Nytt orgel i Bodø Domkirke

B o d ø d om k i r k e Nytt orgel i Bodø Domkirke konkurranse med forhandlinger Konkurransegrunnlagsdokument 2

Sideutforming: Ulv Holbye

1 Innbydelse Bodø kirkelige fellesråd v /orgelkomiteen innbyr til åpen konkurranse med forhandlinger i forbindelse med avtale om prosjektering, bygging og installasjon av nytt hovedorgel og kororgel til Bodø Domkirke. Prosjektet ønskes gjennomført som en totalentreprise. 2 Oppdragsgiver Navn: Adresse: Telefon: +47 75 50 03 01 Mobil: +47 48 89 53 39 Jan Stavrum Bodø kirkelige fellesråd, BODØ Telefaks: +47 75 50 03 19 E-post: jan.stavrum@kirken.bodo.no Dersom konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig informasjon, eller det er behov for eventuelle avklaringer, må tilbyder skriftlig be om tilleggsopplysninger til Bodø kirkelige fellesråd v/kontaktperson. Det er mulig for anbyder å foreta befaring i Domkirken etter avtale med kontaktpersonen. Befaring kan foretas senest 14 dager før utløpet av anbudsfristen. Tilleggsopplysninger kan gis senest 10 dager før utløpet av anbudsfristen. Tilleggsopplysningene vil bli samlet sammen og utsendes til samtlige tilbydere som har mottatt anbudsgrunnlaget. 3.1 Orgel til Bodø Domkirke 3 Leveransens omfang/beskrivelse Bodø Domkirke ble den 2 august 2002 fredet med hjemmel i kulturminneloven. Interiør og orgel er en del av det som fredes. Dagens orgel er tegnet av Blakstad og Munthe-Kaas men utformingen ble overlatt til orgelbygger. Orgelbygger var firmaet J.H.Jørgensens orgelfabrikk. Orgelet er elektrisk og ble satt opp i 1956 med 46 stemmer. Det har frittstående spillepult og pipeoppstillingen fremhever midtskipets form og omrammer rosevinduet. Se vedlagte vedlegg 2 fra Naustvoll og Aursand Arkitekter, Bodø, som beskriver Riksantikvarens holdninger til nytt orgel i Bodø Domkirke. Det må påregnes tid avsatt til forhandling om utforming av orgelets fasader i samarbeide med arkitekt, orgelkonsulent og Riksantikvaren. 3.2 Bruk Bodø domkirke er en sentral kulturkirke i Nord-Norge med et blomstrende musikkliv. Det er en mye benyttet konsertkirke, og det er 7 kor knyttet til kirken gjennom Bodø domkirkes Sangskole i tillegg til Bodø Domkor. Korene har til sammen og hver for seg et variert repertoar, og sørger for at Bodø domkirke er arena for oppførelser av så vel tradisjonell kirkemusikk som nyskrevne verk på tvers av sjangergrenser. Det er en sterk tradisjon for samarbeid mellom ulike musikkmiljøer i Bodø, og dette gjør at det musikalske mangfoldet knyttet til musikklivet i domkirken er stort. Bodø domkirke er en av kirkene som benyttes til konserter og kurs under Bodø internasjonale orgelfestival, som er en orgelfestival på høyt internasjonalt nivå hvor anerkjente orgelkunstnere fra inn- og utland deltar. I tillegg er det et regionalt kirkemusikalsk senter under etablering knyttet til musikkmiljøet i domkirken. Det nye orgelet bør kunne være en ressurs inn mot alle sider av den mangfoldige musikalske virksomheten i Bodø domkirke.

2 Vi ønsker et orgel som på best mulig måte kan dekke de behov som er beskrevet over og i vår behovsbeskrivelse under. Et nytt orgel til Bodø domkirke skal dekke minst fem områder noe som vil legge føringer for orglets tonale karakter: liturgisk akkompagnement og salmesang et vidt konsert-repertoar improvisasjon i ulike stiler bl.a samtidsmusikk og som inspirasjon for komponering instrumental og vokal akkompagnement, inkludert orgelpartier i orkesterpartiturer og konserter en stor ressurs for orgelundervisning i forskjellige stilarter 3.3 Klangideal Et nytt orgel skal fylle dagens behov til et moderne orgel. Det skal være mekanisk og bygges etter velprøvde håndtverksmessige tradisjoner. De klanglige prinsippene til orgelbygger Claus Jensen ønskes som inspirasjon for det estetiske fundamentet i orglet. En ønsker ikke en historisk kopi av Claus Jensens orgler eller at den overordnede stil skal være lik norsk

