Økonomidokument 2017 Steinkjer kommune Vedlegg 2 KOSTRA-analyse 2015

Like dokumenter
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA Analyse Steinkjer kommune. Steinkjer

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

Folketall pr. kommune

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

Plasseringer. Totalt

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser)

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2014

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

KOSTRA NØKKELTALL 2013

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Narvik kommune

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Nøkkeltall Bodø kommune

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Effektiviseringsnettverk Kostra

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

1 Velferdsbeskrivelse Hol

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

forts. Analyse pleie- og omsorg.

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Noen tall fra KOSTRA 2013

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Notat. Sammendrag. Bakgrunn. Sektor for Helse og velferd. Til: Fra: Dato: 12. august 2014

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Finanskomite 24. januar 2018

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon Sammenligning med relevante kommuner og grupper

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

Kostra og nøkkeltall 2016

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE

Melding til formannskapet /08

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Transkript:

Økonomidokument 2017 Steinkjer kommune Vedlegg 2 KOSTRA-analyse 2015 RÅDMANNENS FORSLAG 31. MAI 2016

Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 15 119 15 732 16 700 16 197 14 933 Grunnskole 12 536 12 883 11 020 12 615 11 796 Barnehage 7 242 7 067 7 128 7 695 7 790 Adm, styring og fellesutgifter 3 617 3 328 4 746 4 265 3 541 Sosiale tjenester 1 755 2 078 2 101 1 953 2 076 Kommunehelse 2 295 2 104 2 241 2 384 2 097 Barnevern 2 111 1 869 1 808 1 821 1 692 Kultur og idrett 1 515 1 714 1 856 1 984 1 893 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 439 460 331 589 538 Andre områder 3 425 1 688 1 761 2 365 2 014 Brann og ulykkesvern 802 692 816 761 706 Kommunale boliger 738-9 -168-39 14 Samferdsel 1 325 649 449 866 707 Næringsforv. og konsesjonskraft 14-169 147 189 101 Kirke 546 525 517 588 486 Totalt 50 054 48 923 49 692 51 868 48 370 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren pr innbygger 6-15 år utgjør kr 104 293 i Steinkjer kommune. Sammenlignet med Elverum kommune er dette kr 10 579 høyere pr innbygger 6-15 år, noe som kan tyde på at det her kan ligge muligheter for kostnadsreduksjoner. I vedlagte kostraanalyser er dette omtalt nærmere, noe som også gir grunnlag for vurderingene i mulighetsstudiene innenfor avdeling oppvekst. Side 2 av 153

Utgiftene til kommunehelse pr innbygger ligger kr 191 over nivået i billigste sammenlignings-kommune. Det er flere årsaker til dette, men en viktig årsak kan være organisering av tjenestene. Steinkjer kommune har en netto driftsutgift pr innbygger 80 år og over til pleie og omsorg som er lav i forhold til sammenligningskommunene. Til sammenligning ligger nivået i Elverum kommune kr 54 285 høyere enn Steinkjer kommune pr innbygger i målgruppen. En viktig årsak til lavere enhetstall i Steinkjer kommune er satsingen på hjemmebaserte tjenester kontra institusjonsplasser. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år innenfor barnevernstjenesten er høyere enn sammenligningskommunene til tross for at det i Steinkjer har vært en positiv kostnadsutvikling innenfor området i 2015. Innenfor samferdsel er netto driftsutgifter pr innbygger høyere i Steinkjer kommune i forhold til Ringerike og Elverum. Hovedforklaringen er antall kilometer veg i kommunene. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr innbygger i Steinkjer kommune er kr 3 617. Steinkjer har erfaringsmessige lave utgifter innenfor dette området. Det konstateres at Ringsaker i 2015 har lavere utgifter. Indikator Steinkjer RingsakerElverum Lavest i KOSTRA gruppen Grunnskole Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Pleie og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Barnehage Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Kommunehelse Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Sosiale tjenester Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Kultur og idrett Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Plan, kulturminner, Netto dr.utg. til natur og nærmiljø fys.planlegg/kulturminner/natur og nærmiljø per innbygger Adm, styring og Netto driftsutgifter til administrasjon og fellesutgifter styring i kr. pr. innb Brann og Netto driftsutgifter pr. innbygger i ulykkesvern kroner Kommunale Netto driftsutgifter til boligformål pr boliger innbygger i kroner Samferdsel Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt Næringsforv. og konsesjonskraft Nto driftsutgifter, kommunal næringsforvaltning og konsesjonskraft, pr. innb. (kroner) Kirke Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Lavest i KOSTRAgruppen - kroner Innbyggere i målgruppen Teoretisk handlingsrom kroner Teoretisk handlingsrom % 104 293 106 189 93 714 Oppegård 78 747 2 618 27 695 822 10,1 280 503 324 072 334 788 Steinkjer 280 503 1 174 0 0 9 997 9 026 8 729 Sola 4 914 4 599 5 831 532 12,7 129 193 137 079 129 552 Karmøy 116 818 1 221 0 0 2 295 2 104 2 241 Røyken 1 637 21 781 4 160 171 8,3 3 003 3 474 3 497 Røyken 1 256 12 734 0 0 1 515 1 714 1 856 Askøy 881 21 781 0 0 439 460 331 Askøy 25 21 781 2 352 348 24,6 3 617 3 328 4 746 Larvik 2 690 21 781 6 294 709 8,0 802 692 816 Askøy 484 21 781 2 395 910 13,7 738-9 -168 Tønsberg -630 21 781 16 074 378 100 1 325 649 449 Sarpsborg 233 21 781 19 080 156 66,1 119 24 275 Rana -1 273 21 781 2 069 195 79,8 546 525 517 Skedsmo 236 21 781 631 649 5,3 Side 3 av 153

Hovedtall drift Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Økonomi Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 6,1 % 5,6 % 22,4 % 2,0 % 6,6 % 7,6 % Frie inntekter i kroner per innbygger 47 920 48 990 47 373 47 286 49 762 47 668 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,7 % 2,7 % 4,0 % 1,7 % 2,9 % 2,9 % Side 4 av 153

Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Steinkjer 4,4 % 6,0 % 6,1 % 5,6 % Elverum 2,7 % 4,8 % 0,6 % 2,0 % Ringsaker 20,3 % 20,6 % 21,0 % 22,4 % Landet uten Oslo 6,0 % 6,2 % 6,4 % 6,6 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,6 % Side 5 av 153

Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Steinkjer 44 933 46 540 47 920 48 990 Elverum 43 711 45 144 46 260 47 286 Ringsaker 42 619 44 700 45 996 47 373 Landet uten Oslo 45 688 47 415 48 612 49 762 Kostragruppe 13 43 664 45 317 46 497 47 668 Side 6 av 153

Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Steinkjer 2,9 % 2,0 % 0,7 % 2,7 % Elverum -2,4 % -2,2 % -2,5 % 1,7 % Ringsaker 3,7 % 4,4 % 4,0 % 4,0 % Landet uten Oslo 2,9 % 2,7 % 1,2 % 2,9 % Kostragruppe 13 3,0 % 2,6 % 1,3 % 2,9 % Side 7 av 153

Investering, finansiering, balanse Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Økonomi Brutto inv.utg, vann, avløp, renovasjon/avfall, i prosent av tot 29,9 % 28,3 % 35,1 % 10,0 % 20,2 % 22,2 % brutto inv.utg Netto lånegjeld i kroner per innbygger 35 856 39 466 46 123 61 889 61 391 60 322 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 49,5 % 53,0 % 62,7 % 85,9 % 81,0 % 85,5 % Side 8 av 153

Økonomi - Brutto inv.utg, vann, avløp, renovasjon/avfall, i prosent av tot brutto inv.utg Steinkjer 21,4 % 34,7 % 29,9 % 28,3 % Elverum 9,5 % 13,0 % 9,2 % 10,0 % Ringsaker 22,2 % 27,5 % 32,5 % 35,1 % Landet uten Oslo 17,5 % 17,5 % 19,7 % 20,2 % Kostragruppe 13 18,6 % 18,4 % 20,4 % 22,2 % Side 9 av 153

Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Steinkjer 31 886 35 020 35 856 39 466 Elverum 54 659 57 874 57 316 61 889 Ringsaker 26 446 31 554 38 325 46 123 Landet uten Oslo 51 422 54 837 58 744 61 391 Kostragruppe 13 51 357 53 535 57 061 60 322 Side 10 av 153

Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Steinkjer 47,8 % 50,7 % 49,5 % 53,0 % Elverum 81,0 % 83,0 % 81,4 % 85,9 % Ringsaker 41,5 % 46,5 % 54,2 % 62,7 % Landet uten Oslo 74,4 % 76,0 % 80,0 % 81,0 % Kostragruppe 13 79,6 % 79,7 % 83,4 % 85,5 % Side 11 av 153

Grunnskole Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent 24,4 % 24,5 % 25,7 % 22,0 % 24,1 % 24,1 % av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per 103 941 104 293 106 189 93 714 102 240 94 052 innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år 16 028 16 555 13 899 13 566 16 288 14 871 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede 0,3 % 0,3 % 0,9 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger 153 130 431 217 208 233 Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen 942 736 935 863 922 992 Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen 1 248 1 214 1 256 1 120 1 439 1 317 Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,6 % 8,4 % 7,2 % 8,7 % 7,9 % 7,4 % Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,7 % 3,4 % 5,6 % 4,6 % 5,3 % 6,1 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 40,7 % 44,1 % 62,5 % 54,0 % 60,0 % 64,4 % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,7 % 17,7 % 13,5 % 13,3 % 17,6 % 17,4 % Kvalitet Elevunders. 10. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 3,4 5,1 5,3 5,4 0,0 0,0 ganger i måneden eller oftere (pros Elevunders. 7. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 2,8 2,9 4,3 5,2 0,0 0,0 ganger i måneden eller oftere (prose Frafall i videregående skole 23,8 % 21,0 % 26,0 % 25,0 % 0,0 % 0,0 % Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 13,9 14,0 12,2 14,9 13,5 14,5 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,5 40,4 38,5 39,9 40,7 0,0 Side 12 av 153

Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Steinkjer 25,2 % 24,2 % 24,4 % 24,5 % Elverum 23,2 % 22,1 % 21,8 % 22,0 % Ringsaker 26,1 % 25,7 % 26,0 % 25,7 % Landet uten Oslo 24,9 % 24,2 % 24,0 % 24,1 % Kostragruppe 13 24,6 % 24,2 % 23,9 % 24,1 % Andelen av kommunale ressurser som benyttes til grunnskolesektoren er forholdsvis lik landsgjennomsnittet. Ringsaker benytter en noe større andel til grunnskole, mens Elverum benytter en noe mindre andel til denne sektoren. Dette handler i stor grad om kommunale prioriteringer. Andelen grunnskoleelever i forhold til innbyggertallet vil være en viktig faktor som grunnlag for denne prioriteringen. Side 13 av 153

Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Steinkjer 102 472 98 890 103 941 104 293 Elverum 94 843 93 699 96 090 93 714 Ringsaker 96 847 101 248 103 433 106 189 Landet uten Oslo 95 850 98 454 100 976 102 240 Kostragruppe 13 88 568 91 177 92 919 94 052 Kostnaden per elev til grunnskoleopplæring i Steinkjer er litt over landsgjennomsnittet. Dette skyldes at lærertettheten i Steinkjer er noe bedre enn i disse kommunene. Dette har blant annet sammenheng med skolestruktur. KOSTRA-tall viser at gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Utgiftene til skolebygg og skoleskyss er også noe høyere i Steinkjer. Driftsutgiftene til undervisningsmateriell, inventar og utstyr er forholdsvis lik sammenlignbare kommuner. Side 14 av 153

Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Steinkjer 18 948 14 340 16 028 16 555 Elverum 13 662 12 918 15 045 13 566 Ringsaker 13 989 14 295 14 358 13 899 Landet uten Oslo 15 433 15 853 16 208 16 288 Kostragruppe 13 13 930 14 525 14 677 14 871 Utgifter til skolebygg per elev i Steinkjer er forholdsvis likt landsgjennomsnittet, men noe høyere enn i sammenlignbare kommuner. Dette skyldes trolig at Steinkjer har en forholdsvis desentralisert skolestruktur, og at antall kvadratmeter per elev er forholdvis høy ved noen av skolene sammenlignet med gjennomsnittet. Det er spesielt to faktorer som vil kunne bidra til reduksjon av utgiftene til skolebygg - færre skoler og opprustning av dagens areal. Side 15 av 153

Prioritet - Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter Steinkjer 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % Elverum 0,4 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % Ringsaker 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,9 % Landet uten Oslo 0,3 % 0,3 % 0,4 % 0,4 % Kostragruppe 13 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % Andelen av kommunens driftsutgifter som benyttes til voksenopplæring er lavere i Steinkjer enn i de fleste andre kommuner. Dette kan blant annet forklares med at kommunes voksenopplæring har blitt drevet effektivt og at tilbudet i større grad enn i andre kommuner har blitt finansiert av statstilskudd og salg av tjenester til andre kommuner og private. Asylmottaket var en bidragsyter til dette. Det kan videre spekuleres i om tilbudet om voksenopplæring har vært noe mindre på enkelte områder i Steinkjer enn i andre kommuner. Dette gjelder spesielt spesialundervisning og fornya grunnskoleopplæring. Til og med 2015 har antall elever ved voksenopplæringen vært lavere enn i sammenlignbare kommuner. Fra 2016 vil elevtallet bli betydelig høyere med økt mottak av flyktninger og opprettelse av asylmottak. Side 16 av 153

