Ringvegen borettslag Trondheim kommune Områdeløft Saupstad-Kolstad 1 www.trondheim.kommune.no/saupstadkolstad

Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 1.1 Pitch... 3 1.2 Utløsende faktor... 4 2 Mål for hovedprosjektet Demokrati i praksis = Mangfold!... 6 2.1 Mål for delprosjektet Ung borger og medvirker... 7 2.2 Framdriftsplan for delprosjektet med leveranser... 9 3 Struktur og organisering... 10 3.1 Strategisk forankring... 10 3.2 Tilknytning til hovedprosjekt... 10 3.3 Lønnsomhetsvurdering... 10 3.4 Føringer og organisasjonsstruktur... 12 4 Statusrapport på leveranser og mål... 13 4.1 Beskrivelse av måloppnåelse og leveranser... 21 4.2 Leveranse 1. et ungdomsråd.... 21 4.3 Leveranse 2. En elevundersøkelse... 22 5 Prosjekt og gjennomføringsplan... 25 5.1 Prosjektets struktur/organisering.... 25 5.2 Prosjektnedbrytning. WBS!... 25 6 Økonomisk ramme og finansiering... 26 6.1 Finansiering... 26 7 Vedlegg... 28 2

1 Innledning Herunder kommer pitch for hele prosjektet Demokrati i praksis=mangfold! Mye av bakgrunnen for at ung borger og medvirker ble et av delprosjektene under Mangfoldprosjektet blir tydelig når en leser det som følger her under: 1.1 Pitch Dette er et prosjekt hvor ungdommer blir sett, deres spørsmål og tanker blir nøye lyttet til, og ikke minst de blir tatt på alvor! Det handler om medvirkning i alle ledd! Det er ungdommer som arbeider, funderer og finner løsninger på komplekse spørsmål! De gir sitt syn på viktige saker ungdommer er opptatt av, for å kunne leve godt i sitt nærmiljø!! De er et talerør og bringer inn saker på vegne av- og i enighet med de andre ungdommene i bydelen. De er rollemodeller og aktive medborgere som viser vei! Alle ungdommene i bydelen har i utgangspunktet samme mulighet til å velge å være med i dette fellesskapet. Målet er at ungdommene skal være stolte av sin egen innstats og sin egen bydel, og at andre skal si: LOOK TO SAUPSTADKOLSTAD! DEMOKRATI I PRAKSIS. 3

Dette blir gjort gjennom metoder vi bruker også ellers i vårt demokrati, og som ofte omtales som medvirkningsprosesser! (prosjektet Ung borger og medvirker, elevundersøkelse, ungdomsråd m.fl.) Vi arbeider aktivt med valgsituasjoner, som like gjerne kan handle om ungdommens personlige valg i ulike situasjoner til det å velge i andre komplekse saker som omhandler flere enn en selv, og også saker som handler om strukturer som bidrar til at man bygger gode nærmiljø!(prosjektet Dalen)! Disse tingene gjør vi med lyst, glede, fantasi og kreativitet som ledestjerne i vårt arbeid for å nå målet om et godt nærmiljø for alle. Ungdommer de kan og vil! De planlegger, de gjennomfører og de evaluerer! Å investere i ungdommers kunnskap om demokratiske prosesser er kanskje det som har størst verdi i vår felles fremtid 1 1.2 Utløsende faktor I fellesskap med ungdom å skape nye møteplasser og aktiviteter som ikke eksisterer fra før. Vi skal finne og fylle de manglende aktiviteter og tilbud som ungdommer har behov for ut fra sitt unike ståsted. Dette ved å bruke ulike demokratiske prosesser og fokus på brukermedvirkning m.m. Prosjektet skal skape en sammenheng i et mangfold av tiltak som allerede er eller som må etableres i bydelen. Ungdommene skal sees, tas på alvor og bli hørt, og det skal iverksettes tiltak/aktiviteter/tilbud med bakgrunn i dette. For at Ungdommenes nærmiljø skal være inkluderende og bærekraftig, må ungdommene på Saupstad gis mulighet til å medvirke og å bidra med sin stemme og påvirkningskraft. På Saupstad som er et område i Trondheim med store sosioøkonomiske utfordringer, er det: - Mange foresatte uten utdanning - Mange foresatte har dårlig økonomi - Mange familier er trangbodde - Mange barn og voksne har lite nettverk - Mange ungdommer faller fra i videregående skole - Ikke alle tilbud/tiltak/aktiviteter som treffer ungdomsgruppen - En stor del av innbyggerne er fra ulike land og kulturer, de kunne med fordel vært bedre integrert i samfunnet. I barn og unges oppvekstvilkår er det dynamiske samspillet mellom oppvekstvilkår, personlighet, evner, behov, interesser, ferdigheter, kunnskap og følelser det viktigste for vekst og utvikling. I tillegg vil i et utviklingsøkologisk perspektiv de signifikante andre og samhandling med disse være essensielt. Flere ungdommer på Saupstad presterer dårlig på skolen og altfor mange faller fra i videregående skole. Ungdommene profitterer på praktisk tilnærming til fagstoff og variasjon i opplæringa. Det tilrettelegges med mindre grupper og tett oppfølging av pedagoger. Barn og ungdom skal være engasjert i aktiviteter som øker i vanskelighetsgrad, for å oppnå mestring og utvikling. Dette bør gjøres i en interaksjon med andre som har disse ferdigheter. Speilingseffekt er viktig i utviklingssammenheng. Det er svært viktig at ungdommenes egne ønsker blir hørt, og at de blir tatt med på råd og kan være tett på de avgjørelser som skal tas når det gjelder hvilke tilbud og aktiviteter som skal tilbys dem i deres egen bydel. 2 1 Hentet fra innledningen i prosjektplanen for Demokrati i praksis =Mangfold! 2 Hentet fra innledningen i prosjektplanen for Demokrati i praksis = Mangfold! DEMOKRATI I PRAKSIS. 4