3 orgelbygging fra omkring 1860, men de klanglige prinsipper til Jensen skal integreres i et moderne orgel. Det etterstrebes et nordisk klangbilde. Følgende teoretiske beskrivelse kan benyttes som et bilde på hva det ferdige orgelet skal være. Ikke: to eller flere stiler blandet sammen for å skape i teorien- en ny stil Men: en ny selvstendig stil som er sammenlignbar med mange eksisterende stiler. En beskrivelse av klanglige idealer er utarbeidet som eget vedlegg 3 ved organist Bjørn Andor Drage. Midtskipet sett fra galleriet 3.4 Orgelet I den nye orglet I Bodø domkirke må etter vår mening størstedelen av den sterke klangen komme fra de sammensatte stemmene: det må være et inntrykk av styrke heller enn en faktisk øredøvende kraft fra sterke rørstemmer. De siste stemmene vil da bli en utfyllende fargepalett i et toneskjema som allerede har en full orgel (tutti) kapasitet. Dette vil gjøre instrumentet mer allsidig fordi det vil få en mer bestemt samlende tone. En ønsker å bevare deler av dagens orgel. Våre ideer for et 6o-stemmer orgel til Bodø vil legge vekt på de forskjellige stemmers evne til å blande seg med andre og skape uendelig klangvariasjon selv med noen ukonvensjonelle stemmer. På den måten vil dagens II.manual være et utgangspunkt for et tonalt konsept, fordi dette

4 Prekestol og kororgel verket er svært vellykket rent musikalsk, særlig pga Kvintatøn 2 en sjelden stemme med et stort potensial for unike og krystallklare teksturer. Selv om denne klangen nok er mye mer typisk for 1950-årenes klanglige eksperimentering enn for Jensens idealer, mener vi at dette kan kombineres og gi en ny spennende klang. Hvert enkelt verk bør være selvstendig; på denne måten vil orglet være i overensstemmelse med Werkprinsippet, men innenfor en helt annen og mer moderne ramme. Werk-prinsippet i sin tradisjonelle og estetiske form bør ikke nødvendigvis påtvinges dette prosjektet, og vi foreslår som et mulig utgangspunkt å definere to svellverk, ett med dominans av strykere/ rørstemmer og ett dominert av fløyter/kornetter. Disse to vil sammen skape orglets distinkte orkesterklang (klangkoloritt/dynamikk), noe som i sin tur vil være en videre utstråling fra det mer Jensen-inspirerte hovedmanualet. Det betyr at vi anbefaler et hovedverk basert på Claus Jensen orgler og to andre verk (begge i svell) med komplementerende disposisjon. Et fjerde manual kan så inkorporere de nødvendige stemmer fra det nåværende II-manual (for på den måten å forsikre en viss kontinuitet eller slektskap mellom 1950 og dags dato) med tillegg av en palett av større solo-registre alt lukket i en svellboks. Hvis økonomien tillater bør fjerde manual også tilby en chamade-trompet og/eller en stor 8-korig kornett. Orgelet bør ha setterkombinasjons system, men orgelets funksjonsdyktighet må ikke være avhengig av dette. 3.5 Kororgelet Kororgelet er forbundet med hovedorgelet og plassert i kirkens kor (se tegning nr. 4 og bilder). På nordveggen er pipene plassert på en utkraget betongbase. Dagens kor-orgel har 5 stemmer (se vedlegg 4 om

disposisjoner,-fjernverk IV), en separat belg og motor. Traktur (elektrisk) kommer fra hovedverket via føringer langs hele sideskipet. Verket er kun spillbart fra hovedverket og slik vil det også være med det nye orglet. Kororgelet er en del av prosjektet med nytt hovedorgel. 5 Ideen er å få laget og montert nye piper unntatt fasadepipene inn i en svellkasse. Utseende kan ikke endres vesentlig på grunn av kirkens fredningsbestemmelser (kap.3.1). De nye pipene og orgelkassen må være slik som de eksisterende i utseende. Det er plass til omkring 5-6 stemmer i det nye kororgelet. Delingen vil kunne få en funksjon som et fjernverk/ekko orgel. I kororgelet kan det være aktuelt å gjenbruke stemmer både fra kor- og hovedorgel. 3.6 Utfordringer i forbindelse med hovedorgelet Kirkerommet har visse begrensninger og det vil bli stil visse krav til utformingen av orgelets fasade. Det forutsettes at spillepulten blir stående på samme sted som i dag og at rosevinduet blir like synlig fra kirkerommet som det er i dag. Det er lang avstand fra spillepult til orgelet og det må foreslås gode overføringer og en oppbygning av orgelhus og piper som er tilpasset kirkerommet både fysisk, visuelt og akustisk/lydmessig. Det forutsettes at betonggolvet som dagens orgel står på i dag (tegning, section A-A, floor organ ) kan reduseres, gjennomhulles eller fjernes helt. En avklaring på dette vil bli gitt anbyderne senest 10 dager før anbudsfristen. 3.7 Prosess Det må påregnes tid til forhandlinger om størrelse, disposisjon og utforming av orgelfasade/spillepult. Orgelkomiteen er åpen for gode kunstneriske forslag. Anbudet forventes å beskrive hvordan kirkerommets akustiske utfordringer skal løses ved disponering av stemmer, intonasjon, overføringer (helt mekanisk eller delvis?) materialvalg mm. Riksantikvaren skal delta i prosessen (fasade etc) og det må påregnes tilpasninger og tillempninger som både kan kreve noe tid og som kan gi orgelbygger noen fysiske begrensninger. 3.8 Innlevert materiale Forslag til disposisjon skal ha beskrivelse av mensurer, og ellers inneholde alle opplysninger som kan være relevante for vurdering av de to orglenes klanglige og stilistiske utforming. Forslag til organisering og plassering av orgelet/spillepulten og visuell tilnærming i form av fasadetegning, målsatt plantegning og 3-dimensjonal tegning (eventuelt i form av tegning kombinert med foto). For annen nødvendig dokumentasjon, se konkurransegrunnlagsdokument 1, punkt 1.15.