Prioritet - Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Steinkjer 63 143 153 130 Elverum 206 274 254 217 Ringsaker 375 353 400 431 Landet uten Oslo 159 163 204 208 Kostragruppe 13 171 185 239 233 Denne indikatoren viser at Steinkjer i mindre grad bruker ressurser til voksenopplæring enn andre kommuner. Noe av dette kan ha sammenheng med at antallet flyktninger og asylsøkere var forholdsvis lav til og med 2015. Side 17 av 153

Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Steinkjer 735 1 004 942 736 Elverum 916 358 763 863 Ringsaker 1 024 838 757 935 Landet uten Oslo 826 841 881 922 Kostragruppe 13 797 817 900 992 Ressursbruken til inventar og utstyr har de siste årene vært ganske stabil rundt gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, men med en liten nedgang i 2015. For å kunne supplere og fornye inventar og utstyr, herunder tekniske hjelpemidler, er det viktig at ressursene på dette området videreføres minst på dagens nivå. Det er også behov for større innkjøp av pulter og stoler på flere av skolene som ikke har fått nybygg eller hatt en større oppussing. Det er satt av kr 250 000 årlig på investeringsbudsjettet til dette i planperioden. Side 18 av 153

Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Steinkjer 1 199 1 447 1 248 1 214 Elverum 1 086 1 013 1 156 1 120 Ringsaker 1 340 1 342 1 225 1 256 Landet uten Oslo 1 426 1 379 1 413 1 439 Kostragruppe 13 1 271 1 241 1 278 1 317 Ressursbruken til undervisningsmateriell har de siste årene vært ganske stabil rundt gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Det er viktig at ressursene til undervisningsmateriell videreføres minst på dagens nivå dersom skolene skal kunne ha tilgang på oppdaterte lærebøker og læremidler. Side 19 av 153

Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Steinkjer 10,7 % 9,9 % 9,6 % 8,4 % Elverum 9,4 % 8,9 % 8,8 % 8,7 % Ringsaker 7,7 % 7,0 % 6,7 % 7,2 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,4 % 8,1 % 7,9 % Kostragruppe 13 7,9 % 7,7 % 7,6 % 7,4 % Andelen elever med vedtak om spesialundervisning er gradvis redusert de siste årene. Dett er også trenden på landsbasis. Fortsatt er andelen noe høyere i Steinkjer enn gjennomsnittet. Spesialunderving er et komplekst område og henger i stor grad sammen med annen opplæring i skolen. For å kunne redusere ressursbruken til spesialunderving er det en forutsetning at den ordinære opplæringen kan bidra til at behovet reduseres. Side 20 av 153

Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Steinkjer 4,3 % 4,5 % 4,7 % 3,4 % Elverum 4,6 % 5,2 % 6,0 % 4,6 % Ringsaker 4,9 % 5,4 % 5,5 % 5,6 % Landet uten Oslo 5,5 % 5,7 % 5,5 % 5,3 % Kostragruppe 13 7,0 % 7,0 % 6,6 % 6,1 % I Steinkjer er det 3-4 prosent av elevene som får særskilt språkopplæring. Tallene viser at andelen har vært jevnt økende de siste årene, med unntak av en nedgang siste år. Dette har sammenheng med inn viss "innstramming" ved skolene i vurderingene av hvem som har rett til særskilt norskopplæring. Antallsmessig går de fleste av disse elevene ved Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. Andelen vil trolig øke betydelig i 2016, med bakgrunn i økt antall flyktninger og opprettelse av asylmottak. Skolene mottok ekstra statstilskudd for asylsøkere, men de mottar ingen fast overføring fra integreringstilskuddet som kommunen får for mottak av flyktninger. Dette betyr at ressurser til særskilt norskopplæring må prioriteres innenfor de rammene som ligger til undervisning. Side 21 av 153

Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Steinkjer 40,8 % 39,2 % 40,7 % 44,1 % Elverum 59,3 % 60,4 % 51,8 % 54,0 % Ringsaker 61,0 % 62,5 % 64,6 % 62,5 % Landet uten Oslo 61,6 % 61,8 % 60,9 % 60,0 % Kostragruppe 13 66,7 % 66,1 % 65,2 % 64,4 % I overkant av 40 prosent av elevene på 1. 4. trinn i skolene i Steinkjer deltar i SFO. Denne andelen har holdt seg ganske stabil de siste årene. Dette innebærer at i overkant 400 elever har plass i SFO. På landsbasis ligger andelen stabilt på godt over 60 prosent. Andelen elever i SFO på hvert årstrinn viser at andelen reduseres for hvert år. Det er likevel påfallende at andelen elever med SFO er lavere på alle trinn, og at andelen reduseres i større grad i Steinkjer enn i resten av landet. På 3. og 4. trinn er andelen elever med SFO under halvparten av landsgjennomsnittet. Noe kan forklares med at høyere pris i Steinkjer trolig medvirker til lavere andel, og at flere slutter tidligere. Det kan også være andre forhold som kan medvirke til dette. Lav andel elever i SFO bidrar til at kommunens utgifter til SFO er lavere enn sammenlignbare kommuner. Side 22 av 153

Dekningsgrad - Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Steinkjer 20,4 % 20,1 % 19,7 % 17,7 % Elverum 16,5 % 15,5 % 14,4 % 13,3 % Ringsaker 13,9 % 14,7 % 14,0 % 13,5 % Landet uten Oslo 18,0 % 17,8 % 17,4 % 17,6 % Kostragruppe 13 17,9 % 17,4 % 17,3 % 17,4 % Andelen timer til spesialundervisning er redusert noe i 2015, og ligger nå på landsgjennomsnittet. I Steinkjer har ressursbruken knyttet til spesialundervisning på 1.-4. trinn vært litt nedadgående de siste årene, mens ressursbruken på 5.-7. trinn har økt. Dette kan skyldes at styrkingstimer på 1.-4. trinn bidrar til å holde nivået nede, og at behovet for spesialundervisning da i større grad viser seg noe senere. Å kunne redusere ressursbruken til spesialundervisning vil kunne gi skolene større handlingsrom i bruk av sine totale ressurser. På sikt vil dette også kunne bidra til en effektivisering. Det er likevel en forutsetning at den ordinære opplæringen er så god at den bidrar til reduksjon av behovet for spesialundervisning, både når det gjelder antall elever og ressursbruk. Det er fortsatt viktig at alle med individuell rettigheter til spesialundervisning får slik opplæring. Side 23 av 153

Kvalitet - Elevunders. 10. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Steinkjer 0,0 6,8 3,4 5,1 Elverum 0,0 3,7 6,1 5,4 Ringsaker 0,0 4,8 5,2 5,3 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Elevundersøkelsen på 10. trinn viser at andelen elever som opplever mobbing er likt landsgjennomsnittet i 2015. Resultatet er noe bedre enn i 2013, men noe dårligere enn i 2014. Side 24 av 153

