Fysio- og ergoterapiplan 2015-2030 Arendal kommune 2015



Like dokumenter
HØRINGSUTKAST FYSIO- OG ERGOTERAPIPLAN. Forslag til Plan for fysio- og ergoterapi

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Torbergsen OPPTRAPPINGSPLAN FOR FYSIOTERAPI I ALTA KOMMUNE

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Fysioterapitjenesten

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter.

Strategisk plan. Fysioterapitjenesten. Elverum kommune

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

RESULTATVURDERING 2009

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

PRIORITERINGSNØKKEL FOR ERGO- OG FYSIOTERAPITJENESTEN I SANDE KOMMUNE VOKSNE/ELDRE

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Demensplan 2015 en delplan under Omsorgsplan Den innebærer konkrete tiltak for

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Frisklivssentralen som aktør i rehabiliteringsfeltet Møteplassen 24 oktober 2017

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

Lillehammer rehabiliteringssenter Mestring hele livet

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Rehabilitering av voksne med CP

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Eldrerådet har møte. Onsdag den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og sosialetaten

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Har vi helhetlige tjenester..

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Fysioterapitjenesten En kommunal/privat tjeneste

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

Saksnummer Utvalg Møtedato 08/24 Komite for helse og sosial /24 Bystyret

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Dato. Styrking av habilitering og rehabilitering Ergoterapi for barn og unge

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Helsetjeneste på tvers og sammen

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Politisk forankring av faglige prioriteringer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Flesberg kommune - Rollag kommune

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Verdal kommune Sakspapir

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Habilitering og rehabilitering

Saksframlegg. Prioriteringsnøkler for hjelpemiddelteknikere, fysioterapi- og ergoterapitjenester Arkivsaksnr.: 09/39191

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet. Dato 5. september 2017

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Hverdagsrehabilitering

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Transkript:

25.06.2015 1

2

Innhold: 1. Innledning... 5 2. Lovgrunnlag... 5 3. Hva er fysioterapi... 5 4. Hva er ergoterapi... 6 5. Status... 6 5.1 Organisering av fysio- og ergoterapitjenesten... 6 5.2 Kompetanse og geografisk fordeling... 6 5.3 Årsverk pr. 01.01.14... 7 5.4 Dekningsgrad 2013... 7 6. Vurdering av fysio- og ergoterapitjenesten i Arendal kommune opp mot behov fram mot 2030 7 6.1 Rehabilitering, forebygging og mestring... 7 6.2 Ventelister/kapasitet... 8 6.3 Gjestepasienter hos selvstendig næringsdrivende fysio-terapeuter med driftstilskudd... 8 6.4 Demografisk utvikling... 8 6.5 Konsekvenser av samhandlingsreformen - endringer i sykehusbehandling... 9 7. Satsningsområder og tiltak fram mot 2030... 10 3