Bildet er fra den dagen elevundersøkelsen ble gjennomført, dette er fra temarommet medvirkning. DEMOKRATI I PRAKSIS. 5

2 Mål for hovedprosjektet Demokrati i praksis = Mangfold! Her under målstruktur for hovedprosjektet, den speiler også målene i delprosjektet Ung borger og medvirker Hovedmål 1 På Saupstad er det gode møteplasser for ungdom, utviklet gjennom bruk av demokratiske verktøy og medvirkningsprosesser av og med ungdom. Effektmål - Ungdommene blir sett, hørt og tatt på alvor. - Møteplasser og nye aktiviteter er opprettet og ungdommer har medvirket i alle deler av prosessen. Resultatmål - Et ungdomsråd er opprettet. - Det skal planlegges, gjennomføres/opprettes en park ved ute området mellom Kolstadtunet og Kolstadflata på allerede eksisterende friområder. - Samarbeid med andre lignende fora, deriblant Ungdommens bystyre er etablert. - Tett samarbeid med valgfaget Pawprint på 9.trinn ved Huseby skole er utviklet. DEMOKRATI I PRAKSIS. 6

Hovedmål 2 På Saupstad har alle aktører som arbeider med ungdom en økt bevissthet rundt sin praksis og det samhandles og samarbeides mer på tvers av ulike fagfelt. Effektmål - Ungdommene opplever kort vei og sammenheng mellom ulike aktører i tiltakskjeden. - Det er økt samarbeid og samhandling mellom de som arbeider med ungdommer i bydelen. Resultatmål - Det er etablert en nettverksgruppe. - Det er laget en oversikt over tiltak som: o o o o o o Virker inkluderende/integrerende, åpne lavterskeltilbud Virker forebyggende på rus og kriminalitet Virker reparerende i krisesituasjoner (strakstiltak) Tar hensyn til behov for atskilte aktiviteter gutter/jenter Gir ungdommene erfaring og glede med nye opplevelser. Aktiviteter som er vanlige for de fleste norske ungdommer, er så ukjente for 70 % av våre ungdommer at de ikke ber om dem og ikke tror de vil lykkes i dem. En viktig rolle for skolen vil være å introdusere disse aktivitetene overgangen skole/fritid ved hjelp av prosjektmidler. Her treffes alle ungdommene. Der det er naturlig bør ungdommer være med i ulike medvirkningsprosesser når det gjelder innhold og eventuelt andre prosesser ved møteplassene. Hovedmål 3 På saupstad er det utviklet ny kompetanse og ferdigheter og metodikk, knyttet til ungdomsrelatert forskning. Effektmål - Ungdommene har selv vært med og utforske eget nærmiljø og skaffet seg mestringskompetanse på dette, dette har medført til utvikling og vekst. Resultatmål - Prosjektet har forsket i egen praksis og skal gi et gjennomtenkt forslag til utvikling innenfor Områdeløft Saupstad/Kolstad. - Det er Laget en oversikt over de funn/ting vi oppdager underveis i prosjektperioden. Det gis et forslag til Områdeløftet over de metoder som kan brukes videre i ungdomsarbeidet, og hvilke utviklingsretning ungdomsarbeidet bør ha i bydelen. - Det er utført en ungdomsundersøkelse. Ovenfor er målstruktur på hovedprosjektet, trekker det inn også her da det har direkte betydning for hvordan vi arbeider med delprosjektet Ung borger og medvirker. 2.1 Mål for delprosjektet Ung borger og medvirker Hovedmål for delprosjektet - Ungdommene på Saupstad-Kolstad er gitt reell mulighet til medvirkning gjennom deltakelse i konkrete medvirkningsprosjekter. DEMOKRATI I PRAKSIS. 7

