Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Like dokumenter
Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

Individualdistanse hos to ulike saueraser

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Redusert antall eteplasser til sau

Effekt av ulike former for mijøberikelse til hest

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Fôrsøl ved bruk av rundballehekker

FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?

Sosialt og fysisk miljø for geit, ; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

Dyrevelferd hos sau i utmark

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer

Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine.

Sauerasenes sterke og svake sider

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Grov flistalle til sau og storfe

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Forord. Spør bare dyrene, de lærer deg, himmelens fugler gir deg kunnskap. Job.12.7

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Fiberrikt fôr til purker

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Væreringene i Hordaland

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Atferdsbehov og sosialt miljø for geit

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Gruppehold av hester håndtering ved uttak og skader

Avlsarbeidet på sau i Norge

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

Rapporten Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge, Hvor står vi i dag?

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland

Sau. Atferd og velferd hos sau. Naturlig atferd

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Dyra på museet av Madelen Edvardsen TRØNDERKANIN

Tid: Torsdag 11. desember Emneansvarleg: Trygve Almøy

Kp. 14 Flerfaktoreksperiment. Kp. 14: Flerfaktor-eksperiment; oversikt

GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE. OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

LAMMEPRODUKSJON I FORHOLD TIL KROPPSVEKT HOS SAU. LAMB PRODUCTION RELATED TO THE BODY WEIGHT OF THE EWE. Foto: T.A.S. Lillehammer

Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Regelverk for kåring av gammalnorsk spælsau 2019

Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO

Fysisk anstrengelse hos sau

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018

Effekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit

Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene

Kom skal vi klippe sauen

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Aktuelt for søknadsomgangen august 2016 og januar 2017

Fôring med halm til sau og lam

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland,

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

Tilvekst hos lam av norsk kvit sau og spælsau på godt og dårlig utmarksbeite. Kine-Marita Eines

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Forklaring til Årsrapport buskap

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011

Bevaring av nasjonale hunderaser

2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene:

TAP AV SAU I TYDAL 2004 og Tor Kvam og Marit Østby Nilsen

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Elektronisk overvåking av beitedyr eksempler på bruk

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Vanlig jordbruksproduksjon

Eksteriørbedømming av sau

Sikker håndtering av storfe

Department of Psychosocial Science

NINA et miljøinstitutt

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

Anvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Transkript:

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB

Bakgrunn I Individualdistanse kan defineres som: Den minste avstanden et individ prøver å opprettholde mellom seg og et annet dyr av samme art (Drickamer et al., 1992) Kunnskap om normal individual avstand er begrenset Storfe på beite: 10-12 m (Kondo et al., 1989) Sau: 1.7-27 m (Arnold og Dudzinski, 1978) Hvorfor er det viktig å vite noe om sauens individualavstand?

Bakgrunn II Raseforskjeller i gruppetetthet og flokk samspill er avdekket hos sau (Dumont og Boissy, 2000) Middelhavsraser (f.eks. Merino) viser en tettere flokk adferd enn Engelske lavlandsraser (Dwyer og Lawrence, 1999) Spælsau (lett rase) viser en tettere flokkadferd under predator stimuli enn Norsk Kvit sau (tyngre, mer selektert rase) (Hansen et al., 2001)

Formål og hypoteser Å undersøke individual avstand hos spælsau og Nor-x under ete- og hvileadferd

Materiale og metode Spæl sau 60-70 kg Nor-X 80-90 kg 32 drektige voksne søyer av hver rase ble tilfeldig fordelt i 8 grupper av 4 dyr Søyene ble individuelt merket og tilvent testbingene i 6 dager før 24 timer video opptak ble startet dag 7 Fri tilgang på høy og vann

Forsøksbingen (2 x 12 m) 12000 600 2000

Observasjoner fra video 6 mulige par innen hver gruppe 1-2 1-3 1-4 2-3 2-4 3-4 Øyeblikksobservasjoner hvert 15 min for avstand og posisjon mellom par under hvile (12 timer) Hver 2. min for avstand under eteadferd (2 timer etter fôring) Hvileposisjon hode hode hode - bak bak bak parallell Hvor mange sauer som lå eller spiste samtidig

Avstand ved eteadferd 0.75 m 0.5 m

Avstand og posisjon under hvile 0.5 m Hode vs. Hode Bak vs. Bak 0.5 m

Individual avstand (Gj.sn. + SE meter) Resultater: Individualdistanse 4 *** ** 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Hvile Ete Nor-x Spæl sau Aktivitet Hvile: F 1,69 =48.6, P<0.0001; Ete: F 1,69 =10.2, P<0.002

Antall sauer som hviler samtidig Synkronitet under hvile 4 3 2 1 0 18:00 19:00 20:00 21:00 22:00 23:00 00:00 01:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 Tidspunkt Ingen signifikant effekt av rase på synkronitet av hvileadferd Nor-x Mean Nor-x: 61.4 ± 3.7; Spæl sau: 70.9 ± 4.7 % av hvileobservasjoner Spæl sau

Antall sauer som spiser samtidig Synkronitet under eteadferd 4 3 2 1 0 16:06 16:14 16:22 16:30 16:38 16:46 16:54 17:02 17:10 Tidspunkt 17:18 17:26 17:34 17:42 17:50 17:58 18:06 Nor-x Spæl sau Ingen signifikant effekt av rase på synkronitet av eteadferd Mean Nor-x: 62.6 ± 6.7; Spæl sau: 60.5 ± 2.7 % av eteobservasjoner

Liggeposisjon (Gjennomsnitt ± SE % av tot. antall liggeobs.) Hode Hode Nor-x 26.9 ± 2.3 Spæl sau 25.3 ± 1.3 F 1,69 Rase effekt P-verdi 1.56 0.215 Hode Bak 54.0 ± 2.5 50.2 ± 1.1 3.82 0.055* Bak Bak 18.8 ± 1.1 23.9 ± 1.2 0.31 0.582 Parallell 0.1 ± 0.1 0.5 ± 0.2 0.04 0.835 Mixed model of analysis of variance med gruppe som tilfeldig effekt. *Effekt av gruppe kun for hode-bak posisjon.

Variasjon Antall hvile observasjoner (maks 50 obs) Nor-x: 49.5 ± 0.3 Spæl sau: 44.1 ± 1.0 Antall eteobservasjoner (maks 122 obs) Nor-x: 96.5 ± 1.0 Spæl sau: 104.7 ± 6.9 Gjennomsnittlig distanse under hvile Mellom gruppene range: 0.9 m til 3.8 m Innen gruppene range: 0.1 m til 6.7 m Gjennomsnittlig distanse under eteadferd Mellom gruppene range: 2.0 m til 3.7 m Innen gruppene range: 1.4 m til 4.8 m

Diskusjon Er individual avstanden avhengig av miljøet sauen lever i? Predator press Fordeling av ressurser Dominas og adferdsstrategier Kan rase effekter forklares av nivået av menneskelig seleksjon? Stofe på beite (Sæther et al., 2006) Fjørfe adferd (Vaisanen and Jensen, 2003)

Konklusjon Signifikant forskjell i individualavstand mellom rasene både under ete- og hvileadferd Ingen forskjell i synkronitet av adferd

Takk for oppmerksomheten! Forsøket ble finansiert av Norges Forskningsråd gjennom prosjektet Housing and environment for organic farmed sheep Spørsmål?