4 Forbehold 6 Det tas forbehold om at løsningsforslag, prospekt, estetiske og musikalske egenskaper godkjennes av orgelkomiteen/bodø kirkelige fellesråd i samråd med sine konsulenter, Sør-Hålogaland bispedømme og av Riksantikvaren. Kororgelet blir vurdert som et eget prosjekt og vil kunne bli kansellert hvis kostnadene overstiger beløpet som er avsatt. 5 Den valgte anskaffelsesprosedyre Anbudskonkurransen er kunngjort i Doffin. De som har fått anbudspapirene er kvalifisert og valgt ut som anbydere. Anskaffelsen er omfattet av Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999, nr 69 (endret ved lov av 30 mars 2006 nr 41, i kraft 1 januar 2007 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7 april 2006 nr. 402, i kraft 1 januar 2007). Denne anskaffelse følger del II i anskaffelsesforskriftene ( FOA ): Bygge og anleggsarbeider, konkurranse med forhandlinger. I forbindelse med bruken av forskriftene nr. 402 er det viktig å understreke følgende: Forskriftenes del I og II, offentlige anskaffelser under terskelverdien gjelder og det vil gjennomføres en åpen anbudskonkurranse med forhandling uten prekvalifisering. Alt det etterspurte materialet må leveres i anbudsbesvarelsen. Kapittel 11 11-8 i forskriftene som omhandler forhandlingsprosedyrer vil bli fulgt. Tilbyderne skal besvare konkurransegrunnlag. Forslag til disposisjon, plassering og fasadetegning skal vedlegges. Deretter vil oppdragsgiver innkalle aktuelle tilbydere til forhandlinger. 6 Kontraktsperiode Kontrakten inngås for 4 år, eller til oppdraget er gjennomført og godkjent av oppdragsgiver. 7 Kontraktkostnader / endringer Oppdragsgiver vil ikke refundere eventuelle utlegg som tilbyder måtte ha i forbindelse med utarbeidelse av tilbudet. Endringer som for øvrig kan ha betydning for kontrakten, for eksempel tilbyderens organisasjonsform, overdragelse av virksomheten og lignende, skal meddeles snarest. Kontraktspartnerne kan ikke overdra sine rettigheter og forpliktelser uten godkjennelse av oppdragsgiver. 8 Priser Oppgitt totalpris skal være for en komplett gjennomføring av hvert orgel (hovedorgel og kororgel) med kvaliteter som beskrevet i punkt 3 og inntil produktet er testet og godkjent av Bodø kirkelig fellesråds/orgelkomiteens

7 konsulenter. Prisen skal dekke alle kostnader i forbindelse med dette. Kostnader som oppstår og som ikke er regulert i avtalen eller som vedlegg til avtalen, er tilbyders hele og fulle ansvar. Dersom tilbyder krever dekning for eventuell prisstigning i byggeperioden, skal det beskrives i tilbudet på hvilket grunnlag dette skal gjøres og omfang. 9 Innleveringssted Tilbudet bes sendt/innlevert til: Bodø kirkelige fellesråd Postboks 1094 NO-8001 Bodø NORGE Att.: Jan Stavrum Tilbudet merkes med Orgel Bodø Domkirke. Tilbudet skal være i komplett utfylt stand. Kororgelet