Effektmål for delprosjektet: - Ungdommene på Saupstad-Kolstad bidrar positivt til utvikling av eget lokalmiljø, og deres stemme og påvirkningskraft er synlig og de blir lyttet til i bydelen. Ungdommene har opparbeidet kompetanse som bidrar til egen utvikling og vekst, men mest av alt har ungdomsmiljøet fått økt tro på egne påvirkningsmuligheter. Delmål for delprosjektet: o Ungdommer på Saupstad framstår som kompetente ledere, rollemodeller og forbilder for ungdommene i bydelen o Ungdommene i området er aktive deltakere i lokalmiljøet. o Ungdommene er bevisste på hva de er stolte av i bydelen sin og formidler dette tydelig. o Ungdommene bidrar til å utvikle bydelen sin i en deltakende prosess sammen med andre aktører i bydelen. Resultatmål for delprosjektet: Når det er ferdig, skal følgende være levert følgende 1. Et ungdomsråd for bydelen Saupstad-Kolstad er etablert. a) Dette innebærer utredning av hensiktsmessig modell og arbeidsform for ungdomsrådet. b) Det settes krav til at ungdomsråd må utformes slik at det er representativt for bydelens ungdomsbefolkning. c) Det forventes at en mulighet for samarbeid med Ungdommens bystyre avklares. d) Dette innebærer utprøving av en pilot der erfaringene dokumenteres og videreutvikles, slik at ungdomsråd kan vurderes som fast medvirkningsarena etter prosjektslutt. 2. Det gjennomføres en ungdomsundersøkelse av ungdommene selv med profesjonell bistand, der styrker, svakheter, muligheter og begrensninger kartlegges ut fra ungdomsbefolkningens kunnskap og erfaringer. a) Et mulig prosjektsamarbeid med Barn og unges Samfunnslaboratorium utredes og følges opp. (kontaktperson; leder og samfunnsforsker Karin Gustavsen) b) Det forutsettes at ungdommene selv er med i utformingen av ungdomsundersøkelsen. c) Resultatene av denne kvalitative undersøkelsen skal sammenstilles med uttrekk fra Ungdomsundersøkelsen i Trondheim (UngData). (se forklaring under avtalens pkt 7). Prosessmål for delprosjektet: Delprosjektet skal bidra til positiv kulturutvikling i ungdomsmiljøet. o kompetanse, mestringsfølelse, holdninger og atferd skal utvikles. o Områdeløft Saupstad-Kolstads visjon for området attraktiv og mangfoldig, skal gis et innhold som ungdommene identifiserer seg med. DEMOKRATI I PRAKSIS. 8

2.2 Framdriftsplan for delprosjektet med leveranser Det skal derfor være utarbeidet en prosjektplan i samråd med programledelsen januar 2014, der følgende skal utdypes: Tidsaksen: o Startpunkt januar 2014 o Det kreves at prosjektleder deltar i faglig forum, der programkoordinator følger opp de ulike prosjektene under Områdeløft Saupstad-Kolstad. o Ungdomsrådet (pilot) skal være etablert innen mai 2014. o Ungdomsrådet skal være representativt for alle ungdommene i området, og endelig sammensetning av ungdomsrådet ved prosjektslutt skal reflektere dette. o Ungdomsundersøkelsen skal være gjennomført innen juni 2014. o krav til prosess/gjennomføring av delprosjektet skal følges i henhold til denne prosjektavtale. o Sluttpunkt Des 2015 Kompetansebehov defineres: o Det er behov for prosjektleder/veileder for ungdomsråd under gjennomføring av dette delprosjektet. o Det er behov for samarbeid med forsknings-og/eller kompetansemiljø under utarbeidelse av ungdomsundersøkelse og ungdomsråd o Delprosjektet skal sørge for at resultater fra Ungdomsundersøkelsen i Trondheim (UngData) trekkes ut på bydelsnivå og sammenstilles med den kvalitative undersøkelsen som delprosjektet utfører i samarbeid med Samfunnslaboratoriet. Resultatene av sammenstillingen av disse forskningsresultatene skal munne ut i konkrete forslag til forbedring av ungdomsmiljøet i bydelen. Milepælsplan med oversikt over hva som skal leveres til hvem, på hvilket tidspunkt presiseres ytterligere i prosjektplanen. DEMOKRATI I PRAKSIS. 9

3 Struktur og organisering 3.1 Strategisk forankring Områdeløft Saupstad-Kolstad er statens og Trondheim kommunes felles satsing i denne bydelen. Prosjekt Demokrati i praksis = mangfold vurderes i sin helhet slik at det bidrar til at programsatsingen spesielt går i retning av tre av sine fire hovedmål: o I 2020 er Saupstad-Kolstad en bydel som fremmer livskvalitet og helse. o I 2020 har barn og unge i Saupstad-Kolstad kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer. o I 2020 er Saupstad-Kolstad en inkluderende bydel med gode møteplasser og muligheter til deltakelse. o 3.2 Tilknytning til hovedprosjekt Hovedprosjektet Demokrati i praksis = mangfold anses av programledelsen som et prosjekt som bidrar til områdeløft Saupstad-Kolstads hovedmål. Prosjektavtalen omfatter et delprosjekt som knytter seg til et hovedprosjekt som har annen finansiering. Hovedprosjektet er grunnfinansiert via tilskudd fra Barne- og familiedepartementet, og strekker seg fra 2013 og over en treårsperiode fram til 2016. Delprosjektet har sin forankring i hovedprosjektets prosjektbeskrivelse, og gjennomføringen av delprosjektet vil bidra til hovedprosjektets mål. Saupstad/Kolstad ligger i Heimdal bydel og er det boområdet i Trondheim hvor flest minoritetsspråklige er bosatt. De fleste minoritetsspråklige ungdommene som bor i området er norske kurdere. Gjennom dette prosjektet skal ungdommer uavhengig av bakgrunn læres opp til/gis rell medvirkningsmulighet til å bygge relasjoner seg i mellom, og å styrke kompetanse og mestring gjennom blant annet aktiv deltakelse i demokratiske prosesser og beslutninger. Delprosjektet vil å bidra til å skape flere medvirknings-og mestringsarenaer. 3.3 Lønnsomhetsvurdering Støtte til dette delprosjektet som del av et større hovedprosjekt, anses å være økonomisk lønnsomt pga synergieffekter. At delprosjektet inngår i en større helhet vurderes slik at mulighet for måloppnåelse er større enn om delprosjektet hadde stått alene. Delprosjektet drar nytte av det arbeidet som allerede er gjort og planlagt i hovedprosjektet, og dette fører til at arbeidet mot delprosjektets resultatmål kan startes allerede tidlig i 2014. Hovedprosjektets begrunnelse ligger i et uttrykt ønske om å bidra til overordnede mål for Områdeløft Saupstad-Kolstad, der de lokale ungdommene skal gis reell påvirkningsmulighet. Ad kortsiktige prosjektkostnader: Det anses lønnsomt for Områdeløft Saupstad-Kolstad at vi etablerer et ungdomsråd som kan høres i hele områdeløftperioden noe som kan føre til mer tidsbesparende og kvalitativt bedre medvirkningsprosesser under gjennomføring av også andre prosjekter i bydelen. I tillegg anses det som økonomisk fornuftig å gjennomføre en ungdomsundersøkelse som vil gi programledelsen ytterligere kunnskap, noe som igjen kan bidra til mer målrettet innsats i samsvar med ungdommenes opplevelse av eget oppvekstmiljø. Hvordan utprøving av ungdomsråd anbefales videreført inkl. langsiktige driftskostnader knyttet til drift av ungdomsråd i bydelen, skal skisseres i sluttrapport etter prosjektslutt. DEMOKRATI I PRAKSIS. 10

