HURUM EN ARKEOLOGISK SKATTEKISTE
Automatisk fredede kulturminner på Hurum
På Hurum er det registrert 302 arkeologiske lokaliteter hvorav 154 er automatisk fredet. I tillegg er det gjort 229 gjenstandsfunn eller løsfunn. Både lokaliteter og gjenstandsfunn vitner om at Hurum har vært et svært attraktivt område helt fra de første menneskene satte sine spor her for ca. 10 000 år siden og frem til i dag.
TIDSLINJE
Drammen Flesberg Flå Gol Hemsedal Hol Hole Hurum Kongsberg Krødsherrad Lier Modum Nedre Eiker Nes Nore og Uvdal Ringerike Rollag Røyken Sigdal Øvre Eiker Ål 4 % 2 % Automatisk fredede lokaliteter Buskerud prosentvis fordelt på kommuner 10 % 7 % 4 % 7 % 10 % 5 % 0 % 0 %2 % 1 % 2 % 4 % 5 % 2 % 3 % 7 % 3 % 16 % 6 %
STEINALDER 8000-1800 f. kr Boplasser fra denne perioden er ikke synlige over bakken Oppdages ved at man finner bearbeidet flint ved markarbeider Liltvet, Holtenes, Trondstad, Rød, Filtvedt, Storsand Fra alle perioder av steinalderen
STEINALDER Hurumhalvøya er svært rik på steinalderfunn både fra jeger og samler folket i eldre steinalder og fra bondekulturen i yngre steinalder.
BRONSEALDER Fra ca. 1800 f.kr. Begynner de første bronsegjenstandene å dukke opp her til lands. På Hurum er det i denne sammenheng funnet 4 gjenstander. Blant disse funnene er en spydspiss og en holøks. I tillegg til gjenstandene finner vi spor etter bronsealder bl.a. på Rødtangen i form av store gravrøyser.
Ved kysten, ute på odder og nes ligger en rekke gravrøyser Bronsealderrøysene ligger gjerne èn og èn eller i små samlinger langt fra gårdsområder og dyrket mark Selv om man nå kjente til bronse var det fremdeles flint som var det dominerende materialet. Bronsen var dyrebar og ødelagte gjenstander ble støpt om på nytt
Spydspiss og holkøks i bronse funnet på Liltvedt Finner generelt lite bronsegjenstander i Norge, Ca. 750 gjenstander fordelt på hele landet.
ELDRE JERNALDER (ca. 500 f.kr. 550 e.kr) Dette er den perioden av forhistorien hvor funnmaterialet er mest sparsomt. Gårdsnavn tyder imidlertid på at flere gårder ble ryddet i denne perioden. Spor etter denne perioden på Hurum finner vi i første rekke i form av gravhauger. Eldre jernalders gravhauger kjennetegnes ofte ved at de er svært lave og kan være svært vanskelig å få øye på.
Gravfelt fra eldre jernlader på Aas
YNGRE JERNALDER (ca. 550 1050 e.kr) Markant funnøkning i Hurum, spesielt vikingtid Ugstad, Liltvedt, Berg, Holtnes, Ranvik, Haugen, Rød, Tronstad m.fl. Den vanligste fornminnetypen i Hurum er gravhaugernettopp fra denne perioden. Flere hundre er registrert Spor etter jordbruksboplassene er ikke funnet på Hurum
Boplassene er vanskelig å finne fordi store områder er dyrket Gravminnene fra jernalderen er imidlertid en god indikator, da gravene oftest ble lagt i tilknytning til gårdene Hva finnes i jernaldergravene?
Arkeologi i Hurum Haugen Holtenes Bjørnstad og Tronstad Ugstad
Diverse gjenstandsfunn fra eldre og yngre jernalder funnet i graver
GRØNSAND Buskerud fylkeskommune startet i mai 2006 opp en arkeologisk registrering av områdene på Grønsand. Bakgrunnen for denne registrering var at tiltakshaver ønsker å utvikle Grønsand til et rekreasjons og fritidsområde med tilhørende boliger.