10 Tilbudsfrist / behandling 8 Siste frist for innlevering av tilbudet er 21. november klokken 12:00 lokal tid. Det skal innleveres 2 stk. komplette tilbud i henhold til konkurransegrunnlag. Elektronisk innleverte tilbud aksepteres kun som et supplement, og har ingen innvirkning på innleveringsfristen. Tilbudene skal være signert. 11 Språket som tilbudet utformes på Tilbudet skal være på norsk, annet skandinavisk eller engelsk språk. 12.1 Utlevering av konkurransegrunnlaget 12 Konkurransegrunnlaget Tilbyder kan få utlevert ett eksemplar av konkurransegrunnlaget på forespørsel. 12.2 Supplering av konkurransegrunnlaget Innen tilbudsfristens utløp har oppdragsgiver rett til å supplere og foreta endringer i konkurransegrunnlaget som ikke er vesentlige. Rettelser, suppleringer eller endringer skal umiddelbart sendes samtlige som har mottatt konkurransegrunnlaget og senest 10 dager før fristens utløp. Opplysninger som oppdragsgiver gir på forespørsel fra en av anbyderne vil bli gitt til alle. 12.3 Avvik fra konkurransegrunnlaget Dersom anbudet er ment å avvike fra konkurransegrunnlaget, skal dette klart fremgå av anbudsbrevet. Avvik og forbehold skal spesifiseres i tilbudsbrevet, med henvisning til hvor i tilbudet avviket/forbeholdet er beskrevet. De skal være presise og entydige slik at oppdragsgiver kan vurdere dette uten kontakt med tilbyder. Dersom retting, supplering eller endring som nevnt i 12.2 kommer så sent at det er vanskelig for tilbyderne å ta hensyn til det i anbudet, skal det fastsettes en forholdsmessig forlengelse av tilbudsfristen. Samtlige tilbydere skal snarest varsles om forlengelsen. 12.4 Alternative tilbud Det er adgang til å gi alternative tilbud dersom disse som minstekrav oppfyller de andre krav som ligger i dette konkurransegrunnlag. Dersom tilbyder gir et alternativt anbud må det klart fremgå at dette avviker fra konkurransegrunnlaget og prissettes separat. 12.5 Tilbakekalling og endring av tilbud Tilbud kan tilbakekalles eller endres inntil tilbudsfristens utløp, men gir ingen rett til forlengelse av tilbudsfristen. Tilbakekallingen skal skje skriftlig i form av brev eller telefaks. Endring av innsendt tilbud er å betrakte som et nytt tilbud.

13 Konfidensialitet Mottatte tilbud vil bli behandlet konfidensielt, og vil etter kontraktsinngåelse bli forsvarlig makulert. Innsendte tilbud returneres ikke. 9 14.1 Registrering av innkomne tilbud 14 Oppdragsgivers behandling av tilbudet Innkomne tilbud vil bli registrert og påført tidspunkt for mottakelse etter hvert som de kommer inn. På anmodning vil oppdragsgiver skriftlig bekrefte at tilbudet er mottatt. 14.2 Tilbudsåpning Mottatte tilbud åpnes umiddelbart etter tilbudsfristens utløp 21. november 2008. 14.3 Avvisning av tilbud Et tilbud skal avvises når: Tilbyderne har ikke anledning til å være til stede selv eller ved representant. a) det ikke er levert i tide b) det ikke er underskrevet eller ikke er kommet frem i lukket konvolutt c) det inneholder et avvik fra tilbudsgrunnlaget som er i strid med reglene i pkt.12.3 d) det på grunn av forbehold eller på grunn av feil, uklarheter, ufullstendigheter og lignende kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene e) tilbudet ikke inneholder alle de opplysninger, oppgaver, prøver m.v. som er forlangt i pkt. 3.8, innlevert materiale, og i konkurransegrunnlagsdokument 1, punkt 1.15. f) tilbudet ikke oppgir prisen slik som forutsatt i tilbudsinnbydelsen. 14.4 Fremgangsmåten ved avvisning Oppdragsgiver skal snarest mulig ta stilling til spørsmålet om avvisning. Tilbyder som blir avvist skal straks underrettes skriftlig. 14.5 Avklaringsadgangen Oppdragsgiver kan innhente nærmere opplysninger hos tilbyderne for å få klarlagt uklarheter i tilbudene, så fremt uklarheten ikke er slik at tilbudene skal avvises i henhold til pkt. 14.3 bokstav d). Når det gjelder løsninger, arbeidsmetoder eller materialer som tilbyderen selv foreslår, kan oppdragsgiver be tilbyder foreta utdypninger og klargjøringer om hvorledes kravene i konkurransegrunnlaget vil bli imøtekommet. Dersom det av tekniske eller funksjonelle grunner er nødvendig, kan det avtales mindre justeringer i de løsninger tilbyder har fremsatt. 14.6 Retting av feil Dersom oppdragsgiver blir oppmerksom på åpenbare feil i tilbudet, skal disse rettes dersom det ikke foreligger tvil om hvordan feilene skal rettes. Andre åpenbare feil vurderes etter reglene i pkt. 14.3, bokstav d.

10 14.7 Avlysning av konkurransen Forutsatt at det foreligger saklig grunn, kan oppdragsgiver avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning. Oppdragsgiver kan da velge å forkaste alle tilbud. Ved avlysning etter denne bestemmelse skal oppdragsgiver straks skriftlig varsle alle tilbydere som har mottatt konkurransegrunnlaget, og innen rimelig tid begrunne hvorfor konkurransen avlyses, jfr FOA 3-8. 14.8 Anskaffelsesprotokoll Oppdragsgiver skal føre protokoll fra konkurransen. Denne er unntatt offentligheten. 15 Tildelingskriterier Tildeling av kontrakt vil skje på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Følgende kriterier blir vektlagti forhold til oppgitte prosentsatser i kolonnen på siden: Pris 30% Klanglig kvalitet/ svar på pkt 3.3 og 3.4./kreativitet og fleksibilitet i søken etter et særpreget, godt instrument. Kvalitet i utførelse (håndverksmessig og kunstnerisk) inklusiv en kunstnerisk og kreativ tilnærming til fasaden basert på de restriksjoner og tilpasninger som er knyttet til fredningen av kirken og til fysiske begrensninger generelt. 30% 30% Serviceavtale, levering og oppfølging i byggetiden/garantitiden 10% 16 Kontraktsvilkår For oppdraget gjelder de foreslåtte kontraktbestemmelser i vedlagte kontrakt. Vedlegg 1. 17 Tilbyderens forbehold Tilbyder skal opplyse om eventuelle forbehold som tas i forbindelse med tilbudet. Vi ønsker alle forbehold samlet under dette punkt. Andre forbehold tas det ikke hensyn til. Dersom det ikke opplyses om forbehold, forstås det slik at det ikke gjelder noen forbehold.

