Havet som matfat i globalt perspektiv

Like dokumenter
Havet som matfat i globalt perspektiv

1 million tonn laks, - og hva så?

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Et nytt haveventyr i Norge

Har Norge en teknologistrategi for havbruksnæringen, slik andre viktige næringer har?

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Nor-Fishing teknologikonferanse 2010 Konsekvenser av fritt redskapsvalg

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Dyrking av tare i IMTA

Taredyrking som klimatiltak

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Verdiskaping fra produktive hav mot 2050.

Matproduksjon og verdiskapning

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Tilapia-oppdrett i Afrika en potensiell industri, eller bare en bistandsdrevet drøm?

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Blå vekst i morgen hvordan kan Horisont 2020 bidra? HAVKYST 9. april 2015 Gudrun Langthaler

Norge verdens fremste sjømatnasjon

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet

European supply and demand for Cod and Haddock

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Marine næringer i Nord-Norge

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

ET HAV AV MULIGHETER

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Miljøregnskap oppdrettslaks

Blå boken for Maritim politikk

Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder. Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Kan norsk oppdrettsindustri bidra til Europas rolle som global matprodusent?

Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Norge; et lite land, men store merder.

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Forrett og krydder til din portefølje. Trondheim 19. september

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

ANSVAR OG MULIGHETER. Utsikter for global vekst i havbruksnæringen. Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge

Analyse av marin ingrediensindustri

Taredyrking som klimatiltak

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Forrett og krydder til din portefølje. Bodø 26.september

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold. ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Kan Afrika bli en stor oppdrettsaktør og en konkurrent til Norge?

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

Tenke globalt, handle lokalt

Forrett og krydder til din portefølje. Oslo 14. november 2016 Kjetil Melkevik

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?

Månedsrapport pelagiske fiskerier

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Norwegian Seafood Enabling seafood growth

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Hvordan vil klimaet påvirke akvakultur i Europa frem mot 2050?

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Transkript:

Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1

Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet på ferskvann Verdensmarkedsts mat og fiskepriser går opp Europeisk produksjon og fangst av fisk EU-produksjon og fangst av fisk 2

Global promærproduksjon og matvaretilgjengelihet total bioproduction contribution to food supply terrestrial 98 % marine 2 % (fisheries + aquaculture) Fra: Field et al. (1998); Duarte et al. (2009) 3

Sjømat i perspektiv Herring Mackerel Haddock Cod Salmon Chicken Pork Beef Kilde: Winther, 2009 0 5 10 15 20 25 30 35 Greenhouse Gas emissions (kg CO 2 e/kg edible part at slaughter/landing) 4

Introdukasjon; bilde av jorda???? "Sea fishing is free, because it is impossible to exhaust the wealth of the sea" Hugo Grotius(1609). Mare Liberum. Elzevir, Lodewijk. 5

Havets produksjon Millioner 160 140 Diagramtittel 120 Oppdrett 100 80 60 40 Fangst 20 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Kilde: FAO, FishStatJ Total capture Brackishwater Freshwater Marine 6

Havet som matfat i globalt perspektiv WHO anbefaler at vi spiser 450 gram marin mat per uke (WHO 2003, CNRS 2007) Implikasjon: Duarte,C.M et al. Will the oceans help feed humanity.2009. Bioscience. Vol.59 No.11 Innen 2050 vil vi trenge 231 MT marine produkter pr år Nesten det dobbelte av hva vi har i dag. Hvordan kan vi sikre marin mat for den økte verdensbefolkning? 7

Before 2100, the Bioeconomy will have to: double its output of raw material, while halving its environmental impact This will require not just smart science and technology but due attention will have to be given to shaping societal behaviour and adapting to changing economic realities. BECOTEPS

"Veksten må komme fra akvakultur" Ja, hovedsaklig men også fiskeri! 9

Større fangstuttak vha: Bedre forvaltning Fiske riktigere unngå utkast Kunstige rev / oppstømsområder Lavere trofisk nivå. 10

Utkast Catches in all fishing regions - Tonnes live weight Millioner 12 10 8 6 4 16 658 624 2 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 European Union (27 countries) Discards Fisker vi riktig kan havet gi et langt større matfat! Kilde: Eurostat; CFP; kalkulasjoner: SINTEF 11

Akvakultur 12

Utviklingen WORLD SALMON PRODUCTION 13

Hva er begrensningene? Areal Fór (nye kilder) Miljømessige aspekter Markedsutvikling, sporbarhet Politiske og offentlige oppfatninger.. Hvordan kan teknologi bidra? 14

Ny teknologi kan åpne nye områder for produksjon Forbedring av eksisterende teknologi Skalaeffektivitet Offshore havbruk Senkbare strukturer (under eufotisk sone, unngå algevekst og sykloner) Integrert havbruk 15

Stadig større merder og farmer 500 000 fisk 1000 tonn i en enkelt merd 5000 tonn på én lokalitet er der en grense? 16

Integrated Multi-Trophic Aquaculture Intensive fed aquaculture (salmon) 17 Filtering species culture (mussels) Photosynthetic aquaculture (seaweed)

18

Salmon Mussels Seaweeds Mussels Mussels Seaweeds Source: T. Chopin, New Brunswick, Canada 19

8 km Development of mariculture in Sungo Bay 20

Fór en kritisk beskrankning Fiskemel og olje 1 mill metrisk tonn fiskeolje 3-5 mill metrisk tonn fiskemel Trash fish 5-6 million metric tonn Bærekraftig? (kan brukes som menneskemat direkte) Vegetabile kilder (soya mel protein) Fangste på lavere nivå i matkjeden (copeoder) Produksjon av bioprotein / biolipider; Konvertering av naturgass Alger ( micro/macro) Veksling av karnivore til omnivore/herbivore 21

Konklusjon Økt akvakulturproduksjon fordrer Teknologisk utvikling Tilgjengelig areal Fór (nye kilder må utvikles).. Økt uttak av fisk fra havene avhenger av Bedre forvaltning Fiske riktigere unngå utkast Kunstige rev / oppstrømsområder. 22

Mange takk til Karl A. Almås Vegar Johansen Patrick Sorgeloos for lån av bilder og hjelp til utarbeidelsen av denne presentasjonen. Takk for oppmerksomheten! Torgeir Edvardsen 23

Teknologi for et bedre samfunn 24