Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Like dokumenter
I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Trening med høy intensitet

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Styrke og balansetrening for eldre

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Slagrehabilitering 2013

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Aktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

The Trondheim Hip Fracture Trial

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2014

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2013

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut


Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening i rehabilitering NSH

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2014

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Sarkoidose, fatigue og trening

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø

FAGSEMINAR

Hindre fall blant eldre på sykehus

Trening som behandling

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Fallforebygging for eldre med

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

KAD en pasientfelle?

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Samleskjema for artikler

KNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Førebygging av fall hos eldre

Samleskjema for artikler

Trening som behandling

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Transkript:

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250 sykehussenger er til enhver tid opptatt av hoftebruddpasienter (Helsedirektoratet 2006) Ca 20 % dødelighet første året etter bruddet (Osnes 2004) Behovet for hjelp og hjelpemidler øker etter hoftebrudd 45 % slutter å gå utendørs. 25 % slutter å lage egen mat Andelen ganghjelpemidler økte fra 35-76 % (Osnes 2004)

Observasjonsstudien: Å få kunnskap om dagliglivets aktiviteter, egenrapportert helse, mental helse, antall fall siste seks måneder eller bruk av ganghjelpemiddel påvirker situasjonen 3 mnd etter bruddet Treningsstudiene: Å vurdere effekten av styrketrening på balanse, ganghastighet, gangdistanse, dagliglivets aktiviteter og egenopplevd helse.

Pasienter med: brudd i øvre femurendre, som var 65 år eller eldre og var hjemmeboende fikk tilbud om å være med i hoftebruddstudien.

Treningsstudie I: Treningsstudie II: Inkludert i obs.studien Pasienten er villig til å delta i treningsopplegget som inngår i prosjektet. Pasienten er klarert for generell trening i forhold til allmenn- og medisinsk tilstand. Kan gå med eller uten ganghjelpemiddel Informert, skriftlig samtykke fra samtykkekompetent pasient Deltok i treningsstudie I. Øvrige inklusjons-/ eksklusjonskriterier som for treningsstudie I.

( 1 Innlagt fra permanent sykehjemsplass (fase Livstruende akutt sykdom eller mindre enn tre måneders forventet gjenstående levetid (fase 2 ( 3 og Demens/ kognitiv svikt med skåre på Mini Mental Status (MMS) lavere enn 23 poeng vurdert tre ( 3 måneder postoperativt (fase 2 og For fase 3: må ha deltatt i fase 2

266 pasienter Rekruttert i sykehus, Oslo og Trondheim, hvorav 150 i Oslo. inngår i observasjonsstudien 100 pasienter i treningsgruppe 50 pasienter i kontrollgruppe treningsstudie I Treningsgruppa fra studie I 2-deles: 50 til intervensjonsgruppe 50 til kontrollgruppe treningsstudie II

Registrering av: deskriptive grunnlagsdata funksjonsvariabler spørsmål relatert til situasjonen før bruddet

Bergs Balance Scale Sit to stand Six minutes walk Timed Up and Go Maksimalt gangtempo Step high SF 12 Nottingham Extended ADL

150 pasienter totalt Intervensjonsgruppe: 100 pasienter testet 3 og 6 mnd postoperativt Kontrollgruppe: 50 pasienter testet 3 og 6 mnd postoperativt Intervensjonsgruppe: 50 pasienter testet 6 og 9 mnd postoperativt Kontrollgruppe: 50 pasienter testet 6 og 9 mnd postoperativt 50 pasienter testet 6 og 9 mnd postoperativt

Knebøy Utfall Knee extension Leg press

Varighet 12 uker: Trening med fysioterapeut 2 g/u styrketrening m/progresjon ( enkeltøvelser Egenaktivitet 1g/u (gange, 2

Varighet 12 uker: Trening 1 g/u med fysioterapeut Hjemmetrening Øvelsene har basis i det samme øvelsesutvalget som treningsstudie I, styrke/balanse, fokus på vedlikeholdstrening.

I treningsstudie I: 15x3, 3 uker (belastning ca 60% av 1 RM) 12x3, 3 uker (belastning 75-80% av 1 RM) 10x3, 3 uker (belastning 80% av 1 RM) 8x3, 3 uker (belastning 80% av 1 RM) 2 ganger pr. uke I treningsstudie II: 10x3, 12 uker (belastning 80% av 1 RM) 1 gang pr. uke

Den preoperative faktoren som i størst grad påvirker situasjonen 3 mnd etter bruddet er om man bruker ganghjelpemiddel utendørs eller ikke.

Statistisk signifikante resultater for balanse, styrke, utholdenhet og dagliglivets aktiviteter.

Bergs Balanse test: (I) 41.0-47.2 (K) 39.2-42.5 p= 0.000 Sit to Stand: (I) 40.2-18.6 (K) 37.3-34.4 p= 0.000 TUG: (I) 21.4-13.3 (K) 20.6-19.8 p=0.001 6 MWT: (I) 216.4-297.2 (K) 223.1-240.7 p=0.003 Step-high: (I) 8.7-19.6 (K) 8.0-10.6 p= 0.001 IADL: (I) 43.4-48.1 (K) 45.2-43.2 p= 0.028

Ingen forskjell mellom gruppene i maximalt gangtempo og SF-12 etter 12 uker med trening. 5 personer sluttet i treningsgruppa og 7 personer i kontrollgruppa møtte ikke til ny kontroll.

BBS gav tak-effekt. De som fortsatte å trene bedret utholdenhet og styrke, samt at de mestret dagliglivets aktiviteter bedre og rapporterte å ha bedre helse. To sluttet i treningsgruppen og tre møtte ikke i kontrollgruppen.

Bergs Balanse test: (I) 45.6-55.1 (K) 48.8 54.4 p = 0.845 Step-high: (I) 17.6-26.8 (K) 21.6-24.0 p=0.001 Sit to Stand: (I) 20.7-16.8 (K) 20.3-26.8 p=0.000 Max gangtempo: (I) 0.6-1.3 (K) 0.6-0.8 p=0.000 TUG: (I) 14.1-6.4 (K) 12.5-9.9 p=0.001 IADL (I) 50.3-59.2 (K) 46.1 54.8 p=0.004 6 MWT: (I) 308.1-453.7 (K) 287.1-345.7 p=0.000 SF-12: (I) 48.0 51.6 (K) 48.4 47.5 p=0.001

Bergs Balanse test: 42.5 43.8 poeng Sit to Stand: 34.4 31.4 sekunder TUG: 19.8 17.8 sekunder 6 MWT: 240.7 258.1 meter Step-high: 10.6 12.9 cm Max gangtempo: 19.7 20.7 m/s IADL 43.2 43.9 poeng SF-12: uendret

Kunnskap om preoperativ status er viktig for planlegging av rehabilitering etter hoftebrudd. Studien viser at eldre hoftebruddpasienter har god effekt av å trene progressiv styrketrening. Hoftebruddpasienter ser ut til å profitere på en lengre treningsperiode, sammenliknet med de som bare trener i 3 mnd.

Benyttet målemetoder som direkte målte muskelstyrke i treningsstudiene. Vurdert tidligere oppstart av intervensjon Vurdert lengre oppfølgingstid av pasientene.