Høringssvar forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Dok. nummer 16/09813-2 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår dato: 13.01.2017 Vår referanse: Hege Hansson Høringssvar forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) viser til Kunnskapsdepartementets brev av 20 oktober 2016 om forslag til endring av forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og takker for invitasjonen til å avgi høringsuttalelse. I HSN s interne høring har vi benyttet våre kompetente fagmiljøer til å lese, vurdere og kommentere utkastet til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Våre innspill er sett i lys av nåværende rammeplan, nyere forskning, en praksisnær og profesjonsorientert barnehagelærerutdanning og barnehagens samfunnsansvar. I høringsbrevet ber KD om at høringsinstansene særlig vurderer forslaget til ny rammeplan som et tydeligere styringsdokument, et velegnet arbeidsdokument for personalet og om barnehagens brede samfunnsmandat ivaretas. Det etterspørres også vurdering av hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell. Vi vil i høringsuttalelsen også uttale oss om noen overordnete og konkrete sider ved forslaget. Vedr. rammeplanen som styringsdokument og arbeidsverktøy HSN er av den oppfatning at forslaget framstår som et velegnet og tydelig styringsdokument. Roller og ansvar er konkret beskrevet når det gjelder eier, styrer og pedagogisk leder. Vi vurderer det slik at «skal»-formuleringer er med på å forsterke rammeplanen som styringsverktøy. Dette gjør dokumentet også til et tydeligere tilsynsdokument, med sine klare krav til de ulike aktørene. KD har dessuten uttrykt i de regionale høringskonferansene at det skal være rom for lokale tolkninger når man skal bruke planen som et styrings- og arbeidsverktøy. Det er positivt, da den som en forskrift til loven skal gjelde alle barnehager i Norge. I et aktivt fagmiljø vil rammeplanen kunne benyttes mer i faglige drøftinger. Implementering av planen er velegnet som et utviklingsarbeid og igangsetter av pedagogiske prosesser. Det vil kreve en sterk styrer og kompetente pedagogiske ledere, som kan sette skal'ene i et perspektiv, og sortere hva man skal fokusere på. Med utgangspunkt i rammeplanen, og med støtte i faglitteratur og samarbeid med utdanningsinstitusjonene, vil rammeplanen kunne være et godt utgangspunkt for faglig innovasjon og utvikling. Vedr. om forslaget ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat Gjeldende rammeplan har under hvert punkt sitater fra barnehageloven. Regjeringen har foreslått å fjerne disse sitatene i ny rammeplan. Det gjør det vanskeligere å se hva som mangler og hva som er lagt til. Rammeplanen må tydeliggjøre hvilke lovparagrafer forskriften bygger på. Det framstår noe uklart hva som er sitat fra barnehagelovens 1 (Formål) og hva som er den foreslåtte forskriftens tolkning. Nå utelates viktige momenter i verdigrunnlaget, og helheten fordreies ved annen rekkefølge enn i loven. 1 bør siteres i sin helhet og deretter tolkes/utlegges. Når det gjelder barnehagens brede samfunnsmandat, foreslår vi at det utarbeides et forord eller en innledning der det vises til hvordan planen skal leses og hvordan de ulike kapitlene henger sammen. Gjeldende rammeplan kan bedre brukes som et oppslagsverk, der spesielt Del 1 med kapittel 1 i større grad har en selvstendig tekst hvor den også vises til lov om barnehage. For eksempel har medvirkning en særdeles kort tekst i det foreliggende forslaget, som vi mener må knyttes til et forord og barnehagens verdigrunnlag. Hvis ikke kan denne teksten forstås som at medvirkning kun er noe man gjør. Vi viser til RP 11 der det står: «Personalet må lytte og prøve å tolke deres Postadresse: Høgskolen i Sørøst-Norge Postboks 235 3603 Kongsberg Besøksadresse: Høgskolen i Sørøst-Norge Kjølnes ring 56 3918 Porsgrunn Saksbehandler: Hege Hansson Tlf: +47 31009233 Hege.Hansson@usn.no Tlf: 31 00 80 00 postmottak@usn.no Org. nr: 911 770 709

kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk» (KD.2011, s18). Det er en forståelse av medvirkning som vi mener burde videreføres i den nye rammeplanen. Teksten om demokrati er noe begrenset og forsiktig formulert. Demokratiske verdier blir framstilt som noe barn skal slutte opp om, som en verdi i seg selv. Det er derimot lite tydelig at barn skal få erfare at de reelt kan bidra til å forandre noe som er urettferdig, urimelig eller vilkårlig, til det bedre. Som eksempler til å tydeliggjøre det demokratiske poenget i barnehagekonteksten, vil vi foreslå følgende endringer i formuleringene: - «Barna skal ha rett til demokratisk deltakelse ved å bidra og påvirke til barnehagens innhold». - «Ulike meninger og perspektiver skal fremmes og komme til uttrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som demokratisk fellesskap». - «Barnehagen skal bidra til at barna får forståelse for og erfaringer med demokratiske verdier og normer som ligger til grunn for det samfunnet vi har i dag.» Den innledende teksten under fagområdet etikk, religion og filosofi følger ikke opp barnehagens verdigrunnlag og kulturelle forankring. Verdigrunnlaget og den kulturelle betydningen til kristendom og humanisme i norsk og europeisk kultur må settes ord på samtidig som mangfoldperspektivet fastholdes. Slik det nå står gir det en skjev beskrivelse av barnehagens samfunnsmandat. Det er imidlertid en positiv endring at det faglige arbeidet med andre religioner og livssyn enn kristendommen ikke lenger utelukkende er knyttet opp til «representasjon» av barn fra ulike tradisjoner, men også til tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Det er åpent for andre verdiforankringer i private barnehager, men likevel kreves de samme verdier. Dette er neppe i tråd med religionsfrihetsprinsippet. I stedet bør det derfor kreves en minimumstilslutning til menneskerettighetene/menneskerettighetserklæringene, f.eks. slik: «Uavhengig av om barnehagen velger en annen innfallsvinkel til formålsbestemmelsen, eller fastsetter særlige bestemmelser om livssynsformål, er barnehagen forpliktet på menneskerettighetene/menneskerettighetserklæringene.» Det er et sterkt fokus på nærmiljø og lokalhistorie når samfunnsperspektiv beskrives i barnehagens innhold. Svært mye av det barnehagen gjør handler også om nasjonale og internasjonale forhold, slik som f.eks. hvorfor vi feirer 17. mai, hva det betyr at Norge har en konge, barndom i gamle dager, markering av FN-dagen, flyktningsituasjonen osv. Disse perspektivene bør forankres i rammeplanen, og da kan man ikke ha et eksklusivt lokalt fokus, slik det særlig beskrives i fagområdet Nærmiljø og samfunn. Det framstår noe utydelig hva som legges i danningsbegrepet og hvordan personalet skal fremme danning i barnehagen. Det er imidlertid positivt at tilhørighet til natur er tatt med under tema barnehagen skal fremme danning. Vedr. hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Det kommer tydelig frem i ulike avsnitt og formuleringer i forslaget at barnehagens arbeidsmåter skal være prosessuelle, og preget av undring, utforskning, fordypning, skapende virksomhet, lek og progresjon. Dette vurderer vi som svært positivt, og vi vil foreslå at barnehagens arbeidsmåter og didaktiske praksis blir gjenstand for utdyping i veiledningsmateriell. Barnehagens kvalitet og egenart som en helhetlig pedagogisk praksis vil først og fremst synliggjøres gjennom varierte og allsidige arbeidsmåter, og en utdyping av disse emnene vil bidra til et større mangfold i og nyskapning av barnehagens innhold og didaktikk, og til å løfte barnehagen ut av en sterk tradisjonsbunden praksis. Det framkom mye interessant i den tidligere