Kvalitet - Elevunders. 7. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Steinkjer 0,0 2,5 2,8 2,9 Elverum 0,0 5,0 6,5 5,2 Ringsaker 0,0 2,5 4,6 4,3 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Elevundersøkelsen på 7. trinn viser at andelen elever som opplever mobbing er noe lavere i Steinkjer enn gjennomsnittet i andre kommuner. Dette har vært en stabil trende de siste årene. Side 25 av 153

Kvalitet - Frafall i videregående skole Steinkjer 0,0 % 0,0 % 23,8 % 21,0 % Elverum 0,0 % 0,0 % 25,6 % 25,0 % Ringsaker 0,0 % 0,0 % 28,3 % 26,0 % Landet uten Oslo 0,0 % 0,0 % 24,5 % 0,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Denne indikatoren viser at frafallet i videregående skole er litt lavere enn landsgjennomsnittet og sammenligningskommunene Elverum og Ringsaker. Side 26 av 153

Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Steinkjer 13,2 13,6 13,9 14,0 Elverum 15,2 14,8 14,9 14,9 Ringsaker 13,1 12,7 12,7 12,2 Landet uten Oslo 13,5 13,5 13,6 13,5 Kostragruppe 13 14,5 14,5 14,6 14,5 Gruppestørrelse beregnes på to måter. Gruppestørrelse 1 er gjennomsnittlig antall elever per lærer når alle undervisningstimer er medregnet. I beregningen av gruppestørrelse 2 er timer til særskilt norsk og spesialundervisning trukket fra. Tabellen viser gjennomsnittlig gruppestørrelse som inkluderer timer med særskilt norsk og spesialundervisning (gruppestørrelse 1). Denne har vært noe økende i Steinkjer de siste årene. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er litt høyere enn landsgjennomsnittet og litt lavere enn sammenlignbare kommuner. Det er spesielt på ungdomstrinnet at Steinkjer har høyere gruppestørrelse enn landsgjennomsnittet. Side 27 av 153

Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Steinkjer 39,4 40,0 39,5 40,4 Elverum 37,8 39,4 38,7 39,9 Ringsaker 38,0 38,1 39,0 38,5 Landet uten Oslo 39,9 40,0 40,3 40,7 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet standpunkt og eksamen legges sammen og deles på antall karakterer for å få et gjennomsnitt. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Elever som har mindre enn halvparten gyldige karakterer, er ikke med i beregningene. Tallene viser at resultatene i Steinkjer er forholdsvis stabile rundt landsgjennomsnittet. Resultatene de siste årene har vært gjennomgående noe bedre enn sammenligningskommunene Elverum og Ringsaker. Side 28 av 153

Barnehage Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens 14,3 % 14,1 % 14,1 % 14,2 % 14,7 % 15,9 % totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 125 281 129 193 137 079 129 552 130 549 130 039 Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass 81,0 % 81,9 % 81,4 % 79,0 % 77,4 % 78,1 % Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i 25,9 % 26,2 % 50,9 % 50,0 % 49,6 % 40,6 % barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn 6,4 % 7,0 % 9,1 % 10,6 % 13,4 % 15,1 % med barnehageplass Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 37,7 % 41,6 % 39,6 % 38,9 % 36,4 % 36,5 % Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent 97,7 % 99,4 % 99,5 % 99,2 % 92,6 % 93,0 % barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,4 6,1 5,8 6,1 6,1 6,2 Side 29 av 153

Prioritet - Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Steinkjer 13,7 % 13,6 % 14,3 % 14,1 % Elverum 13,4 % 12,9 % 13,5 % 14,2 % Ringsaker 13,6 % 13,6 % 14,9 % 14,1 % Landet uten Oslo 14,6 % 14,3 % 14,9 % 14,7 % Kostragruppe 13 15,7 % 15,5 % 16,0 % 15,9 % Andelen av kommunale ressurser som benyttes til barnehagesektoren er litt under landsgjennomsnittet og likt med Ringsaker og Elverum. Andelen barn i førskolealder i forhold til innbyggertallet vil være en viktig faktor som grunnlag for bruk av ressurser i barnehagesektoren. Side 30 av 153

Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Steinkjer 114 368 112 028 125 281 129 193 Elverum 113 372 114 013 126 643 129 552 Ringsaker 108 733 112 040 131 158 137 079 Landet uten Oslo 114 825 118 763 128 637 130 549 Kostragruppe 13 113 604 118 015 127 549 130 039 Tallene viser at Steinkjer kommune ligger noe lavere en sammenlignbare kommuner når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppen. Dette skyldes i hovedsak at grunnbemanningen i barnehagene i Steinkjer er lavere enn i andre kommuner. Andel barn med barnehageplass er noe større enn i andre kommuner. Utgiftene til barn med særlige behov er noe høyere enn gjennomsnittet, mens utgiftene til barnehagebygg er noe under gjennomsnittet. Side 31 av 153

Dekningsgrad - Andel barn 0-5 år med barnehageplass Steinkjer 82,0 % 80,9 % 81,0 % 81,9 % Elverum 78,6 % 79,1 % 79,3 % 79,0 % Ringsaker 76,2 % 78,0 % 80,3 % 81,4 % Landet uten Oslo 77,2 % 77,4 % 77,5 % 77,4 % Kostragruppe 13 77,6 % 77,9 % 78,3 % 78,1 % Andelen barn i barnehage er noe høyere i Steinkjer enn i sammenlignbare kommuner. Stor tilgang til plasser sammenlignet med andre kommuner er trolig en medvirkende årsak til dette. Andel barn uten rett som tas inn i private barnehager er hovedårsaken til at andelen er større i Steinkjer. Side 32 av 153

Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Steinkjer 25,7 % 25,2 % 25,9 % 26,2 % Elverum 54,6 % 52,9 % 51,5 % 50,0 % Ringsaker 50,7 % 50,3 % 50,5 % 50,9 % Landet uten Oslo 50,8 % 50,4 % 50,1 % 49,6 % Kostragruppe 13 42,3 % 41,6 % 41,3 % 40,6 % Tallene viser at ca hvert fjerde barn i Steinkjer går i en kommunal barnehage, mens i landet for øvrig er det en jevn fordeling mellom kommunale og private barnehageplasser. Ny kommunal barnehagestruktur med økning av kommunale plasser, har medført at den kommunale andelen har økt til nærmere 30 % fra 2016. Side 33 av 153

Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Steinkjer 5,7 % 6,1 % 6,4 % 7,0 % Elverum 9,8 % 10,8 % 10,1 % 10,6 % Ringsaker 7,0 % 7,6 % 9,0 % 9,1 % Landet uten Oslo 10,1 % 11,2 % 12,4 % 13,4 % Kostragruppe 13 11,7 % 12,7 % 14,1 % 15,1 % Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen er tydelig mindre i Steinkjer enn i andre sammenlignbare kommuner. Dette skyldes at mottak av flyktninger og innvandrere i aktuell aldersgruppe har vært mindre i Steinkjer enn i de fleste andre kommunene. Økt mottak av flyktninger og opprettelse av asylmottak i kommunen vil medføre at andelen trolig vil ligge rundt sammenlignbare kommuner de nærmeste årene. Side 34 av 153