Ressursgruppa i prosjektet er: Karin Gustafsen leder for forskningsstiftelsen Samfunnslaboratoriet for barn og unge Hilde Markussen Programleder for Områdeløft Saupstad Kolstad Kristin Tinmannsvik Prosjektleder Demokrati i praksis = Mangfold! Prosjektgruppa: May iren Skamfer Evenmo oppvekstkontoret koordinator for ungdommenes bystyre. Rune Sandmark oppvekstkontoret Barnas representant i byggesaker. Kristin Tinmannsvik Prosjektleder Bildet over er hentet fra Heimdalsbladet. Evenementet er fra overrekkelse av elevundersøkelsen til varaordfører Pawprintselevene arrangerte på rådhuset. Her er det bilde av alle ungdommene i valgfaget Demokrati i praksis = Pawprint! Samt prosjektleder for prosjektet Kristin Tinmannsvik, programleder for Områdeløft Saupstad Kolstad Hilde Markussen, varaordfører Knut Fagerbakke og Oppvekstsjef Gunn Røstad. DEMOKRATI I PRAKSIS. 11

3.4 Føringer og organisasjonsstruktur prosjektets eier er Huseby skole v/rektor Inger Hilstad og kulturenheten i Trondheim kommune v/egil Furre, og prosjektleder er Kristin Tinmannsvik. Det er avklart med prosjekteierne at prosjektleder rapporterer angående hovedprosjektet til prosjekteier v/inger Hilstad. Prosjektleder rapporterer til programledelsen Saupstad-Kolstad angående dette delprosjektets resultatmål. prosjektets rolle er avklart i forhold til linjeorganisasjonen, og prosjektet er definert som en tidsavgrenset organisasjon med beslutningslinjer som avviker fra den ordinære linjeorganisasjonen. Prosjektleder avklarer med prosjekteier hvordan prosjektet skal samhandle med skolens elever, frivillige lag og organisasjoner, og andre samarbeidspartnere i prosjektperioden, og samarbeider med programledelsen Saupstad-Kolstad underveis under prosjektgjennomføringen (forberede hvordan prosjektresultatet skal overleveres til Trondheim kommune etter prosjektslutt) Prosjektets organisasjonskart utarbeides (enkelt og oversiktlig) Tilnytning og rapportering til programledelsen for Områdeløft Saupstad-Kolstad konkretiseres ytterligere, inkl. deltakelse i Faglig Forum. Det rapporteres kvartalsvis til programleder for områdeløft ad delprosjektet, i samråd med programkoordinator. DEMOKRATI I PRAKSIS. 12

4 Statusrapport på leveranser og mål Det skal derfor være utarbeidet en prosjektplan i samråd med programledelsen januar 2014, der følgende skal utdypes: Tidsaksen: o Startpunkt januar 2014 o Det kreves at prosjektleder deltar i faglig forum, der programkoordinator følger opp de ulike prosjektene under Områdeløft Saupstad-Kolstad. o Ungdomsrådet (pilot) skal være etablert innen mai 2014. o Ungdomsrådet skal være representativt for alle ungdommene i området, og endelig sammensetning av ungdomsrådet ved prosjektslutt skal reflektere dette. o Ungdomsundersøkelsen skal være gjennomført innen juni 2014. o krav til prosess/gjennomføring av delprosjektet skal følges i henhold til denne prosjektavtale. o Sluttpunkt Des 2015 Kompetansebehov defineres: o Det er behov for prosjektleder/veileder for ungdomsråd under gjennomføring av dette delprosjektet. o Det er behov for samarbeid med forsknings-og/eller kompetansemiljø under utarbeidelse av ungdomsundersøkelse og ungdomsråd o Delprosjektet skal sørge for at resultater fra Ungdomsundersøkelsen i Trondheim (UngData) trekkes ut på bydelsnivå og sammenstilles med den kvalitative undersøkelsen som delprosjektet utfører i samarbeid med Samfunnslaboratoriet. Resultatene av sammenstillingen av disse forskningsresultatene skal munne ut i konkrete forslag til forbedring av ungdomsmiljøet i bydelen. Milepælsplan med oversikt over hva som skal leveres til hvem, på hvilket tidspunkt presiseres ytterligere i prosjektplanen. DEMOKRATI I PRAKSIS. 13

