SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSPLAN PLAN FOR VANNVERKENE VESTVÅGØY KOMMUNE 08. JUNI Vedtatt av kommunestyret K-sak 53/06.

Vedtatt av kommunestyret 27.06.06. K-sak 53/06. VESTVÅGØY KOMMUNE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSPLAN PLAN FOR VANNVERKENE 08. JUNI 2006

ROS-analyse og beredskapstiltak 1 FORORD Alle vannverk er pålagt å gjennomføre risikoanalyse og beredskapstiltak i henhold til lov 2000-06-23 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift 2001-07-23 nr 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap., Kommunal Teknikk, har gjennomført og utarbeidet en risikoanalyse for alle kommunens 4 vannforsyningsområder og gitt anbefaling om risikoreduserende tiltak og beredskapsplaner. Planen har ikke lagt avgjørende vekt på Hovedplan Vann og dens framdriftsplan, da beredskapen gjelder for det til en hver tid eksisterende forsyningssystem. Planen er I tillegg en del av dokumentasjonen som kreves for søknad om godkjenning av vannverkene. Rapporten bygger på - Grunnlagsmateriale utarbeidet av - Befaring av vannverkene - Gjennomgang av eksisterende dokumentasjon - Møte med Forsvarbygg - Hovedplan for vannforsyning fra 2005 - Internkontroll-dokumentasjon Kommunal Teknikk har skrevet ut forslag til tiltak og rutiner så langt det har vært mulig ut ifra tidligere erfaringer og myndighetenes føringer og bestemmelser. På flere punkter vil det likevel være behov for å videreutvikle og tilpasse planen ettersom man gjør seg erfaringer lokalt, eller/og som følge av de omfattende endringer og utbedringer som følger av Hovedplan Vann. Det vil derfor være viktig at arbeidet følges opp med regelmessige revisjoner, jf. kapittel 5.

ROS-analyse og beredskapstiltak 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 GENERELT... 4 1.1 Vestvågøy kommunale vannverk... 4 1.2 Kommunal beredskapsplan... 4 1.3 Beredskapsarbeidet på fylkesnivå... 4 2 ANSVARSFORHOLD OG ORGANISERING... 5 2.1 Forholdet til overordnet sikkerhets- og beredskapsplan... 5 2.2 Ansvarsforhold og organisering... 5 3 OBSERVASJONER VED VANNVERKENE... 6 3.1 Felles for vannverkene... 6 3.1.1 Tekniske anlegg... 6 3.1.2 Driftskontroll og alarm... 6 3.1.3 Reservekraft... 6 3.1.4 Dører og vinduer... 6 3.1.5 Utstyr for transport av vann... 6 3.1.6 Kontroll av elektriske anlegg... 7 3.1.7 Annet... 7 3.2 BUKSNES VANNVERK... 7 3.2.1 Generelt... 7 3.2.2 Vannkilde/inntak... 7 3.2.3 Vannbehandlingsanlegg... 7 3.2.4 Distribusjonsnett /høydebasseng... 8 3.2.5 Pumpestasjoner... 8 3.2.6 Krisevannkilde... 8 3.3 BØSTAD /TANGSTAD VANNVERK... 9 3.3.1 Generelt... 9 3.3.2 Vannkilde / inntaksledning... 9 3.3.3 Vannbehandlingsanlegg... 9 3.3.4 Distribusjonsnett / Høydebasseng... 9 3.3.5 Pumpestasjoner... 9 3.3.6 Krisevannforsyning... 9 3.4 BALLSTAD VANNVERK... 10 3.4.1 Generelt... 10 3.4.2 Vannkilde og inntak... 10 3.4.3 Vannbehandlingsanlegg... 10 3.4.4 Høydebasseng /distribusjonsnett... 10 3.4.5 Pumpestasjoner... 10 3.4.6 Krisevannforsyning... 10 3.5 STAMSUND VANNVERK... 11 3.5.1 Generelt... 11 3.5.2 Vannkilde og inntak... 11 3.5.3 Vannbehandlingsanlegg... 11 3.5.4 Høydebasseng /distribusjonsnett... 11 3.5.5 Pumpestasjoner... 11 3.5.6 Krisevannforsyning... 12

ROS-analyse og beredskapstiltak 3 4 RISIKOANALYSE... 13 4.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens... 13 4.2 Vurderte alvorlige hendelser... 14 4.2.1 Forurensning av vannkilde smittestoff eller partikler til forbrukere... 14 4.2.2 Forurensning av vannkilde/ledningsnett - kjemisk... 15 4.2.3 Forurensning i ledningsnett... 18 4.2.4 Forurensning i bassenger... 18 4.2.5 Lufttransportert kjemisk forurensning... 19 4.2.6 Langvarige strømbrudd (24 h)... 20 4.2.7 Tap av telefonforbindelse... 22 4.2.8 Brudd på hovedledning... 22 4.2.9 Svikt i vannbehandling... 23 4.2.10 Omfattende fysisk skade på vanninntak / brønner eller bygninger... 25 4.2.11 Forsyningsproblemer (kjemikalier og reservedeler)... 27 4.2.12 Trusler om terroraksjon/sabotasje mot vannforsyningen... 28 4.2.13 Personellmangel... 29 4.2.14 Tørke... 30 4.2.15 Annet... 31 5 RANGERING AV HENDELSER... 32 5.1 Oppsummering hendelser... 33 6 TILTAK... 35 6.1 Grunnlag for anbefaling av tiltak... 35 6.2 Tiltak, tekniske... 35 6.3 Tiltak, driftsmessige... 36 6.4 Tiltak i form av kriseplaner... 38 6.5 Innspill til plan for kommunal beredskapsledelse... 39 7 RUTINE FOR REVISJON AV ROS-ANALYSEN... 40 8 MOBILISERINGSFRITAK... 41 8.1 Generelt... 41 8.2 VA-drift... 41 VEDLEGG 1 Organisasjonsplan forsterket beredskap 2 Adresse og telefonliste 3 Prosedyre for hovedledningsbrudd 4 Prosedyre ved mistanke om vannbårne sykdommer/akutt forurensing 5 Prosedyre ved trusler om sabotasje /terror 6 Prosedyre ved innkobling krisevann Øvre Svarholtvatn 7 Standard melding for varsling av publikum 8 Standard rapporteringsskjema

ROS-analyse og beredskapstiltak 4 1 GENERELT 1.1 Vestvågøy kommunale vannverk har ca 11 000 innbyggere. Viktigste næringsveier er fiske, fiskeoppdrett, landbruk, videreforedling av sjømat og turisme. I tillegg er Lofoten sykehus, to videregående skoler og kommunalt tjenestetilbud viktige arbeidsplasser. Vestvågøy har fire kommunale vannverk: - Buksnes vannverk, ca 5400 personer - Bøstad /Tangstad vannverk, ca 1300 personer - Ballstad vannverk, ca 1000 personer. - Stamsund vannverk, ca 1400 personer. Buksnes vannverk er det største vannverket og forsyner befolkningen på Leknes, Fygle og Gravdal. I tillegg foreligger det planer om å bygge ut vannverket til å forsyne også Ballstad og Stamsund. 1.2 Kommunal beredskapsplan har følgende delplaner som har relevans mot denne planen: Beredskapsplan for pleie- og omsorgsektoren (bl.a. levering av vann). Helsemessig og sosial beredskapsplan (bl.a. atomberedskap, smittevern og forpleining). Smittevernplan. Interkommunal beredskapsplan for akutt forurensning (bl.a. om forurensning av vannkilder og kompetanse/utstyr til å takle dette). Beredskapen for vannsektoren vil bli innordnet i de rammer planen trekker opp. 1.3 Beredskapsarbeidet på fylkesnivå Ved alvorlige kriser og katastrofer i fredstid har fylkesmannen ansvaret for å samordne innsatsen i fylket. Når det blir aktuelt å iverksette en slik regional samordning, skal det opprettes kontakt mellom fylkesmannen og berørte politidistrikter. I en krisesituasjon skal kommunene henvende seg til fylkesmannen dersom de trenger utstyr som ikke kan fremskaffes lokalt. Dette gjelder også utstyr fra Forsvaret og fra Sivilforsvaret som ikke disponeres lokalt. Fylket har et atomberedskapsutvalg som ledes av fylkesmannen. Utvalget skal samordne og iverksette tiltak som blir vedtatt av det sentrale Kriseutvalget, blant annet formidling av informasjon til publikum.

ROS-analyse og beredskapstiltak 5 2 ANSVARSFORHOLD OG ORGANISERING 2.1 Forholdet til overordnet sikkerhets- og beredskapsplan En virksomhet bør være organisert slik at den kan takle et vidt spekter av kriser. Det er derfor viktig at kriseledelsen og normalorganiseringen av virksomheten er tilnærmet den samme slik at en sikrer kontinuitet, oppfølging og kontroll i så vel forebygging som håndtering av kriser. Kommunens kriseledelse under ledelse av ordføreren har ansvar for valg av tiltak for hvordan krisen(e) skal håndteres. Hovedprinsippet er at krisen skal løses på lavest mulig nivå og i linjen. Den operative og den taktiske del av krisehåndteringen ivaretas normalt av personer som er spesielt rekruttert og trenet for å ivareta bestemte funksjoner. Dette kan for eksempel være ulik intern innsatsperson eller politi-, brann- og helsepersonell. har en generell plan for kriseledelse. Den inneholder blant annet en generell organisasjonsplan for krisesituasjoner. Organisasjonen vil omfatte blant annet vannforsyningen. En såpass omfattende kriseledelse som det er lagt opp til vil trolig bli aktuell bare i svært alvorlige situasjoner (tilsvarende det som i det etterfølgende er benevnt forsterket beredskap). 2.2 Ansvarsforhold og organisering Organisasjonen ved vannverket er som følger: Rådmannen Kommunal Teknikk Beredskapsvakt VA (BL) Driftsoperatører VA Innkalte mannskaper Brannvern Ekstern Beredskapsstyrke (Hjemmevakt) Beredskapsvakten for vannforsyningen er tillagt stillingene som fagansvarlig VA på dagtid og beredskapsvakt VA utenom vanlig arbeidstid. Beredskapsvakten rullerer blant driftsoperatørene på vann og avløp. Ved forsterket beredskap gjelder organisasjonsplan for kommunens kriseledelse med ordfører som øverste leder. Kopi av organisasjonsplan er gjengitt i vedl. 1.

ROS-analyse og beredskapstiltak 6 3 OBSERVASJONER VED VANNVERKE NNVERKENE NE Kapittelet er ikke ment å være en fullstendig beskrivelse av vannverkene. Det er tatt med informasjon som har eller kan ha betydning for vannverkenes sårbarhet og beredskapsforhold. 3.1 Felles for vannverkene 3.1.1 Tekniske anlegg har gode driftsrutiner for kontroll og vedlikehold av de tekniske anleggene. Gjennomført vedlikehold og kontroller loggføres/sjekkeliste kvitteres. Døgnkontinuerlig beredskapsvakt gjennomføres av driftsoperatørene (utenfor arbeidstid). Kommunal Teknikk har egen beredskapshenger med klortank og reserveklorpumpe for klorering og rengjøring av ledninger. Beredskapshengeren innholder trykkøkningspumpe og annet nødvendig utstyr. 3.1.2 Driftskontroll og alarm har et nytt driftskontroll anlegg innkjøpt i 2003. Alarm sendes som SMS til mobiltelefon (beredskapstelefon, én telefon som følger vakten). Alle alarmer krever at vakten bekrefter mottatt alarm på beredskapstelefonen. Dersom alarmen ikke blir kvittert sendes meldingen til fagansvarlig VA sin vakttelefon. Alarmen repeteres til kvittering finner sted. Vannbehandlingsanlegget for Buksnes vannverk og Bøstad/Tangstad vannverk har innbruddsalarm og brannalarm. 3.1.3 Reservekraft Driftsavdelingen har et mobilt reservekraftaggregat på 35 kva med 70 l dieseltank. Dette kan fraktes med bil eller traktor til vannbehandlingsanleggene ved behov. Det er ikke rutiner for prøvekjøring av aggregatet og kontroll av diesel. Vannbehandlingsanlegget til Ballstad vannverk og Bøstad/Tangstad vannverk har nødstrømsaggregat. Rutiner for prøvekjøring og ettersyn av aggregatene er innarbeidet i driftsrutinene. 3.1.4 Dører og vinduer Det er systemnøkkel til vannbehandlingsanleggene og andre bygninger i vannverket. Kommunal Teknikk VA har 9 utkvitterte nøkler til anleggene, og fører streng kontroll med hvem som har disse. Alle vannbehandlingsanleggene med unntak av vannbehandlingsanlegget til Bøstad /Tangstad vannverk har vinduer som det vil være lett å ta seg inn gjennom. 3.1.5 Utstyr for transport av vann Kommunen disponerer 2-3 tanker på 1000 l som kan settes på tilhenger/lastebil og brukes til distribusjon av drikkevann. Brannbil brukes til å fylle opp private brønner når det er behov for dette i

