1 Nytt Nasjonalmuseum - Økonomiske ringvirkninger og potensial
3 1. Nytt nasjonalmuseum økonomiske ringvirkninger og potensial 1.1 Sammendrag Kultur er en hoveddriver for turisme i Europa. Norges posisjon i reiselivet er imidlertid knyttet til natur. Norge har ikke posisjon hos utenlandske turister som en kulturdestinasjon 1). Hovedorganisasjonen Virke og Nasjonalmuseet viser i denne rapporten at: Urban kulturturisme er et stort og voksende segment i Europa og blant norske forbrukere. Norge og Oslo kan øke antall kulturturister gjennom investering i nytt nasjonalmuseum. Det finnes et stort potensial for økonomiske ringvirkninger av Nasjonalmuseet på Vestbanen. Flyttingen av Den Norske Opera og Ballett til et nytt, høyt profilert bygg medførte en besøksvekst på 92 prosent. Bygget har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Erfaringer fra europeiske byer med nye, attraktive kulturbygg viser også økt antall nasjonale og internasjonale besøkende. Et nøkternt estimat for besøksvekst på 30 % til 700.000 årlig ved det nye nasjonalmuseet på Vestbanen vil bety drøyt 155.000 flere årlige besøkende. Skulle man oppnå en tilsvarende besøksvekst som Operaen erfarte, representerer det 500.000 nye besøkende. Gjennomsnittsturisten i Oslo blir i byen i ca 1,7 døgn. Vi viser i denne rapporten hvordan en økning i antall turistdøgn på for eksempel 200.000 i året, vil kunne representere over 500 millioner kroner i økt omsetning for byens næringsliv. Hovedbudskapet i denne rapporten er imidlertid at man ikke bør stole på at denne effekten kommer av seg selv. Oslo konkurrerer med andre storbyer, i det norske så vel som det internasjonale markedet. Det vil være byens samlede attraktivitet på kulturog attraksjonsområdet, et godt tilbud om shopping, samt salgs- og markedstiltak fra næringsliv og reiseliv som gjør det mulig å hente ut en maksimal «Nasjonalmuseumeffekt».
4 1.2 Innledning Nyere undersøkelser viser en økning i antall ovale helgereiser ( short-breaks ) til tross for fortsatt økonomisk uro i Europa. Det er europeiske storbyer som går av med seieren med en vekst på 14 % i antall ferieturer sammenlignet med 2011 2). Konkurransen om turistens oppmerksomhet er stor og det viser seg at det er kunst og kultur, gode shoppingmuligheter og lett tilgjengelighet som er hoveddriverne for turistenes valg av destinasjon. Oslo har historisk kommet et godt stykke ned på turistenes vurderingsliste sammenlignet med andre storbyer. Vi har ikke klart å skape et samlet opplevelsestilbud som gir gode nok grunner til å legge turen til hovedstaden ( reasons-to-go ). Vi er under kritisk masse og Oslo opplever ikke å ta del i veksten i ferie-/ fritidstrafikk i samme omfang som øvrige storbyer i Europa. Nordmenn stykker opp feriene sine og har økende antall short-breaks som kommer i tillegg til øvrige hovedferier. Økningen i fritidsdøgn i Norge er derimot lavere enn økningen er i fritidsgjestedøgn i utlandet 3). Bare for våren 2013 er det blitt bestilt mer enn 47 % flere helgeturer til utlandet enn det var på samme tid i fjor 4). En Oslo-reise er konkurranseutsatt og i tillegg til å konkurrere med andre storbyer er helgeturer på hytta sterke konkurrenter. Hotellnæringen i Oslo er primært drevet av forretningsreisende i ukedagene, noe som bidrar til over 50 % ledig belegg i helgene 5). Dette er ett eksempel på den ledige kapasiteten som eksisterer i Oslo og som vi mener kunne vært utnyttet ved økt tilstrømming. Ved å øke summen av kulturtilbud (museer, matopplevelse, musikk/konserter) og gode handleopplevelser vil ventelig turistene i økt grad velge Oslo som neste reisedestinasjon. Av utenlandske turister opplyser 77 % at de planlegger kulturopplevelser på sin Norgesferie 6). Videre viser undersøkelser at kulturturisten i snitt legger igjen flere handlekroner på sine reiser enn gjennomsnittsturisten 7). Vi vil med denne rapporten synliggjøre noen av de positive økonomiske ringvirkningene som ovennevnte konsentrasjon ( cluster-effekt ) kan bidra til. Som case har vi tatt utgangspunkt i ringvirkningseffektene av å samle Nasjonalmuseet. Vi viser at Nasjonalmuseets direkte økonomiske effekt av ett nytt museumsbygg representerer en mindre del av det helhetlige økonomiske bildet. Ved samlet å komme over kritisk masse i antall museer og praktbygg kan økt turisttilstrømning skape muligheter og fordeler for andre deler av næringslivet som handelsstanden, restaurant- og hotellnæringen og musikk/konsertmarkedet samt kunne bidra til økt turisttilstrømning utenfor Oslo. Eksempler på slike positive ringvirkninger fra andre europeiske byer er inkludert i rapporten. Med utgangspunkt i et teoretisk rammeverk for ringvirkningsanalyse belyser vi deler av den positive omsetningseffekten av et nytt profilbygg som Nasjonalmuseet. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Hovedorganisasjonen Virke. 2. Status Nasjonalmuseet Regjeringen planlegger et nytt bygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Et samlet nybygg var en av forutsetningene for etableringen av Nasjonalmuseet i 2003. Oslo bystyre vedtok onsdag 30. januar 2013 reguleringsplanen for det nye bygget, og saken om Nasjonalmuseet på Vestbanen ventes fremlagt for Stortinget i løpet av mars. Vi bygger en ny fremtid for kunsten Slik lyder Nasjonalmuseets visjon. En viktig ambisjon er at den nye bygningen skal markere Nasjonalmuseet som en kunst- og kulturformidler av internasjonalt format, og at museet kan være med på å gi Oslo og Norge en tydeligere internasjonal posisjon innen visuell kunst.