11 18 Vedståelsesfrist Tilbyderen er forpliktet til å opprettholde sitt tilbud 6 måneder regnet fra innleveringsfristen. Bodø, 03.10.2008 Jan Stavrum Kirkeverge

12 Appendix 1 Kontraktsbestemmelser. Forslag. 1 Formål Kontrakten skal bidra til mest mulig kostnadseffektiv anskaffelse ved bygging av nytt orgel i Dolstad kirke. 2 Kontraktsdokumentene 2.1 Følgende dokumenter inngår i kontrakten: a) Kontraktsdokument med vedlegg b) Kjøpers konkurransegrunnlag m/vedlegg c) Tilbyderens tilbud m/vedlegg Inneholder kontraktsdokumentene bestemmelser som strider mot hverandre, skal dokumentene m/vedlegg gjelde i henhold til ovennevnte rekkefølge. 2.2 Lov nr. 27 av 13. mai 1988 om kjøp (kjøpsloven, heretter forkortet kjl) gjelder så langt kontrakten ikke fastsetter avvikende bestemmelser. 3 Partenes representanter For kjøper: Navn: Jan Stavrum Adresse: Telefon: +47 75 50 03 01 Mobil: +47 48 89 53 39 Bodø kirkelige fellesråd, BODØ, Norge Telefaks: +47 75 50 03 19 E-post: jan.stavrum@kirken.bodo.no For leverandør: Name: Address: Tel.: Fax: Partene skal skriftlig varsle hverandre ved utskiftning av representanter. Leverandøren skal til en hver tid ha en fast kontaktperson for prosjektet. Ved eventuelt bytte av kontaktperson som følge av sykdom, oppsigelse eller lignende, skal kjøper varsles om dette så snart som mulig. 4 Kvalitet 4.1 Tilbyderens ytelse Leverandørens leveranse skal være i samsvar med det som er angitt i kontraktsdokumentet. 4.2 Produktkvalitet Produktet som leveres skal være av førsteklasses kvalitet. Leverandøren er ansvarlig for at leveransen er i overensstemmelse med norske lover og forskrifter. Varedeklarasjoner skal være på norsk. 4.3 Bruk av underleverandører Leverandøren er ansvarlig for sine undertilbyderers ytelser på lik linje med sine egne.

13 5 Levering 5.1 Levering og fremdriftsplan Ved inngåelse av kontrakt skal partene lage en leverings- og fremdriftsplan som skal være vedlegg 1 til denne kontrakt. 5.2 Leveringssted Leveringssted er Bodø Domkirke, Norge. 5.3 Leveringstid Levering skal finne sted til avtalt tid i henhold til skriftlig avtale om levering og fremdriftsplan mellom kjøper og leverandør. Levering anses skjedd når leveransen er gjennomført, godkjent og testet i avtalt testperiode på 3 måneder av Bodø kirkelige fellesråds/orgelkomiteens konsulenter, i Bodø Domkirke. Leverandøren skal uten ugrunnet opphold varsle kjøper dersom han forstår eller burde forstå at avtalt leveringstid ikke kan holdes. I varslet skal det redegjøres for årsaken, samt tidspunktet for når levering antas å kunne skje. 6 Forsinkelse 6.1 Forsinkelse Det foreligger forsinkelse dersom leveransen ikke gjennomføres innen avtalt sluttdato i henhold til levering og fremdriftsplan. 6.2 Varsel Leverandør plikter å varsle kjøper dersom leveransen ikke kan følge avtalt levering og fremdriftsplan. Leverandøren skal redegjøre for årsaken til forsinkelsen og tidspunkt for når levering kan finne sted og avtalt levering og fremdriftsplan overholdes. Hvor ikke annet fremgår av disse vilkårene, gjelder misligholdsreglene i kjøpsloven. 7 Mangler, reklamasjon og følger av mangler Det foreligger mangler dersom de avtalte produktene ikke er i overensstemmelse med avtalt krav til ytelse, som kvalitet, mengde og tilsiktede egenskaper. 7.1 Tilbyderens ansvar for mangler Leverandøren er forpliktet til å avhjelpe en hver mangel ved leveransen ved utbedring eller omlevering uten kostnad for kjøper. 7.2 Kjøpers undersøkelsesplikt Etter mottagelse av leveransen skal kjøper så snart han etter forholdene har rimelig anledning til det, undersøke leveransen slik god skikk tilsier. Kjøpers undersøkelsesplikt gjelder tilsvarende når leverandøren har foretatt utbedringer. 7.3 Kjøpers reklamasjonsfrist Kjøper skal varsle leverandøren om mangler han oppdager innen rimelig tid etter at han har oppdaget dem. Dersom kjøper ikke varsler innen rimelig tid, mister han retten til å fremsette krav på grunn av mangelen. Dette gjelder dog ikke dersom mangelen skyldes grov uaktsomhet eller forsett fra leverandørens side.