ROS-analyse og beredskapstiltak 7 perioder med langvarig tørke om sommeren. Det ligger også inne i beredskapsplanen til pleie og omsorgsenhetene at brannvesenet skal forsyne sykehjemmet og sykehuset med vann i en krisesituasjon. I denne forbindelsen er det lagt til rette med egen kobling for rask tilførsel til sykehjemmets interne ledningsanlegg nett. Haglia senter for demens kan forsynes på tilsvarende måte. 3.1.6 Kontroll av elektriske anlegg Det blir ikke gjennomført rutinemessige kontroll av de elektriske anleggene ved vannverkene. Kontroll av elektrisk anlegg ligger ikke inne i driftsrutinene. 3.1.7 Annet Sett fra et sårbarhetssynspunkt savnes en del typer rutinemessig kontroll og vedlikehold og enkelte tekniske tiltak ved de enkelte anleggene. For øvrig synes driften av vannverkene å foregå ryddig, og dokumentasjon av forskjellige slag (hovedplan, internkontroll, vannkvalitet m.m.) er i hovedsak lett å finne igjen. Entreprenører, rørleggere, byggherrer og grunneiere får utlevert utsnitt av ledningskartet etter behov. 3.2 BUKSNES VANNVERK 3.2.1 Generelt Mørkdalsvatnet forsyner i dag områdene Leknes, Fygle og Gravdal med tilstøtende områder. Abonnentene er boliger, næringsbedrifter, skoler, institusjoner og annen industri. Kilden har god kapasitet og det er i hovedplan for vannforsyning (revidert i 2005) planlagt at Buksnes vannverk skal forsyne både Ballstad og Stamsund. 3.2.2 Vannkilde ilde/inntak Mørkdalsvatnet ligger i et fjellområde uten bebyggelse i nedslagsfeltet. Forsvaret anla en atkomstvei inn i nedslagsfeltet som går til fjellanlegget i Himmeltinden. Det foregår en betydelig avrenning innenfra fjellet og ut gjennom det gamle tunnelinnslaget. Opprinnelig adkomst er i dag stengt og flyttet, men veg, tunnel og serviceområde i fjell til forsvarets anlegg i Himmeltinden befinner seg i nedslagsfeltet. På denne vegen fraktes alt nødvendig materiell og forbruksvarer til og fra Forsvarets anlegg på Himmeltinden. Dette omfatter også transport av septik fra anlegget. På servicearealene i fjell med direkte avrenning til nedslagfeltet er det lagring av diesel, nødstrømsaggregat og trafo. Det foregår en del beiting av husdyr i området, hovedsakelig sau. Området benyttes noe til rekreasjon og fiske. Inntak av råvann i Mørkdalsvannet ligger 200 meter fra land og på 19 meters dyp. Vannet er stort og dypt, og det er derfor relativt lav risiko for plutselige endringer i vannkvalitet eller kapasitet. 3.2.3 Vannbehandlingsanlegg Råvannet føres via en ca. 2000 meter lang overføringsledning til vannbehandlingsanlegget. Ledningen ligger nedgravd i bakken hele veien fra magasin til behandlingsanlegg. Behandlingsanlegget er gammelt, nedslitt, mangelfullt og kostbart i drift. På grunn av stort trykkfall gjennom anlegget, er trykksilen fjernet. Det er lavt utgangstrykk for forsyning ut på nettet. Rensing

ROS-analyse og beredskapstiltak 8 skjer ved hjelp av 4 UV-aggregater. UV-anlegget er modent for sanering. Nytt vannbehandlingsanlegg er under prosjektering. Anlegget har montert utstyr for automatisk dosering av klor som reservedesinfeksjon ved utfall av UVanlegget. Reservekloranlegget er batteridrevet og settes automatisk i drift ved strømutfall. Vannbehandlingsanlegget har ikke eget nødstrømsaggregat som dekker behovet for strøm ved anlegget. Anlegget har innbrudds- og brannalarm og er tilknyttet kommunens overvåkningsanlegg. 3.2.4 Distribusjonsnett /høydebasseng Vannverkets høydebasseng ligger på Haugheia og forsyner Gravdal med drikkevann. Bassenget har et volum på 1800 m 3, to kammer på hver 900 m 3, og ligger lokalisert på kote 70-76. Dette tilsvarer ca. et 1/2 døgns forbruk for vannverket. Høydebassenget fylles ved pumping fra pumpestasjon lokalisert ved Haugheia. Bassenget ble bygget i 1984 og har god bygningsmessig standard. I hovedplanen er Haugheia høydebasseng foreslått utvidet med et volum på 1500m 3, som gir samlet 3300 m 3. Bassengene vil dekke hele forsyningsområdet, og fungere uavhengig av bl.a. (ekstern) strømforsyning. Det er i dag forbindelse mellom Buksnes- og Bøstad/Tangstad vannverk via en ca. 1000 meter lang 63mm PEH ledning. Denne forbindelsen er normalt stengt. Ledningen har meget begrenset leveringskapasitet. Leveranse av vann i en krisesituasjon vil begrense seg til området nærmest tilknytningspunktet. 3.2.5 Pumpestasjoner I forsyningsområdet er det følgende pumpestasjoner: Haugheia pumpestasjon p som løfter vann opp til høydebassenget på Haugheia. Pumpestasjonen består av 2 stk pumper med kapasitet på til sammen 120 m 3 /time mot 34 mvs. Pumpestasjonen ble etablert i 1985, er senere overhalt og har god standard. Pumpene styres slik at de starter på kvelden og går om kvelden og natta til bassenget er fullt. Fygle pumpestasjon løfter vannet mot høyereliggende abonnenter på Fygle og Hagskaret. Pumpestasjonen består av 3 pumper som gir 9 m 3 /time. Pumpene er PLS-styrte med turtallsregulering. Himmelstein pumpestasjon er lokal trykkforsterker for Himmelsteinområdet. Pumpestasjonen består av 1 pumpe. Pumpene styres mot pressostat (hydroforanlegg med trykktanker). Hagskaret pumpestasjon er lokal trykkforsterker for de høyest beliggende abonnentene på Hagskaret. Pumpestasjonen består av 1 pumpe. Pumpene styres mot pressostat (hydroforanlegg med trykktanker). 3.2.6 Krisevannkilde Vannverket har ingen reservekilde eller krisevannskilde.

ROS-analyse og beredskapstiltak 9 3.3 BØSTAD /TANGSTAD VANNVERK 3.3.1 Generelt Vannverket forsyner områdene Bøstad- Sletteng-Liland-Tangstad-Vian med tilstøtende områder langs traseen. Abonnenter er boliger, Vikingmuseet på borg, Borgkroa, tannlege- og legekontor, 3 skoler, butikker, fiskeindustri og landbruk. 3.3.2 Vannkilde / inntaksledning Vervatnet ligger i et fjellområde uten veg eller bebyggelse i nedslagsfeltet. Nedslagsfeltet til Vervatnet er lite. Dagens forbruk utgjør ca. 70 % av kapasiteten i tørreste år. Demningen i Vervatnet er i tilfredsstillende stand. Området benyttes i liten grad til rekreasjon. Inntak av råvann i Vervatnet ligger 150 meter ut i kilden, og på 15 meters dyp. Inntaksledningens første del ned fra kilden ligger i bratt terreng og kan ved brudd være tidkrevende å reparere. Råvannet føres fram til behandlingsanlegget via en ca. 950 meter lang ledning. Overføringsledningen fra kilden til vannbehandlingsanlegget ligger nedgravd på hele strekningen. 3.3.3 Vannbehandlingsanlegg Vannbehandlingsanlegget ble bygd i 1998. Behandling skjer ved hjelp av trykksil, UV-desinfisering samt Ph-justering ved tilsetning av lut. Anlegget har nødstrømsaggregat som dekker behovet ved strømutfall. Anlegget har montert utstyr for dosering av klor som reserve nøddesinfisering. Anlegget har innbrudd- og brannalarm, og er tilknyttet kommunens driftsovervåkningsanlegg. 3.3.4 Distribusjonsnett / Høydebasseng Nettet består av en 225mm PVC-ledning (8 ) fra Evjen til Tangstad, og 110mm PVC-ledning (4 ) fra Liland ned til Vian. Det er ikke etablert høydebasseng for dette vannverket. 3.3.5 Pumpestasjoner I forsyningsområdet er det en pumpestasjon. Denne er lokalisert på Liland og bidrar til tilfredsstillende trykk for høytliggende abonnenter på ledningen til Vian. 3.3.6 Krisevannforsyning Vannverket har ingen reservekilde eller krisevannkilde.

ROS-analyse og beredskapstiltak 10 3.4 BALLSTAD VANNVERK 3.4.1 Generelt Vannverket forsyner området Ballstad, Skotnes, Skarsjøen og Gjerstad med tilstøtende områder langs traseen. Abonnentene er boliger, skole, fiskeindustri, butikker, reiseliv og landbruk. 3.4.2 Vannkilde og inntak Lågvatnet ligger i et fjellområde forholdsvis nært bebyggelse, men uten veg eller bebyggelse i nedslagsfeltet. Det foregår en del beiting av husdyr i området, hovedsakelig sau. Området benyttes også en del til rekreasjon. Inntaket av råvann i Lågvatnet ligger 18 meter fra land og på ca. 4 meter dyp. Ved høy vannstand i kilden overføres råvannet ved selvfall fra Lågvatnet inn til behandlingsanlegget. Ved lav vannstand i kilden tar pumpestasjonen i Mølnelva vare på lekkasjevann i moreneryggen og pumper dette til vannbehandlingsanlegget. I løpet av høsten er det registrert merkbar økning av lekkasjevann gjennom demningen (moreneryggen). Lekkasjevannet renner ned mot inntaket i Mølnelva og bidrar til utgraving. Lekkasjen medfører redusert kildekapasitet. 3.4.3 Vannbehandlingsanlegg Råvannet føres fram til vannbehandlingsanlegget via en ca. 80 meter lang ledning. Vannbehandlingen består av 2 stk plansiler og desinfeksjon med natriumhypokloritt. Anlegget ligger ca på kt 20, og vannet pumpes ut på nettet. Anlegget har nødstrømsaggregat som dekker behovet for strøm ved anlegget. Anlegget er ikke tilknyttet kommunens overvåkningsanlegg. 3.4.4 Høydebasseng /distribusjonsnett Distribusjonsnettet består av overføringsledninger til Landet, Øya, Skotnes og Skarsjøveien nord til Gjerstad. I 2002 ble det etablert en ny 225mm PVC (9 ) ledning fra vannbehandlingsanlegg og fram til Ballstadlandet. En 80 meter lang 280mm PEH sjøledning danner hovedforsyning til Ballstadøya. For å sikre leveringssikkerheten, var det etablert en 125mm PEH (5 ) sjøledning fra Ballstadlandet over til Ballstadøya. Denne ledningen ble fjernet i forbindelse med sprenging og utdyping av Ballstad havn. Ballstad vannverk har ikke høydebasseng i sitt forsyningssystem. 3.4.5 Pumpestasjoner I forsyningsområdet er det en pumpestasjon. Denne er lokalisert på Skotnes og bidrar til tilfredsstillende trykk for høytliggende abonnenter i dette området. 3.4.6 Krisevannforsyning Vannverket har ikke reservevannkilde eller krisevannskilde.