5 Nasjonalmuseet Nasjonalmuseet samler og tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samling av kunst, arkitektur og design. Nasjonalmuseet ble etablert i 2003, gjennom en sammenslåing av Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet. Riksutstillinger ble en del av museet i 2005. Nøkkeltall 2012 Antall besøkende Norge totalt: 625 455 Antall besøkende Oslo (fire visningssteder): 513 090 Antall årsverk: 159,6 årsverk Antall kunstgjenstander: 107 807 Antall kvadratmeter utstillingsareal i Oslo: 6.845 m 2 Nybygget på Vestbanen I 2010 vant arkitektkontoret Kleihues sammen med Schuwerk Gesellschaft von Architekten konkurransen om Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanetomta. På oppdrag fra Kulturdepartementet har Statsbygg utarbeidet forprosjekt for det nye nasjonalmuseet, som er planlagt ferdigstilt høsten 2018. Det nye museet vil få et samlet areal på 54 600 kvadratmeter, og et utstillingsareal på 13 000 kvadratmeter. Samlet areal: 54 600 m 2 Utstillingsareal: 13 300 m 2 Multifunksjonssal: 300 m 2 Mediesal: 190 m 2 Restaurant: 350 m 2 Butikk/bokhandel: 230 m 2 Bibliotek 780 m 2 (bibliotek 600 m 2, lesesal 86 m 2, studierom 91m 2 )
6 1.2 Nasjonalmuseets Munch-samling Nasjonalmuseets samling av Edvard Munchs malerier og papirarbeider består av en rekke sentrale verk fra hans kunstnerskap, blant annet Skrik og Natt i Nice. Disse verkene, som utgjør den mest internasjonalt kjente delen av museets samlinger, er dels kjøpt og dels gitt som gaver til Nasjonalgalleriet (nå innlemmet i Nasjonalmuseet) av sjenerøse donatorer. Oslo s National Gallery holds one of the most remarkable collections of paintings by a single artist I have ever seen in one room. Right at its heart, the Munch room has 17 of his paintings of the highest quality on permanent display, including The Scream, Portrait of Hans Jaeger, The Sick Child, The Dead Mother, Ashes, Madonna, The Day After, Girls on the Bridge and Melancholy. It s the best place in the world to get an instant impression of the quality and power of his work. Nick Trend, The Daily Telegraph, 7 July 2012 Samlingen inneholder både tidlige verk og verk fra kunstnerens senere år; her er portretter, landskapsskildringer og motiver fra «Livsfrise»-serien. Det første maleriet ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1891. Det var det stemningsfulle Natt i Nice, som ble kjøpt på Høstutstillingen for 200 kroner. Til sammen gir museets Munch-samling et godt bilde av kunstnerens utvikling. En rekke av museets Munch-malerier vises i en egen sal i Nasjonalgalleriet, hvor et stort antall besøkende hvert år kommer for å betrakte og beundre dem. Her vises et utvalg av Nasjonalmuseets kunstverk av Edvard Munch, fra begynnelsen av 1880-tallet og fram til 1919. Totalt består Nasjonalmuseets Munchsamling av 232 verk: 56 malerier, 163 grafiske blad og 13 tegninger.
7 Oslo s National Gallery holds one of the most remarkable collections of paintings by a single artist I have ever seen in one room. Nick Trend, The Daily Telegraph, 2012
8 Besøkstall Totalt hadde Nasjonalmuseet i 2012 et besøkstall på 625 455 i hele Norge, hvorav 513.090 i Oslo 8). 700 000 Besøkstall for Nasjonalmuseet i Oslo 2007-2012 600 000 500 000 523 827 530 107 568 657 573 501 544 370 513 090 Besøkende 400 000 300 000 425 157 391 913 421 283 429 370 418 136 370 612 Nasjonalgalleriet Museet for samtidskunst Kunstindustrimuseet Nasjonalmuseet - Arkitektur 200 000 Kunsthallen på Tullinløkka 100 000 0 44 379 46 460 52 598 42 621 34 278 30 585 41 466 43 764 36 734 29 651 59 741 39 098 56 571 55 419 54 799 52 819 41 271 16 951 4 118 13 758 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Nasjonalmuseet Nasjonalmuseet tiltrekker et bredt norsk publikum hele året, bl.a. mange skoleklasser. Fra mai til september besøkes museet, spesielt Nasjonalgalleriet av mange turister både fra Norge og utlandet. Utvikling besøkstall Utvikling per besøkstall måned Nasjonalmuseet per måned Nasjonalmuseet 90 000 80 000 2011 2012 70 000 Besøkstall 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Kilde: Nasjonalmuseet
9 Norsk publikum 9) I Oslo har Nasjonalmuseet i dag et samlet besøkstall for de fire visningssteder (Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Nasjonalmuseet-Arkitektur) på i overkant av 500.000 pr. år. Publikumsbesøket henger selvsagt i stor grad sammen med hvilke utstillinger som går og tilhørende formidlingsarrangementer. Innføring av entré og nedgang i antall turister til Norge fra kriserammede land i Euro-sonen kan også ha vært medvirkende til en mindre nedgang de to siste årene. Nasjonalgalleriet er det desidert best besøkte visningssted med ca 400.000 besøkende. Fokus på publikum er en sentral del i Nasjonalmuseets strategi 2011-2016. I 2012 gjennomførte Nasjonalmuseet sin første publikumsundersøkelse. Undersøkelsen viser at museet har svært fornøyde besøkende med høy brukertilfredshet: Ni av ti vil anbefale andre å besøke Nasjonalmuseet. Samtidig ser Nasjonalmuseet flere utfordringer knyttet til publikumsutvikling, og et stort potensial. En utfordring ligger i å øke kjennskapen til museet i hovedstadsregionen og nasjonalt. Dette skyldes at museet i dag ikke er samlokalisert, men spredt på fire visningssteder. Kjennskapen vil øke betraktelig når Nasjonalmuseet flytter til nybygg på vestbanen. Samlokalisering vil forhåpentligvis bidra til mer synlighet og til økt besøk blant nordmenn (turist i egen by/eget land). En annen utfordring er å utvide gruppen av besøkende ved å senke terskelen og bryte ned barrierer som hindrer folk i å besøke museet. Nybyggets beliggenhet og kvaliteter vil gjøre den visuelle kunsten mer tilgjengelig. Det nye nasjonalmuseet vil være et større og mer åpent museum, en stor forbedring sammenlignet med de eksisterende museumsbygningene som sliter med trange og upraktiske mottaksforhold. Nasjonalmuseets nye beliggenhet og samlede kulturelle kraft vil i seg selv gi kunst, arkitektur og design en ny synlighet for publikum. Internasjonalt publikum 10) For Nasjonalmuseet utgjør utenlandske turister allerede en vesentlig del av de besøkende, i hovedsak under sommermånedene og spesielt i Nasjonalgalleriet som kombinerer en unik Munch-samling og landets største samling av norsk og internasjonal kunst. Samtidig ser Nasjonalmuseet et stort potensial for publikumsutvikling blant utenlandske turister dersom man klarer å initiere en langsiktig satsning innenfor markedsføring, salg og distribusjon i samarbeid mellom museet og reiselivsnæringen. Nasjonalmuseets kulturtilbud er spesielt attraktive for følgende turistkategorier i vekst: Love Boaters (Cruise-turister), Sight Peakers (langdistanse-turister med interesse for kultur), City Breakers (weekend-turister hovedsakelig fra Europa), Work and Players (forretningsreisende) og Cosmopolitan Discoverers. Perspektivet på nybygget på Vestbanen vil gjøre Nasjonalmuseet synligere og mer attraktivt internasjonalt.