rammeplangruppen ledet av E.E. Ødegård på dette området. Vi peker her på noen mulige innholdskomponenter relevante for det læringssynet som framkommer i forslaget. Progresjon forstått som både et variert og bredt innhold og varierte arbeidsformer som stadig bringer nye perspektiver og ny tematikk, på stadig nye måter til barnas erfaringsverden. Progresjon er her en vesentlig faktor i det å gjøre barnehagen interessant og meningsfull for barna og barnehagelæreren. Didaktisk design forstått som en bevissthet om presentasjon og form av tematikk og innhold, og som et håndverk i barnehagelærerens praksis, som vil gi barnehagelæreren og det øvrige personalet en rikere og mer variert didaktisk utfoldelse. Side 2 av 6

Språklig mangfold er løftet fram på en ny måte og som en positiv og viktig presisering i forslaget til ny rammeplan. Vi ønsker ytterligere å utvide begrepets inn, forstått som uendelige språklige uttrykksformer i mange slags medier, for å anvende og utvikle en multimodal litterasitet og kodefortrolighet. En slik bred forståelse og praktisering av barnehagens språklige miljø og praksis, vil kunne bidra til å gi barna rikere erfaringer og ferdigheter i det å forstå, tolke og uttrykke meningsbærende kommunikasjon. En bred estetisk praksis forstått som gjennomgående og helhetlig, vil være en vesentlig bidragsyter i en praksis preget av språklig mangfold. Barnehagens fysiske miljø er en dynamisk faktor med stort pedagogisk potensial i barnehagen, som vi vil hevde må utnyttes. Mange forskere har i det siste tiåret satt søkelyset på betydningen av de fysiske, romlige og materielle omgivelsene både ute og inne i barnehagen, men observasjoner og erfaringer viser at disse mulighetene ikke utnyttes til fulle. Dersom Rammeplanen peker på dette, vil det være en sterk medvirkende faktor til at barnehagepersonalet tar grep om de fysiske rammebetingelsene på en bevisst og etterhvert kompetent måte. Roller og ansvar Kapittel 7 (6) om Ansvar og roller presiserer de ulike rollene og ansvarsområdene i barnehagen, og danner grunnlaget for å si noe om oppgavene og kompetansen som forutsetning for lesing og forståelse av rammeplanens videre innhold. HSN mener imidlertid generelt at rammeplanen bør være tydeligere når det gjelder barnehagelærerprofesjonens faglige og etiske forpliktelser og ansvar for det pedagogiske arbeidet. I høringsutkastet er det kun eiers ansvar som omtales. For å skape en god progresjon i og øke lesbarheten av dokumentet, foreslår vi at kapittelet flyttes frem, gjerne som kapittel 2. Ved å plassere dette tidlig i Rammeplanen, vil det tydeliggjøre hvem teksten snakker til, synliggjøre menneskene i organisasjonen og det ansvaret som knyttes til de ulike ledernivåene. Da kan den uheldige formuleringen «barnehagen skal» omgjøres til «eier skal», «styrer skal», «pedagogisk leder skal» og «øvrig personale skal». For å synliggjøre alle kategorier av ansatte i barnehagen, foreslår vi at det formuleres egne avsnitt for hhv barnehagelæreren (som ikke er pedagogisk leder) og øvrig personale. I høringsdokumentets kapittel om Ansvar og roller er det barnehageeier, styrer og pedagogisk leder som beskrives, men vi savner at også rollen som barnehagelærer benevnes og dennes medansvar vektlegges. Mange barnehager har allerede flere pedagoger pr. avdeling, og når målet for pedagogbemanningen er 50% innen 2020, bør denne rollens ansvar og kompetanse allerede nå komme frem i barnehagens styringsdokument. Det bør derfor synliggjøre hvilke forventinger det bør stilles barnehagelærers kompetanse og hvilken rolle denne stillingen skal ha i en fremtidig organisasjon. Regjeringen foreslår å fjerne setningen om metodefrihet: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov.» Også i skolen har metodefriheten vært under press, men er nå sikret gjennom stortingsflertallets