Fra overrekkelsen i rådhuset, her ble det servert Mozell og jordbær til alle som deltok. Leveranse 1. Prosjektstyring og ledelse Innhold Gjennomført Jf. Hvilke mål? 1a. Løpende prosjektstyring og ledelse Full kontroll på alle deler av prosjektet Alle og wbs 1b. Klargjøre eierskap og mandat Dette er en bestilling fra Områdeløft så mandatet kommer derfra, eierskapet ligger hos Kulturenheten og Huseby skole Ikke et bestemt mål men i følge prosjektavtale, og wbs 1c. Identifisere ressurser, muligheter og begrensinger Gjennom ulike møter og studiebesøk i inn og utland har vi dannet oss et bilde av muligheter og ressurser og begrensinger. URD selv har også vært med på å se på dette. Vi har Ikke et bestemt mål men i følge prosjektavtale, og wbs DEMOKRATI I PRAKSIS. 14

1d. Forankre prosjektet og dets planer 1f. Etablere prosjektorganisasjonen 1g. Oppfølging og kvalitetssikring av arbeidsoppgaver 1h. Oppfølging av mandat til prosjekteiere 1i. Møter i prosjekt og ressursgruppe 1j. Rapporteringsmøter til prosjekteier 1k. Sluttrapportering til prosjekteiere og finansører Leveranse 2. Medvirkning og lokal forankring 2a. Gjennomføre elevundersøkelse også sett på dette sammen med samarbeidspartnere, prosjekteiere, ressurs og prosjektgruppa Har fått godkjent wbs som fremdriftsplan av Områdeløfts programledelse. Dette da wbs og prosjektavtale er såpass spesifikk at de to til sammen fungerer som en fremdriftsplan Ressurs- og prosjektgruppe ble etablert i februar 2014 Dette er en kontinuerlig oppgave som prosjektleder gjør i forhold til alle deler av prosjektet Jevnlige møter med prosjekteiere Jevnlige møter gjennom året. Fire prosjektgruppemøter og tre ressursgruppemøter Jevnlige møter og oppdateringer via mail. Samt deltagelse fra Områdeløft på ulike medvirkningsprosesser ja. Møteagendaer og referat ligger på dropbox og er ellers sendt deltagerne 2015 Nei, dette skjer til neste år 2015 Ikke et bestemt mål men i følge prosjektavtale og wbs Ikke et bestemt mål men i følge prosjektavtale og wbs Ikke et bestemt mål men i følge prosjektavtale og wbs I følge prosjektavtale Og wbs I følge wbs og prosjektavtale I følge wbs og prosjektavtale I følge prosjektavtale og wbs Innhold Gjennomført Jf. Hvilke mål? Her viser jeg til nærmere beskrivelse under kapitel for måloppnåelse og leveranser, samt den Hovedprosjektets effektmål og resultatmål fra hovedmål 2. Hovedmål, alle delmål, DEMOKRATI I PRAKSIS. 15

2b. Opprette ungdomsråd 2c. Gjennomføre valgfaget Pawprint Leveranse 3. Informasjon og kommunikasjon 3a. Publisere og spre informasjon 3b. Promotere elevundersøkelse og publiserte elevundersøkelsen Ungdomsrådet er opprettet og har deltatt i flere medvirkningsprosesser allerede. De startet 31.04.14. og har hatt jevnlige møter. Viser her til kapitel for måloppnåelse og leveranser for nærmere beskrivelse Dette er et valgfag som er inne i sitt andre år, og er et eget delprosjekt som ikke hører under denne statusrapporten. Derfor beskrives det ikke i sin helhet, men i forbindelse med dette delprosjektet er valgfaget viktig da det henger nøye sammen med alle medvirkningsprosesser for ungdom som gjennomføres. Valgfaget heter Demokratii praksis = Pawprint. Se for øvrig delprosjektet beskrevet i prosjektplan Demokrati i praksis = Mangfold! alle effektmål, samt resultatmål 2 Hovedprosjektets effektmål og resultatmål fra hovedmål 2. Fra delprosjektet er: hovedmål, alle delmål, effektmål samt resultatmål 1. Hovedprosjektets effektmål og resultatmål fra hovedmål 2. Fra delprosjektet er: alt fra hovedmål, effekt og delmål med. Innhold Gjennomført Jf. Hvilke mål? Det er gjort til samarbeidspartnere, politikere med varaordfører. Dette har vi gjort til samarbeidspartnere I følge wbs I følge wbs DEMOKRATI I PRAKSIS. 16