10 3. Verdier og ringvirkninger generert av kulturbygg Det finnes flere tolkninger og definisjoner av begrepet økonomiske ringvirkninger 11). Fellesnevneren er at de alle ønsker å identifisere et bredt sett med faktorer som gir en positiv effekt av en beslutning. Ringvirkningsanalyser har ofte vært brukt for å vurdere effekten eller verdiskapingen av en industrietablering i en region, en kraftaktørs bidrag til regionen og lignende. Vi har benyttet rammeverket som utgangspunkt til å se på omsetningseffekt av profilbygg. I dette tilfellet ny plassering av Nasjonalmuseet. Figur 1 illustrer det teoretiske utgangspunkt for rammeverket. Den er delt inn i fire kategorier innenfor økonomiske ringvirkninger og forbindelsen mellom dem. De a) direkte, b) indirekte og c) induserte virkningene representerer den delen som ofte betegnes som regionale virkninger. Den andre delen representeres av de katalytiske virkningene. Summen av a), b) og c) består av de primære og sekundære virkningene av virksomhetens tilstedeværelse ifht etterspørsel 12). For en virksomhet er de direkte (primære) effektene driftsavhengige virkninger som omsetning, lønn og sysselsetting, skatter etc. Indirekte (sekundære) virkninger, fremkalles av den etterspørselen som de direkte virkningene fører med seg, som eksempelvis virkninger for underleverandører. Underleverandørenes lokalisering er sentralt i målingen av disse virkningene, da dette påvirker den totale summen av bedriftens ringvirkninger. Induserte (sekundære) virkninger viser hvordan virksomheten påvirker endringer i produksjon og sysselsetting i regionen. Medfører virksomheten positive endringer (vekst) medfører det økte inntekter, som igjen fører til økt konsum, både offentlig og privat. De katalytiske virkningene er i en bedriftssammenheng et resultat av dens evne til å fungere som lokaliseringsfaktor for næringslivet og befolkningen. De sammenlagte effektene fra hver av disse kategoriene, utgjør de totale positive virkningene. Figur 1: nomiske ringvirkninger av næringsvirksomhet Økonomiske ringvirkninger av næringsvirksomhet a) Direkte virkninger b) Indirekte virkninger Direkte og sekundære virkninger c) Induserte virkninger Totale virkninger Katalytiske virkninger Kilde: Graham (2008) gjengitt av Kjærland, Mathisen, Solvoll (2/2012), Magma På bakgrunn av rammeverket i figur 1 ønsker vi å tydeliggjøre de positive omsetningseffektene av en økt turiststrøm til Oslo ved etableringen av det nye Nasjonalmuseet. Vi illustrerer sammenhengen mellom noen av de ulike kategoriene som utgjør en del av den økonomiske effekten av etableringen av det nye nasjonalmuseet. Dette er illustrert i figur 2. Figuren illustrerer omfanget og omsetningseffekten av de ulike ringvirkningskategoriene. Summen av de direkte virkningene (a) knyttet til driften av museet utgjør kun en del av omsetningseffekten. b) og c) illustrerer eksempler på indirekte og induserte virkninger som ventelig er langt større i omfang enn summen av a). Når ytterligere turistgenererende initiativ iverksettes, vil omsetningseffekten øke. Som tillegg kommer de katalytiske virkningene som ikke er vurdert. På toppen av dette vil andre grunnleggende og langsiktige effekter av kunst- og kultursektorens aktivitet bidra til å fremme stedkvalitet, lokal identitet og sosial kapital.