beslutning. Formuleringen fra RP 11 bør tas inn igjen. Det står i teksten at barnehageeier skal vektlegge de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger. Her bør det tydeligere komme frem at det er den barnefaglige kompetansen som skal lyttes til og at det er pedagogenes fagkunnskap om barn eier må ta hensyn til i sin styring, altså et skille mellom pedagogisk leder og øvrige ansatte. Det er vesentlig å få fram at eier aktivt «skal vektlegge», og ikke det mer passive «vektlegger». Rammeplanenes struktur og oppbygning I kapittelet om barnehagens formål og innhold skilles ikke begrepene læring og danning i hvert sitt avsnitt, men formuleres som et felles punkt: «Barnehagen skal fremme læring og danning». Vi mener det er uheldig. Når de to begrepene deles opp, blir danning et delperspektiv i stedet for et helhetsperspektiv, og læring blir løsrevet fra barnas helhetlige menneskelige utvikling. De neste to overskriftene, Barnehagen skal fremme sosial kompetanse og Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse leser vi som mål på et helt annet nivå enn omsorg, lek, danning og læring. De kan vanskelig forankres på samme måten i formålsbestemmelsen, og kan begge forstå som en del av danningsbegrepet. Side 3 av 6

Vi foreslår videre at det skrives inn et forord/innledning eller selvstendig kapittel 1 i dokumentet, der barnehagens brede samfunnsmandat presiseres, og der man formulerer hvordan planen skal leses og hvordan de ulike kapitlene i dokumentet henger sammen. Sammenhengen mellom Lov om barnehager og Rammeplanen må gjøres tydelig og synlig i den nye rammeplanen. Gjeldende rammeplan har et eget avsnitt om det fysiske miljøet, men i dette høringsutkastet kommer det fysiske miljøets betydning for barnehagens arbeid lite fram. HSN vil foreslå at det formuleres et eget kapittel eller avsnitt om bevisst bruk og tilrettelegging av det fysiske miljøet ute og inne, i nærmiljø og naturområder. Det foreligger mye forskning på området, og denne betydelige pedagogiske ressursen må framholdes i rammeplanen. Avsnittet bør ha fokus på nok areal til lek og varierte aktiviteter for både allsidige lek og bevegelseserfaringer. Utforming av arealene ute og inne er viktige rammevilkår for trivsel, opplevelser, lek, læring og fellesskap, og barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet. Andre innspill og kommentarer HSN er fornøyd med at barnehagens pedagogiske egenart og helhetlige læringssyn med vekt på lek, utforskning og prosessuelle arbeidsmåter i tråd med den nordiske barnehage-tradisjonen tydelig opprettholdes og videreføres i forslag til ny rammeplan. Dette kommer imidlertid i konflikt med formuleringen «Fagområdene er i stor grad de samme som barn møter som fag i skolen». Dette oppfatter vi som et brudd med intensjonene om at barnehagen skal være noe annet enn skolen, og at barnehagens fagområder, der det tverrfaglige er vektlagt, ikke skal være identiske med skolens fag. Vi savner generelt en tydeliggjøring av at den faglige vurderingen av daglig drift ligger hos styrer. Vi foreslår endring av nåværende formulering: «Styrer skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse». Endringsforslag: «Styrer skal sørge for at personalet får ta i bruk relevant kompetanse for å oppfylle barnehagens mandat». I utkastet framstår pedagogisk leders medarbeideroppgaver og leder for et team som usynlige. Den pedagogiske lederens sammensatte rolle må komme sterkere fram, som leder for en personalgruppe. Det er ikke tilstrekkelig at pedagogisk leder er veileder og rollemodell slik det står i utkastet. Det må tydelig framgå at det er pedagogisk leder som har ansvar for å lede faglig utvikling og som kan lede utviklingsarbeid med det dagligdagse arbeidet som base. Det er imidlertid positivt at også pedagogisk leder som rollemodell framheves. Det er positivt