ROS-analyse og beredskapstiltak 11 3.5 STAMSUND VANNVERK 3.5.1 Generelt Vannverket forsyner området Justad, Steine og Stamsund med tilstøtende områder langs traseen. Abonnentene er husholdninger, tannlege- og legekontor, skole, næringsbedrifter, butikker, landbruk, reiseliv og fiskeindustrien. 3.5.2 Vannkilde og inntak Vesterdalsvatnet ligger i et fjellområde uten veg eller bebyggelse i nedslagsfeltet. Det foregår en del beiting av husdyr i området. Det er registrert spor etter beitende dyr i strandsonen til vannet. Området benyttes en del til rekreasjon. Demningen i Vesterdalsvatnet er i dårlig forfatning. Sprekkene og lekkasjene er meget omfattende. Det er synlig vannføring i elveleiet selv om vannstanden er under overløpsterskelen i demningen. Korrosjon i armeringen som følge av sprekker i demningen har resultert i at demningen er vurdert til å kunne bryte sammen, med påfølgende mulig omfattende skade på mennesker og eiendom. Ledningsnettet fra demningen og ned til vannbehandlingsanlegget ligger stedvis i dagen, og passerer gjennom usikrede og dårlige kummer. Vesterdalsvatnet er en forholdsvis liten og grunn kilde. Vannkilden er ikke klausulert. Vesterdalsvatnet har knapp kapasitet. I tørre år får man en betydelig senkning av vannstanden i kilden. Det har ikke vært nødvendig å koble inn Øvre Svarholtvatn i tørre år/perioder med lite nedbør. Øvre Svarholtvatn har vært koblet inn ved brudd på hovedledning/hovedforsyning. 3.5.3 Vannbehandlingsanlegg Råvannet føres via en ca. 1050 meter lang støpjernsledning fram til vannbehandlingsanlegget. Behandling skjer ved hjelp av trykksil, 2 stk. UV-aggregat, samt at ph justeres ved tilsetning av lut. Anlegget er bygget i 1992, og har en kapasitet på 33 l/s. Anlegget har ikke nødstrømsforsyning. Ved strømbrudd starter et batteridrevet klordoseringsanlegg automatisk. Anlegget er teknisk- og bygningsmessig i en relativ god stand. Anlegget er tilknyttet kommunens overvåkningsanlegg, men mangler brann- og innbruddsalarm. 3.5.4 Høydebasseng /distribusjonsnett Nettet består av distribusjonsledninger og høydebasseng. En del av ledningsnettet i Stamsund er gammelt og har dårlig teknisk kvalitet. Dette medfører ofte ledningsbrudd med påfølgende stenging av vannforsyningen. Rentvann-/høydebassenget i Kattberget har et volum på ca. 300 m 3. Bassenget ligger på kote 46-49, og fungerer som utjevningsbasseng for ytre Stamsund. Bassenget er for lite for det daglige forbruket, og tømmes jevnlig. Bassenget dekker bare en mindre del av forsyningsområdet. Bassenget inkl. armatur er i veldig dårlig forfatning. 3.5.5 Pumpestasjoner I forsyningsområdet er det en pumpestasjon. Denne løfter vannet fra Øvre Svarholtvatnet når krisekilden er i drift.

ROS-analyse og beredskapstiltak 12 3.5.6 Krisevannforsyning Øvre Svarholtvatnet fungerer som en krisevannskilde. Kun noen få av de høyest beliggende abonnentene vil være uten vannforsyning med vann fra Øvre Svarholtvatnet. Kort avstand fra doseringspunkt for klor til de første abonnentene medfører for kort reaksjonstid for klor. Det må med bakgrunn i dette sendes ut kokevarsel ved bruk av Øvre Svarholtvann som krisevannskilde Høydebassenget i Kattberget er bygd i 1950 (påbegynt i 1940-45 av tyskerne, gammel tyskerbunkers), tilstanden er dårlig og volumet for lite til å være tilstrekkelig for sikring av reservevann.

ROS-analyse og beredskapstiltak 13 4 RISIKOANALYSE 4.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens kvens Det er ikke regningssvarende og knapt mulig å bestemme tallverdier for enhver mulig hendelse ved vannverket. I dette kapittelet omtales de hendelsene som kan få alvorlige konsekvenser, mens mer bagatellmessige hendelser og utfall ikke er omtalt. Hver enkelt hendelse kan føre til en rekke forskjellige utfall, og dermed et bredt spekter av konsekvenser og sannsynligheter. For hver av de beskrevne hendelsene er det satt opp sannsynlige utfall, der sannsynligheten og konsekvensen er gitt tallverdier. Dette illustrerer alvorligheten av hendelsen, men gir ikke et fullt dekkende bilde av den aktuelle hendelsen. Vi inndeler sannsynlighet og konsekvenser som beskrevet nedenfor. Konsekvens gradering: 1 - moderat 2 - alvorlig 3 - katastrofal liv og helse: e: kun beskjedne plager flere personer syke over 1000 syke, dødsfall økonomisk tap kr: 10 000 100 000 flere millioner avbrudd i vannforsyning: 100 ab. 4 timer 1000 p 8 timer 1000 p. i flere døgn 5 ab. i over ett døgn ytre miljø: mindre skade stor men forbigående skade, liten varig skade varig skade av betydelig omfang Sannsynlighet gradering 1 liten 2 - middels 3 høy typisk returfrekvens: 1000 år 50 år 5 år (hendelsen må forventes å opptre ) (- med tusenårs mellomrom) (- noen tiårs eller hundreårs mellomrom) (- årlig eller med noen års mellomrom) Det kan av og til være vanskelig å bestemme graden av konsekvensene, da de avhenger av hvilke beredskapstiltak kommunen allerede har og hvordan disse fungerer i praksis. Tallverdiene er imidlertid av mindre betydning så lenge mulige konsekvenser er identifisert og tiltak foreslått.

ROS-analyse og beredskapstiltak 14 4.2 Vurderte alvorlige hendelser 4.2.1 Forurensning av vannkilde smittestoff eller partikler til forbrukere Årsaker Beitende dyr i nedslagsfeltet. Gjelder for alle vannkildene. Konsekvenser Generelt: Konsekvensen kan bli til dels omfattende utbrudd av mage- og tarmsykdom, i sjeldne tilfeller kan det føre til kroniske plager, eller til dødsfall. Merk: kyr (særlig kalv), i mindre grad hjortedyr og mennesker kan bære smitte i form av parasitten Cryptosporidium (og enkelte andre smittestoffer), som er motstandsdyktig (resistent) mot klorering. Parasittcyster kan overleve inntil et år i miljøet. Infiltrasjon i grunnen fjerner parasitter forholdsvis effektivt. Desinfeksjon med klor fjerner ikke parasitter og sporer. Konsekvensene ved forurensning av en enkelt kilde vil variere med type vannbehandling for de enkelte vannverk og med økonomiske konsekvenser for abonnentene dersom forurenset vann kommer ut på ledningsnettet. Spesielt utsatt er fiskeindustri og næringsmiddelindustri. Buksnes vannverk: UV-anlegget er gammelt og klart for utskiftning. System for overvåking av lamper og UV intensitet fungerer ikke. Anleggets faktiske kapasitet er usikker. Nytt vannbehandlingsanlegg er under planlegging. Nødklorering trer i kraft ved utfall av UV. Økt risiko for smittestoffer til abonnentene med utgangspunkt i tilstanden på UV-aggregat. Ca.5400 personer og næringsmiddelindustri vil kunne bli berørt. Ballstad vannverk: Vannkilden er dårlig sikret og har stadige forekomster av bakterier. Klorering vil ikke være tilstrekkelig desinfeksjon mot parasitter. Ca.1000 personer, fiskeindustrien og turistnæring vil kunne bli berørt. Større risiko med bakgrunn i kun desinfeksjon med klor. Vannverket mangler også alternativ desinfeksjon (nødklorering). Bøstad /Tangstad vannverk: Beiting i nedslagsfeltet i lite omfang. Sjelden forekomster av bakterier i kilden. UV-anlegg og nødkloreringsanlegg med automatisk dosering ved utfall av UV-anlegg og ved strømutbrudd. Liten risiko for smittestoff til abonnentene. Ca. 1300 abonnenter, fiskeindustri vil kunne bli berørt. Stamsund vannverk: Beiting i nedslagsfeltet. Kilden er grunn og dårlig sikret. Råvannet er meget dårlig med hensyn på bakterier. Høyt fargetall reduserer effekten av UV desinfeksjonen og medfører økt risiko for smittestoff til abonnentene. Nødkloreringsanlegg med automatisk dosering ved utfall av UVanlegg og ved strømutbrudd. Ca.1400 personer, fiskeindustrien og turistnæring vil kunne bli berørt.

ROS-analyse og beredskapstiltak 15 Alvorlighetsgrad Hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H01 Smittestoff fra beitende dyr i Lågvatnet /Ballstad vannverk 3 2 6 H02 Smittestoff i Vesterdalsvatnet /Stamsund vannverk 3 2 6 H03 Smittestoff i Mørkdalsvatnet /Buksnes vannverk 3 1 3 H04 Smittestoff i Vervatnet /Bøstad/Tangstad vannverk 3 1 3 Tiltak, tekniske: - Oppgradering av vannbehandlingsanlegget ved Ballstad vannverk med UV-anlegg og nødklorering - Gjennomføre tilknytning av Ballstad vannverk til Buksnes vannverk i henhold til hovedplanen - Gjennomføre tilknytning av Stamsund vannverk til Buksnes vannverk i henhold til hovedplanen - Nytt vannbehandlingsanlegg Buksnes vannverk i henhold til hovedplanen Tiltak, driftsmessige: - Rask varsling fra laboratoriet ved påvisning av E-koli - Restriksjoner på bruken av tilsigsområdene synes mindre aktuelt Tiltak i form av kriseplaner: - Plan for alle nødkloranleggene: vedlikehold, innstilling og kontroll (restklor etter kjent oppholdstid, eller totalklor kort etter tilsats) - Utarbeide regler for hvilke situasjoner som skal medføre kokevarsel. Kokevarsel kan være aktuelt selv om nødklorering settes i drift, hvis det er mulighet for at vannet inneholder klorresistent smittestoff (parasitter). Parasitter kan stamme fra o beitende sau o beitende kyr - Plan for hvordan kokevarsel skal meddeles raskt og effektivt 4.2.2 Forurensning av vannkilde/ledningsnett - kjemisk Årsaker Fells for vannverkene: - Uhell ved fylling av dieseltank, evt. havari av kjøretøy - Diesel eller annet oljeprodukt kan trekke inn i plastledningene i jorda. Dette skyldes langsom diffusjon, og kan foregå selv om det er vanntrykk i ledningen. Aktuelt ved bensinstasjoner og private oljetanker (gårdsbruk, entreprenører). Sannsynligvis betydelig mer aktuelt i form av gamle synder enn som ny forurensning. Kan også skyldes vedvarende oljelekkasje fra et enkelt kjøretøy på fast parkeringsplass. - Det er også tenkelig at noen bevisst tilfører vannkilden eller terrenget rundt giftstoff eller stoff med sterk lukt/smak.

ROS-analyse og beredskapstiltak 16 Buksnes vannverk: Tankbilvelt eller annen transportulykke i nedslagsfeltet, lekkasje fra Forsvarets anlegg i Himmeltinden. Uforsiktig håndtering eller spredning av pesticider, avrenning fra avfallsfyllinger / gamle dumpeplasser for bilvrak o.l. kan muligens være aktuelt ved noen vannverk. Konsekvenser En omfattende forurensning kan være meget alvorlig. Vannet kan bli udrikkelig pga lukt/smak i lengre tid. Det vil sjelden være alvorlig helsefare forbundet med slik forurensning, men allergiske reaksjoner pga diesel i drikkevann har forekommet. Konsekvensene ved forurensning av en enkelt kilde vil variere med muligheten for krisevannforsyning. - Buksnes vannverk: Vannverket har ingen krisevannskilde. Det er ikke kapasitet til å forsyne Buksnes vannverk med krisevann via Bøstad /Tangstad vannverk. Sykehuset, sykehjemmet og Haglia kan forsynes via brannbil. 5-6000 (Leknes, Fygle og Gravdal) mennesker vil i verste fall bli uten vannforsyning. Bassenget på Haugheia fungerer slik at det tømmes på dagtid og fylles på kveld og natt. I dag kan bassenget bare forsyne Gravdal og ikke tilbake til Leknes/Fygle. Med etablering av en utspylingsanordning ved pumpestasjonen vil det også være mulig å forsyne Leknes og Fygle fra høydebassenget på Haugheia. Det er mulig til en viss grad å kjøre vann i tankbil (brannbil) til høydebasseng på Haugheia. En vil med dette kunne sikre forsyning. Det er imidlertid store lekkasjer på ledningsnettet som vil gjøre det vanskelig å opprettholde trykksatt ledningsnett i en slik situasjon. - Bøstad /Tangstad vannverk: Forsyning fra Buksnes vannverk. Ledningen som knytter Buksnes vannverk og Bøstad/Tangstad vannverk sammen har liten kapasitet. Kun de nærmest beliggende områdene vil kunne få vannforsyning fra Buksnes vannverk. - Stamsund vannverk: Har krisevannforsyning i Øvre Svarholtvatn. Kokevarsel må sendes på grunn av for kort oppholdstid fra klordosering til forbruker. - Ballstad vannverk: Har ingen krisevannsforsyning. Konsekvensen av hendelsen vil være kritisk og bli en betydelig ekstrainnsats (ekstrakostnad) for kommunen. Dersom uhellet ikke oppdages (meldes fra om) før forurenset vann har kommet ut i ledningene, kan abonnentene i verste fall til tross for at kriseløsninger tas i bruk - få udrikkelig vann i kranene i flere dager. Alvorlighetsgrad Hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H05 Uhell i nedslagsfeltet til Mørkdalsvatnet 3 2 6 H06 Sabotasje 3 1 3 H07 Forurensing fra bensinstasjon el. lign 2 1 2

