operatører innen plastprodukter 0 Andre håndverkere 50 Ledere av sosialomsorg 0 Forsikringsagenter 0 Operatører innen papirprodukter 0 Renholdere i bedrifter 50 Ledere av utdanning og undervisning 0 Selgere (engros) 0 Spinne- og nøstemaskinoperatører 0 Ledere av industriproduksjon mv. 25 Restaurantsjefer 0 Arbeidsformidlere 0 Operatører innen tekstilproduksjon mv. 0 Ledere av helsetjenester 25 Sports-, rekreasjons- og kultursenterledere 0 Andre yrker innen forretningstjenester 0 Andre operatører innen produksjon av tekstiler, pels, skinn og lær 0 Ledere av eldreomsorg 25 Fysikere og astronomer 0 Saksbehandlere innen sosiale ytelser 0 Operatører innen næringsmiddelproduksjon 0 Andre ledere av produksjon og tjenesteyting 25 Sivilingeniører (industri og produksjon 0 Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt 0 Operatører innen treforedling 0 Andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter 25 Sivilingeniører (miljøteknikk) 0 Religiøse yrker 0 Operatører innen trelastproduksjon 0 Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.) 25 Sivilingeniører (maskin- og marin- teknikk) 0 Trenere og idrettsdommere 0 Operatører innen glass- og keramisk produksjon 0 Sivilarkitekter 25 Sivilingeniører (kjemi) 0 Sports- og aktivitetsinstruktører 0 Andre stasjonære maskinoperatører 0 Arealplanleggere 25 Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi 0 Sjefskokker 0 Jordbruks- og skogbruksmaskin- førere 0 Legespesialister 25 Sivilingeniører (elkraftteknikk) 0 Andre yrker innen estetiske fag 0 Kran- og heisførere mv. 0 Vernepleiere 25 Sivilingeniører (elektronikk) 0 Brukerstøtte, IKT 0 Truckførere 0 Universitets og høyskolelektorer/-lærere 25 Sivilingeniører (telekommunikasjon) 0 Internett-teknikere 0 Dekks- og maskinmannskap (skip) 0 Lektorer mv. (videregående skole) 25 Landskapsarkitekter 0 Teknikere innen telekom 0 Renholdere i private hjem 0 Førskolelærere 25 Grafiske- og multimediadesignere 0 Bingoverter, bookmakere mv. 0 Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon 0 Spesiallærere / spesialpedagoger 25 Allmennpraktiserende leger 0 Lønningsmedarbeidere 0 Hjelpearbeidere i skogbruk 0 Finans- og investeringsrådgivere 25 Veterinærer 0 Logistikkmedarbeidere 0 Hjelpearbeidere i anlegg 0 Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 25 Tannleger 0 Reiseledere og guider 0 Hjelpearbeidere i bygg 0 Reklame- og markedsføringsrådgivere 25 Farmasøyter 0 Bartendere 0 Laste- og lossearbeidere 0 Databasedesignere og -administratorer 25 Helse- og miljørådgivere 0 Kosmetologer mv. 0 Kjøkkenassistenter 0 Systemadministratorer 25 Fysioterapeuter 0 Renholdsledere i bedrifter 0 Reklamedistributører mv. 0 Sikkerhetsanalytikere mv. 25 Audiografer og logopeder 0 Vaktmestre 0 Andre hjelpearbeidere 0 Psykologer 25 Ergoterapeuter 0 Begravelsesbyrå- og krematoriearbeidere 0 10

11 VEDLEGG 5: SPØRRESKJEMA TIL NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE I OSLO 2018 Kartlegging av arbeidsmarkedet 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre bedrifter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Svaralternativer: Skriv inn antall 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Svaralternativer: Flere enn i dag, like mange som i dag eller færre enn i dag (sett kun ett kryss) 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende, uten å lykkes. Svaralternativer: Ja (Gå til spørsmål 4) Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse (Gå til spørsmål 4); Nei (Gå til spørsmål 6) 4. Hva skyldes dette?: Svaralternativer: Ingen/for få kvalifiserte søkere (Gå til spørsmål 5). Annet (Gå til spørsmål 6) 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Svaralternativer: Skriv inn yrke(r) og antall stillinger (Gjenta til behovet er dekket) 6. For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? Svaralternativer: Her er det listet opp 10 forskjellige kanaler og et fritekstfelt for annet (Flere kryss mulig) 11