Grønsand ligger i dag fra ca. 140 170 m. over dagens havnivå. Selve gården med innmarksområdene ligger på et platå hvor terrenget faller av i både nord, syd og øst. Planområdet består imidlertid av både innmark og utmarksområder. Fra tidligere undersøkelser viste man om flere gravhauger i nærområdene rundt. Dette samt terrengets beskaffenhet gjorde forventingene til funn store.
Tidligere registreringer i områdene rundt Grønsand
Ved maskinell søkesjakting på innmarksområdene ble det gjort et svært oppsiktsvekkende funn. Rett ut for det gamle våningshuset på Grønsand ble det observert tre pararelle stolphullsrekker bestående av til sammen 31 stolpehull med en utstrekning på 67 m. Dette ble da tolket som spor etter et eller flere toskipede hus. Dette er en type huskonstruksjon som dateres til tidsrommet yngre steinalder eldre bronsealder.
Et av stolpehullene på Grønsand
Stolpehullsrekkene vist på kart Disse er nøyaktig målt inn av landmåler
I tillegg til denne stolpehusrekka ble det også registrert tre kokegroper, en gravrøys og flere rydningsrøyser i samme område. Det ble også gjort funn av en bronsegjenstand samt en flintgjenstand og et flintavslag.
Bronsgjenstand funnet rett ved et av stolpehullene Kjerneskrape og avslag i flint
Gravrøys på Grønsand
Kokegrop funnet rett ved salamanderdammen
Funnoversikt
TOLKNING Hva representerer så disse funnene? Kan vi være sikre på at det som er funnet her virkelig er spor etter en stor forhistorisk bygning? For å få et bedre grep om denne situasjonen ble det sendt inn to dateringsprøver. Resultatet fra disse passet veldig godt inn i tolkningen om at vi her har å gjøre med et forhistorisk langhus. Den ene dateringen var av kokegropa ovenfor og ga et resultat til yngre steinalder (4000 1800 f.kr), mens den andre som var av et dyrkningslag ga et resultat til romersk jernalder (0 500 e.kr.) et tidsspenn på 2500 år.
Disse dateringsresultatene sammen med i særdeleshet flintfunnet, kokegropene og gravrøysa utgjør til sammen en sterk indikator på at vi her virkelig har med et forhistorisk langhus å gjøre. I tillegg har vi også gravminnene i områdene rundt. Plassering i terrenget er også viktig i denne sammenheng. Spørsmålet blir så hvilken periode vi skal plassere dette huset inn i. Dateringene viser en brukstid av området på flere tusen år og denne type huskonstruksjon med takbærende stolper er fremtredende gjennom store deler av forhistorien.
For å få et evt. svar på dette må vi se på antallet pararelle rekker. Det er i denne sammenheng funnet tre pararelle rekker og dette er en konstruksjon som kalles toskipede hus. Denne type langhus finner vi fra yngre steinalder og eldre bronsealder som for øvrig passer både med dateringen av kokegropa og flintfunnene. Det passer imidlertid dårlig med dateringen av dyrkningslaget rett ved stolperekka som er 2500 år yngre. Dette kan imidlertid tilskrives en senere bruk av området.
Et annet moment er utstrekningen eller størrelsen på huset. De hus som til nå er funnet fra yngre steinalder/bronsealder i Norge har en lengde på opptil 30 m. Stolpehusrekka på Grønsand er imidlertid på opptil 67 m, altså over dobbelt så langt. Det finns imidlertid hus på denne størrelsen fra denne tisdperioden i bl.a. Sverige som rent geografisk og kulturhistorisk er naturlig å sammenligne seg med.
Tegning av langhus fra bronsealder
SLUTTKOMMENTAR Selv om vi her har flere indikatorer på at det virkelig dreier seg om et langhus fra yngre steinalder/eldre bronselader kan vi dessverre ikke 100% slå fast at det er det. Det ble dessverre ikke funnet kull i overflaten av noen av stolpehullene og de er dermed ikke datert.
SLUTTKOMMENTAR Selv om vi her har flere indikatorer på at det virkelig dreier seg om et langhus fra yngre steinalder/eldre bronselader kan vi dessverre ikke 100% slå fast at det er det. Det ble dessverre ikke funnet kull i overflaten av noen av stolpehullene og de er dermed ikke datert. En arkeologisk utgraving vil imidlertid forhåpentligvis kunne gi oss et endelig svar på disse spørsmål.