4

Mandat Oppdragsgiver er Rådmannen i Arendal kommune. Arbeidsgruppa har vært samarbeidsutvalget i Arendal kommune, som består av kontaktperson for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter og vara, tillitsvalgt for ansatte fysioterapeuter, ansvarlig for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter og avdelingsleder for fysio- og ergoterapeuter i kommunen. Videre er kommunelegene og folkehelsekoordinator spurt om innspill. Planen har vært ute til høring i april 2015. 1. Innledning Denne planen er et supplement til plan for Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 og Plan for Helse og levekår 2015-2030 Lenger forløp. Den skal fungere som et verktøy ved planlegging og utvikling av tjenestetilbudet på lengre sikt, og være en veileder ved fremtidige utlysninger av nye og/ eller ledige driftsavtaler og tilsetting i faste stillinger. Planen skal sikre en lik prioritering av henvisninger uavhengig av bosted, kjønn, sosial status og sikre at prioriteringene er i tråd med lovverk, nasjonale og lokale føringer og yrkesetiske retningslinjer. Informasjon om prioritering av fysioterapitjenester til pasienter og samarbeidspartnere skal også sikres gjennom planen. I St.meld. nr 47, Samhandlingsreformen, understrekes betydningen av forebygging av helseplager i befolkningen. Arendal kommunes hovedmålsetting i kommuneplanen er stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, og legge til rette for sunne valg. Innbyggere skal på egne premisser settes i stand til å mestre eget liv, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Kommuneplanen og de 2 delplanene Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 og Plan for helse og levekår 2015-2030 lenger forløp vektlegger å forebygge og utsette behov for kommunale tjenester. Fokus skal være på å jobbe for redusert sykelighet og økt egenmestring hos innbyggerne. Tidlig avdekking av funksjonssvikt og umiddelbar igangsetting av rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten kan bedre funksjon og mestringsevne, redusere eller utsette behov for sykmelding, pleie- og omsorgstjenester, institusjonsplass eller spesialisthelsetjenester. 2. Lovgrunnlag Fysio- og ergoterapitjenestene må forholde seg til en rekke lover, forskrifter, retningslinjer. Her nevnes noen helt sentrale for fagfeltet: Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om helsepersonell Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Lov om pasient og brukerrettigheter Ved tildeling og administrasjon av nye eller ledige driftstilskudd skal ASA 4313 følges. 3. Hva er fysioterapi Fysioterapi er en klinisk undersøkende, behandlende og forebyggende virksomhet som utøves av fagpersoner med offentlig godkjenning/autorisasjon. Fysioterapeutenes kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap, og en erkjennelse av at ulike faktorer bidrar til opprettholdelse av helse, og også til smerte og funksjonsnedsettelse. Hensikten med fysioterapi er å optimalisere livskvalitet og bevegelses-potensial. Undersøkelse og funksjonsvurdering utgjør fysioterapeutens fundament for valg av behandling og tiltak individuelt eller i gruppe. Både i forebygging og behandling/ rehabilitering/ habilitering legges det vekt på at mennesket kan ta i bruk sine fysiske, psykiske og sosiale ressurser. Det er sentralt at omgivelsene tilrettelegges for menneskelig utfoldelse og at utvikling av helseplager forebygges. Det er 5

også fysioterapi når fysioterapeuter bruker sin kompetanse til å påvirke samfunnets strukturer og beslutninger, slik at befolkningens mulighet til å leve et fysisk aktivt liv blir ivaretatt og forsterket. 4. Hva er ergoterapi Ergoterapeuter jobber med alle aldersgrupper for å fremme helse og forebygge sykdom og bidra til at mennesker får mulighet til å leve et aktivt liv og delta i samfunnet. Ergoterapeuter kartlegger brukers behov, ved å ta utgangspunkt i hva som er viktig i brukers liv. De utfører funksjonsvurderinger og bidrar til å finne løsninger når det oppstår et gap mellom menneskers funksjon og dagliglivets krav eller ønsket aktivitet. Kjernen i ergoterapi er hverdagslivets aktiviteter i lek, skole, arbeid, fritid og i egenomsorg. Ergoterapeuter fremmer deltakelse og inkludering i hverdagslivet ved å utvikle menneskers mestring gjennom motivasjon og trening. Aktiviteten kan tilrettelegges ved endring av vaner, energiøkonomisering eller kompensering via tekniske hjelpemidler, eller tilrettelegge omgivelsene. Ergoterapeuter har særlig kompetanse i løsningsrettet, kunnskapsbasert og samarbeidsbasert praksis. 5. Status 5.1 Organisering av fysio- og ergoterapitjenesten Fysio- og ergoterapitjenesten i Arendal kommune er organisert slik at den dekkes av fysioterapeuter med driftstilskudd og kommunalt ansatte fysioterapeuter og ergoterapeuter. Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter skal drive fysioterapivirksomhet i henhold til lovverk (ASA 4313 og ASA 4303) og etter gjeldende plan for helsetjenesten i kommunen. Fastlønnede og selvstendig næringsdrivende skal dermed samarbeide om et fysioterapitilbud som dekker befolkningens behov, i tråd med kommunens prioriteringer. Denne oppgaven ivaretas av Samarbeidsutvalget for fysioterapi i Arendal kommune, der både fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter er representert. 5.2 Kompetanse og geografisk fordeling Det er påkrevd at alle terapeuter (med terapeuter menes fysio- og ergoterapeuter) i kommunen holder seg faglig oppdatert. Lov om helsepersonell stiller krav om faglig forsvarlig tjeneste for all helsepersonell. Norsk fysioterapeutforbund (NFF) sin norm for faglig ajourføring er 200 fag-poeng i NFFs registreringssystem eller 200 timer dokumentert faglig ajourføring fra minst tre ulike læringsaktiviteter i løpet av syv år. En norm for faglig ajourføring er en minimumsanbefaling om hva fysioterapeuter må gjøre for å være oppdatert og kan også brukes ovenfor ergoterapeuter. Det er pr. i dag en stor andel generalister blant de selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter, enkelte med spesialkompetanse. Arendal kommune mangler manuellterapeuter pr. i dag. Manuellterapeuter har en klinisk master som fører til spesialkompetanse innen undersøkelse, behandling og forebygging av problemer i muskel/ skjelettsystemet. Manuellterapeuter har utvidetde rettigheter. De kan undersøke og behandle pasienter uavhengig av henvisning fra lege og henvise pasienter videre til legespesialist eller amdre undersøkelser, eller til fysioterapi. Manuellterapeuter har også rett til å sykemelde. Det er også stor etterspørsel etter andre spesialiteter (se vedlegg 1). Blant de kommunalt ansatte terapeutene er det en blanding av generell og spesialisert kompetanse. Kommunale fysio- og ergoterapeuter dekker hele kommunen innenfor sine ansvarsoppgaver. Ved tildeling og flytting av driftstilskudd til selvstendige næringsdrivende fysioterapeuter skal geografisk plassering vurderes.fordeling i forhold til befolkningsgrunnlag og fremtidige bydelssentre skal vektlegges. 6