14 Varselet skal inneholde opplysning om art og omtrentlig omfang av mangelen og så vidt mulig opplysning om konsekvensene av mangelen. 7.4 Retting Dersom det innen reklamasjonsfristen oppstår mangler, skal leverandøren omgående rette manglene. Dersom leverandøren ikke innen rimelig tid foretar de nødvendige rettelser for å bringe leveransen i kontraktsmessig stand, har kjøper rett til selv eller ved andre å utbedre det han finner nødvendig for leverandørens regning og risiko. Leverandøren skal i så fall betale de nødvendige kostnadene som kjøper har hatt med dette. For øvrig gjelder kjøpslovens misligholdsregler. 8 Erstatning Kjøper kan kreve erstatning for direkte tap han lider som følge av en mangel. Dersom leverandøren eller noen han svarer for har utvist uaktsomhet, kan kjøper kreve erstatning også for indirekte tap. 9 Heving Hver av partene har rett til å heve avtalen dersom den annen part vesentlig misligholder sine kontraktsforpliktelser eller det er klart at slikt mislighold vil inntre. Før heving skjer skal det gis en rimelig frist til å rette forholdet. Den part som hever kan kreve erstatning for tap han påføres som følge av at avtalen heves. Eventuelt påløpt dagmulkt for forsinkelse fra leverandør kommer ikke til fradrag i erstatningen. 10 Garantiperiode Garantiperioden etter godkjent leveranse skal være 10 år og omfatte utbedringer av feil og mangler ved orgelet. Alle kostnader i forbindelse med utbedringer under garantiperioden skal dekkes i sin helhet av leverandør. Feil og mangler som følge av slitasje eller misbruk omfattes ikke, og skal dekkes av kjøper. 11 Bestilling Bestilling skal skje skriftlig. 12 Pris Prisene inkluderer alle kostnader, herunder tilstrekkelig emballasje, transport, leveringskostnader, ekspedisjonsgebyr, faktureringsgebyr og lignende, samt toll, skatter og avgifter. 13 Betaling 13.1 Betalingsplan Ved inngåelse av kontrakt skal partene lage en betalingsplan som skal være en del av kontrakten. 13.2 Fakturering Fakturering skal foregå etter betalingsplanen. Leverandørens faktura skal spesifiseres og dokumenteres slik at den kan kontrolleres av kjøper. Det skal ikke beregnes noen form for fakturagebyr eller andre tillegg i avtalt pris.

13.3 Betalingsfrist 15 Betalingsfrist er i henhold til avtale. Betaling innebærer ingen godkjennelse av leveransen. 13.4 Betalingsmislighold Ved forsinket betaling svarer kjøper forsinkelsesrente i henhold til lov om renter ved forsinket betaling m.v av 17. desember 1976 nr. 100. Purregebyr eller andre kostnader i forbindelse med forsinket betaling forutsettes dekket i gjeldende forsinkelsesrente.

16 14 Kvalitetssikringssystem og kontroll 14.1 Kvalitetssikringssystem Leverandøren skal ha et iverksatt og dokumentert kvalitetssikringssystem som sikrer ivaretakelse av de krav som er satt til de avtalte leveransene. Kjøper har rett til å foreta kvalitetsrevisjon og verifikasjon av leverandørens kvalitetssikring, samt kreve at de avtalte produktenes kvalitet dokumenteres. 14.2 Kvalitetskontroll Kjøper har rett til å foreta kvalitetskontroll. Leverandøren plikter å være behjelpelig med slik kontroll uten kostnader for kjøper. 15 Endringer Endringer som for øvrig kan ha betydning for kontrakten, for eksempel leverandørens organisasjonsform, overdragelse av virksomhet og lignende, skal meddeles kjøper snarest. Leverandøren kan ikke overdra sine rettigheter og forpliktelser uten godkjennelse av kjøper. 16 Lover og forskrifter Leveransen skal være i samsvar med krav stilt i de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. 17 Reklame Leverandøren må innhente forhåndsgodkjennelse fra kjøper dersom leverandøren ønsker å gi offentligheten informasjon om bestillingen ut over å oppgi leveransen som generell referanse. 18 Varighet Kontrakten er gyldig fra siste kontraktunderskrift. Partenes rettigheter og plikter etter avtalen løper til avtalt oppdrag er gjennomført og godkjent av oppdragsgiver samt til garantiperioden er utløpt. 19 Tvister Ved voldgift oppnevner hver av partene en voldgiftsmann og de partsoppnevnte voldgiftsmenn oppnevner i fellesskap en oppmann. Unnlater en part å oppnevne voldgiftsmann eller blir voldgiftsmennene ikke enige om oppmannen, foretas oppnevnelsen av Sorenskriveren i Alstahaug. For voldgiften gjelder ellers bestemmelsene i lov om rettergangsmåte i tvistemål av 13. august 1915 nr. 6, kapittel 32, for voldgiftsrettens oppnevnelse og saksbehandling. I tilfelle søksmål er Alstahaug Tingrett verneting for partene i kontrakten. Ved løsning av tvister ved søksmål eller voldgift skal norsk rett legges til grunn. 20 Avtalens gyldighet Avtalen utstedes i to eksemplarer, hvor selger og kjøper undertegner og beholder hvert sitt eksemplar. Avtalen er gyldig når begge parter har undertegnet.