11 Figur 2: Eksempel på positiv omsetningseffekt av økt kunde- /turisttilstrømning Ringvirkninger Økonomisk effekt a) Direkte virkninger - Billett og butikk - Restaurantinntekter - Utleie av lokaler - Omvisning mm b) Indirekte virkninger Fra museet: - Museets kjøp av varer og tjenester For lokalmiljøet: - Overnatting (hotell, mm) - Mat (retaurant, cafe, bar, mm) - Handel (kjøp av varer og tjenester) - Transport - Besøk i andre museer/ profilbygg c) Induserte virkninger Første stopp Oslo, deretter andre destinasjoner BNP Økt omsetning, økt verdiskaping Sysselsetting Økt aktivitet avler økning i årsverk Skatter og avgifter MVA Personbeskatning Skatt på overskudd Kilde: Virke Analyse I tilegg kommer andre grunnleggende og langsiktige effekter av kunst- og kultursektorens virksomhet som å fremme stedkvalitet, lokal identitet og sosial kapital Summen av ringvirkninger bidrar til økt verdiskaping, eksempelvis er en positiv effekt økning i antall sysselsatte og påfølgende bidrag til økning i skatteog avgiftsgrunnlag. Nasjonalmuseet har vurdert et nøkternt anslag på 700 000 besøkende per år etter flytting til Vestbanetomten. Til sammenligning var det 544 370 besøkende ved Nasjonalmuseet i 2011. Den Norske Opera og Ballett opplevde også en betydelig økning i antall besøkende etter at det nye operabygget sto ferdig. Etter å ha ligget på ca 144 000 besøkende i 2007 økte antallet til nærmere 277 000 i 2009 og har stabilisert seg på omtrent samme nivå påfølgende år. Det innebærer en økning på 92 prosent over en toårsperiode 13). Utvikling besøkstall Den Norske Opera og Ballett 300 000 280 000 260 000 276 962 275 518 275 739 240 000 Besøkstall 220 000 200 000 180 000 187 235 + 92% på to år 160 000 140 000 120 000 143 378 144 246 100 000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo Kommune
12 Utvikling besøkstall Nasjonalmuseet før og etter nybygg Utvikling besøkstall Nasjonalmuseet før og etter nybygg 1 200 000 1 000 000 1 045 000 Høyt Besøkstall 800 000 600 000 400 000 544 370 700 000 Nøkternt + 29% + 92% 200 000 0 Før nybygg Etter nybygg (E) "Opera-vekst" Kilde: Nasjonalmuseet, Virke Analyse OPAK / Metier nevner i sin rapport fra 29.10.12 14) at forventningene til besøkstall for et nytt Munchmuseum i form av Lambda-alternativet er rundt 500 000. Museet har i dag rundt 120 000 besøkende ifølge samme rapport. Legger man til grunn en samme prosentvis økning i besøkstall for Nasjonalmuseet etter flytting som ved flyttingen av Operaen, ville det innebære over 1 million besøkende. Det er grunn til å tro at turisttallet til Oslo kan økes ved at handelsstand, kulturinstitusjoner og reiseoperatører spiller på lag. I OECDs rapport The impact of Culture on tourism, understrekes viktigheten av at et variert utvalg av aktører må gå sammen om å skape et godt turistprodukt (Oslo). Det er det offentlige som har muligheten til å bevilge ressurser til nøkkelattraksjoner, men den private sektorens bidrag utgjør en svært viktig del av det totale turistproduktet 15). Ved å oppnå kritisk masse av gode praktbygg/museer, shoppingmuligheter, mat- og musikkopplevelser kan Oslo ta del i den økende storbyturismen i Europa. I 2012 var det over 3,5 millioner overnattinger i Oslo ifølge SSB. Overnattingstall per måned vises i figuren under. Overnattinger i Oslo pr måned, fordelt på formål (2012) Antall overnattinger 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Ferie, fritid Yrke Kurs, konferanse 271 722 252 929 228 078 98 397 92 038 78 758 138 885 118 370 128 255 223 969 89 478 111 138 353 324 313 297 167 340 125 260 150 814 157 039 365 802 244 548 101 999 403 440 225 682 153 002 330 393 313 183 308 040 133 080 110 270 106 239 159 270 163 628 162 596 211 386 82 716 112 029 0 30 950 32 636 34 440 23 353 37 223 28 945 19 255 24 756 38 043 39 285 39 205 16 641 Kilde: SSB
13 Ferie/fritid utgjorde 43 prosent av overnattingene i Oslo i 2012, tilsvarende 1 553 806 overnattinger. Det er klart flest ferie-/fritidsovernattinger i sommersesongen. Overnattinger i Oslo 2012, fordelt på formål 10 % 43 % Kurs, konferanse Yrke 46 % Ferie, frifd Overna?nger i alt: 3 575 563 Kilde: SSB nger e6er gjestenes Overnattinger nasjonalitet (hotell etter og gjestenes andre overna?ngsbedri@er) nasjonalitet (hotell og andre overnattingsbedrifter) 4 000 000 3 500 000 3 000 000 Norge Utlandet i alt 3 109 648 3 140 685 3 108 007 3 142 819 3 320 213 3 507 801 3 575 563 Overna?nger 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 932 894 1 988 966 1 980 425 2 047 642 2 056 464 2 261 507 2 341 505 1 000 000 500 000 1 176 754 1 151 719 1 127 582 1 095 177 1 263 749 1 246 294 1 234 058 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: SSB
14 Overnattingsandel i % etter gjestenes nasjonalitet (hotell og andre overnattingsbedrifter, alitet (hotell og andre 2012) overnattingsbedrifter) 65 % 35 % Utlandet i alt Norge Overnattinger i alt: 3 575 563 Kilde: SSB Overnattinger etter gjestenes nasjonalitet, per måned (2012) 450 000 400 000 350 000 Norge Utlandet i alt 353 324 313 297 365 802 403 440 330 393 313 183 308 040 Antall overnattinger 300 000 250 000 200 000 150 000 252 929 228 078 181 389 163 145 271 722 223 969 191 836 150 123 202 921 205 640 201 616 222 131 214 203 219 050 239 778 211 386 149 673 100 000 50 000 64 933 71 540 79 886 73 846 110 376 147 684 164 186 181 309 116 190 94 133 68 262 61 713 - Kilde: SSB
15
16
17