ROS-analyse og beredskapstiltak 17 Tiltak, tekniske: - Gjennomføre tiltakene i hovedplanen for etablering av høydebassenger på Ballstad, Gravdal og Stamsund. Gjennomføre sammenkobling av vannverkene. - Oppgradere ledningen mellom Bøstad /Tangstad vannverk slik at denne vil kunne bidra med krisevann til Bøstad/Tangstad vannverk. Samkjøre dette med eventuell etablering av nytt avløpsanlegg i dette området. - Etablere Lågvatnet og Vesterdalsvatnet som krisevannkilder for (deler av) Buksnes vannverk når tilknytningen til Ballstad og Stamsund vannverk er gjennomført. - Etablere utspyling i kum ved pumpestasjonen på Haugheia for å kunne forsyne Leknes og Fygle fra Høydebassenget på Haugheia. Tiltak, driftsmessige: Eventuelle klager på oljesmak på vannet må tas på alvor, særlig fra områder der vannledningen passerer drivstofflagre eller annen sannsynlig forurensningskilde Dersom man er eller blir kjent med at olje eller bilvrak oppbevares over ledningstraseer (særlig plastledninger), bør dette følges opp med en kontroll. Vi ser det ikke som nødvendig å igangsette noen særskilt kartlegging av dette. Tiltak i form av kriseplaner: - Stamsund vannverk: Rutiner for forsyning fra Øvre Svarholtvann. - Buksnes vannverk: Plan for fylling av høydebasseng på Haugheia med brannbil/tankbil. - Bøstad/Tangstad vannverk: Utarbeide rutiner for forsyning av vann fra Buksnes vannverk til Bøstad /Tangstad vannverk gjennom eksisterende ledningsanlegg. - Alle vannverk: Plan for distribusjon av drikkevann til abonnentene. (jf. Beredskapsplan pleie- og omsorgsektoren og Helsemessig og Sosial beredskapsplan)

ROS-analyse og beredskapstiltak 18 4.2.3 Forurensning i ledningsnett Årsaker - Innsuging av forurenset vann gjennom utettheter i ledningene, ved avstengning, spyling, branntapping e.l. - Tilbakestrømning fra abonnent (avløpsanlegg, landbruk, industri, cruicebåter og andre båter ved fylling av vanntanker). - Forurensning av ledningen ved reparasjon av brudd, utilstrekkelig desinfeksjon/utspyling. (Mangler skrevne rutiner for desinfeksjon ved ledningsbrudd, normalt gjøres så godt som det er praktisk mulig. Man kan likevel ikke være 100 % sikker på at det ikke skjer uhell under denne prosessen.) Konsekvenser - Sykdomsutbrudd, i verste fall dødsfall, men ofte vil sykdomsutbruddet ha begrenset omfang. Forholdet vil ikke bli oppdaget før skaden har skjedd. Alvorlighetsgrad Hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H08 Beskjeden forurensning på nettet 1 3 3 H09 Omfattende forurensning ved innsuging fra grøft eller fra abonnent 2 3 6 Tiltak, tekniske: - Tiltak for å forhindre trykkløst ledningsnett - Utskifting av dårlige ledningsstrekk Tiltak, driftsmessige: - Kreve tilbakeslagssikring iht. standarder (NS1717). - Utarbeide prosedyrer/gode rutiner for avstengning av ledninger og reparasjon av brudd. 4.2.4 Forurensning i bassenger Årsaker - Dyr kommer opp i magasin / høydebasseng via overløpet - Mangel eller skade på gitter på lufteventil e.l., slik at fugler kan komme inn - Innbrudd eller annen bevisst innføring av fremmedstoffer i bassenger. Generelt Haugheia høydebasseng er godt sikret mot forurensning, mens det er lett å ta seg inn i de fleste vannbehandlingsanleggene. Kattberget er dårlig sikret både mot dyr og folk, dvs en sikkerhetsrisiko for vannverket. Det vil være enkelt å ta seg inn i høydebassenget for utenforstående. Konsekvenser

ROS-analyse og beredskapstiltak 19 - Sykdomsutbrudd, i verste fall dødsfall, men ofte vil sykdomsutbruddet ha begrenset omfang. Forholdet vil ikke bli oppdaget før skaden har skjedd. Fiskeindustrien er utsatt. Spesielt gjelder dette i Stamsund der industrien forsynes via bassenget i Kattberget. Alvorlighetsgrad Hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H10 Forurensning av høydebasseng Haugheia 2 1 2 H11 Forurensning av høydebasseng Kattberget 3 2 6 Tiltak, tekniske: t - Sikring av basseng på Kattberget mot uvedkommende (fram til nytt basseng bygges). - Gjennomføre bygging av nytt høydebasseng i Stamsund i henhold til hovedplanen. Sanering av Kattberget. Tiltak, driftsmessige: - Systematisk kontroll av bassenger (på vannbehandlingsanlegg og høydebasseng) for sikkerhet i forhold til dyr og mennesker - Klare regler for bruk av arbeidstøy og fottøy (medfører desinfeksjon) i og over bassenger - Avtale om rask varsling fra laboratoriet ved påvisning av E-koli i renvann Tiltak i form av kriseplaner: - Planer for krisevannforsyning 4.2.5 Lufttransportert kjemisk forurensning Årsaker - industriulykke / eksplosjon/ skip i brann - radioaktivt nedfall Konsekvenser Akutt giftighet er svært lite sannsynlig, men det kan tenkes at vannet blir utiltalende eller helsemessig betenkelig. Radioaktivt nedfall vil føre til stor oppmerksomhet og engstelse, men vil bare i helt ekstreme tilfeller kunne ha helsemessig betydning. Overflatevann blir raskest og sterkest påvirket. Spesielt grunne overflatekilder er utsatt. Kjemisk nedfall kan i verste fall gjøre vannet til Stamsund, Bøstad/Tangstad og Ballstad vannverk ubrukelig. Buksnes vannverk blir mindre påvirket med utgangspunkt i kildens størrelse og dybde. Ved en slik hendelse vil det ikke være aktuelt å koble inn krisekilder eller be folk hente vann i bekker o.l. Det mest aktuelle vil sannsynligvis være å kjøre ut drikkevann fra Buksnes vannverk, som har det best beskyttede vannet på grunn av stor og dyp vannkilde og dypt inntak. Alternativt hente vann fra grunnvannskilder. Informasjonsbehovet vil være stort dersom det skulle oppstå en situasjon med kjemisk nedfall. Alvorlighetsgrad

ROS-analyse og beredskapstiltak 20 Hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H12 Vannet blir helsemessig betenkelig pga industriulykke 2 1 2 H13 Radioaktivt nedfall av Tsjernobyl-omfang 1 2 2 Tiltak, tekniske: - Spesielle rensetiltak er lite aktuelt. Det er lite man kan gjøre for å beskytte vannforsyningen ved det aktuelle vannverket mot dette. Tiltak i form av kriseplaner: - Kartlegge grunnvannsforekomstene/trygge kilder i kommunen med tanke på å bruke disse som forsyning ved utkjøring av drikkevann. - Rutine (handlingsplan) for utkjøring av vann fra Buksnes vannverk. - Rutiner for informasjon, særlig ved radioaktivt nedfall, må inngå i handlingsplanene. 4.2.6 Lang angvarige strømbrudd (24 h) Årsaker - Ekstremt vintervær, med ising på ledninger og deretter vind i hele regionen. Gjenopprettelse av strømforsyningen tar flere dager på grunn av de omfattende skadene. - Omfattende teknisk svikt/ulykke - Krig, sabotasje Konsekvenser ser Buksnes vannverk - UV-anlegget ute av funksjon. Nødkloreringsanlegget kobles automatisk inn ved strømutfall. - Pumpestasjonen på Haugheia uten strømforsyning, Høydebassenget på Haugheia sikrer vannforsyningen til Gravdal inntil mobilt nødstrømsaggregat er tilkoblet pumpestasjonen. - Pumpestasjonen på Fygle ute av drift. Haglia har så vidt vann i kranene. Kobling for forsyning med brannbil finnes. 7 abonnenter som ligger høyere enn Haglia, + Hagstua og Røde Korshytta vil miste vannet. En av abonnentene er bonde og driver med sau. - Pumpestasjonen Himmelstein ute av drift. 10 abonnenter med svært lavt trykk. To av disse vil ikke ha vann. - Langvarig strømbrudd og samtidig frost vil medføre farer det fare for at vannet fryser i installasjoner der det ikke sirkulerer, dvs. trykkøkningsstasjoner og muligens ventilkamre/høydebassenger. Bøstad /Tangstad vannverk - Vannbehandlingsanlegget har nødstrømsaggregat som kobles inn automatisk ved strømutfall. - Pumpestasjonen på Liland ute av drift. Dette medfører dårligere trykk for abonnentene i dette området. En abonnent vil miste vannet. Ballstad vannverk - Vannbehandlingsanlegget har nødstrømsaggregat som automatisk kobles inn ved strømstans.

ROS-analyse og beredskapstiltak 21 - Pumpestasjonen på Gjerstad ute av drift. Ved omkobling for omkjøring utenom pumpestasjon vil kun de 10 øverste abonnentene være uten vann. Stamsund vannverk - UV-anlegget ute av funksjon. Nødkloreringsanlegget kobles automatisk inn ved strømutfall. - Alle abonnenter forsynes ved selvfall. Alvorlighetsgrad Hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H14 Strømbrudd > 24 timer 1 2 2 H15 Krigshandlinger, omfattende skader på el-forsyningen 2 1 2 Tiltak, tekniske: - Etablere støpsel for strømforsyning fra mobilt nødstrømsaggregat på pumpestasjonen på Haugheia. Tiltak, driftsmessige: - Utarbeide rutiner for tilsyn og kontroll av mobilt nødstrømsaggregat. Tiltak i form av kriseplaner: - Kriseplan for drift av vannverkene med selvfall og reservekraftaggregater. - Huskeliste for tømming av frostutsatte installasjoner i påkommende tilfeller. (Vurdere evt bruk mobile parafinovner) - Plan for utkjøring av vann til berørte abonnenter - Drivstofforsyning i krisesituasjoner (statlig planansvar, tilligger Fylkesmannen) - Strømmangel kan medføre at telenettet ikke fungerer (batteridrevne tele-/kommunikasjonssentraler etc.)