Kvalitet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Steinkjer 40,0 % 37,0 % 37,7 % 41,6 % Elverum 36,5 % 36,2 % 36,8 % 38,9 % Ringsaker 34,3 % 36,6 % 37,0 % 39,6 % Landet uten Oslo 33,7 % 34,1 % 35,0 % 36,4 % Kostragruppe 13 34,4 % 34,4 % 35,0 % 36,5 % Nærmere 42 % av de ansatte i barnehagene i Steinkjer har utdanning som barnehagelærer. Andelen har stabilt vært over gjennomsnittet de siste årene. God tilgang til barnehagelærere og oppfølging av bemanningsnormen i barnehageloven er medvirkende årsaker til den høye andelen. Side 35 av 153

Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Steinkjer 98,5 % 97,1 % 97,7 % 99,4 % Elverum 97,4 % 98,3 % 101,7 % 99,2 % Ringsaker 94,9 % 97,6 % 98,4 % 99,5 % Landet uten Oslo 87,1 % 88,4 % 90,9 % 92,6 % Kostragruppe 13 88,4 % 89,2 % 91,3 % 93,0 % Tilnærmet alle styrere og pedagogiske ledere i Steinkjer har godkjent utdanning som barnehagelærer. Gjennomsnittet i landet og i KOSTRA-gruppe 13 er i overkant av 93 prosent. Det er god tilgang på barnehagelærere i kommunen. Side 36 av 153

Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Steinkjer 6,8 6,7 6,4 6,1 Elverum 6,1 5,9 5,7 6,1 Ringsaker 6,4 6,1 6,0 5,8 Landet uten Oslo 6,3 6,2 6,1 6,1 Kostragruppe 13 6,3 6,3 6,2 6,2 Kostra-tallene viser at samlet bemanning i de kommunale barnehagene i Steinkjer nå er lik gjennomsnittet. Stillingskategoriene som medregnes er endret f.o.m. 2014, noe som medfører at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. Ny barnehagestruktur vil medføre at antall barn per ansatt vil øke. Steinkjer kommune benytter en større andel ressurser til barn med særlige behov i barnehagene sammenlignet med andre kommuner. Side 37 av 153

Barnevern Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, 10 468 9 997 9 026 8 729 8 315 7 625 barnevernstjenesten Produktivitet Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 96,0 % 93,0 % 73,0 % 61,0 % 86,0 % 0,0 % Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,7 % 4,1 % 5,4 % 4,6 % 4,8 % 0,0 % Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 65,0 % 67,0 % 84,0 % 81,0 % 82,0 % 85,0 % Side 38 av 153

Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Steinkjer 8 930 9 611 10 468 9 997 Elverum 6 850 6 330 7 584 8 729 Ringsaker 6 232 7 103 8 349 9 026 Landet uten Oslo 6 798 7 192 7 965 8 315 Kostragruppe 13 6 359 6 620 7 321 7 625 Steinkjer kommune ligger høyt på netto driftsutgift pr innbygger 0-17 år, barnevernstiltak. Det ble i noen år fram til og med 2013 plassert et stort antall barn utenfor hjemmet. Steinkjer kommune har et samlet høyere antall barn plassert utenfor hjemmet enn andre sammenlignbare kommune. Flere av disse plasseringene har vært krevende i form at barn har ervervet moderat og alvorlig diagnoser i etterkant av plasseringene. Dette har medført større grad av forsterkning av fosterheim og dermed større utgifter. Flere av barna med kostnadskrevende tiltak vil være i barnevernets ansvar i mange år framover. Det ble en reduksjon i antall kostnadskrevende institusjonsplasseringer i 2015 sammenlignet med 2014. Tre ungdommer flyttet i løpet av 2015 ut av institusjon på grunn av alder. Det må beregnes et tilflyt av 5-10 nye plasseringer pr år. Side 39 av 153

Produktivitet - Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan Steinkjer 69,0 % 96,0 % 96,0 % 93,0 % Elverum 89,0 % 79,0 % 60,0 % 61,0 % Ringsaker 78,0 % 73,0 % 68,0 % 73,0 % Landet uten Oslo 80,0 % 78,0 % 82,0 % 86,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Steinkjer kommune ligger over sammenlignende kommuner med hensyn til utarbeidelse av plan for frivillige hjelpetiltak i hjemmet. Kommunen har hatt avvik ved tilsyn fra fylkesmannen på dette området tidligere, og det har vært jobbet aktivt for å rette på forholdet. Dette medfører større grad av brukermedvirkning og mulighet for evaluering av igangsatte tiltak. Det er stort fokus på innhold og brukermedvirkning i utarbeidelse av tiltaksplanene. Det er i tillegg fokus på jevnlig evalueringer av familiens behov og måloppnåelse. Side 40 av 153

Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Steinkjer 5,2 % 5,4 % 4,7 % 4,1 % Elverum 5,3 % 5,5 % 5,4 % 4,6 % Ringsaker 5,2 % 5,1 % 5,7 % 5,4 % Landet uten Oslo 4,8 % 4,8 % 4,8 % 4,8 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Steinkjer Kommune hadde i 2015 kontakt med og jobbet aktivt med til sammen 205 barn. 154 av disse ble det fortsatt jobbet med ved utgangen av 2015. Det er fokus på at en jobber intensivt og målrettet med tiltak i familier i en 3-6 måneders periode. Dette vil si at en jobber med mange flere saker en det som framkommer på statistikk for rapportering ved årets slutt. Mens netto driftsutgift til barnevern pr innbygger 0-17 år i Steinkjer ligger høyt, har andel barn med barnevernstiltak gått ned. Denne trenden startet i 2014, og det forventes at den skal fortsette. Utgiftene pr. barn er dermed høyere i Steinkjer sammenlignet med de andre kommunene. Det er et mål at andelen barn med hjelpetiltak i hjemmet skal økes, og at kommunen i større grad får satt inn hjelpetiltak, som på sikt vil føre til en reduksjon i antall plasseringer utenfor hjemmet. Det er et mål å videreutvikle nye tiltak, for å kunne møte de sammensatte og komplekse behov i risikofamilier, for eksempel gruppetilbud til foreldre både som forebyggende tiltak og etter vedtak. Det arbeides med å videreutvikle veiledningstilbud som allerede gis i dag. Side 41 av 153

Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Steinkjer 60,0 % 44,0 % 65,0 % 67,0 % Elverum 66,0 % 60,0 % 70,0 % 81,0 % Ringsaker 75,0 % 57,0 % 81,0 % 84,0 % Landet uten Oslo 76,0 % 73,0 % 78,0 % 82,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 75,0 % 82,0 % 85,0 % Steinkjer kommune ligger under alle sammenligningskommunene med hensyn til andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder. Dette gjelder fristbrudd på undersøkelser og har en sammenheng med utfordringer også i andre deler av tjenesten. Tjenesten arbeider aktivt med å tilføre ressurser for å bedre måloppnåelsen knyttet til undersøkelsestid i familier. Det er gitt muntlig melding fra fylkesmannen om skjønnsmidler til opprettelse av midlertidig årsverk (halvt års virkning i 2015) En ser at målrettet arbeid med fokus på faglige begrunnelser, gode rutiner og tilføring av 1 100% årsverk høsten 2015, førte til at tjenesten i siste kvartal 2015 kun hadde fristbrudd i 2 av alle undersøkelser saker tjenesten hadde ansvar for. Det ble i 2015 gjennomført 120 undersøkelser, hvorav 111 resulterte i opprettelse av tiltak. Det kom i tillegg inn melding om bekymring på 55 barn hvor det allerede var iverksatt undersøkelse eller tiltak. Fylkesmannen har i tillegg gitt 0,5 årsverk til drift av barnevernvakta med virkning fra 2016. Side 42 av 153

Pleie og omsorg Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter 2,1 % 2,5 % 6,6 % 3,9 % 5,3 % 5,7 % til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 6,7 7,8 2,3 3,9 4,7 4,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 4,8 5,1 22,3 15,5 9,5 9,7 Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo 36,5 % 37,9 % 51,7 % 55,9 % 44,4 % 43,3 % Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens 30,0 % 29,5 % 31,4 % 33,3 % 30,9 % 30,6 % totale netto driftsutgifter Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter 61,4 % 59,5 % 41,7 % 40,3 % 50,3 % 51,0 % til plo Produktivitet Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto 16,2 18,3 12,8 12,5 14,1 13,8 driftsutgifter Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto 1,9 % 1,9 % 1,4 % 0,8 % 1,4 % 1,2 % driftsutg Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i 200 036 206 159 215 559 263 406 237 314 236 102 kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie 290 846 293 028 423 042 468 452 391 271 393 223 og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 950 955 887 898 1 047 500 1 122 376 1 040 127 1 070 318 Dekningsgrad Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: 91,2 % 88,6 % 83,0 % 83,6 % 83,3 % 85,2 % Langtidsopphold Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-20,6 % 21,3 % 29,2 % 22,8 % 19,9 % 20,0 % 66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 21,2 % 20,1 % 6,3 % 15,0 % 12,8 % 13,1 % år og over Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 16,2 % 16,1 % 14,6 % 19,9 % 26,1 % 26,6 % Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 13,1 % 13,1 % 20,8 % 18,3 % 18,2 % 16,7 % Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 93,4 % 92,3 % 70,2 % 82,7 % 84,2 % 83,3 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 83,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,31 0,28 0,29 0,91 0,54 0,63 Avdeling for omsorg har tatt med indikatorene under for å beskrive situasjonen for omsorgstjenestene i Steinkjer best mulig. Side 43 av 153

Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Steinkjer 1,6 % 2,0 % 2,1 % 2,5 % Elverum 4,8 % 4,2 % 3,9 % 3,9 % Ringsaker 6,3 % 5,9 % 5,8 % 6,6 % Landet uten Oslo 5,2 % 5,2 % 5,2 % 5,3 % Kostragruppe 13 5,7 % 5,7 % 5,7 % 5,7 % Aktivisering og støttetjenester (dagaktivitetstilbud, matombringing, støttekontakt, trygghetsalarm) har hatt en gradvis større andel av utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene i Steinkjer de siste årene. Vi ligger fortsatt under både sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Tallene inkluderer nevnte tjenester uavhengig av hvilken avdeling de organiseres fra. Steinkjer bør satse mer på aktivisering og andre støttetjenester som et forebyggende tiltak og som supplement til de hjemmebaserte tjenestene. Side 44 av 153

Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Steinkjer 6,1 5,6 6,7 7,8 Elverum 3,6 4,0 4,2 3,9 Ringsaker 2,4 2,3 2,4 2,3 Landet uten Oslo 4,7 4,7 4,7 4,7 Kostragruppe 13 4,8 4,7 4,5 4,5 Steinkjer tildeler flere timer hjemmesykepleie pr. uke enn sammenligningskommune, kostragruppen og landet. Dette har sammenheng med at Steinkjer har satset på hjemmetjenester i eldresenter og bofellesskap med heldøgns omsorg i stedet for institusjonsplasser. Mange brukere med omfattende hjelpebehov får derfor hjelp i hjemmetjenesten i Steinkjer. Det er en økning på gjennomsnitt tildelte timer pr. uke fra 2014 til 2015. Det er nye brukergrupper med komplekse helsetilstander som trenger flere timer hjemmesykepleie. Mange nye svært ressurskrevende brukere i 2015. Prioriteringen med å gi mest mulig tjenester som hjemmetjenester ønskes videreført. Side 45 av 153

Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Steinkjer 4,2 4,0 4,8 5,1 Elverum 13,6 14,1 15,8 15,5 Ringsaker 17,7 19,8 21,4 22,3 Landet uten Oslo 7,9 8,5 9,2 9,5 Kostragruppe 13 7,7 8,6 9,5 9,7 Steinkjer tildeler langt færre timer praktisk bistand pr. uke enn sammenligningskommunene og bare halve av det kostragruppen og landsgjennomsnittet tildeler. Selv om tildelingen i Steinkjer har økt de to siste årene, har kriteriene blitt strengere. Det gis få timer og hjelp bare hver tredje uke f.eks. til rengjøring. Når gjennomsnitt tildelte timer har økt, kommer det av flere nye brukere med svært omfattende hjelpebehov i løpet av de to siste årene. Tidlig innsats har en gunstig forebyggende effekt slik at bruker greier seg mest mulig selv, lengst mulig. Boligpolitikken i kommunen har også betydning for dette. Funksjonelle boliger / leiligheter med livsløpsstandard øker sjansen for god fungering. Side 46 av 153

Prioritet - Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Steinkjer 40,4 % 38,6 % 36,5 % 37,9 % Elverum 56,7 % 58,1 % 56,6 % 55,9 % Ringsaker 51,4 % 52,5 % 52,0 % 51,7 % Landet uten Oslo 45,5 % 45,0 % 44,7 % 44,4 % Kostragruppe 13 43,9 % 43,4 % 43,5 % 43,3 % Andelen av driftskostnadene i pleie- og omsorg som går til institusjoner i Steinkjer, er lavere enn andelen til hjemmebaserte tjenester. I de to sammenligningskommunene er det motsatt. Denne fordelingen viser Steinkjer sin satsing på hjemmebaserte tjenester. Det er kostnadsbesparende for kommunen å drifte omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg i stedet for institusjonsplasser. Kommunen må ha institusjonsplasser for de aller sykeste som har behov for helsefaglig oppfølging hele døgnet. I tillegg må det være korttids- eller rehabiliteringsplasser for hjemmeboende brukere når de har behov for det, og avlastningsplasser når pårørende trenger en pause. Side 47 av 153

Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Steinkjer 27,6 % 28,0 % 30,0 % 29,5 % Elverum 29,7 % 28,8 % 33,5 % 33,3 % Ringsaker 34,3 % 31,8 % 35,1 % 31,4 % Landet uten Oslo 31,6 % 30,7 % 31,5 % 30,9 % Kostragruppe 13 30,8 % 30,1 % 30,8 % 30,6 % Kostra-tallene viser at pleie- og omsorgssektoren i Steinkjer hvor hjemmebaserte tjenester prioriteres foran institusjonsplasser, bidrar til en effektiv drift. Det betyr mindre andel av kommunens totale netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn de vi sammenligner med. Fremtiden vil være avhengig av politiske prioriteringer, statlige føringer og endringer i demografi. Side 48 av 153

Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Steinkjer 58,0 % 59,4 % 61,4 % 59,5 % Elverum 38,4 % 37,7 % 39,5 % 40,3 % Ringsaker 42,3 % 41,6 % 42,2 % 41,7 % Landet uten Oslo 49,4 % 49,8 % 50,1 % 50,3 % Kostragruppe 13 50,3 % 50,9 % 50,8 % 51,0 % Steinkjer bruker mye større andel av utgiftene til pleie og omsorg til hjemmebaserte tjenester enn til institusjon spesielt i forhold til sammenligningskommunene, men også betydelig mer enn kostragruppen og landsgjennomsnittet. Steinkjer kommune må fortsatt satse på å videreutvikle de hjemmebaserte tjenestene og støttetjenestene til de hjemmeboende. Det må legges vekt på forebyggende tiltak, velferdsteknologi, hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering for å utsette behovet for hjemmetjenester og evt. institusjonsplass. Side 49 av 153

Produktivitet - Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Steinkjer 15,1 16,3 16,2 18,3 Elverum 14,1 13,8 12,4 12,5 Ringsaker 14,0 13,4 12,6 12,8 Landet uten Oslo 13,8 14,0 13,7 14,1 Kostragruppe 13 13,5 13,6 13,5 13,8 Steinkjer får forholdsvis større andel av kostnadene i institusjon dekt gjennom brukerbetaling enn de andre kommunene. Dette har sammenheng med at Steinkjer ligger lavere enn de andre i driftsutgifter pr. plass. Steinkjer vil som før forholde seg til forskriftene for vederlagsberegning for beregning av brukerbetalingen i institusjon. Side 50 av 153

Produktivitet - Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Steinkjer 2,0 % 2,1 % 1,9 % 1,9 % Elverum 0,9 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % Ringsaker 1,7 % 1,5 % 1,4 % 1,4 % Landet uten Oslo 1,4 % 1,4 % 1,3 % 1,4 % Kostragruppe 13 1,2 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % Brukerbetaling for praktisk bistand i Steinkjer dekker mer enn dobbelt så mye av kostnadene til tjenesten sammenlignet med Elverum. Den ligger også langt høyere enn Ringsaker, kostragruppen og landet. Steinkjer har lavere kostnader pr. bruker, men ligger forholdsvis høyt i takster på brukerbetaling. Det er derfor naturlig at brukerbetalingen dekker større andel av kostnadene i Steinkjer. Dette er i tråd med politiske vedtak. Steinkjer må fortsette arbeidet med tilnærming til ens pris for alle som betaler timepris, og så differensiere prisen etter inntekt for de som har mest hjelp og betaler abonnement (månedspris). Timeprisen skal ligge på selvkost. Side 51 av 153

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Steinkjer 174 237 168 500 200 036 206 159 Elverum 240 783 242 850 277 855 263 406 Ringsaker 183 010 182 460 206 612 215 559 Landet uten Oslo 214 853 223 077 239 810 237 314 Kostragruppe 13 216 140 225 735 237 390 236 102 Utgiftene pr. bruker av hjemmetjenester i Steinkjer er betydelig lavere enn sammenligningskommunene, Kostragruppen og landsgjennomsnittet. Dette gir et uttrykk for høy produktivitet med effektiv drift til tross for høy dekningsgrad. Målsettingen videre må være å fortsette arbeidet med god organisering av hjemmetjenestene for å holde kostnadene på et lavt nivå. Side 52 av 153

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Steinkjer 263 785 252 981 290 846 293 028 Elverum 418 403 429 808 488 486 468 452 Ringsaker 365 239 369 389 410 711 423 042 Landet uten Oslo 359 358 370 488 395 459 391 271 Kostragruppe 13 364 008 376 417 395 712 393 223 Steinkjer har 40 % lavere kostnader pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester enn Elverum, men ligger også langt under Ringsaker, kostragruppen og landet. Steinkjer tildeler samlet færre timer pr. bruker i hjemmetjenesten og har institusjonsplasser med lavere enhetskostnader enn de andre, og dermed lavere kostnader pr. mottaker. Dette til tross for at Steinkjer har lavere dekningsgrad på institusjonsplasser. Målsettingen videre må være å holde kostnadene nede gjennom god organisering av pleie- og omsorgstjenesten med fortsatt prioritering på hjemmetjenestene, og satsing på forebygging, velferdsteknologi, hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Side 53 av 153

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Steinkjer 933 727 893 400 950 955 887 898 Elverum 963 970 1 000 548 1 146 139 1 122 376 Ringsaker 865 158 948 499 1 042 122 1 047 500 Landet uten Oslo 955 590 984 522 1 039 452 1 040 127 Kostragruppe 13 1 002 177 1 022 093 1 070 077 1 070 318 Steinkjer har betydelig lavere utgifter pr. kommunal institusjonsplass enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Dette viser at det er effektiv drift til tross for lav dekningsgrad. Målsettingen videre må være å holde kostnadene på et fortsatt lavt nivå. Side 54 av 153

Dekningsgrad - Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Steinkjer 90,7 % 89,4 % 91,2 % 88,6 % Elverum 67,7 % 83,4 % 86,0 % 83,6 % Ringsaker 79,1 % 85,4 % 84,5 % 83,0 % Landet uten Oslo 80,0 % 81,4 % 82,3 % 83,3 % Kostragruppe 13 82,0 % 83,7 % 84,5 % 85,2 % Indikatoren gjenspeiler at en høyere andel av brukerne i institusjon i Steinkjer har et omfattende bistandsbehov sammenlignet med andre. Dette har sammenheng med at Steinkjer har forholdsvis færre institusjonsplasser slik at det bare er de med svært komplekse helsetilstander som tildeles langtidsplass. Tabellen viser en nedgang fra 2014 til 2015. Kartleggings- og rapporteringsverktøyet (IPLOS) klarer ikke godt nok å ta høyde for adferdsutfordringer som ofte følger med demensdiagnoser. Nærmere 85 % av brukerne i institusjon har en demensdiagnose. Steinkjer må fortsatt satse på prioritering av hjemmebaserte tjenester framfor institusjonsplasser, men må ha nødvendig kapasitet til de med svært komplekse helsetilstander med behov for døgnkontinuerlig helsefaglig oppfølgning. Side 55 av 153

Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Steinkjer 18,0 % 16,9 % 20,6 % 21,3 % Elverum 11,0 % 20,8 % 20,2 % 22,8 % Ringsaker 31,0 % 28,7 % 29,1 % 29,2 % Landet uten Oslo 19,1 % 19,5 % 19,8 % 19,9 % Kostragruppe 13 19,7 % 20,1 % 19,8 % 20,0 % Steinkjer har hatt en betydelig økning av yngre mottakere (0-66 år) med omfattende bistandsbehov de siste to årene. Fra å ligge under kostragruppen og landsgjennomsnittet er Steinkjer nå over. Behovene er økende bl.a innenfor rus og psykiatri. Fremtiden er usikker, men vi må forvente en fortsatt økning i denne brukergruppen. Side 56 av 153

Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Steinkjer 20,5 % 20,2 % 21,2 % 20,1 % Elverum 3,8 % 6,6 % 9,6 % 15,0 % Ringsaker 4,8 % 5,3 % 5,9 % 6,3 % Landet uten Oslo 11,8 % 12,1 % 12,7 % 12,8 % Kostragruppe 13 12,8 % 13,0 % 13,2 % 13,1 % Steinkjer har betydelig større andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov 80 år og over enn de kommunene vi sammenligner med. Det betyr at Steinkjer satser mer på hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg enn de andre. Mange av de som får sin bistand i institusjon i andre kommuner, bor i bofellesskap i Steinkjer. Bofellesskap er en mer kostnadseffektiv måte å gi hjelp på enn i institusjon. Med riktig og kompetent bemanning kan brukerne bo lengre i bofellesskap. Bemanningen må justeres etter brukerutviklingen. Side 57 av 153

Dekningsgrad - Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Steinkjer 7,6 % 12,6 % 16,2 % 16,1 % Elverum 19,6 % 19,6 % 19,9 % 19,9 % Ringsaker 13,5 % 15,2 % 14,0 % 14,6 % Landet uten Oslo 23,4 % 23,9 % 24,5 % 26,1 % Kostragruppe 13 23,4 % 23,4 % 25,1 % 26,6 % Andel skjermede plasser i institusjon har vært stabil i Steinkjer siste året, men økende før det. Ringsaker ligger litt lavere, mens Elverum ligger litt over. Kostragruppen og landsgjennomsnittet ligger betydelig høyere. Steinkjer har i tillegg til de skjermede plassene i institusjon, også satset på bofellesskap tilrettelagt for demente. Disse plassene vises ikke i statistikken. Bofellesskap er mer kostnadseffektiv enn institusjon. Det er bare de med største adferdsutfordringer som trenger skjerming i institusjon. Steinkjer kommune bør derfor satse på utbygging av flere bofellesskapplasser for demente for å møte den demografiske utviklingen. Side 58 av 153

Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Steinkjer 12,1 % 12,2 % 13,1 % 13,1 % Elverum 17,6 % 18,1 % 18,1 % 18,3 % Ringsaker 23,6 % 21,9 % 21,5 % 20,8 % Landet uten Oslo 18,5 % 18,4 % 18,4 % 18,2 % Kostragruppe 13 16,6 % 16,8 % 16,9 % 16,7 % Steinkjer kommune har betydelig lavere dekningsgrad enn sammenligningskommunene, men også lavere enn kostragruppen og landsgjennomsnittet. Kommunen har satset på hjemmebasert omsorg slik at det er de pasientene med mest omfattende behov for helsetjenester som får plass i institusjon. Tidligere er det uttalt målsetting om dekningsgrad på 12 %. For å nå dette målet, må antall omsorgsplasser i bofellesskap med heldøgns omsorg økes. Side 59 av 153

Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Steinkjer 92,4 % 93,1 % 93,4 % 92,3 % Elverum 82,9 % 82,9 % 82,7 % 82,7 % Ringsaker 63,4 % 72,5 % 74,9 % 70,2 % Landet uten Oslo 81,1 % 82,0 % 84,0 % 84,2 % Kostragruppe 13 80,1 % 81,5 % 83,4 % 83,3 % Denne indikatoren gir et bilde av kommunens bostandard for beboere i institusjon. Steinkjer ligger høyest i andel enerom med eget bad og wc i forhold til de andre. Tallgrunnlaget er hentet fra alle institusjonsplassene i kommunen. Sykehjem hadde 3 dobbeltrom og Døgnrehabilitering har 2 rom med felles bad og wc på gangen. Framtidas brukere vil kreve enerom med egne bad / wc og Steinkjer har langt på vei oppfylt dette. Alle nye plasser må ha egne tilpassede bad / wc. Side 60 av 153

Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Steinkjer 79,0 % 81,0 % 83,0 % 0,0 % Elverum 76,0 % 80,0 % 78,0 % 0,0 % Ringsaker 73,0 % 74,0 % 75,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 74,0 % 75,0 % 75,0 % 0,0 % Kostragruppe 13 74,0 % 74,0 % 75,0 % 0,0 % Side 61 av 153

Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Steinkjer 0,33 0,32 0,31 0,28 Elverum 0,28 0,30 0,30 0,91 Ringsaker 0,25 0,30 0,30 0,29 Landet uten Oslo 0,43 0,47 0,50 0,54 Kostragruppe 13 0,48 0,54 0,56 0,63 Steinkjer har ligget stabilt på legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. (Nedgangen i 2015 skyldes feilrapportering.) Dette er på samme nivå som Ringsaker, mens kostragruppen og landsgjennomsnittet har hatt økning de siste årene opp til det dobbelte av timene i Steinkjer. Legeordningen i sykehjemmene i Steinkjer er nå organisert med både fast ansatt sykehjemslege (60 %) og tilsynsleger (2 x 20 %). Enhet sykehjem har 4 seksjoner med 112 beboere og har hatt opptil 7 leger som har fordelt legeansvaret mellom seg. Privatpraktiserende leger kan tilpliktes inntil 7,5 timer pr. uke. Utfordringsbildet er da at legeansvaret fordeles på mange leger. Enhet sykehjem har derfor ansatt egen sykehjemslege på Steinkjer sykehjem (pr. februar 2016). Gjennomsnittlig antall legetimer pr. beboer blir under gjennomsnittet, men dagens ordning vurderes til å være kvalitetsmessig bedre med færre leger. Steinkjer kommune må arbeide for å øke antall legetimer pr. uke pr. beboer. Side 62 av 153

Kommunehelse Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. 1 387 1 216 2 410 2 101 2 139 1 988 pr. innb 0-20 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, 2 222 2 295 2 104 2 241 2 384 2 097 kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 194 225 292 392 172 160 Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, 7,7 7,7 9,5 8,8 9,0 8,6 kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,7 8,9 9,3 12,1 10,5 10,0 Side 63 av 153