18 Omsetningsvekst ved økt turisttilstrømning Som en illustrasjon på potensial har vi i matrisen nederst på siden tatt utgangspunkt i en del av de positive ringvirkningene. Vi har laget en fremstilling av hva som kan være omsetningseffekten av en økning i antall turistdøgn i Oslo. Den vertikale aksen viser forskjellige økninger i antall turistdøgn og den horisontale aksen viser et spenn i forbruk per turist per døgn i NOK. Matrisegrunnlaget blir da en oversikt over omsetningsøkningen som funksjon av antall turistdøgn multiplisert med forbruk per døgn. Midtpunktet ift gjennomsnittlig forbruk er basert på følgende estimat 16) : Par Snitt per person (par) Singel Overnatting 899 450 800 Mat 2 100 1 050 1 050 Frokost 200 100 100 Lunsj 300 150 150 Middag 1 200 600 600 Drikke 400 200 200 Transport (kollektivt, taxi med mer) 200 100 125 Kultur (museum, musikk, sport med mer) 200 100 100 Shopping 1 500 750 750 Annet 200 100 200 SUM per dag 5 099 2 550 3 025 Snittpris per døgn vil variere ifht bl.a. nasjonalitet. Med ovennevnte som utgangspunkt er midtpunkt i matrisen satt på 2 500 kr per dag. Det er ikke Nasjonalmuseet alene som vil sørge for turisttilstrømningen. Tabellen må leses som et uutnyttet potensial, som realiseres gjennom konsentrasjonen av gode turistopplevelser i kombinasjon med adekvat markedsføring og salg av byens tilbud. På figuren på side 19 har vi tatt utgangspunkt i et utsnitt av tallene fra tabell 1 og illustrert i ett søylediagram forbrukerpotensialet ved en økning på hhv 150 000 og 200 000 turistdøgn i Oslo, med ulikt gjennomsnittlig forbruk per døgn. En økning på 150 000 turistdøgn, med et gjennomsnittlig forbruk på 2 500 NOK per døgn, genererer et samlet forbrukspotensial på 375 MNOK. Til sammenlikning vil en økning på 200 000 turistdøgn, med ett gjennomsnittlig forbruk på 2 500 NOK generere en samlet omsetning på 500 millioner NOK. (1 000 NOK) Økning antall turistdøgn til Oslo Gjennomsnittlig forbruk per turist per døgn (NOK) 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 300 000 450 000 600 000 750 000 900 000 1 050 000 250 000 375 000 500 000 625 000 750 000 875 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 150 000 225 000 300 000 375 000 450 000 525 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 50 000 75 000 100 000 125 000 150 000 175 000
19 Estimat økt omsetning i Oslo ved økning i antall besøkende 700 000 600 000 - Økning 150 000 turistdøgn - Økning 200 000 turistdøgn 600 000 Sum forbruk (1 000 NOK) 500 000 400 000 300 000 200 000 300 000 400 000 375 000 500 000 450 000 100 000 0 2 000 2 500 3 000 Gjennomsnittlig forbruk per turist per døgn Kilde: Virke Analyse Med et utgangspunkt på dagsforbruk per turist på kr 2 500 og en økning i turisttall på 200 000 får vi dette estimatet på samlet effekt: Estimat sum økt omsetning i Oslo ved økning i antall besøkende, generert av aktiviteter tilgrensene til Nasjonalmuseet Samlet etterspørsel Økning inntekter i Nasjonalmuseet 14 mill 1) 520 mill Utenfor museet 506 mill Kilde: Nasjonalmuseet, Virke Analyse 1) Estimat på omsetningsøkning etter samling (ved 700 000 besøkende) 17). Figuren ovenfor illustrerer at den samlede effekten kan beløpe seg til over 520 MNOK.
20
21 Case: Color Line Opplevelsesturisme med tematiserte opplevelser 18) Årlig reiser rundt 1,2 millioner gjester med Color Lines cruiseskip M/S Color Magic og M/S Color Fantasy mellom Oslo og Kiel. Rundt halvparten er utenlandske gjester, og to av tre nye gjester kommer fra Tyskland og Nederland. Den internasjonale veksten skyldes hovedsakelig effekten av nye markedsgrep i Tyskland og utvikling av opplevelsesbaserte temacruise for det norske markedet. I 2009 inngikk Color Line og Den Norske Opera og Ballett en strategisk samarbeidsavtale. Bakgrunnen var at kunst, kultur, underholdning og opplevelser har blitt en viktig del av økonomien i Norge, og at norske myndigheter har utarbeidet nasjonale handlingsplaner for videre utvikling av kulturnæringene. Avtalen innebar at et strategisk markedssamarbeid mellom Color Line, som Norges største cruise- og transportrederi, skulle benytte Operaen og operabygget som en spydspiss og døråpner for nye markeder i Tyskland, samt tilby operabilletter eller besøk i operaen som en del av cruisepakken til Oslo. For Operaen var det viktig å bringe inn et nytt, kresent internasjonalt publikum, samt profilere operaens kunstarter og øvrige aktiviteter både i Norge og internasjonalt. Effekten leser vi av statistikken. Økningen i Oslo-pakker med cruise, hotellopphold og kulturopplevelser ble mer enn doblet fra i underkant av 28 000 gjester fra Tyskland i 2009 til nærmere 60 000 i 2012. Color Line har de senere årene investert nærmere en halv milliard kroner i et nytt internett og bookingsystem og vil i årene som kommer formidle produkter og tjenester fra rundt 250 leverandørbedrifter som det er inngått avtale med. Operaavtalen viser at Norge har et stort uutnyttet potensial i våre nærmeste internasjonale markeder dersom vi utnytter våre internasjonalt mest kjente attraksjoner, opplevelsesbedrifter og kunstnere i en internasjonal markedsføring av Norge. Med erfaringene fra Operaavtalen i Oslo utvikler Color Line sammen med blant andre Innovasjon Norge, Thon Hotels og Avinor, og med faglig støtte fra USU klyngen på Sørlandet og Agder Forskning, to utvidede opplevelsespakker i 2013. Disse er Blaafarveverket med sin Munch utstilling Munch og malervennene på Modum som en del av Munch-året 2013 og Peer Gynt AS på Gålå. På Gålå er ambisjonen å utnytte det årlige Peer Gyntspelet og skape ett attraktivt Peer Gynt-rike i hele Nord-Gudbrandsdalen basert på Henrik Ibsen og hans internasjonale anerkjennelse som dramatiker.