ROS-analyse og beredskapstiltak 22 4.2.7 Tap av telefonfor forbindelse Årsaker - En kombinasjon av snø/ising og vind, gjør skade på telenettet i hele regionen. Det tar netteier flere dager å reparere skadene. - Teknisk feil ved telefonsentral (fastnett eller mobil) - Krig, sabotasje - Ved svikt i alarmtelefonen (glemt ladning, glemt telefon, teknisk svikt) vil vakten ikke få alarm. Konsekvenser - Alle signaler går med radiosignal og vil ikke bli berørt. Dette betyr alarmer og overvåkning av anleggene vil være uavhengig av telefonforbindelse og informasjon kunne hentes ut på sentralen. - Driftsoperatørene vil ikke få beskjed om alarmer som går - Ulempe for driftsoperatørene under arbeid - Alarmtelefonen fungerer ikke, og abonnenter kan ikke få meldt fra om uregelmessigheter (Konsekvensene vil være avhengig av om fasttelefon eller mobil faller ut, og evt. hvilke av mobiloperatørene som faller ut.) Alvorlighetsgrad hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H16 Tap av teleforbindelse 1 2 2 Tiltak, tekniske: - Ingen Tiltak, driftsmessige: - Utarbeide prosedyrer som gjelder for beredskapsvakten ved tap av telefonforbindelse. Rutinene bør omfatte oppmøte på driftsentralen for kontroll av anleggene på driftsovervåkningssystemet. 4.2.8 Brudd på hovedledning Årsaker - Graving - Feil ved legging e.l., brudd utløses av trykksvingninger, trafikk e.l. - Korrosjon eller annen alderssvakhet ved ledningen

ROS-analyse og beredskapstiltak 23 - Ras, setninger. Utsatte ledninger kan være overføringsledning mellom kilde og vannbehandlingsanlegg for Bøstad/Tangstad vannverk og Stamsund vannverk, og ledningsanlegg på Ballstadlandet. Konsekvenser - Alle abonnentene til Bøstad/Tangstad vil bli uten vannforsyning med unntak av noen få som kan forsynes fra Buksnes vannverk. - Vannforsyning i Stamsund fra Øvre Svarholtvann. Kokepåbud pga mangelfull desinfeksjon. Noen få av de høyest beliggende abonnenter uten vann pga for lavt trykk. - Fiskeindustri, turistanlegg og bebyggelse på Ballstad vil bli uten vannforsyning. - Brudd på hovedledninger og overføringsledninger mellom kilde og vannbehandlingsanlegg vil medføre at abonnentene til Bøstad/Tangstad, Buksnes (med unntak av Gravdal) og Ballstad vil bli uten vannforsyning. Alvorlighetsgrad hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H17 Brudd på viktig hovedledning 2 3 6 Tiltak, tekniske: - Nye høydebassenger i henhold til vedtatt hovedplan vil bidra til å sikre vannforsyningen ved ledningsbrudd til Leknes, Gravdal, Ballstad og Stamsund. - Økt kapasitet på sammenkobling mellom Bøstad/Tangstad vannverk og Buksnes vannverk vil kunne forsyne store deler av Bøstad/Tangstad vannverk. - Opprettholde lager for kritiske reservedeler. Tiltak i form av kriseplaner: - Rask utrykning ved rørbrudd - Utkjøring av vann til områder som blir rammet - Fylling av høydebassenget på Haugheia med tankbil kan benyttes. 4.2.9 Svikt i vannbehandling Årsaker - Teknisk svikt (overspenning, feilmontering, materialtretthet, slitasje/manglende vedlikehold) eller brann i utstyr (el tavler er spesielt kritisk) - Ekstremt dårlig råvannskvalitet - Innbrudd og hærverk - Lekkasje gjennom ventiler i stengt omløp Konsekvenser - Svikt i vannbehandling oppdages ikke, abonnentene får i verste fall vann med smittestoff - Nødklorering må startes

ROS-analyse og beredskapstiltak 24 - Nødkloreringen fungerer ikke tilfredsstillende, abonnentene får i verste fall vann med smittestoff. Det vil være stor sannsynlighet for at forurenset vann kommer ut på nettet til abonnentene dersom dette skjer i Stamsund som har dårlig vannkvalitet med hyppige forekomster av kolibakterier. Ved Bøstad/Tangstad vannverk og Buksnes vannverk er sannsynligheten mye mindre da det kun en sjelden gang er bakterier i råvannet. - Ballstad vannverk har ikke nødklorering. Svikt i desinfeksjonen vil medføre forurenset vann til abonnentene som også omfatter fiskeindustri og turistbedrifter. Alvorlighetsgrad Hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H18 Ordinær behandling svikter på Ballstad, oppdages ikke 3 3 9 H19 Ordinær behandling svikter ved Stamsund vannverk, nødklorering startes, men fungerer ikke som forutsatt 3 3 9 H20 Ordinær behandling svikter ved Bøstad/Tangstad vannverk og Buksnes vannverk, nødklorering startes, men fungerer ikke som forutsatt 1 3 3 Tiltak, tekniske: - Installere UV-anlegg og nødkloreringsanlegg Ballstad vannverk. - Gjennomføre tilknytning av Ballstad og Stamsund vannverk til Buksnes vannverk - Utbygging av høydebassenger i henhold til hovedplanen på Haugheia, Ballstad og Stamsund - Innbrudds- og brannalarm Tiltak, driftsmessige: - Tilfredsstillende rutiner for tilsyn/vedlikehold av UV-anlegg, kloranlegg og nødklorering - Regelmessig prøvekjøring av nødkloranleggene med måling av restklor - Lager av kritiske reservedeler Tiltak i form av kriseplaner: - Klare instrukser for hva vakten skal foreta seg ved driftsproblemer ved behandlingsanlegg, slik at det ikke blir levert helsemessig utrygt vann. Merk særlig rutiner for sikker tilsyn med nødkloranlegg.

ROS-analyse og beredskapstiltak 25 4.2.10 Omfattende fysisk skade på vanninntak / brønner eller bygninger Årsaker - Brann - Flom, ras - Terroraksjon eller sabotasje. Alvorlige terroraksjoner er lite sannsynlig på Vestvågøy, men en sinnsforvirret person som opererer alene vil kunne slå til nærmest hvor som helst. Enkelte sinnsforvirrede personer vil være i stand til å skaffe seg den nødvendige mengden sprengstoff. Brannstiftelse vil være enkelt ved flere av vannverkets bygninger. - Krigshandlinger Konsekvenser - Full stans i vannforsyningen fra det aktuelle anlegget i lengre tid. De fleste vannverkene vil bli uten vannforsyning i lengre tid. Kun Stamsund vannverk har krisevannsforsyning. - Haugheia pumpestasjon ute av drift vil medføre at høydebassenget på Haugheia vil måtte fylles med tankbil/brannbil, alternativt inntil mobil pumpe settes i drift.. - Lekkasje /brudd/kollaps demning Vesterdalsvatnet vil kunne medføre oversvømmelse og store skader på bebyggelsen, veier og ta menneskeliv. Krisevannsforsyning fra Øvre Svarholtvann til deler av befolkningen, men mange abonnenter vil bli uten vannforsyning. Oversvømmelse vil kunne ødelegge forsyningsledningen. - Brudd demning Vervatnet. Oversvømmelse vil kunne ødelegge forsyningsledningen. Alvorlighetsgrad hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H21 Sammenbrudd i demningen i Vesterdalsvatnet 3 2 6 H22 Omfattende fysisk skade, full stans i vannforsyningen fra et anlegg 3 2 6 H23 Pumpestasjonen på Haugheia ute av drift på grunn av omfattende skade 2 2 4 H24 Sammenbrudd i demningen i Vervatnet 2 1 2 Tiltak, tekniske: - Gjennomføre tilknytning til Buksnes vannverk for Stamsund vannverk. - Utbedre demningen ved Vesterdalsvatnet dersom denne skal kunne fungere som en krisevannskilde i framtida. Alternativt sanere demningen slik at denne ikke utgjør en risiko når Stamsund er tilknyttet Buksnes vannverk. - Etablere krisekilder og høydebasseng ved vannverkene - Oppgradere ledningsanlegg mellom Bøstad/Tangstad og Buksnes vannverk for å sikre krisevann til Bøstad/Tangstad vannverk. - Brannalarm og innbruddsalarm - Fysisk sikring av vinduer o.l. - Prosedyrer for nøkkelhåndtering - Etablere rutiner for tilfredsstillende kontroll av elektriske anlegg

ROS-analyse og beredskapstiltak 26 Tiltak, driftsmessige: - Kontroll av elektriske anlegg - Låsing av vegbom der dette finnes - Avtale med naboer om varsling av uvanlig aktivitet ved vannverket Tiltak i form av kriseplaner: - Plan for oppstart av krisevannkilder - Plan for utkjøring av vann i tank

ROS-analyse og beredskapstiltak 27 4.2.11 Forsyningsproblemer (kjemikalier og reservedeler) Årsaker - Lang leveringstid for deler under normale forhold. - Uvær, streik, krig eller andre forhold som ligger utenfor kommunens kontroll fører til knapphet på drivstoff og andre leveranser i kortere eller lengre tid. Konsekvenser - Lageret av klor er vanligvis tilstrekkelig til at vannverket kan klare seg uten leveranse av klor en god stund, men rutiner for når det bestilles klor mangler. - Problemer med drivstoff til biler og nødstrømsaggregat. Dette kan tenkes å forekomme ved naturkatastrofe, krig eller krigsliknende tilstand, men en streik vil ikke få så omfattende konsekvenser. - Krig vil kunne føre til generelle og langvarige forsyningsproblemer i alle deler av samfunnet. - Lageret for rørdeler er vedtatt redusert til et minimum. Dette medfører at kritiske rørdeler ikke nødvendigvis er på lager. Anskaffelsestid for kritiske rørdeler som sjelden er i bruk vil kunne være 1-2 uker. - Det er god tilgang på verkstedkapasitet i regionen der eventuelle spesialdeler kan produseres. Alvorlighetsgrad hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H25 Forsinkelse ved leveranse av enkelte reservedeler 3 3 9 H26 Generelle, langvarige forsyningsproblemer for drivstoff og reservedeler 3 1 3 Tiltak, tekniske: - (Pumper i trykkøkningsstasjoner er dublert) Tiltak, driftsmessige: - Registrere ukurante deler i ledningsnett og pumpestasjoner, og vurdere lagerhold, evt. i samarbeid med andre kommuner. (Dette kan gjøres regionalt eller til og med nasjonalt for kritiske komponenter. Nasjonale tiltak er foreslått i rapporten sårbarhet i vannforsyningen, og vil trolig bli nærmere vurdert i løpet av året.) - Jevnlig service på pumper i vannforsyningen. - Rutiner for bestilling av klor og kjemikalier Tiltak i form av kriseplaner: - Sikre avtale/tilgang til laboratorium og Mattilsynet.

ROS-analyse og beredskapstiltak 28 4.2.12 Trusler om terroraksjon/sabotasje mot vannforsyningen Årsaker - Grupper som ønsker oppmerksomhet. Slike grupper kan framsette en generell trussel mot alle vannverk i Norge, eller (kanskje mindre sannsynlig) rette sine trusler mot en enkelt kommune eller et enkelt vannverk - Utpressing eller andre henvendelser fra en sinnsforvirret person. Konsekvenser - Uro og engstelse hos abonnentene - Behov for vakthold. Alvorlighetsgrad hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H27 Trusler mot vannforsyningen 2 2 4 Tiltak, tekniske: - Tiltak, driftsmessige: - (Løpende overvåking av vannkvalitet for å avsløre eventuell tilført forurensning er i dag meget vanskelig, og vil i praksis ha liten betydning i en trusselsituasjon.) Tiltak i form av kriseplaner: - Kontakt politiet ved alle trusler. Vakthold bør ikke uten videre utføres av vannverkets eget personale, men av politi eller vaktselskap etter nærmere vurdering. - Retningslinjer for hvordan skrankepersonale / sentralbordpersonale og andre skal forholde seg ved mottak av trusler. Forslag til sjekkliste er vedlagt. Kan være felles for alle etater i kommunen.

ROS-analyse og beredskapstiltak 29 4.2.13 Personellmangel ellmangel Årsaker - mobilisering - epidemi Konsekvenser - mindre kompetent personale må settes inn - feil blir ikke rettet og anleggene blir ikke forsvarlig driftet pga for liten arbeidskapasitet Alvorlighetsgrad hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H28 Personellmangel 2 2 4 Tiltak, tekniske: - Tiltak, driftsmessige: - Gode beskrivelser av viktige rutiner, slik at dette kan utføres av annet kommunalt personell eller av innleid rørlegger/elektriker. Svært viktig å utarbeide rutiner og prosedyrer for alle kritiske deler av vannforsyningen. - Oppdaterte ledningskart og driftsdata - Mobiliseringsfritak for nødvendig personell Tiltak i form av kriseplaner: - Kommunal plan for disponering av personell i en krisesituasjon

ROS-analyse og beredskapstiltak 30 4.2.14 Tørke Årsaker Tørke Konsekvenser - Lav vannstand i Lågvatnet, pumping via bekkeinntak - Lav vannstand i Vesterdalsvatnet. Innkobling av Øvre Svarholtvatn - Lav vannstand i Vervatnet. Med bakgrunn i hydrologiske beregninger er Vervatnet en knapp kilde med begrenset kapasitet. Det er imidlertid ikke registret nivåsenkning av betydning i kilden i perioder med langvarig tørke. Kapasitet og den gode vannkvalitet med svært sjelden forekomst av bakterier kan tyde på at det kan være tilførsel av grunnvann til denne kilden. Dette er imidlertid ikke dokumentert. - Mørkdalsvatnet har god kapasitet. Alvorlighetsgrad hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H29 Alvorlig tørke 2 2 4 Tiltak, tekniske: - Tilknytning av Ballstad vannverk og Stamsund vannverk til Buksnes vannverk. - Øke kapasiteten på tilknytning mellom Bøstad/Tangstad vannverk og Buksnes vannverk. Tiltak, driftsmessige: - Vanningsrestriksjoner Tiltak i form av kriseplaner: -

ROS-analyse og beredskapstiltak 31 4.2.15 Annet Beredskapsvakten består av personale som arbeider ved vannverket, men nødvendigvis kan ikke alle ha full kompetanse på alle områder. Det er derfor viktig at informasjon / bruksanvisninger er lett tilgjengelig, for å sikre at nødløsninger (f.eks. oppstart av nødklor) blir utført riktig, og for å sikre at det ikke oppstår ytterligere skade eller personskade. Tiltak: - Rutine for oppstart og kontroll av klorering slås opp på veggen over utstyret - Rutine for drift av nødstrømsaggregat festes til aggregatet - Kursoversikt i el-skap.