ungdomsrådet 3c. Presentere funn fra undersøkelsen og publisere i ulike medier 3d. Elevundersøkelsen spres til ulike aktører og samarbeidspartnere 3e. I møter med ulike aktører 3f. Gjennom foredragsrunde 3g. Overrekkelse til bystyret v/ varaordfører Leveranse 4. Ungdomsråd 4a. Reasearch om URD, lokalt og nasjonalt lokalt og sentralt, deriblant hos UB, hvor det har resultert i et samarbeid Undersøkelsen er presentert for media, vi har hatt presseoppslag i Adresseavis og i heimdalsbladet Dette er gjort i media, via rapporteringer, studieturer i inn og utland hvor flere har vist interesse for å gjøre lignende selv Viser til pkt ovenfor i wbs Nei ikke i ren foredragform ennå det kommer i 2015 06.06.14 ble dette gjennomført Nei I følge wbs I følge wbs I følge wbs I følge wbs I følge wbs Innhold Gjennomført Jf. Hvilke mål? Studiebesøk i inn og utland, samt tett blikk på hvordan UB er organisert i Trondheim I følge wbs og prosjektavtale 4b. Se mulige modeller Se pkt ovenfor I følge wbs og prosjektavtale 4c. Ressurs- og prosjektgruppe etableres 4d. Veien blir til mens man går, URD velger ut sine medlemmer og har sitt første møte 31.04.14. Det er etablert en egen prosjektguppe knyttet til denne leveransen, se prosjektplan for hovedprosjektet, og da under delprosjektet ved navn Demokrati i praksis = Ung borger og medvirker Viser til pkt 2.b i denne tabellen. I følge wbs og prosjektavtale I følge wbs og prosjektavtale DEMOKRATI I PRAKSIS. 17

4e. Gjennomføringsplan skrives ferdig samt wbs. 4f. Praktisere URD sammen med URD 4g. Finn og velg en riktig modell for URD Wbs er fullført og i samaråde med programledelsen for Områdeløftet er det enighet om at dette sammen prosjektavtalen danner gjennomføringsplanen for delprosjektet Vi møtes hver måned, har jobbet mye med å lage struktur og organisering, samt jobba med arbeidsmetode. Dette er et medvirkningsprosjekt så URD legger elv føringer for eget virke og nei I følge wbs og prosjektavtale I følge wbs og prosjektavtale samt hovedmål og resultamål for delprosjektet Dette skjer først i 2015 Nei I følge wbs og prosjektavtale og resultatmål i delprosjektet 4h. Gjennomføre valg 2015 Nei I følge wbs og prosjektavtale 4i. Evaluere og anbefale videre URDmodell til Områdeløft 4j. URD etableres i linja i bydelen Leveranse 5. Elevundersøkelse 5a. Planlegging Planleggingen er gjort av undertegnede for å legge rammer for videre arbeid i forhold til denne leveransen, se videre de neste pkt i tabellen 5b. Knytte forskningsmiljø til undersøkelsen 2015 Nei I følge wbs og prosjektavtale, samt resultatmål 1.d. 2015, 2016 Nei I følge wbs. Innhold Gjennomført Jf. Hvilke mål? Samfunnslaboratoriet for barn og unge har vært medaktørene og premissleverandører for et kvalitativt godt sluttprodukt. I følge wbs og prosjektavtale, og hovedmålet for delprosjektet. I følge wbs og prosjektavtale, og hovedmålet for delprosjektet, resultatmål 2.a og 2.b i delprosjektet. DEMOKRATI I PRAKSIS. 18

5c. Planlegge sammen med forskere og Pawprints Undertegnede har gjennomført en medvirkningsprosess med elevene, forskere. Vi har deretter sammen funnet ut hvordan elevundersøkelsen skulle gjennomføres. Les rapporten for utfyllende informasjon I følge wbs og prosjektavtale, og hovedmålet for delprosjektet, samt resltatmål 2.b. 5d. Gjennomføre og evaluere undersøkelsen med forskerne og Pawprints Undertegnede har gjennomført og evaluert prosessen og selve gjennomføringen sammen med forskerne og elevene Les rapporten for utfyllende informasjon I følge wbs og prosjektavtale, og hovedmålet for delprosjektet. Samt resultamål 2.a,b,c. Og prosessmålene for delprosjektet. 5e. Felles rapportskriving Elever, forskere og undertegnede har skrevet rapporten i fellesskap. Les rapporten som ligger vedlagt Jf. Prosjektavtale, wbs og hele målstrukturen for delprosjektet, untatt resultamål 1.a d. 5f. Presentasjon av funn hos ulike aktører Vi har presentert funn for prosjekteiere og samarbeidspartnere, og fortsetter med dette i 2015, men er ikke ferdig! I følge wbs og prosjektavtalen. DEMOKRATI I PRAKSIS. 19

Disse bildene er fra selve gjennomføringen av undersøkelsen januar 2014, og under er det et bilde av avisartikkelen fra samme dag i Adresseavisa. DEMOKRATI I PRAKSIS. 20