22 4. Erfaringer fra oppføring av større kulturbygg i utlandet For å illustrere omsetningseffekt av profilbygg har vi valgt tre eksempler på kunstmuseer i Europa: Guggenheim Bilbao i Spania (åpnet i 1997), Centre Pompidou-Metz (åpnet i 2010) og Louvre-Lens (åpnet desember 2012) i Frankrike. Disse tre museene har en størrelse og en beliggenhet som gir et godt sammenligningsgrunnlag med Nasjonalmuseet og Oslo som turistdestinasjon. De tre er også blant de mest markante av nyetablerte museer i Europa de siste femten årene. Case: Guggenheim Bilbao 19) Guggenheim Museum Bilbao er et museum for moderne kunst og samtidskunst. Bygget er designet av arkitekten Frank Gehry, bygget av Ferrovial og ligger i Bilbao, Spania. Guggenheim Bilbao ble etablert høsten 1997. Museet har en kombinasjon av faste utstillinger og vandreutstillinger med verker av både spanske og internasjonale kunstnere. Museet ble åpnet bl.a. for å revitalisere byen Bilbao. Museet ble en suksess etter at det åpnet og hadde over 1 million besøkende i 2012. I de første fire hele åpningsårene besøkte nesten 4,3 millioner personer museet 20). Den såkalte Bilbao-effekten refererer til hvordan museet forvandlet byen. Det er anslått at pengene besøkende la igjen på hoteller, restauranter, butikker og transport bidro til et samlet skattegrunnlag som overgikk byggekostnad fire år etter at museet åpnet (Crawford, 2001). Etterspørselen generert av museets virksomhet utgjorde i 2012 334,1 millioner euro ifølge en presentasjon fra BMASI Strategy. Av dette ble 27,6 millioner euro (8 %) brukt inne i museet (billetter, guidede turer, lagre, spesielle arrangementer, osv.), mens etterspørselseffekten utenfor museet beløp seg til 306,5 euro. Av andelen utenfor museet var det hotell og restaurantnæringen som fikk det største bidraget. Det betyr 6324 jobber, og 45,3 millioner euro i skatteinntekter. Nøkkeltall for Guggenheim Museum Bilbao: Samlet areal: 24.000 m 2 Utstillingsareal (20 gallerier): 11.000 m 2 Atrium (900 m 2 ) Auditorium (300 seter) To restauranter Kafé Bokhandel
23 Samlet etterspørselseffekt generert av aktiviteter tilgrensene til Guggenheim Museum Bilbao Innenfor museumsveggene EUR 27.6 mill. Samlet etterspørsel generert i 2012 EUR 334,1 mill. Utenfor museet EUR 306,5 mill. Kilde: BMASI Strategy (2012) Hovedsektorer som drar nytte av Guggenheim Museum Bilbao s plassering og aktiviteter 227,645,882 (68.13%) EUR 43,645,178 (13.06%) 46,663,069 (13.97%) 449,755 (0.13%) 15,725,821 (4.71%) Other business acdvides Other ground transportadon RecreaDonal & cultural act. Retail sales Hospitality Kilde: BMASI Strategy (2012)
24 Case: Le Centre Pompidou-Metz 21) Le Centre Pompidou-Metz åpnet i mai 2010. Pompidou-Metz er Frankrikes første store desentraliseringsprosjekt innen kulturfeltet i nært samarbeid med lokale myndigheter. Pompidou-Metz er til dags dato besøkt av mer enn 1,7 millioner. I 2011 var besøkstallet 550 000, i 2012 475 000. Byen Metz i det nordøstlige Frankrike er knutepunkt i Lorraine-regionen, og befinner seg nær Frankrikes grense til Tyskland og Luxemburg. Hver fjerde Metzbesøkende er også utenlandsk, de fleste av dem kommer reisende fra Frankrikes naboland Tyskland, Nederland, Belgia og Luxemburg. Museet er også en del av et regionalt nettverk av kulturinstitusjoner, som Mudam i Luxemburg, som bidrar til et løft for turistnæringen. Centre Pompidous etablering i Metz har satt sine spor utenfor museets vegger. Byens hotellbelegg gikk fra 64 % til 80 % i 2010. Opptellingen ved utgangen av 2011 viste 180 000 hotellnetter, 503 000 restaurantmåltider og 38 millioner euro i lokalkassen siden åpningen i 2010. Le Centre Pompidou-Metz har alene skapt mer enn 100 arbeidsplasser. I museets åpningsår økte henvendelsene til turistkontoret i Metz med 63 %, i 2011 med 7,8 %. Også antallet deltakere på turistkontorets guidete turer økte, først med 14 % i 2010, deretter med 25 % i 2011. Nøkkeltall for Le Centre Pompidou-Metz: 10 700 m 2 bruttoareal totalt 5 020 m 2 utstillingsrom, inkludert La Grande Nef (1 200 m 2 ) og tre gallerier à 1 150 m 2 Auditorium (144 seter) Atelier (196 seter) Kafé Restaurant Bokhandel
25
26
27 Case: Louvre-Lens 22) Louvre-Lens åpnet dørene 12. desember 2012 og føyer seg inn i en rekke byggeprosjekter og ekspansjonsplaner for verdens største museum, Louvre, som snart også vil åpne dørene til ett nybygg i Abu Dhabi. Det nye Louvre ligger mellom Paris og Brussel i byen Lens (rundt 35 000 innbyggere), like ved Nord-Frankrikes største by Lille (1,2 millioner innbyggere). Ved beslutningen om å bygge et nytt Louvremuseum utenfor Paris er det lagt til grunn at den nye institusjonen skal ha en positiv effekt på lokal og regional økonomi, generere nye arbeidsplasser og bidra til verdiskaping og revitalisering i Nord-Frankrike. Det er derfor utarbeidet et estimat på effekten av det nye Louvre-Lens som en helt ny attraksjon innenfor Frankrikes satsing på kulturturismen. Estimatet som ligger til grunn for etablering av det nye museet er basert på et anslått antall besøkende på 550 000 fra 2014 (700 000 det første året). Ifølge initiativtagerne (Staten, regionen, byen) vil den økonomiske effekten være på opp til 25 mill. Euro per år. Tallet inkluderer salg av varer, bespisning, overnattinger, reiser med mer). Antall nye arbeidsplasser er estimert til 700 på kort sikt og 900 på lengre sikt, både arbeidsplasser direkte knyttet til museets virksomhet og indirekte for reiselivsbransjen og næringslivet generelt. Allerede etter 3 måneder er Louvre-Lens en suksess. På den første måned nådde besøkstallet 140.000. Alt tyder på at museet vil nå sitt mål på 700.000 det første året. Nøkkeltall for Louvre-Lens: 28 000 m 2 bruttoareal totalt 7 000 m 2 areal for utstillinger og magasin som kan besøkes, inkl. Det store Galleriet (3 000 m 2 ), midlertidige utstillinger (1 800 m 2 ), Glasspaviljong (1 000 m 2 ), the work of art magasinareal (1 000 m 2 ) 6 000 m 2 med publikumsområder, tjenester, workshops, auditorium, scene og mediateket. 3 600 m 2 vestibyle Auditorium med 280 plasser (La Scène) 6 formidlingsatelier 1 mediesenter og bibliotek 1 kafeteria 1 restaurant 1 bokhandel 1 park på 200 mål