17 Appendix 2 Utforming av orgelfasade og organisering/utforming av orgelet i rommet Bodø Domkirke Bodø Domkirke ligger sentralt i Bodø by og har siden gjenreisingen av byen etter krigen vært et av byens viktigste monumentalbygg. Domkirken ble bygd ferdig og innviet i 1956 og er tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas som vant den nasjonale arkitektkonkurransen i 1947. Domkirken (hovedrommet) har sitteplasser til ca 890 personer. Det er en dristig konstruksjon med fritt spenn på 35 meter der skallkonstruksjonen på sidene fungerer som himling i sideskipene samtidig som de er selve bjelken for sideveggene i hovedskipet. Hovedhvelvet er 16 meter høyt og 55 meter langt og det er ingen søyler mellom hovedskip og sideskip. Alle overflatene i vegger og himling er pusset betong med unntak av perforert trepanel på store skråstilte vegger i koret og på endeveggene mot vest i skipene (se vedlagte bilder). Premisser Bodø Domkirke ble fredet ved vedtak 20 desember 2002. Fredningen omfatter hele bygningens interiør og alt fast inventar. I fredningen inngår orgelet som er et markert og dominerende element i rommet. Orgelets arkitektur regnes som tidstypisk. Orgelets fasade formes av pipene som ikke omsluttes av noe orgelhus. Fasaden består både av metall og trepiper som strekker seg opp i høyden og omslutter rosevinduet i vestfasaden. Pipeoppstillingen følger midtskipets form. I utgangspunktet ønsker Riksantikvaren at den nåværende fasaden beholdes (som et arkitektonisk uttrykk). Men det gis rom for både utskiftinger av elementer og for et helt nytt orgel. Orgelets fasade vil være gjenstand for drøftinger med Riksantikvaren og det må påregnes at det utarbeides noen alternative fasadeforslag og utforminger av orgelets fasade og volum. Det vil være ønskelig at orgelfasadens form (oppbygning), materialbruk og en enkel dekor videreføres i et nytt orgel. Spillepulten er plassert på en utkraget del av galleriet. Det forutsettes at den nye spillepulten får en tilsvarende plassering med de utfordringer det gir for overføringer. Bruken av treverk i orgelets sokkel ønskes videreført men det står orgelbygger fritt å lage alternative utforminger så lenge utformingen kommuniserer like godt med resten av kirkens interiør i farge, overflate, materiale og valør som det dagens orgel gjør. Det står også orgelbygger fritt å utarbeide alternative utforminger (organisering/volum) av orgelet selv om dette innvirker noe på galleriets

18 oppbygning, inndeling og romlige karakter hvis dette er avgjørende for å få et vellykket nytt orgel. Det skal være god plass til både kor og andre musikalske utøvere på galleriet og det er en forutsetning at rosevinduet beholdes like synlig som i dag sett fra kirkerommet. Det er i dag kun klingende piper i orgelet. De spanske trompetene gir orgelfasaden et dynamisk preg og oppleves av mange som et viktig element i dagens orgelfasade. Orgelet ble ikke tegnet av kirkearkitektene men av J.H. Jørgensens orgelfabrikk som var det ledende norske orgelbyggeriet på denne tiden. Det er ingen kjente tegninger av det eksisterende orgelet men vedlagt ligger interiørbilder av kirken og snitt, oppriss og plan av orgelgalleriet. Kisteorgelet fremme i koret er vist kun på bilder. De samme begrensninger og behov for dialog med Riksantikvaren må påregnes i arbeidet med et nytt kororgel. Siden kirkens, dens interiør og orgel er fredet må det søkes om dispensasjon for alle endringer som gjøres. Dette betyr at det må foreligge gode begrunnelser for alle vesentlige avvik fra dagens utforming. Akustikk Det ble i 2006 utarbeidet en akustisk rapport for Bodø Domkirke av siv. ing akustikk, Jon Ola Lien Denne vil være tilgjengelig både på norsk og engelsk. Rapporten konkluderer med at det er ønskelig å tette deler av den perforerte himlingen da den fører til et betydelig basstap. Det er nå i samarbeid med Nordland Fylkeskommunes kulturavdeling utført en tetting av all hullene over selve orgelet. Det skal ikke påregnes at flere hull blir tettet. Med unntak av muligheten for demontering av veggtepper (sideskipet) under konserter skal det tas utgangspunkt i de akustiske forholdene som nå råder i kirken. Akustikeren konkluderer også med at det i forhold til et nytt orgel bør tilstrebes en så åpen orgelfasade som mulig særlig mot sideveggene siden de er de dominerende refleksjonsflatene (tidlige refleksjoner). Mål Et nytt orgel i Bodø Domkirke skal gjenspeile samtiden samtidig som det må ha historiske linjer til det opprinnelige orgelet gjennom en sober materialbruk og utforming. Orgelet som visuelt objekt må underbygge kirkerommet og domkirkens arkitektoniske sjel. Even Aursand Sivilarkitekt MNAL