4.1 Beskrivelse av måloppnåelse og leveranser Her under kommer en kort beskrivelse av de to hovedleveransene i delprosjektet, jeg henviser for videre lesning til elevundersøkelsen, rettighetsplakaten m.m. 4.2 Leveranse 1. et ungdomsråd. Sammendrag: Ung borger og medvirker ungdomsråd!= Det ble en selvfølge at det skulle etableres et ungdomsråd i bydelen når hovedprosjektet har hovedmålsettinger som skal fremme ungdoms medvirkning i alle ledd gjennom hele prosjektperioden. Å investere i ungdommers kunnskap om demokratiske prosesser er kanskje det som har størst verdi i vår felles fremtid Formål og målsettinger med hovedprosjekt og alle delprosjekter er: - at Ungdoms nærmiljø skal være inkluderende og bærekraftig, må Ungdom på Saupstad gis mulighet til å medvirke og å bidra med sin stemme og påvirkningskraft. - Ungdommer må selv ha en sterk stemme inn i dette arbeidet og det må være demokratiske medvirkningsprosesser i det meste av dette arbeidet. Fra vår pitch om hva ungdommene skal bidra med: Ungdommer er et talerør på vegne av- og bringer inn saker på vegne av- og i enighet med de andre ungdommene i bydelen. De er rollemodeller og aktive medborgere som viser vei! Alle ungdommene i bydelen har i utgangspunktet samme mulighet til å velge å være med i dette fellesskapet. Dette blir gjort gjennom metoder vi bruker også ellers i vårt demokrati, og som ofte omtales som medvirkningsprosesser! Et av disse er å starte et lokalt ungdomsråd. Fra resultatmål 1: Et ungdomsråd for bydelen Saupstad-Kolstad er etablert. Dette innebærer utredning av hensiktsmessig modell og arbeidsform for ungdomsrådet. Forutsetning for etablering av et ungdomsråd er FNs konvensjon om barnets rettigheter: Barn og unges rett til og uttale seg i saker som angår dem er lovfestet. FNs Barnekonvensjon ble ratifisert av Norge i 1991 og ble innarbeidet i norsk lov i 2003. Artikkel 12 i konvensjonen er den som sier noe om dette. Et ungdomsråd er et lokalt hørings- og innflytelsesorgan, og skal arbeide for og fremme ungdoms interesser lokalt og for at deres nærmiljø skal bli et bedre sted å være. Dette er bakteppe for opprettelsen av Ungdomsrådet på Saupstad Kolstad. Rådet består av åtte ungdommer i alderen 14-17 år. Det er fire jenter og tre gutter, rådet er representert i forhold til ulik etnisitet og de representerer flere ulike interessefelt både når det gjelder skole og fritidsinteresser. Rådet har avholdt 6 møter. De har medvirket i ulike prosesser som for eksempel: Flere møter i forbindelse med skolestrukturen på Saupstad. De har uttalt seg om skolesaken og dette er viderebragt til Trondheims politikere. De har deltatt på medvirkningsprosesser knyttet til skolesaken. De har deltatt på medvirkningsprosesser når det gjelder Dalen aktivitetspark for barn og unge. De har vært hos ungdommens bystyre og presentert deler av det de arbeider med. DEMOKRATI I PRAKSIS. 21

De har startet et samarbeid med ungdommens bystyre. De arbeider med de ulike delene av elevundersøkelsen, og da hvordan de ønsker at enkelte deler av undersøkelsen skal følges opp. De arbeider med rettighetsplakaten for barn og unge på Saupstad. De arbeider med å utbedre fysiske forhold på ulike steder i bydelen som de mener trenger oppgradering. Eksempel på dette er: Firbladskogen og belysning, tre andre underganger som de mener er utrygge og bruke når det gjelder belysning, is om vinteren m.m. Fotgjengerfelt på veier som barn og ungdommer bruker som skolevei, der det i dag ikke er oppmerking. De har blitt kontaktet av Ulrika Wallin fra rådmannens fagstab, hvor de har blitt hørt i forbindelse med et utsmykningsprosjekt. De er delt inn i ulike komiteer: De unges plankomite. Oppvekst og forebygging, Kultur og fritid, De unges helse og velferdskomite De arbeider nå med å få i stand en reise til våren. 4.3 Leveranse 2. En elevundersøkelse Fra resultamål 2: Det gjennomføres en ungdomsundersøkelse av ungdommene selv med profesjonell bistand, der styrker, svakheter, muligheter og begrensninger kartlegges ut fra ungdomsbefolkningens kunnskap og erfaringer. Grunnen til at vi ønsket å gjennomføre en elevundersøkelse handlet mye om en opplevd mangel fra flere, om ungdommenes stemmer og kunnskap knyttet opp mot ungdommenes syn på hva som kjennetegner en god bydel å vokse opp i for barn og ungdommer. Samtidig var det viktig å få høre deres råd om hvordan en bør og kan arbeide mot å skape verdens beste oppvekstvilkår for barn og unge samt deres familier på Saupstad Kolstad. Det er elevene i valgfaget Demokrati i praksis = Pawprint! Som har gjennomført planlegging, gjennomføring og evaluering samt skriving av rapporten. Dette har de gjort sammen med forskere fra Samfunnslaboratoriet for barn og unge og undertegnende. Jeg viser til elevundersøkelsens rapport for videre lesning om hvordan vi gjennomførte denne elevundersøkelsen. DEMOKRATI I PRAKSIS. 22

Dette bildet er fra planleggingsfasen av elevundersøkelsen. En av familiene blir til. DEMOKRATI I PRAKSIS. 23

Dette bildet er fra overrekkelsen av elevundersøkelsen i rådhuset i juni 2014. ( med varaordfører Knut Fagerbakke og nestleder i ungdomsrådet Kine Grøtt.) DEMOKRATI I PRAKSIS. 24

5 Prosjekt og gjennomføringsplan 5.1 Prosjektets struktur/organisering. Prosjektet har benyttet seg av wbs og prosjektavtale og prosjektbeskrivelsen for hovedprosjektet i stor grad. Dette har vært gode verktøy for utførelsen av prosjektet. På grunn av dette har det ikke vært like naturlig og ferdigstille en egen gjennomføringsplan for delprosjektet. Derfor har ikke gjennomføringsplanen blitt prioritert ferdigstilt. Dette er i avtale med Områdeløft sin programledelse. 5.2 Prosjektnedbrytning. WBS! DEMOKRATI I PRAKSIS. 25