at det er et tydeliggjort fokus på bærekraftig utvikling. Vi vil imidlertid hevde at det er noe motsetningsfylt å starte med å ta vare på seg selv her, når det så klart bygger på et kollektiv ansvar. Det er også bra at det globale perspektivet er tatt inn under bærekraftig utvikling. Perspektivet bør fokusere på både barna og personalet, og være tydelig på personalet som forutsetning for barnas tid i barnehagen. Det står i avsnittet at «Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det». Det mener vi er veldig bra og i tråd med FNs forståelse av bærekraft. Dessverre følges dette kun opp i ett av fagområdene (Natur, miljø og teknologi), men bør tydeliggjøres i flere aktuelle fagområder. Vi mener det er en uheldig formulering at foreldre har rett til observasjon av hele barnegruppen. Vi foreslår å skille på at foreldre kan mene noe om hvordan barnegruppen fungerer og det å observere andres barn i barnegruppen. Vi foreslår derfor at observasjon fjernes i første setning i tredje avsnitt: «(..).. jevnlig kan utveksle vurderinger om barnegruppens trivsel, lek, utvikling og læring.» Setningen «Foreldresamarbeid skal alltid ha barnas beste som mål og forankres i barnehagens verdigrunnlag» foreslås endret til: «Styrer og pedagogisk leder skal legge til rette for at alle foreldre har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått». Gjeldende rammeplan har viktige merknader om hvordan man bør forholde seg til minoritetsspråklige foreldre, og dette bør etter vår mening videreføres i ny rammeplan. (Et spesielt ansvar for at disse blir forstått i foreldresamtaler, f.eks. ved bruk av tolk). Den sensitiviteten som rammeplanen utviser omkring barna i den mangfoldige barnehagen, Side 4 av 6

bør også omfatte foreldrene. Formuleringene gir et inntrykk av at utkastet ser for seg en homogen foreldregruppe, og slik er ikke virkeligheten i mange barnehager. Det er positivt at barnehagens arbeidsmåter er viet et eget kapittel i forslaget. Vi foreslår følgende endring av første setning: «Arbeidsmåtene skal fremme og ivareta omsorg, lek, læring og danning» og at kan erstattes med skal i siste setning før prikkpunkt-listen: «Arbeidsmåtene skal bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon..(..)» «Leken skal inspirere fagområdene og fagområdene skal inspirere leken». Begrepet morsom bør fjernes: «fagområdene oppleves som en meningsfull og interessant del av barnas hverdag». Generelt er det svært positivt at det fokusere på overganger, fra barna begynner i barnehagen, til de slutter for å begynne på skolen. Kapittelet om overganger bør utvides til også å gjelde interne overganger i barnehagen, på bakgrunn av at det representerer en endring i livet til barnet. Hvordan vektlegges slike overganger, slik at de oppleves meningsfylt, trygt og spennende for barna, foresatte og barnehagen. Vi mener at det er viktig å problematisere hvilke samtaler (kvalitativt og kvantitativt) som føres mellom pedagoger, med foresatte og barnet i løpet av en overgangsprosess for å ivareta barnets beste i henhold til utvikling, omsorg, lek, læring og danning. Kommentarer til begrepsbruk i forslaget HSN har kommentarer knyttet til enkelte begrep i utkastet. Enkelte steder i teksten blir begrepet barnehage diffust f.eks. i formuleringer som «oppgaver som tilhører barnehagen». Det blir uklart hvem som er barnehagen og hvem som har ansvar. Et eksempel på s. 5: «når et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere..». Et annet eksempel er utstrakt bruk av formuleringen «Barnehagen skal». Dette bidrar til å tåkelegge barnehagelærernes kompetanse og ansvar, og det bør konkretiseres hvem som er barnehagen. Teksten må tydeliggjøre at barnehagen består av ansatte med ulik formell bakgrunn, og at de med barnehagelærerutdanning har et spesielt ansvar og en nødvendig kunnskap og kompetanse