ROS-analyse og beredskapstiltak 32 5 RANGERING AV HENDELSER ER Tabellen nedenfor viser hendelsene som er beskrevet i forrige kapittel, rangert etter konsekvens. hendelse konsekvens sannsynlighet gradering H18 Ordinær behandling svikter på Ballstad, oppdages 3 3 9 ikke H19 Ordinær behandling svikter ved Stamsund vannverk, 3 3 9 nødklorering startes, men fungerer ikke som forutsatt H25 Forsinkelse ved leveranse av enkelte reservedeler 3 3 9 H01 Smittestoff fra beitende dyr i Lågvatnet /Ballstad 3 2 6 vannverk H02 Smittestoff i Vesterdalsvatnet /Stamsund vannverk 3 2 6 H05 Uhell i nedslagsfeltet til Mørkdalsvatnet med 3 2 6 dieselutslipp H21 Sammenbrudd i demningen i Vesterdalsvatnet 3 2 6 H11 Forurensing av høydebassenget Kattberget 3 2 6 H22 Omfattende fysisk skade, full stans i vannforsyningen 3 2 6 fra et anlegg H03 Smittestoff i Mørkdalsvatnet /Buksnes vannverk 3 1 3 H04 Smittestoff i Verdalsvatnet /Bøstad/Tangstad 3 1 3 vannverk H26 Generelle, langvarige forsyningsproblemer for 3 1 3 drivstoff og reservedeler H06 Sabotasje 3 1 3 H09 Omfattende forurensning ved innsuging fra grøft eller 2 3 6 fra abonnent H17 Brudd på viktig hovedledning 2 3 6 H29 Alvorlig tørke 2 2 4 H27 Trusler mot vannforsyningen 2 2 4 H28 Personellmangel 2 2 4

ROS-analyse og beredskapstiltak 33 H23 H24 H15 H10 H07 H12 H20 H08 H14 H16 H13 Pumpestasjonen på Haugheia ute av drift pga 2 2 4 omfattende skade Sammenbrudd i demning Vervatnet 2 1 2 Krigshandlinger, omfattende skader på elforsyningen 2 1 2 Forurensning av høydebasseng Haugheia 2 1 2 Forurensning fra bensinstasjon e.l. 2 1 2 Vannet blir helsemessig betenkelig pga 2 1 2 industriulykke Ordinær vannbehandling svikter ved Buksnes vannverk og Bøstad/Tangstad vannverk, nødklorering startes, men fungerer ikke som forutsatt 1 3 3 Beskjeden forurensning på nettet 1 3 3 Strømbrudd > 24 timer 1 2 2 Tap av teleforbindelse 1 2 2 Radioaktivt nedfall av Tsjernobyl-omfang 1 2 2 5.1 Oppsummering hendelser Ut fra de beregnede tallverdiene er det flere hendelser som peker seg ut med den høyeste risikoen. Blant de 9 hendelsene som har størst konsekvens og sannsynlighet (3 og 2) er fire av hendelsene knyttet spesifikt til Stamsund vannverk og to av hendelsene er knyttet spesifikt til Ballstad vannverk. - (Tiltak H18) Ordinær behandling svikter på Ballstad, oppdages ikke. - (Tiltak H01) Smittestoff fra beitende dyr i Lågvatnet/Ballstad vannverk Konsekvensen av dette kan være dødsfall og omfattende sykdomsutbrudd pga smittestoff i vannet. Uhell som fører til bakterier eller annet smittestoff i renvannet er en hverdagslig hendelse som forekommer ofte ved norske vannverk. Det er sjelden dette fører til omfattende sykdomsutbrudd, men dette skjer likevel langt oftere enn andre katastrofale hendelser. På Vestvågøy er det et forhold som gjør konsekvensene av smittestoff i vannet mer alvorlig enn i mange andre kommuner. Det er fiskeindustrien som kan påføres milliontap ved uakseptabel vannkvalitet. Ballstad vannverk er spesielt utsatt med bakgrunn i stadige forekomster av bakterier i kilden. Desinfeksjon med klor fjerner ikke parasitter og sporer. Vannverket har ikke reserveanlegg for desinfeksjon dersom ordinær vannbehandling svikter. Driftserfaringer knyttet til klordoseringen tilsier også at sannsynligheten er stor for at en slik situasjon oppstår. - (Tiltak H19) Ordinær vannbehandling svikter ved Stamsund vannverk, nødklorering startes, men fungerer ikke.

ROS-analyse og beredskapstiltak 34 - (Tiltak H02) Smittestoff i Vesterdalsvatnet / Stamsund vannverk Konsekvensen av dette kan være dødsfall og omfattende sykdomsutbrudd pga smittestoff i vannet. Det er sjelden dette fører til omfattende sykdomsutbrudd, men dette skjer likevel langt oftere enn andre katastrofale hendelser. I Stamsund er det fiskeindustri som gjør at konsekvensene av smittestoff i vannet er mer alvorlig enn i mange andre kommuner. Fiskeindustrien kan påføres milliontap ved uakseptabel vannkvalitet. Vannbehandlingsanlegg settes ut av spill for kortere eller lengre tid pga tekniske problemer eller brudd på strømforsyningen. Når denne hendelsen anses som så alvorlig skyldes det at sannsynligheten er forholdsvis høy, samtidig som konsekvensene i form av smittespredning (pga utilstrekkelig nødklorering) og uakseptabel vannkvalitet (fargetall og bakterier) kan være store, særlig for fiskeindustrien. UV-anlegget gir ved høyt fargetall ikke gi en tilfredsstillende desinfeksjon. Høyt fargetall og innhold av bakterier er ofte sammenfallende og gir økt sannsynlighet for forurenset vann til forbrukerne. Andre hendelser som har den høyeste risikoen er: - Forsinkelse ved leveranse av enkelte reservedeler - Uhell i nedslagfeltet til Mørkdalsvatnet - Omfattende fysisk skade, full stans i vannforsyningen fra ett anlegg Som før sagt kan man ikke velge risikoreduserende tiltak bare ut fra dette. Det må også gjøres en kost/nyttevurdering. For de fleste tilfellene med den høyeste risikoen ligger det allerede tiltak inne i hovedplanen som medfører betydelig redusert risiko. Dette omfatter også de mest kostnadskrevende tiltakene. I neste kapittel er aktuelle tiltak anbefalt.

ROS-analyse og beredskapstiltak 35 6 TILTAK 6.1 Grunnlag for anbefaling av tiltak Kommunal Teknikk forutsetter at det skal gjøres tiltak i forhold til alle hendelser som har katastrofal konsekvens. For øvrige hendelser kan det aksepteres at det ikke gjøres tiltak hvis kostnadene er urimelig høye. Kostnadene skal stå i forhold til sannsynligheten for hendelsen. Dette gjenspeiler også at det aksepteres et lavere servicenivå overfor publikum ved hendelser med meget liten sannsynlighet enn ved hendelser som ventes å inntre oftere. Det lar seg likevel ikke gjøre å sette opp en nøyaktig kost/nytteverdi for de forskjellige tiltakene, så et element av skjønn vil det alltid være i dette. En del tiltak kan være ønskelige ut fra også andre hensyn enn de beredskapsmessige. Dette kan ha betydning for prioritering eller framdrift for disse tiltakene. Tiltakene må innarbeides i hovedplan/økonomiplan. 6.2 Tiltak, tekniske Merk at det i kostnadsberegningen for tiltakene også er tatt hensyn til andre behov der det er nødvendig. Dette kan være hensynet til arbeidsmiljø eller ønske om økt kapasitet. Prioriteringen er satt ut fra hensynet til sårbarhet/beredskap, ikke andre behov. Mange av tiltakene ligger allerede inne i hovedplan for vannforsyning. De tiltakene som ligger inne i hovedplanen er merket med lyseblått. Nr Tiltak Kostnad prioritering 1000 kr T01 Oppgradering av vannbehandlingsanlegget ved Ballstad vannverk med UV-anlegg og nødklorering 150 1 T02 Gjennomføre tilknytning av Ballstad vannverk til Buksnes vannverk 11.200 1 T03 Gjennomføre tilknytning av Stamsund vannverk til Buksnes vannverk 17.800 1 T04 Utbygging av høydebassenger i henhold til hovedplanen på Haugheia, Ballstad og Stamsund. 12.300 1 T05 Oppgradere ledningsanlegget mellom Buksnes og Bøstad/Tangstad vannverk for å kunne forsyne Bøstad/Tangstad vannverk med krisevann. Analyse med kommunens nettmodell bør gjennomføres. Samkjøre dette med etablering av avløpsanlegg. Dette vil også kunne gi bedre kapasitet og trykkforhold for abonnentene på Liland dersom Buksnes vannverk forsyner også Opdøl. Mulig kapasitet må vurderes i forkant (ledningsnett, behandlingsanlegg, pumper). Plantiltak 25 1 T06 Etablere Vesterdalsvatnet som krisevannkilder når utvidelsen av forsyningsområdet til Buksnes vannverk er gjennomført. Mulig kapasitet må vurderes i forkant (ledningsnett, behandlingsanlegg, 30 1

ROS-analyse og beredskapstiltak 36 pumper). Analyse med kommunens nettmodell bør gjennomføres. Plantiltak som tas opp ved revisjon Hovedplan Vann. T07 Etablere utspyling i kum ved pumpestasjonen på Haugheia for å kunne forsyne Leknes og Fygle fra høydebassenget på Haugheia. Trykkprøving av rør. 20 1 T08 Utbedre demningen ved Vesterdalsvatnet, 500 1 T09 Sikre Kattberget basseng mot uvedkommende 10 1 T10 Utbygging av vannbehandlingsanlegget for Buksnes vannverk til å omfatte to barrierer i vannbehandlingen. 3.400 1 T11 Innbruddsalarm og brannalarm på vannbehandlingsanleggene Ballstad og Stamsund. Tilsvarende bør alarm ved pumpestasjoner og høydebasseng vurderes. 35 1 T12 Beholdere for utkjøring av vann i et nødstilfelle 30 1 T13 Installeres en fast tilkobling til mobilt nødstrømsaggregat på pumpestasjonen på Haugheia. Dette kan også være aktuelt for de mindre pumpestasjonene. 10 2 T14 Lufting, ventiler og kabelgjennomføringer på Haugheia høydebasseng kontrolleres, og utettheter repareres, sikre bassenget mot bilkjøring. 10 2 T15 Ledningsstrekk med høy lekkasjeandel bør skiftes ut planmessig over tid, eller det anlegges et tilstrekkelig antall kummer for effektiv lekkasjesøking og praktisk gjennomføring av arbeidet. Det er i hovedplanen avsatt 22,5 mill kroner til utskifting av dårlig ledningsnett i planperioden fram til 2012. 22.500 2 T16 Lufting, ventiler og kabelgjennomføringer på Haugheia høydebasseng kontrolleres, og utettheter repareres, sikre bassenget mot bilkjøring. 10 2 T17 Videreutvikling av driftskontrollanlegget for kontinuerlig overvåkning og dokumentasjon av vannkvalitet, vannforbruk osv. Meget viktig for tidlig varsling av feil. 10 2 6.3 Tiltak, driftsmessige Nr Tiltak kostnad prioritering D01 Tilstrekkelig tilsyn/vedlikehold av UV-anlegg, kloreringsanlegg og nødkloreringsanlegg. - 1 D02 Regelmessig prøvekjøring av nødkloranleggene med måling av restklor - 1