5.3 Årsverk pr. 01.01.14 Årsverk Kommunalt ansatte fysioterapeuter (inkl. turnusfysioterapeut) 12,6 Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftstilskudd 22,6 Ergoterapeuter 4,8 Figur 1. Årsverk pr 01.01.14 Kilde: Arendal kommunes personalplan 5.4 Dekningsgrad 2013 Kostratall 2013 Arendal Gruppe K13 Aust-Agder Kr.sand Landet Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten. 8,5 8,7 8,3 7,9 8,9 Årsverk av fysioterapeuter (alle) pr. 10 000 innbyggere (rehabilitering) 7,0 7,4 6,5 6,2 7,3 Andel timer av fysioterapeuter med fast lønn og turnuskandidater (rehabilitering) 24,7 27,7 33,5 20,2 30,9 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,28 0,38 0,30 0,21 0,38 Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (rehabilitering) 1,7 3,4 1,6 2,5 3,4 Årsverk av kommunalt ansatte fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. 2,8 3,1 3,1 2,8 3,4 Årsverk av selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter per avtalehjemmel 0,80 0,78 0,74 0,70 0,77 Figur 2. Kostratall 2013 Kilde: SSB, Kostra 2013 (Tabell E1. Konsern - Kommunehelse - nivå 2) 6. Vurdering av fysio- og ergoterapitjenesten i Arendal kommune opp mot behov fram mot 2030 Når det gjelder en generell beskrivelse av utfordingsbildet i dag og frem mot 2030 og 2040, vises til Plan for helse og levekår 2015-2030 lenger forløp. 6.1 Rehabilitering, forebygging og mestring Kommunens fokus på mestring utfordrer! Samhandlingsreformen utfordrer også tradisjonelt tankesett om reparasjon, omsorg, behandling vs selvstendighet, klare seg selv, brukermedvirkning, se ressursene til brukerne m.m. Fysio- og ergoterapeuter har en kompetanse og en tilnærming til brukerne, samt en tradisjon og erfaring med å se ikke bare sykdom, men muligheter og ressurser i brukeres livssituasjon. Tradisjonelt har helsevesenet reparert og pleiesektoren har vært og er dominerende. Fysio- og ergoterapeuter vil kunne være med å bidra til viktig tverrfaglighet også i pleie og omsorgstjenestene. Fokus på lengst mulig i eget liv, i eget hjem fører til økt behov for tilrettelegging i hjemmene. I tiden som kommer vil det også bli et økende fokus på teknologiske løsninger som en del av oppfølgingen rundt den enkelte bruker, og som en del av tjenesteutviklingen innen helse og levekår generelt. For å imøtekomme denne utviklingen vil kommunen ha behov for ergoterapeuters kompetanse. Fysio- og ergoterapeuter fokuserer på brukernes ressurser og spiller på disse, noe som er viktig i både forebygging, rehabilitering og i det å hjelpe innbyggere å mestre hverdagen. Fysioterapi er med på å opprettholde og bedre funksjonsnivå og utsette behovet for mer ressurskrevende tjenester som f.eks. hjemmetjenester, institusjonsplass eller sykehusinnleggelse, og er derfor viktig kompetanse for å lykkes med samhandlingsreformen og kommunens mål. Arbeidet i Frisklivssentralen med å forebygge livsstilssykdommer, endre kost- aktivitets- og tobakksvaner og videreutvikling av denne tjenesten vil også være et betydelig bidrag for å oppnå målsetningene. Kommunen har 7