28 Læringspunkter overført til Nasjonalmuseet Le Centre Pompidou-Metz og Guggenheim Bilbao viser at etableringen av nye kulturbygg kan ha store positive økonomiske ringvirkninger for omgivelsene - for handelsstanden, restaurant- og hotellnæringen og for den lokale økonomien i form av skatter og avgifter. Louvre-Lens har hatt tett kontakt med både Guggenheim-Bilbao og Centre Pompidou-Metz ifht strategiarbeid og nettverksbygging med det lokale næringslivet. To kritiske suksessfaktorer er lokal involvering og langsiktighet ifølge det internasjonale konsulentfirmaet Lordculture, spesialisert på kultursektoren 23). Det betyr at Nasjonalmuseet sammen med andre kulturaktører, servicenæringene og myndighetene må jobbe i fellesskap for å utnytte mulighetene og fordelene av en slik etablering og for å oppnå en god cluster-effekt. Ifølge Lordculture har kultur siden åttitallet vist seg å være et viktig redskap for restrukturering og revitalisering av byer. Allerede på syttitallet markerer Centre Pompidou i Paris ambisjonen om at en kulturinstitusjon kan bidra til samfunnsøkonomisk lønnsomhet og tiltrekke turister og den lokale befolkningen til et sentralt, men da forsømt og slitt område i Paris. Resten er historie. Et tilsvarende vellykket eksperiment er Guggenheimmuseet i Bilbao, en tidligere industriby hvis økonomiske grunnlag var i ferd med å vakle på åtti- og nittitallet, da byen besluttet å investere i kulturbygg for å initiere en total rebranding av byen. Men Guggenheimmuseet har ikke alene bidratt til Bilbaos renessanse. Flere offentlige og private initiativ, investeringer i infrastrukturer og byggeprosjekter i kjølvannet av det nye museet som en ny flyplass, en ny metro mm. har gjort Bilbao til en profilert turistdestinasjon. Et annet markant eksempel på vellykket revitalisering er Manchester med den totale forvandlingen av Salford Quays, tidligere kjent som Manchester Docks. Området ble allerede på syttitallet hardt rammet av den økonomiske krisen. De nasjonale og lokale myndighetene bestemte seg for å investere i helt nye prosjekter i en kombinasjon av kultur og næring. Fra totusentallet utgjorde flere nyetablerte institusjoner katalysatoren i byens spektakulære utvikling: Scenekunstsenteret The Lowry Arts Centre som åpnet I 2000 Lowry Outlet Mall som åpnet i 2001 Imperial War Museum North (IWMN) som åpnet sommeren 2002 Den nye Metrolink-utvidelsen som forbinder Salford Quays til Manchester sentrum og Greater Manchester Digital World Centre som åpnet i 2003 MediaCityUk BBC-senter i Nord Storbritannia som åpnet i 2012 Konsulentselskapet Lordculture påpeker at det fortsatt ligger et stort potensial i profilering av Manchester og Salford Quays som en internasjonal reisedestinasjon, men at Salford Quays er et bevis på at en clustereffekt basert på kultur og næringsliv kan være et viktig bidrag til turisme og bærekraftig utvikling.
29 Aker Brygge - Tjuvholmen - Vestbanen: Oslos nye kunstbydel Erfaringen fra Le Centre Pompidou-Metz og Guggenheim Bilbao med flere viser de positive økonomiske ringvirkningene som konsentrasjon av kultur og næring (cluster-effekt) bidrar til. Spørsmålet er da om Oslo har potensialet til å realisere en slik cluster-effekt. Oslos nye bydel Tjuvholmen satser på synergieffekter mellom kultur, næringsliv og byutvikling. Det nye Astrup Fearnley-museet, skulpturparken og etablering av et titalls ledende kunstgallerier har allerede plassert Tjuvholmen som et viktig område på det norske og internasjonale kunstkartet. Naboområdet Aker Brygge er nå i gang med en omfattende opprustning på opp til 1,5 mrd kroner frem til 2015. Aker Brygge har et tydelig mål om å skape en levende bydel, hvor alle butikker og serveringssteder, samt det nye nasjonalmuseet vil få inngang på gateplan. Strøket vil få bedre byrom, flere gater og torg, og knytte hovedstadens industri- og kulturhistorie til moderne arkitektur og design. Med 12 millioner besøkende i året er Aker Brygge allerede et landemerke og en destinasjon for osloboere, norske og utenlandske turister. Ved ferdigstillelse av Nasjonalmuseet i 2018 vil hele området fremstå som en enda mer vital møteplass for handelsstanden, næringslivet og kulturlivet. Med det nye Nasjonalmuseet vil området Vestbanen - Aker Brygge - Tjuvholmen danne et spennende og bærekraftig cluster som har potensial til å bli både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt. Som ledd i utviklingen av visjonen Fjordbyen vil den nye bydelen, og for så vidt hele strandpromenaden fra Filipstad til Sørenga, kunne bli en av Oslos viktigste turistattraksjoner. Som den internasjonale reiseguiden Lonely Planet påpekte i mai 2012: Oslo is reinventing itself. This is a city aiming to become nothing less than a world-renowned centre of culture. It s already bursting at the seams with museums and top-notch art galleries, but now it s got itself a brand-new, glacier-white opera house that could make even Sydney envious. This is only the start of a project that will transform the city s waterfront over the next decade and in the process make Oslo one of the most happening cities in Scandinavia Lonely planet May 23, 2012 - Top 17 experiences in Norway