ROS-analyse og beredskapstiltak 37 D03 Kartlegge kritiske reservedeler til vannbehandlingsanlegg, trykkøkningsstasjoner og ledningsnett, særlig med sikte på enheter som ikke er dublert eller der det ikke finnes alternativer. Etabler nødvendig delelager i kommunen eller i samarbeid med andre i regionen for å unngå langvarige forsyningsproblemer. - 1 D04 Ta eventuelle klager på oljesmak på vannet på alvor - 1 D05 Gjennomføre rutinemessig kontroll av de elektriske anleggene på vannforsyningsanleggene. - 1 D06 Revisjon av kommunalt sanitærreglement: krav om sikring mot tilbakestrømning fra risikoabonnenter, jf VA/Miljøblad nr 61. - 1 D07 Krav om at reparasjoner på ledningsnettet utføres iht. VA/Miljøblad nr 40-1 D08 Sette av ressurser til å gjennomføre lekkasjesøking. 150 (årlig) 1 D09 Gemini VA. Avsette ressurser til å gjenoppta oppdateringen og bruk av VA data i ledningskartdatabasen. - 1 D10 Holde bom på veger til vannbehandlingsanlegg/høydebasseng stengt - 1 D11 Avtal med naboer til vannverkene om å melde fra hvis de observerer at personer oppholder seg ved anleggene i påfallende grad. (Forbehold om at naboene er interessert) - 2 D12 Teknisk personale oppfordres til å melde fra om mulige sikkerhetsrisikoer, og fagansvarlig VA oppretter en egen perm/bok/datamappe for registrering av dette. Registreringene tas fram ved revisjon av beredskapsplanene, og følges opp fortløpende i den grad det er mulig. - 1 D13 Det må utarbeides detaljerte men lettforståelige skriftlige instruksjoner for forskjellige anlegg og utstyr, slik at de som har liten erfaring fra vannverket, eventuelt eksternt personell, kan overta driften i en krisesituasjon. - 1 D14 Prøvekjør reservekraftaggregatet jevnlig. Dieseloljen må sirkuleres, da den oksideres over tid. Inntil 5 år på ståltank i kaldt rom kan aksepteres. - 2 D15 Ved eventuelle arbeider i nedbørsfeltet for en vannkilde må det så snart som mulig tas kontakt med de ansvarlige for å sikre seg at de ikke oppbevarer drivstoff innenfor nedbørsfeltet, og at det ikke arbeides slik at man risikerer kraftig erosjon (ved kraftig nedbør) som kan påvirke vannkvaliteten i kilden merkbart - 1 D16 Restriksjoner på spredning av informasjon om vannverkene, bl.a. ledningskart. Her må nytten veies mot omfanget av eventuelle tiltak. - 2

ROS-analyse og beredskapstiltak 38 Dagens praksis med bare å dele ut utsnitt av ledningskartet synes passende. Bare de som har legalt behov bør kunne ta ut slik informasjon. (I tilknytning til dette bemerkes at kommunen i henhold til drikkevannsforskriften 6 har plikt til å ha relevant informasjon om vannkvaliteten tilgjengelig for de av abonnentene som ønsker det. Dette må gjennomføres, etter hvert gjerne vha internett, men man bør ikke legge ut mer informasjon enn det publikum har et rimelig krav på. Slik informasjon kan tenkes misbrukt.) 6.4 Tiltak i form av kriseplaner Nr Tiltak K01 Utarbeide instruks/regler for hvilke situasjoner som skal medføre kokevarsel og hvordan dette skal informeres raskt og effektivt. Skjema er vedlagt. K02 Klare instrukser for hva beredskapsvakten skal foreta seg ved driftsproblemer ved vannbehandlingsanlegg. Må utarbeides K03 Plan for alle nødkloranleggene ved de enkelte vannverkene som omfatter vedlikehold, innstilling og kontroll. Må utarbeides Planene settes opp som tydelige bruksanvisninger på veggen ved de aktuelle anleggene (i tillegg til arkivering sentralt og i håndbøker e.l.). K04 Utarbeide rutiner for krisevannforsyning fra Øvre Svarholtvann Må utarbeides K05 Plan for - Plan for nødvannforsyning på Gravdal/Leknes/Fygle/Ballstad - Forsyning av vann fra Buksnes vannverk til Bøstad/Tangstad vannverk Vurdering av om nødvendig utstyr er tilgjengelig, samt detaljer om desinfeksjon (klorering) hvis dette er mulig. Ikke nødvendigvis behov for å skrive ned alle trinn i framgangsmåten K06 Plan for distribusjon av drikkevann (krisevann) til abonnentene Vurdering av om nødvendig utstyr er tilgjengelig og hvordan en slik forsyning kan gjennomføres. Primært planer for disponering av mannskap og utstyr. Ikke nødvendigvis detaljerte beskrivelser av framgangsmåte K07 Plan for sikring av drivstofflager i en krisesituasjon Må utarbeides K08 Andre kriseplaner som det kan være aktuelt å utarbeide skriftlig: Utarbeidet som vedlegg

ROS-analyse og beredskapstiltak 39 utkjøring av vann i tank, tiltak påvisning av koliforme bakterier i renvann, håndtering av mistanke om sykdomsutbrudd, tiltak ved radioaktivt nedfall, brann og eksplosjon i vannverksbygning, nøkkelhåndtering, kontroll av elektriske anlegg osv Det må utarbeides planer/prosedyrer for alle kritiske deler av vannforsyningen. K09 Utarbeide system for lekkasjekontroll for kontroll og systematisk reduksjon av lekkasjer. Må utarbeides 6.5 Innspill til plan for kommunal beredskapsledelse Ta opp problematikken med ansatte som pga personlige forhold eller av andre grunner kan utgjøre en sikkerhetsrisiko Ta opp muligheten for opplæring av personalet i servicetorget i mottak av trusler pr telefon og eventuelt bruk av skjema (vedlagt under kriseplaner ) Ta opp spørsmålet om drivstofflagre i kommunen: fullstendig oversikt, hvem tar kontroll over dem i en krisesituasjon og hvordan, og hvem (hvilke etater) skal prioriteres Sørg for at kommunen søker mobiliseringsfritak for alt driftspersonell på vann og avløp.

ROS-analyse og beredskapstiltak 40 7 RUTINE FOR REVISJON AV ROS-ANALYSEN 7.1 Kvaltetssikring og revidering 1 Denne beredskapsplanen følger system for kvalitetssikring slik dette er beskrevet I kap. 9.1 I plan for kriseledelse. Dette betyr en årlig gjennomgang med rapport innen 1.februar hvert år. Nærmere beskrivelse av gjennomgangen og skjema for dette framgår av plan for kriseledelse. 7.2 4-årlig revisjon av beredskapsplan vannberedskap 1. Behov for forandringer som følge av nye krav i lovverket vurderes. (Driftsassistansen forutsettes å holde kommunen informert om eventuelt nytt lovverk.) 2. Risikoanalysen gjennomgås sammen med driftsoperatører. Skjemaene forandres eller det fylles ut nye på grunnlag av: a. redusert risiko pga gjennomførte tiltak siden forrige revisjon b. erfaringer fra uhell, nestenulykker og evt. øvelser c. annet (f.eks. nye risikofaktorer omtalt i media) 1. Liste over risikoreduserende tiltak gjennomgås. Gjennomførte tiltak strykes, og nye tiltak som resultat av revidert risikoanalyse settes inn. 2. Tiltakene innarbeides i hovedplan / økonomiplan, og aktivitetsplanen for neste år. 3. Det kontrolleres at kommunens felles kriseplaner (v/ rådmannskontoret) stemmer over ens med etatens planer og tar hensyn til vannforsyningens behov.

ROS-analyse og beredskapstiltak 41 8 MOBILISERINGSFRITAK 8.1 Generelt I dag vil de fleste som søker få fritak, fordi Forsvaret har så liten aktivitet. Imidlertid kan det bli avslag for de som tilhører et kull/utdannelse som de ikke har for mye av i Forsvaret. Det ikke er grunn til å gjøre innvendinger fra kommunens side mot dette. Menige og korporaler går ut av rullene det året de fyller 45, offiserer det år de fyller 55. I januar hvert år sender Fylkesmannen ut til kommunene skjema (og veiledning) for å søke mobiliseringsfritak. Utfylt skjema sendes inn til Fylkesmannen, som sender dette videre til Vernepliktsverket. Endringer (ny person i stilling) meldes samtidig. (Endringer kan også meldes inn i løpet av året.) I september hvert år får Fylkesmannen tilbakemelding fra Vernepliktsverket om hvem som er fritatt (det innvilges for de fleste), og formidler dette videre til kommunene. 8.2 VA-drift Enhetsleder for Kommunal Teknikk er automatisk fritatt. Kommunen har søkt fritak for driftsfolkene ved Vann og Avløp. Hvis ikke annet er avtalt, meldes nyansettelser og endringer inn fortløpende til rådmannskontoret, som igjen videreformidler dette ved den årlige meldingen.

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE VEDLEGG

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE Vedlegg 1 ORGANISASJONSPLAN FORSTERKET BEREDSKAP Ansvarlig Stedfortreder Kontaktes ved Ørdfører Navn: Guri Ingebrigtsen Tlf jobb.: 76 05 60 00 Tlf. priv.: 76 08 95 84 Mobil: 911 18 179 Varaordfører Navn: Terje Wiik Tlf. jobb: 76 05 60 00 Tlf. priv.: 76 08 14 85 Mobil: 917 41 943 Rådmann Navn: Nils Olav Hagen Tlf. jobb: 760 56059 Tlf. priv: 760 89638 Beredskapsansvarlig Navn: Helge Holand Tlf jobb: 76 05 60 00 Tlf priv: 76 08 16 79 Trusler om sabotasje Utfall hovedkilde Innkobling av krise-drikkevannskilde Iverksetting av krisevannforsyning Mobil: 913 08566 Mobil: 906 09 758 Brann og eksplosjon Forurensning av kilde Enhetsleder Kommunal Teknikk Trusler om sabotasje Utfall hovedkilde Innkobling av krise-drikkevannskilde Navn: Terje Johansen Tlf. jobb: 76 05 61 20 Tlf. priv.: 76 08 98 98 Iverksetting av krisevannforsyning Brann og eksplosjon Forurensning av kilde Mobil: 915 88 141 Fagansvarlig VA Navn: Arne Ronald Danielsen Tlf jobb: 76 05 61 24 Tlf priv: 76 08 68 86 Mobil: 913 73 352 Trusler om sabotasje Utfall hovedkilde Innkobling av krise-drikkevannskilde Iverksetting av krisevannforsyning Brann og eksplosjon Forurensning av kilde Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Hengende: 0,5 cm, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Tabulator etter: 1,27 cm + Innrykk ved: 1,27 cm, Tabulatorer: 0,5 cm, Listetabulatorstopp + Ikke på 0,63 cm + 1,27 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Hengende: 0,5 cm, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Tabulator etter: 1,27 cm + Innrykk ved: 1,27 cm, Tabulatorer: 0,5 cm, Listetabulatorstopp + Ikke på 0,63 cm + 1,27 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Hengende: 0,5 cm, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Tabulator etter: 1,27 cm + Innrykk ved: 1,27 cm, Tabulatorer: 0,5 cm, Listetabulatorstopp + Ikke på 0,63 cm + 1,27 cm Formann VA Navn: Reidar Håheim Tlf jobb: 76 05 60 00 Tlf priv: 76 08 16 79 Mobil: 959 34 906 Trusler om sabotasje Utfall hovedkilde Innkobling av krise-drikkevannskilde Iverksetting av krisevannforsyning Brann og eksplosjon Forurensning av kilde Formatert: Innrykk: Venstre: 0 cm, Hengende: 0,5 cm, Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Tabulator etter: 1,27 cm + Innrykk ved: 1,27 cm, Tabulatorer: 0,5 cm, Listetabulatorstopp + Ikke på 0,63 cm + 1,27 cm Driftsoperatører: Ole M. Romuld Tlf: 76 08 37 40 Mobil: 913 83 740 Bent Hilstad: Telefon: 76 08 09 98 Mobil: 913 56 820 Torbjørn Larsen Tlf: 76 08 06 57 Mob: 930 80 234 Vakttelefon: 905 09 444 Når fagansvarlig VA kontaktes Vannlekkasjer Kjemikalielekkasjer Lengre strømutfall