et særlig ansvar for folkehelsearbeidet, og spesielt i forhold til forebygging. Tidlig intervensjon og forebyggende lavterskeltilbud til alle grupper av befolkningen, er kommunale oppgaver som krever og vil kreve kompetanse og ressurser. Forebygging, tilrettelegging for grupper og egenbehandling vil være viktige tiltak for å møte utfordringene. 6.2 Ventelister/kapasitet Ventelister for behandling hos selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftstilskudd var pr. 31.12.13 fra 0 8 måneder ved instituttene og opp til 2 års ventetid for psykomotorisk behandling. Årsrapporter fra de selvstendig næringsdrivende fysioterapeutene viser også at det er stor innsats som gis utover avtaleomfang, selv om Arendal har færre små driftstilskudd enn andre sammenlignbare kommuner, jfr. Kostratabell. 5500 timer gis utenom avtalestørrelse (3580 timer fra fysioterapeuter med fullt driftstilskudd), noe som tilsvarer 3,8 årsverk. Dette må ses på som betydelig. De selvstendig næringsdrivende fysioterapeutene er bl.a. viktige bidragsytere ovenfor den yrkesaktive del av befolkningen. Muskel/skjelettlidelser er en av de hyppigste sykemeldingsårsaker og lang ventetid for behandling er ikke god samfunnsøkonomi. Nevrologiske sykdommer utgjør også en stor pasientgruppe i Arendal, dette er gjerne kroniske eller progredierende tilstander som krever langtidsoppfølging av fysioterapeuter. For noen vil oppfølgingen vare livet ut. Pr. 1.1.14 jobbet 4 fysioterapeuter uten tilskudd, til sammen 3 årsverk. De dekker dermed noe av fysioterapibehovet som finnes i kommunen, men er ikke en del av den kommunale fysioterapi-tjenesten. Arbeid uten og utover avtale dekker opp for behov i befolkningen, men er ikke forankret i kommunens fysioterapitjenester. 6.3 Gjestepasienter hos selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftstilskudd Årsmeldingene som er tilgjengelige for 2014 viser at gjennomsnittlig 10 % av pasientene som behandles er hjemmeboende i andre kommuner enn Arendal. Det vil si at totalt sett har kommunen over 2 avtalehjemler som disponeres av andre kommuner. Omfanget var størst fra Grimstad (76 pasienter), Froland (75 pasienter) og Tvedestrand (29 pasienter). 6.4 Demografisk utvikling Fremskrevet folkemengde, alle aldersgrupper 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 0-19 år 20-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre 8

Fremskrevet folkemengde, alle aldersgrupper 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 0-19 år 20-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre Figur 3. Fremskrevet folkemengde, alle aldersgrupper Kilde: Plan for helse og levekår lenger forløp Folketallet i Arendal stiger, les mer i Plan for helse og levekår lenger forløp. Om man legger til grunn middels nasjonal vekst vil Arendal i 2030 ha 53242 innbyggere, altså ca. 9100 flere enn 01.01.14. Kommunen må da ha 7,7 nye fysioterapistillinger/hjemler og 1,55 ergoterapistillinger for å holde dagens nivå. I løpet av en fireårsperiode forventes 3200 nye innbyggere basert på middels nasjonal vekst. For å holde dagens nivå må det da rekrutteres 0,5 ergoterapeut og 2,5 fysioterapeut. Den eldre delen av befolkningen øker mest og behovet for bistand fra både fysio- og ergoterapeuter øker i takt med alder. Arendal kommune har også noe lavere dekningsgrad av fysioterapiårsverk sammenlignet med kommunegruppe 13. Ergoterapidekningen er derimot betydelig lavere i Arendal. En forklaring på det kan være at fysioterapiressurser i Arendal blir brukt til tradisjonelle ergoterapioppgaver, eksempelvis hjelpemiddelformidling, og at kommunale fysio- og ergoterapeuter har overlappende prioriteringsliste der arbeidsoppgaver er sammenfallende. Det er derfor mer hensiktsmessig å se på de samlede fysio- og ergoterapiressurser. Ved sammenligning av de samlede kommunale terapeutressurser pr. i dag, har Arendal 1,9 færre terapeuter pr. 10 000 innbygger sammenlignet med kommunegruppe 13. Dette tilsvarer 8 årsverk for Arendal kommune. 6.5 Konsekvenser av samhandlingsreformen - endringer i sykehusbehandling Liggetida ved sykehusene har gått ned de siste årene, og det er forventet at utskrivinger skal skje enda tidligere i tida fremover Rehabiliteringstilbud i 2. linjetjenesten er også varslet kuttet. Dette krever økt oppfølging av kommunehelsetjenesten, som medfører ekstra trykk på kommunens rehabiliteringstilbud og kapasiteten må økes. Det gjelder både selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter og ansatte fysio- og ergoterapeuter. Akuttbehandlingen har blitt bedre og flere overlever ulykker og sykdom. Medisinsk behandling gjør at flere overlever sykdom/skader som tidligere var dødelige. Mange av disse menneskene lever med bivirkninger etter behandling eller varige skader som trenger omfattende opptrening eller livslang oppfølging av terapeut. Eksempel på dette er f. eks behov for behandling etter overlevd kreft. 9