6 Økonomisk ramme og finansiering 6.1 Finansiering Områdeløft Saupstad-Kolstad yter økonomisk støtte på kr. 300.000. til prosjektet. Formelle sider ved tilskuddet konkretiseres i eget kvalifiseringsbrev. 6.1.1 Økonomisk ramme: Prosjektavtalen omfatter et delprosjekt som knytter seg til et hovedprosjekt som har annen finansiering. Hovedprosjektet er grunnfinansiert via tilskudd fra Barne- og familiedepartementet, og strekker seg over en treårsperiode fram til 2016. Det dras nytte av de økonomiske rammene for hovedprosjektet, fordi delprosjektet inngår i en allerede etablert prosjektstruktur. Finansiering av dette delprosjektet knytter seg konkret til gjennomføring av delprosjektets resultatmål (pkt 3, over): Etablering av ungdomsråd for bydelen Saupstad-Kolstad o Reisekostnader, møtekostnader o internt timeforbruk prosjektleder/veileder for ungdomsrådet o Investering i kontorutstyr Det gjennomføres en ungdomsundersøkelse av ungdommene selv med profesjonell bistand, der styrker, svakheter, muligheter og begrensninger kartlegges ut fra ungdomsbefolkningens kunnskap og erfaringer. o Reisekostnader DEMOKRATI I PRAKSIS. 26

o o o Forskning/samarbeid om gjennomføring Trykking og gjennomføring av undersøkelsen Etterarbeid og sluttrapport. 6.1.2 Finansiering: Det søkes om økonomisk støtte kr. 600.000.- til dette delprosjektet dvs. kr. 300.000.- pr. år i to år; 2014 og 2015 til gjennomføring, og delprosjektet kan ikke anses å være endelig kvalifisert før tilsagn om støtte er gitt av Husbanken etter at søknad om prosjektstøtte er sendt fra programledelsen Saupstad-Kolstad. Hovedprosjektet er grunnfinansiert via tilskudd fra Barne- og familiedepartementet, og strekker seg over en treårsperiode 2013-2016: kr.1.800.000.- Delprosjektet finansieres av Husbanken over en 2-årsperiode 2014-2016: kr.600.000.- Totale prosjektkostnader inkl. hovedprosjekt og delprosjekt fra 2013-2016: kr. 2.400.000. til sammen dvs. over 3 år. 6.1.3 Finansiering og regnskap 2014 2015 2016 SUM Områdeløft 300.000. 300.000. 0 600.000. Bufdir. 600.000. 3 600.000. 0 1.200.000. SUM Kr. 900.000. Kr. 900.000. Kr.0 Kr.1.800.000.. Regnskap 2014 Sum Lønn 300.000. 4 Innleie forskere fra Samfunnslaboratoriet for barn og unge 120.000. 5 Total sum 420.000. Beløpene i tabellen ovenfor viser beløp som omhandler lønn til prosjektleder og til å innleie av eksterne konsulenter/faggrupper. Se vedlagt regnskap fra Huseby skole. 3 Beløpet gjelder også for de fire andre delprosjektene prosjektleder arbeider med. 4 Det brukes 31.000. av bufdir. Midlene til å dekke lønnskostnader på en 50% stilling pr. år. Se for øvrig vedlegg. 5 Disse midlene er hentet fra Bufdirmidlene på hovedprosjektet. DEMOKRATI I PRAKSIS. 27

7 Vedlegg WBS Elevundersøkelsen Rettighetsplakaten Tilsvar på rettighetplakat fra Huseby skoles ledelse Prosjektavtalen legges ikke ved da det mest vesentlige fra den er gjengitt i rapporten. Regnskapsvedlag fra prosjekteier huseby skole ligger herunder: Fra: Hilstad Inger Sendt: 4. desember 2014 10:10 Til: Tinmannsvik Kristin Emne: Lønn mm Lønn Kristin Tinmannsvik: Kostnad 331.000 Belaster Prosjektet Ung borger: 300.000 Lønn Margrethe: Kostnad 2014 på prosjektet 10% i høst: 15.943. Inger DEMOKRATI I PRAKSIS. 28

Rapporten er skrevet av Kristin Tinmannsvik desember 2014. DEMOKRATI I PRAKSIS. 29

Dette er et prosjekt hvor ungdommer blir sett, deres spørsmål og tanker blir nøye lyttet til, og ikke minst de blir tatt på alvor! Det handler om medvirkning i alle ledd! Det er ungdommer som arbeider, funderer og finner løsninger på komplekse spørsmål! De gir sitt syn på viktige saker ungdommer er opptatt av, for å kunne leve godt i sitt nærmiljø!! De er et talerør og bringer inn saker på vegne av- og i enighet med de andre ungdommene i bydelen. De er rollemodeller og aktive medborgere som viser vei! Alle ungdommene i bydelen har i utgangspunktet samme mulighet til å velge å være med i dette fellesskapet. Målet er at ungdommene skal være stolte av sin egen innstats og sin egen bydel, og at andre skal si: LOOK TO SAUPSTADKOLSTAD! Kontaktperson for prosjektet er: Kristin Tinmannsvik Tlfnummer: 95263940 Besøksadresse: Saupstadringen 5A Kontornavn er: Demokrati i praksis