Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Like dokumenter
Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

1. Sammenstilling av mål skisse til tidsplan. Side 2

Næringstall fra

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

KOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Muligheter i ny arbeidsregion. Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike


Vedlegg: Statistikk om Drammen

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet

Regional analyse Lister 2017

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

RØYKEN KOMMUNE. En slagkraftig og offensiv vekstkommune. Røyken kommune. Nærings- og innovasjonsplan. Høringsutkast, mai 2016 Side 1

Innlandet sett utenfra

Næringsanalyse Larvik

Innbyggerne i Asker - og Bærum og Røyken

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse Innherred

Forord. 04. januar Knut Vareide

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Næringsanalyse Skedsmo

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Utfordringer for Namdalen

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Attraktivitetspyramiden

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Bosetting. Utvikling

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetbarometeret

Utviklingsanalyse Kragerø. BDO AS Harald Husabø

Næringsanalyse for Innherred 2005

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Perspektiver for regional utvikling

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Næringsanalyse Drammensregionen

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide


Bosetting. Utvikling

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Bosetting. Utvikling

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per (Kilde: SSB 2011)

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne

Fakta og bakgrunn. Vedlegg til. Strategisk Næringsplan Bærum kommune Utkast. 10. februar Om næringslivet i Bærum (statistiske data) 2

Bosetting. Utvikling

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Giske

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Kristiansandregionen

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Framtidens Rogaland fra fire til en region?

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Tinn

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Næringsanalyse Ryfylke

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Status næringsliv. Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Næringsanalyse for Sauda

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Næringsanalyse for Setesdal

Transkript:

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er antall innbyggere pr 1.1.2016. Øvrige tall i analysen er fra (utgangen av) 2015 og er med unntak av verdiskapingstallene hentet fra SSB. For noen forhold er det sett på utviklingen siste 10 år. Befolkningsøkningen siste 10 år Befolkningsøkningen i Asker har de siste 10 år vært på nesten 17 %. Det er omtrent midt på treet. Røyken har hatt den klart største økningen. Hurum har hatt den minste økningen med i underkant av 6 %. Befolkningsøkning i % siste 10 år Røyken Lier Asker Bærum Hurum 22,2 16,6 16,7 15,5 5,6 Innflytting, innvandring og egenproduksjon siste 10 år. Nettotall Netto innflytting innenlands Bare 15 % av befolkningsøkningen i Asker de siste 10 år skyldtes netto (innenlandsk) innflytting. Dette er lave tall. Til sammenligning var % - tallet for Røyken hele 48. Netto innflyttings andel i % av befolkningsøkningen siste 10 år Røyken Lier Bærum Asker Hurum 48 23 19 15 3 Innvandring Asker har (motsatt) en større andel av befolkningsveksten de siste 10 år knyttet til netto innvandring, hele 57 %. Hurum er i særklasse den kommune hvor nesten all befolkningsvekst (hele 95 %) har hatt sin årsak i netto innvandring. Netto innvandrings andel i % av befolkningsøkningen siste 10 år Hurum Asker Lier Bærum Røyken 95 57 56 52 29

Fødselsoverskudd Fødselsoverskudd er definert som antall nyfødte minus antall døde. Asker og Bærum Røyken har ligget øverst de siste 10 år. Fødselsoverskuddets andel av befolkningsøkningen de siste 10 år i Hurum har vært null. Fødselsoverskuddets andel i % av befolkningsøkningen siste 10 år Bærum Asker Røyken Lier Hurum 29 29 22 21 0 Utdanningsnivå 48 % av de som er bosatt i Asker og er over 16 år har fullført utdanning utover videregående skole. Bærum og Asker ligger svært høyt. Hurum ligger lavest. Andel i % av befolkningen > 16 år med utdanning utover videregående skole Bærum Asker Lier Røyken Hurum 51 (20) 48 (18) 34 (9) 33 (9) 26 (6) (Tallene i parentes angir andelen som har fullført mer enn 4 år utover videregående skole). Utdanningsnivå hos sysselsatte som er bosatt i kommunen Bærum og Asker har svært høyt utdanningsnivå på arbeidskraften som er bosatt i kommunene, mens Hurum ligger nederst. Utdanningsnivå på bosatte sysselsatte. Andel i % med høyere utdanning Bærum Asker Lier Røyken Hurum 56 52 38 36 29 Arbeidsplassenes krav til utdanning Av de som arbeider i Asker har 43 % høyere utdanning. Dette er en lavere % - sats enn de sysselsatte som er bosatt i kommunen. Det betyr at sysselsatte med høyere utdanning til en viss grad er avhengig av å pendle ut for å få seg et arbeid som er tilpasset utdanningsnivået. Hurum har de laveste krav til utdanningsnivå. Utdanningsnivå på arbeidsplassene Andel i % med høyere utdanning Bærum Asker Røyken Lier Hurum 52 43 35 27 25