for at barnehagen skal kunne oppfylle sitt mandat. Vi foreslår at den utstrakte bruken av personalet, hvor pedagoger og ufaglærte omtales konsekvent under ett, erstattes med barnehagelærer, pedagogisk leder og øvrig personale. Slik det nå står undergraver det barnehagelærernes fagkunnskap og status. Det samme gjelder bruk av formuleringen de ansatte. Disse formuleringene bidrar til å skjule barnehagens mangfoldige kompetanseressurs. Det er uheldig at barns estetiske utforsking og uttrykk benevnes som kunst i rammeplanen, og vi kan vanskelig forstå intensjonen bak dette. Barns uttrykk er etter vår mening, med støtte i nyere forskning, knyttet til barns skapende virksomhet, til her og nå, lek, utforsking av materialer, fiksjon/roller, bevegelse, lyd/musikk, og instrumenter og redskaper til å utforske med. Et skifte av terminologi her vil gi en tettere og mer forståelig sammenheng til den pedagogiske konteksten virksomheten inngår i, og styrke personalets forståelse av barns erfaringsdannelse, utvikling og uttrykk. Kunstbegrepet bør forbeholdes uttrykk skapt av kunstnere, og som barna skal få rik tilgang på. Begrepet aktiviteter assosierer vi med enkeltstående gjøringer. Vi vil framholde betydningen av barnehagens pedagogiske og didaktiske praksis preget av helhet og sammenheng. Det er nok ikke et enkelt uttrykk som kan erstatte de ulike sammenhengene ordet benyttes i,og man bør finne andre uttrykk for å erstatte det, som f.eks. prosesser, skapende virksomhet, praksis, osv. Vi foreslår at - risikolek erstattes med utfordrende bevegelseslek. Det er et begrep som dekker flere nyanser av bevegelsesleken, og rommer dessuten også risikolek - begrepet materialer brukes i alle tilfeller der det er dette man mener. Eksempelvis i sammenhenger der det nevnes materialer og redskaper - god språkstimulering erstattes med f.eks. «..støtte barnets språk.» - sensitivitet erstattes med begrepet følsomhet - vennskap erstattes gjennomgående med det mer inkluderende og demokratiske begrepet fellesskap - det noe passive behov erstattes med mer aktive og handlende begreper, som f.eks. fremme. Overskriftene «Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg» og «Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek» foreslås endret til hhv «fremme omsorg» og «fremme lek» Side 5 av 6

- mobbing erstattes med krenkelse eller utestengelse. Mobbing ansvarliggjør barnet som mobber. Det er et voksenansvar å sørge for et godt barnehagemiljø. - foreldre erstattes med foresatte eller hjem - kristen tro og kulturarv endres til kristendommen som religion og kulturarv Vi finner ordet ting mange steder i teksten. Det kan erstattes av andre formuleringer, avhengig av sammenhengen og betydningen, f.eks. «noe nytt» på s. 11. Også formuleringene glede seg til og morsom bør erstattes. Det er for øvrig divergerende syn når det gjelder innføring av begrepet livsmestring, og dette viser at det er et kontroversielt begrep. Implementering av rammeplanen Det bør komme tydelig frem at «barnehagen som pedagogisk virksomhet» er et didaktisk anliggende. Følgelig bør personalet ha kompetanse i profesjonsområdene «didaktikk og læreplanarbeid». Dette innebærer å presisere at barnehagens oppgave er å realisere intensjonen i nasjonale føringer, altså implementere den til enhver tid gjeldende rammeplan mm, i lys av lokale forutsetninger. HSN forventer en nasjonal satsning på kompetanseheving i forbindelse med implementering av den nye rammeplanen, ikke minst knyttet til didaktikk og læreplanarbeid i det å realisere intensjonen i nasjonale føringer, altså implementere den til enhver tid gjeldende rammeplan mm, i lys av lokale forutsetninger. Vennlig hilsen Petter Aasen Rektor Høgskolen i Sørøst-Norge Hege Hansson Visedekan for barnehagelærerutdanningen Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 6 av 6