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE Vedlegg 2 ADRESSE- OG TELEFONLISTE FOR OFFENTLIGE INSTANSER, OG VIKTIGE ABONNENTER Offentlige instanser Telefon Evt kontaktperson Mobiltelefon Brannvesen 110 Roger Vian 957 31 603 Arild Emilsen Politi Tlf 112 eller 76 05 43 00 Legevakt Tlf 113 eller 76 08 39 99 Kommunelege 76-05-62-00 / 76-08- 43-39 Betty Pettersen 954 84 114 Lofoten sykehus 76-06-01-00 Lofotkraft 76-06-76-06 957 36 562 Mattilsynet 76-08-00-08 Trond Kroken 900 34 203 Fylkeslege 75-53-15-50 Fylkesmannen miljøvernavd. 75-53-15-50 Statens forurensningstilsyn 22-57-34-00 Statens institutt for folkehelse 22-04-22-00 AMK sentralen 76-08-39-99 Telavie 02121 eller 76-08-37-90 Nordland sivilforsvars 75-50-02-70 971 00 746 Lokalradio (Lofotradioen) 76-06-55-00 76 06 55 00 NRK-distriktsendingen 75-50-57-00, deretter 951-91-111 Kommunale vaktmannskap Telefon Mobiltelefon Beredskapsvakt 905 09 444

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE Dykkerfirma Telefon Evt kontaktperson Mobiltelefon Nordykk AS Bodø 75 56 39 49 90 56 55 13 Polardykk, Bodø 75 52 52 93 91 64 23 30 Sjøkompaniet, Svolvær 76 07 58 67 Alf Bernt Brekken & Arne Jonny Bruland 901 09 989 970 45 695 Maskinentrepre renører Telefon Evt kontaktperson Mobiltelefon Alf Brekken 76 08 13 55 Runar Brekken 905 21 398 Birger Johansen & Sønn Herbjørn Johansen 481 07 073 Eliassen Johan & Sønner 75 52 52 93 94 16 78 90 VVS VS grossist Telefon Evt kontaktperson Mobiltelefon Bergens Rørhandel 75 56 50 00 905 21 398 faks 75 56 50 10 Brødrene Dahl 75 50 61 10 faks 75 52 01 77 Heidenreich 75 50 77 00 faks 75 50 77 01 Tankbåt Telefon Evt kontaktperson Mobiltelefon Arnøytrans 75 76 609 41 65 82 39 Samfunnsbåt: Elias Blix2 75 50 61 10 94 73 70 44 Heidenreich 75 50 77 00 faks 75 50 77 01 Viktige/sårbare abonnenter Telefon Evt kontaktperson Mobiltelefon Tannhelsetjenesten, Den offentlige 76 05 54 50 Vestvågøy sykehjem 76 05 65 23, 76 05 65 28 Mari Aksmo Theigman Borge bygdeheim 76 08 63 05 Heidi Wiik

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE Haglia senter for aldersdemens 76 05 42 20 Rita Solbakken Leder for hjemmetjenesten 76 05 65 07 Lars Pleym Ludvigsen Leknes skole 76 05 68 00 Bernt Kristoffersen Buksnes skole 76 05 68 40 Åge Frantsen Fygle skole 76 b05 69 00 Liv Friksen Laumann Svarholt skole 76 05 68 80 Arne Kvendseth Skotnes skole 76 05 68 60 Lars Bakke Opdøl skole 76 05 67 90 Tore Smesund Valberg skole 76 08 71 04 Arne Kvendseth Bøstad skole 76 05 67 50 Inge Elvebakk Etoft skole 76 05 67 80 Inge Elvebakk

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE Vedlegg 3 Prosedyre for hovedledningsbrudd 1. Melding om brudd Registrering av melding, tidspunkt, sted og hvem som melder skader. Førstehånds opplysninger om omfang og skader. Dersom melding kommer fra driftskontrollanlegg registreres utgående vannføring/nivå i basseng. 2. Varsling av driftsansvarlig Driftsansvarlig for vannforsyningen (Fagansvarlig VA) varsles. Utøvende personell disponeres etter behov. Vurder om kommunens kriseledelse skal varsles. Varsling skjer til et av medlemmene I 1slik rekkefølge; rådmann, fungerende rådmann, ordfører, bredskapsansvarlig. 3. Oversikt over konsekvenser Vurdere om viktige abonnenter, næringsvirksomhet eller mer enn 250 personer er berørt. Dersom bruddet ikke er meldt og lokalisert ved at vannlekkasjen er synlig på bakken, skal bruddet/lekkasjen grovlokaliseres. Vurdering av situasjonen. Kontroller nivå i Haugheia høydebasseng. Dersom ikke lekkasjen kan lokaliseres/utbedres før bassenget er tømt, skal innkobling av krisevannskilde vurderes. Utkjøring av vann vurderes. Leder kommunalteknikk/kommunelege/ordfører varsles omgående og avgjør om plan for krisevann skal iverksettes. 4. Varsling av abonnenter Viktige abonnenter varsles direkte. (Vedlegg) Øvrige abonnenter varsles via nærradio/lokalradio avhengig av hvor lenge vannet blir borte. Bruk standardmelding. (Vedlegg ) Jf. Kommunens Informasjonsberedskapsplan. 5. Lokalisering avstengning

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE Dersom bruddet/vannlekkasjen ikke er lokalisert, startes grovlokalisering av lekkasjer etter lekkasjekontrollsystemet. Vurdere behov og mulighet for provisorisk forsyning (slangeutlegg o.l.) før avstengning av ventiler starter. 6. Utbedring av skade Ledningsbrudd eller driftsstans repareres omgående dersom dette berører mer enn 250 personer eller institusjoner/vannavhengig næringsvirksomhet. For øvrig utføres reparasjon snarest mulig innenfor normal arbeidstid. Alle skal ha tilgang på vann innen 6 timer (evt fra vannvogner). Alle reparasjoner skal gjennomføres innen 18 timer. I utgangspunktet benyttes egne driftslag for reparasjon av brudd/lekkasjer. Entreprenør som ved ekstraordinære behov kontaktes for maskiner: Birger Johansen Tlf: 481 07 073 Brekken & Sønn Mob. 905 06 274 Eliassen& Sønner Mob. 975 79 560 Thore Magnussen Tlf. 76 08 64 99/948 14 305 Telefonnummer til ansatte i finnes i vedlegg B1. Kabelpåvisning etter behov fra: Geomatikk Tlf 09146 Lofotkraft Tlf 76 06 76 07 Materiell er lagret på kommunens lager. Kontakt kommunens rørgrossist dersom deler ikke er på lager. Hvis mulig, provisorisk bruk av brannslanger. Reparasjon. Samarbeid entreprenør og kommunale mannskaper. Driftsansvarlig/Fagansvarlig VA kaller inn etter behov. Når bruddet er reparert skal det aktuelle ledningsstrekket spyles og desinfiseres etter vanlig driftsprosedyre. 7. Rapportering Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Driftsansvarlig utarbeider skriftlig rapport på standard rapporteringsskjema for hovedvakt. Vedlegg.

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE Vedlegg 4 Prosedyrer ved mistanke om vannbårne sykdommer/akutt forurensning 1. Melding Registrering av meldingstidspunkt og abonnentens navn. Melding kan komme også fra Kommunelege 1/Mattilsynet. 2. Varsling Varsling av: Hovedvakt: Mob. 905 09 444 Fagansvarlig VA: Tlf. 76 05 61 24 / 913 73 352 Leder Kommunal Teknikk Tlf priv. mobil 478 12 172 Kommunelege 1 Tlf 954 84 114 Næringsmiddeltilsyn Tlf 76 08 00 08 / 900 34 203 Fagansvarlig VA/stedfortredende avgjør behov for nødvendig personell 3. Varsling av publikum og sårbare abonnenter Kommunelegen tar stilling til varsel om/oppheving av kokepåbud og behov for varsling ved hjelp av telefon og dør til dør aksjon. 4. Oppsporing av forurensningskilden Årsaken til forurensning kan være. Dyrekadaver i kilde Innsug av vann (i kummer) som er forurenset av kloakk Klor-anlegg ute av drift Kjemikalieutslipp som følge av tankbilvelt eller sabotasje Kontroll og tiltak: Avlese vannmålere for eventuelle lekkasjer/brudd Kontrollere kummer med brann-/lufteventil i landbruksområder Vannprøvetaking Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Ved forurensning av kilde vil det tas vannprøver ved: Inntak Antatt forurensningsted Utløp kilde Behov og antall kontrollprøver etter utbedring avgjøres av kommunelege/ Mattilsynet.

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE 5. Iverksetting av tiltak Kommunelege avgjør nødvendige tiltak i samråd med Fagansvarlig VA/stedfortredende Følgende tiltak er aktuelle: Kokevarsel, utkjøring av vann, stenging av kilde mv. Innføring av kokepåbud er aktuelt ved bakteriologisk forurensning av kilde/ledningsnett inntil evt nødkloranlegg er satt i drift. Oppstart av kloring ute i nettet, i tillegg til desinfeksjon Avstengning av kilde Ved kjemikalieforurensning avstenges kilde og krisevannforsyning iverksettes. Ved bakteriologisk forurensning avstenges kilde, og vannforsyningen opprettholdes fra basseng inntil kilde og inntak er inspisert og eventuell nødklorering er iverksatt. Reservevannforsyning Ved kjemikalieforurensning eller annen forurensning som ikke lar seg fjerne med 6. Desinfeksjon av ledningsnett vannbehandlingsanlegget iverksettes reservevannforsyning. Utføres dersom ledningsnettet eller deler av ledningsnettet har vært bakteriologisk forurenset. Hele ledningsnettet Ledningsnettet spyles etter egen spyleplan Klordosering ved vannbehandlingsanleggene. Anlegget innstilles slik at innhold av fritt klor er ca 1,0 mg/l etter 30 min oppholdstid. Klordoseringen opprettholdes 1 døgn. Enkelt ledningsstrekk 7. Rapportering Avstengning av ledningsstrekket Ledningsstrekket spyles/pluggkjøres til nærmeste spylepunkt Ledningsstrekket fylles med klorløsning med 10 mg klor/l. Løsningen beholdes i ledningsstrekket i 4 timer Ledningsstrekket spyles til nærmeste spylepunkt Fagansvarlig VA samordner rapportskriving med Kommunelege 1 og Mattilsynet. Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert: Innrykk: Venstre: 1,27 cm, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: Punkt + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,5 cm Formatert Formatert... [1]... [2]

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE Vedlegg 5 Prosedyre ved trusler om sabotasje/terror 1. Melding (trussel) om sabotasje/terror Registrering av melding, tidspunkt og meldingens innhold; type skade som kan oppstå, omfang/sted og årsak til meldingen. Opphold vedkommende lengst mulig (i telefon)! 2. Varsling Politiet (tlf 112) varsles. Prøv å varsle (få andre til å varsle) politiet mens du oppholder vedkommende i samtale. Politiet vil lede den videre operasjonen: Kommunens kriseledelse skal varsles. Varsling skjer til et av medlemmene I slik rekkefølge; rådmann, fungerende rådmann, ordfører, bredskapsansvarlig. (se tlf.liste) Leder kommunalteknikk varsles tlf 76 05 61 20 / 478 12 172 Fagansvarlig VA tlf 76 05 61 24 / 913 73 352 Kommunelege varsles tlf 76 05 62 29 / 954 84 114 Mattilsynet varsles tlf 76 05 45 00/06040/900 34 203 3. Oversikt over konsekvenser Mens politiet leder den videre etterforskning/hendelse klargjøres prosedyrene/ aksjonsplaner for mulig krisesituasjoner. 4. Varsling av publikum Politiet bestemmer og leder arbeidet. Informasjon forberedes av informasjonssjef / ordfører i.h.t. plan for informasjonsberedkap. 5. Varsling Følg prosedyre ut fra reell situasjon 6. Rapportering Fagansvarlig VA utarbeider egen delrapport utover politiets egne rapporteringsrutiner

SIKKERHETS - OG BEREDSKAPSPLAN FOR VANNVERKENE Vedlegg 6 Prosedyre ved innkobling krisevann Øvre Svarholtvann 1. Igangsetting Innkobling av krisevannskilde skal være godkjent av fagansvarlig VA og kommunelege. Situasjoner hvor dette er aktuelt er ved brudd på forsyningen til Stamsund over en lengre periode. 2. Varsling Driftsansvarlig varsles og disponerer mannskap. Kommunelege varsles, tlf 3. Konsekvenser Kilden har ikke samme beskyttelse som hovedkilden Vesterdalsvatnet og vannkvalitet kan være dårligere enn forskriftene. For kort oppholdstid for klor til de første abonnentene medfører kokevarsel. 4. Informasjon til publikum Viktige abonnenter varsles direkte Abonnenter varsles via nærradio/kommunens internett hjemmeside. Informasjonsplan benyttes. Annonse / pressemelding til lokalpressen. 6. Rapportering Kommunal Teknikk / Kommunelege 1 utarbeider skriftlig rapport