7. Satsningsområder og tiltak fram mot 2030 Satsningsområdene og tiltakene må til en hver tid sees i sammenheng med fremtidige endringer i ansvar mellom 1. og 2.linjetjeneste, sentrale og lokale føringer. I tabellen under vises dagens utfordringsområder og tilhørende aktuelle tiltak. Satsningsområder Sikre lik tilgang til fysioterapi med høy kvalitet i kommunen Sikre en god fysioterapi- og ergoterapidekningnfrem mot 2030 Interkommunalt samarbeid Kompetanseutvikling Tiltak Implementere felles prioriteringsliste for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Revidere prioriteringslister for kommunalt ansatte terapeuter. Ventelistereduserende tiltak, eksempelvis bolkbehandling av kronikere og mer gruppetrening. Det er ønskelig å ha robuste fysikalske institutt og unngå solopraksiser. Så store stillings-/hjemmelstørrelser som mulig er ønskelig, fulltidsstillinger/-hjemler er et mål både for driftstilskudd og ansatte terapeuter. Det er behov for økning av fysio- og ergoterapiressurser i kommunen. Både pga nåværende situasjon hvor kommunen ligger under landsgjennomsnittet i forhold til terapeutdekning, samt befolkningsfremskrivning og økt behov for rehabilitering Eventuelle framtidig ressursøkningen må knyttes opp mot prioriterte tiltak. Tilstrebe et samarbeid med nabokommuner om finansiering og plassering av driftstilskudd, spesielt når det gjelder spesialistene innen lymfeødem, barnefysioterapi, manuell terapi og psykomotorisk fysioterapi. Generelt sett bør de fleste fysio- og ergoterapeutene være generalister, men en del av ressursene må styres mot spesialiteter/subspesialiteter som det er registrert lang ventetid på. Rekruttere fysioterapeuter med spesiell kompetanse og behandlings-oppgaver til driftstilskudd. Ønsket kompetanse skal drøftes i samarbeids-utvalget ved ledighet eller opprettelse av avtalehjemler. Ved rekruttering av kommunalt ansatte terapeuter skal behov for kompetanse vurderes, her vil behovet for spesialisert kompetanse også øke. Prioriterte tiltak ved økte ressurser Hverdagsmestring i hjemmebaserte tjenester Friskliv og forebygging Møte utfordringer i forbindelse med samhandlingsreformen Flere fysio- og ergoterapeuter i hjemmebaserte tjenester for å styrke kompetansen innen hverdagsmestring og rehabilitering i hjemmene. Styrke det forebyggende arbeidet i Frisklivssentralen for å utvide tilbudet til utsatte grupper og til å støtte andre instanser i kommunen i tiltak innen livsstil, for bl.a. barn og unge. Øke gruppetreningstilbudet i kommunen. Utvide tilbudet innen barnefysioterapi i kommunen så det kan jobbes mer forebyggende og tverrfaglig sammen med bl.a. helsestasjon. Sørge for et raskt tilbud til sykemeldte. Styrke rehabilitering og opptrening etter sykdom, skader og operasjoner. Sikre tilrettelegging av hjemmene, så folk kan være lengst mulig hjemme, i eget liv, samt å ta imot raske utskrivninger fra sykehus. 10

11

12