Egendekning arbeidsplasser Egendekningen av arbeidsplasser er forholdet mellom antall arbeidsplasser i kommunen og antall sysselsatte som bor i kommunen. Med egendekning på over 100 er kommunen avhengig av netto innpendling for daglig arbeidskraft. Asker har med en egendekning på 89 % ikke nok arbeidsplasser. Utpendling blir da uansett nødvendig. Egendekning arbeidsplasser i % Bærum Lier Asker Hurum Røyken 116 102 89 57 50 Private og offentlige arbeidsplasser I Asker er 73 % av arbeidsplassene i privat sektor. Dette er ikke spesielt høyt. Tallet er viktig også fordi det er privat sektor som har vokst mest de siste årene (med unntak av 2015). Det er i Lier det er størst andel private arbeidsplasser med hele 82 %. Andel private arbeidsplasser i % Lier Bærum Asker Hurum Røyken 82 79 73 70 70 Sysselsettingsgrad, 15-74 år Sysselsettingsgraden har de siste årene vært nedadgående i de fleste kommuner i Norge uten at man helt vet hvorfor. Sysselsettingsgraden i Asker er verken god eller dårlig, med 68,1 %. Hurum har lavest andel sysselsatte. Andel sysselsatte, 15-74 år i % Røyken Bærum Asker Lier Hurum 69,1 68,7 68,1 67,6 62,5 Økningen i arbeidsplasser siste 10 år Lier har hatt størst %-vis økning i antall arbeidsplasser de siste 10 år. Asker har lavere tall, spesielt i den første femårs-perioden. Prosentsatsen for Asker de siste 10 år er + 17 %. Hurum har imidlertid hatt en tilbakegang de siste 10 år. Økning arbeidsplasser i % siste 10 år Lier Røyken Bærum Asker Hurum 24 18 17 17-10

Økning i arbeidsplasser og i befolkning siste 10 år Forholdet mellom økning i antall arbeidsplasser og økning i befolkningen i Asker de siste 10 år er 0,443, dvs. at for hver 1.000 nye innbyggere økte antallet arbeidsplasser med 443. Lier har hatt en svært god utvikling med nye arbeidsplasser. En god lokal næringsutvikling sies ofte å være at det skapes 500 arbeidsplasser per 1.000 nye innbygger. Økning i arbeidsplasser sammenholdt med økningen i befolkningen siste 10 år Lier Bærum Asker Hurum Røyken 0,654 0,620 0,443 ---- 0,213 Pendling Pendlingen forårsaker køer, som igjen forårsaker høyere kostnader til infrastruktur, til sosiale tilbud og til familieliv. Selv med god egendekning vil nødvendig pendling oppstå grunnet naturlig dynamikk i arbeidslivet. Andelen sysselsatte som pendler ut fra Asker er på hele 62 %. Røyken har mest utpendling med 73 %. andel innpendlere finner vi i Lier. Arbeidstagere i Hurum pendler totalt sett minst. Andel sysselsatte i % som pendler ut for arbeid Bærum Hurum Lier Asker Røyken 54 58 64 62 73 Andel arbeidsplasser i % dekket av innpendlere Hurum Røyken Asker Bærum Lier 26 46 58 60 65 Kortreist arbeid Med kortreist arbeids(tager) menes at sysselsatt både bor og arbeider i egen kommune. Ingen pendling er nødvendig. I Asker er det det det kun 38 % sysselsatte som er kortreist (%-satsen er stigende). Andel i % som både bor og arbeider i samme kommune Bærum Hurum Lier Asker Røyken 46 42 36 38 27

Nyetablering (av foretak) Et foretak kan ha som formål å drive innen næring eller annet, som f.eks. innen frivilligheten, idretten. Asker har vanligvis vært på topp, men hadde en noe dårligere utvikling i 2015. Nyetableringer av foretak per 1000 innbygger Bærum Lier Røyken Asker Hurum 13,2 12,9 12,8 12,3 8,5 Bedriftstetthet En bedrift er en forretningsmessig enhet innen et foretak. Asker har hele 109 bedrifter pr 1000 innbyggere. Røyken har lavest bedriftstetthet. Antall bedrifter per 1000 innbygger Lier Asker Bærum Hurum Røyken 114 109 109 101 90 Kommune-NM NHO måler hvert år kommunenes attraktivitet og vekstkraft sett i forhold til næringslivet. Følgende hovedparametere inngår: Arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet I 2016 ble Sola nr. 1 av 428 kommuner. Plasseringene i våre kommuner ble Rangering i NHOs kommune NM 2016 (grunnlagstall 2015) Bærum Asker Lier Røyken Hurum nr. 2 nr. 4 nr. 15 nr.36 nr. 167 Bærum er stabil som nr. 2. Asker har de siste årene ligget mellom 4. og 8. plass hvilket er svært bra.

Verdiskaping og omsetning/driftsmarginer (Per mars 2016 regnskapstall fra hovedsakelig 2014) Verdiskaping er definert som summen av samlede driftsresultater og lønnskostnader for foretakene. Ved utdrag fra Brønnøysund på alle AS, ASA, KS og NUFer 1 som har hovedkontor/er registrert i respektive kommune fremkommer: Kommune Verdiskaping i mnok Ant ansatte Verdiskaping pr ansatt i mnok Verdiskaping per ansatt opp/ned siste år? Omsetning i mnok Driftsmargin Hurum * 1 111 1 768 0,628 ned 3 499 6 % Røyken 1 512 3 629 0,417 ned 5 143 4 % Lier 9 459 23 039 0,411 ned 52 275 4 % Asker 22 118 34 444 0,642 opp 78 220 8 % Bærum 56 714 70 430 0,805 ned 236 437 4 % Bærum kommer høyt da kommunen ofte er norsk kontoradresse for store internasjonale konsern. Verdiskapingen per ansatt har gått noe ned for alle kommuner med unntak av en liten økning for Asker. Både Bærum og Asker hadde en dårlig utvikling i 2014. Mest Bærum som gikk ned med 18 mrd kr i verdiskaping og med en driftsmargin som gikk fra 10 % til 2 %. *) For Hurum må opplyses at tallene inkluderer et par større NUF uten virksomhet i kommunen annet enn å være registrert. Uten disse ville verdiskapingen per ansatt vært på 0,440 mnok og omsetningen redusert til 2,572 mnok. 1 AS, ASA, KS og NUF utgjør ca. 95 % av alle. Antall ansatte er heltids og deltids som er ansatt i foretaket. Arbeidssted kan være utenfor kommunen.