30 5. Oppsummering Nasjonalmuseet og Hovedorganisasjonen Virke har ønsket å sette fokus på hvordan vi best kan utnytte det nasjonale løftet ved å etablere et nytt Nasjonalmuseum. Med denne rapporten har vi ønsket å illustrere de økonomiske ringvirkningene ved en samlokalisering av museet på Vestbanen. Vi har i denne rapporten valgt å fokusere på de økonomiske effektene og sett bort fra effekten av kunsten/kulturen i seg selv og dens samfunnsmessige verdi. Turistenes valg av destinasjon påvirkes av egne interesser, destinasjonens tilgjengelighet og kjennskap og kunnskap om destinasjonen. Attraktive kulturtilbud kombinert med salg og markedsføringsaktiviteter vil være avgjørende for å tiltrekke turister til Oslo. Oslo taper terreng mot andre storbyer ifht turisttilstrømning, vi bør ta aktive grep nå. En enkeltstående attraksjon vil ikke generere en betydelig strøm av turister, derimot vil en clustereffekt av et godt samlet tilbud tilføre våre turister større verdi enn hva attraksjonene gjør hver for seg. En kritisk masse av attraksjoner er derfor nødvendig for å tiltrekke seg turistene. Ved samling av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen mener vi at Oslo er et godt skritt nærmere å skape konsentrasjonen som øker turisttilstrømningen til Oslo. Hotellnæringen får utnyttet ledig kapasitet,handelsstand og restauranter får ventelig økt omsetning og kulturinstitusjonene får økt besøk. Med utgangspunkt i et rammeverk for ringvirkningsanalyse og med eksempler fra liknende kulturelle initiativer i andre europeiske byer, viser vi at etableringen av Nasjonalmuseet kan bidra til å utnytte et potensial som langt overgår Nasjonalmuseets egne inntekter. Et nytt nasjonalmuseum vil være et betydelig løft for nasjonen Norge, og representerer betydelige inntektsmuligheter. Men det er ikke gitt at potensialet realiseres av seg selv. Skal Oslo løfte seg som opplevelsesdestinasjon, må reiselivsoperatører, hotellnæring, handelsstand og kulturinstitusjoner spille på lag. Økt turisttilstrømning ved at flere områder spiller på lag Museer, Profilbygg Handel Kart: www.avinet.no Turisme, hotell, fjordopplevelse Musikk, Matopplevelse
31 6. Kilder 1 Optima-undersøkelsene i Norges internasjonale forbrukermarkeder, Innovasjon Norge Reiseliv. 2 ITB World Travel Trends Report 2012/2013 3 Innovasjon Norge, Key Figures 2010 4 Markedsundersøkelse gjennomført av Ticket, Ticket booking statistikk vår 2013 5 Norsk Hotellnæring, Horwath HTL 6 Innovasjon Norge, Turistundersøkelsen 2012 7 The Impact of Culture on Tourism, 2009, OECD. 8 Nasjonalmuseet 9 Publikum Hvem, Hva, Hvorfor? Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, utarbeidet av Perduco Kultur ved Anne Britt Gran og Elise Wedde, 2012 10 International Audience at Nasjonalmuseet A key audience to develop 2011 og forfatter Timothée Chevalier. 11 Henriksen, J.T. (2010). Planning, Action and Outcome Evaluation of the Norwegian Petroleum System: A 12 Structuration Approach to Ripple Effect Studies. Ph.D-avhandling nr 27-2010. Handelshøgskolen I Bodø. 12 Graham, A. Graham, A. (2008). Managing Airports: An international perspective (3. utg.). Butterworth- Heinemann, Oxford, gjengitt av Kjærland, F, et.al. (2/2012). Verdsetting av ringvirkninger, s 51-60. Magma. 13 Oslo Kommune 14 Ikke-prissatte effekter for nytt Munch-museum i Bjørvika (Lambda), 29.10.12. http://www.kulturbyggene-i -bjorvika.oslo.kommune.no/getfile.php/kulturbyggene%20i%20bj%c3%b8rvika%20(kib)/internett%20(kib)/ Dokumenter/Munch%20-%20Lambda%20-%20Ikke-prissatte%20effekter%20v1%200.pdf, samt Hansen, Asbjørn og Torgersen, Paul (12.09.2012). Rapport fra OPAK og Metier Rapport: Alternativutredninger for nytt Munch-museum Tullinløkka 15 The Impact of Culture on Tourism, 2009, OECD 16 Gjennomsnittelig døgnpris på oslohoteller er hentet fra Norsk Hotellnæring Horwath HTL 17 Metier: Nasjonalmuseet, utarbeidelse av årlig driftsbudsjett for Vestbanemuseet, 04.10.2012. 18 Color Line, 2013 19 BMASI Strategy, BMASI Strategy, S.L, Guggenheim Bilbao (2012), Study of the Economic Impact of the Activities of the Guggenheim Museum Bilbao Estimation for 2012 20 Guggenheim Bilbao Museum 21 Statistics and key figures - Centre Pompidou Metz Communication Department (Annabelle Türkis) og Office du Tourisme de Lens 22 Le Louvre à Lens Impacts et Stratégies territoriales Rapport final 2ème phase ECODEV Conseil Défi Patrimoine Cabinet Binon Louvre-Lens Communication Department 23 Lordculture: Bardi, Gloria (2012). Short Contribution on culture-led regeneration. Lord Culture. Bildehenvisninger: Omslag og side 02, 05-07, 09, 15-17, 28 og 29: Nytt Nasjonalmuseum: Arkitekt Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh, MIR kommunikasjon AS og Statsbygg Side 20 og 21: Color Line: Kilde: Foto: SCANPIX NORGE/Heiko Junge Side 22: Bilbao: Foto: Guggenheim Bilbao Side 24-25: Le Centre Pompidou-Metz : Centre Pompidou-Metz Shigeru Ban Architects Europe et Jean de Gastines Architectes, avec Philip Gumuchdjian pour la conception du projet lauréat du concours / Metz Métropole / Centre Pompidou-Metz / Photo Roland Halbe Side 26-27: Louvre-Lens Galerie du Temps co - auteurs du Musée du Louvre-Lens : (c) SANAA / Kazuyo Sejima et Ryue Nishizawa - IMREY CULBERT / Celia Imrey et Tim Culbert - MOSBACH PAYSAGISTE / Catherine Mosbach Muséographe: Studio Adrien Gardère Photographie (c) Iwan Baan Side 30: - Mathallen: Finn Ståle Felberg - Eger: Gatis Rozenfeldt - Aker Brygge: Krediteres Norwegian Property - Astrup Fearnley: Astrup Fearnley Foto: Nic Lehous. Tjuvholmen KS - Color Line: Color Line: Kilde: Foto: SCANPIX NORGE/Heiko Junge - Victoria, Nasjonal Jazzscene: Konserten er med Beady Belle. Foto krediteres: Fotograf: Francesco Saggio - Maemo: krediteres Maemo - Lambda: Illustrasjon av Mir/HerrerosArquitectos - Den Norske Opera og Ballett: krediteres Erik Berg - Nasjonalmuseet: Nytt Nasjonalmuseum: Arkitekt Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh, MIR kommunikasjon AS og Statsbygg - Kart: www.avinet.no
Tlf.: +47 21 98 20 00 www.nasjonalmuseet.no Tlf.: +47 22 54 17 00 Faks: +47 22 56 17 00 Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge www.virke.no