1 Vil nasjonal fjellpolitikk få betydning for Forollhogna? Årskonferanse Forollhogna 2014 3. februar, Budal Professor Terje Skjeggedal, Institutt for byforming og planlegging
2 Bakgrunn og innhold NFR-prosjektet: Mountain areas in Norway as attractive rural communities or urban recreational playgrounds: the challenges to a mountain policy, 2011-2014 Erfaringer fra evaluering av forsøk med lokal forvaltning av verneområdene i Forollhogna 2003-2008, diskusjonsnotat om videre forvaltning i Forollhogna 2013 Innspill til diskusjon: Fjellkommuner og fjellpolitikk?
3 Fjellområder og fjellkommuner Fjellområder: topografisk avgrensing > 700/600 moh. (grense for produktiv skog) Fjellkommuner: kommuner hvor fjellområdet dekker minst 50 prosent av kommunearealet 89 (77 + 12) fjellkommuner i Norge Typologi av fjellkommuner: etter næringsøkonomisk avhengighet av ressurser fra fjellområdet: - jordbruk - rekreasjon og turisme - energi - mineraler -administrasjon av fjell-, utmarks- og verneområder
4 Fjellkommuner i Norge
5 Befolkningsutvikling fjellkommuner 1990-2010 BEFOLKNINGSUTVIKLING 1990 2010 Endring Antall i fjellkommuner: Fjellkommuner Sør-Norge 270 000 254 000-5,6 % Fjellkommuner Nord-Norge 84 950 81 804-3,7 % Fjellkommuner samlet 356 940 337 814-5,4 % Andel i fjellkommuner: Fjellkommuner Sør-Norge 7,2 % 5,8 % Fjellkommuner Nord-Norge 18,5 % 17,6 % Fjellkommuner samlet 8,5 % 7,0 % Hele landsdelen / landet Sør-Norge 373 0000 439 0000 +17,8 % Nord-Norge 460 274 465 621 +1.2 % Hele landet 4 190 274 4 855 621 +15,8 % Sør-Norge er landet sør for Nordland.
6 Befolkningsutvikling Forollhogna 1992-2012 Endr. ant. 92-02 Endring % End. ant. 02-12 Endring % 1992 2002 2012 Tolga 1 868 1 808 1 681-60 -3,2 % -127-7,0 % Tynset 5 416 5 428 5 564 12 0,2 % 136 2,5 % Os 2 054 2 147 2 040 93 4,5 % -107-5,0 % Rennebu 2 919 2 675 2 569-244 -8,4 % -106-4,0 % Røros 5 367 5 597 5 604 230 4,3 % 7 0,1 % Midtre Gauldal 6 048 5 819 6 153-229 -3,8 % 334 5,7 % Holtålen 2 432 2 193 2 013-239 -9,8 % -180-8,2 % SUM 26 104 25 667 25 624-437 -1,7 % -43-0,2 % Hedmark 187 439 187 965 192 791 526 0,3 % 4 826 2,6 % Sør-Trøndelag 252 781 266 323 297 950 13 542 5,4 % 31 627 11,9 % Norge 4 273 634 4 524 066 4 985 870 250 432 5,9 % 461 804 10,2 %
7 Fritidsboliger pr. 100 boliger fjellkommuner
8 Fritidsboliger Forollhogna 2002 2012 Endring Endring % Tolga 542 688 146 26,9 % Tynset 1 707 1 819 112 6,6 % Os 988 1 064 76 7,7 % Rennebu 1 474 1 797 323 21,9 % Røros 2 308 3 144 836 36,2 % Holtålen 946 1 071 125 13,2 % Midtre Gauldal 1 241 2 005 764 61,6 % SUM 9 206 11 588 2 382 25,9 % Hedmark 29 657 33 413 3 756 12,7 % Sør-Trøndelag 24 561 30 145 5 584 22,7 % Norge 358 997 410 333 51 336 14,3 %
9 Verneområder i Norge Kilde: SSB
10 Fjellkommuner og verneområder
11 Fjellkommuner og verneområder
12 «Fjellteksten» 2003 Inneklemt i en budsjettproposisjon (St.prp. nr. 65 (2002-2003) «den norske fjellheimen representere et stort potensial for fortsatt sysselsetting og bosetting i fjellbygdene» Hva har skjedd med rammebetingelsene? Har vi en «nasjonal fjellpolitikk»? Fire paradokser
13 Stor enighet om vern Stor enighet om behovet for verneområder, både lokalt og mellom lokalt og statlig nivå Noen få saker med konflikter, som får stor oppmerksomhet Fire årsaker til konflikter: - dårlig tillitsforhold mellom kommuner og fylkesmannen - stivbeint detaljstyring, som størrelsen på tilbygg, antall turer med snøskuter - ulike og uklare tolkninger av begreper som «tradisjonell» landbruksnæring og «standard» for vedlikehold - reell uenighet om hva som kan være trusler mot verneformålet
14 Paradoks 1 Hvorfor flyttes forvaltninga av store deler av fjellkommunenes arealer fra plan- og bygningsloven og kommunen til naturmangfoldloven (NML) og fylkesmannen? Hadde det ikke vært bedre å samle all arealforvaltning, også av verneområdene, i planog bygningsloven (PBL)?
15 Forvaltning av verneområder Ny modell fra 2010 basert på erfaringer fra forsøk med lokal forvaltning i fire områder Ingen av forsøksmodellene er videreført Verneområdeforvalter(e) ansatt hos fylkesmennene, plassert lokalt (etter forslag fra DN) Interkommunale politiske verneområdestyrer (vedtak Stortinget, i budsjettproposisjon (Prop.1S (2009-2010) MD)
16 Paradoks 2 Hvorfor drenerer nå staten fjellkommunenes miljøkompetanse ved å ansette statlige verneområdeforvaltere lokalt, som (ofte) rekrutteres fra kommunene hvor nasjonalparkforvalterne har kontorsted. Hadde det ikke vært bedre i stedet å styrke kompetansen i administrasjonen i fjellkommunene med nye stillinger?
17 Verneområdebestemmelser Nasjonalparker: naturområder uten «tyngre naturinngrep» (NML 35) Landskapsvernområder: ikke tillatt med tiltak som kan «endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig» (NML 36) Randsonene, områdene som grenser inntil verneområder: NML ( 49) skaper uklarhet med bestemmelsen om «utenforliggende områder som kan medføre skade inn i et verneområde»
18 Paradoks 3 Når verneområdebestemmelser i naturmangfoldloven verken er i samsvar med økologisk kunnskapsstatus eller politiske målsettinger om kombinasjon av bruk og vern, hvorfor endres da ikke bestemmelsene?
19 Landbruk og landskapsvern Aktiv landbruksdrift gjennom setring, beite og slått har skapt landskapsverdiene som er verna etter NML Landskapet er under kontinuerlig endring Vedlikehold av verneverdiene forutsetter fortsatt landbruksdrift
20 Paradoks 4 Når vedlikehold av verneverdiene forutsetter fortsatt landbruksdrift, hvorfor er da verken landbrukspolitikken eller verneområdepolitikken uforma med tanke på de utfordringene dette gir?
21 Ingen nasjonal fjellpolitikk? «Fjellteksten» satte fjellområdene på den politiske dagsorden Prosjekter og programmer: Nasjonalparkkommuner, nasjonalparklandsbyer, Naturarven som verdiskaper (2009-2013), Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker (2012-), Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (2013-).. Men, få, og små, enderinger i praktisk og koordinert politikk for fjellområdene!