19 Appendix 3 Tonale og visuelle spesifikasjoner Beskrivelse av klanglige og visuelle spesifikasjoner for det nye orglet i Bodø domkirke basert på notater fra Flemming Dreissig og Kurt Lueders samt notater fra Bjørn Boysen, Nicolas Kynaston, Hans Ola Ericsson og Bjørn Andor Drage. Vurderinger fra Riksantikvaren, Stein Johannes Kolnes og orgelbygger Jan Magnar Fiskvik er også tatt i betraktning. Til sist er det også tatt hensyn til synspunkt fra organister som har arbeidet i domkirken. Bodø domkirke er en bygning av historisk og arkitektonisk betydning. Kirkens særpreg legger til rette for at det bør skaffes et svært karakteristisk orgel. Instrumentet må være eksemplarisk i sin evne til formidle orgelmusikkens tradisjoner uten å ofre sin plass som et symbol på norsk identitet og verdensanskuelse. På samme tid er Bodø en liten og intim by (f.eks. med en flyplass i byen) som for en stor del er bygd opp etter krigen et moment som taler for et instrument som overbeviser i veltalenhet heller enn i prakt. Denne tilnærming er ønskelig sett i lys av byens behov mht koraktivitet og tradisjoner. Domkirken tilbyr ikke et idealt rom for orgelklang, heller kan det ikke sies å være fattig på klang sammenlignet med mange etterkrigskirker, særlig i USA. Kirken har ikke en varm akustikk snarere en slags stålaktig karakter, som i manges mening utelukker et instrument forhåndsbestemt i den franske romantiske stilen. Det stor antall akustiske hull i taket bør tettes igjen og vil hjelpe for klangen, men det vil neppe skape en større etterklang. Etterklangen skapes mer av byggematerialene (jfr den nye akustiske rapporten). Det viktigste området i så måte er taket rett over orglet og noen meter ut i rommet. Vi kan anta at en stor prosent av orglets klang aldri kommer ut i rommet hvis den når ut er den deformert. I 2007 vil de akustiske hullene i taket bli tettet og det arbeides med at veggteppene skal kunne tas bort. På det tidspunkt hvor det nye orglet skal intoneres vil de akustiske forhold opptre noe endret i forhold til i dag. Den klanglige gestaltning og mensureringen av det nye orglet vil derfor kunne ta hensyn til disse endringene. En samlet vurdering av disse forhold og av norsk orgelhistorie gjør det nærliggende å foreslå at arbeidene til orgelbygger Claus Jensen kunne passe som inspirasjon for det estetiske fundamentet i orglet. Dette betyr nødvendigvis ikke at det blir en historisk kopi av Claus Jensens orgler eller at den overordnede stil skal være lik norsk orgelbygging fra omkring 1860, men at de klanglige prinsipper som Jensen fulgte viser seg verdifulle over tid og i stand til å gjennomtrenge skapelsen av et moderne orgel. Blant de kvaliteter som er særlig tilstede kan nevnes en rikhet i fløyte-tonene og relativt lave men klare mixtur-klanger som ikke setter fokus på kraft og briljans. Harmoni og balanse er viktigere, særlig i rom med mindre akustikk. I det sentrale Europa og til en viss grad i USA har denne ideen om bruk av post-klassiske orgler fra midten av det 19.århundre som inspirasjon for en klanglig gestaltning av nye orgelbygg gjort seg gjeldende. Post-klassiske orgel bygget før blomstringen av det symfoniske ideal har oppnådd en viss gunst som utgangspunkt for en instrumenttype som ikke forsøker å blande

20 motstående elementer, men som heller søker et annet utgangspunkt som da blir et ettermæle sammenlignbart med flere stiler: Ikke: to eller flere eksisterende stiler blandet eller sidestilt med skaper en ny stil Men: en ny, selvstendig stil som er sammenlignbar med mange eksisterende stiler En kommentar til ideen om det franske symfoniske orgel må tas med fordi det vil belyse vår anbefaling av et orgel som heller lar seg inspirere av tradisjonen fra Claus Jensen: Dimensjonene i Bodø domkirke er slik at hvis et fransk romantisk orgel skulle realiseres, ville det være nok med omkring 40 stemmer for å oppfylle de musikalske krav for det repertoaret. Man skal huske på at man vanligvis forventet at Cavaille-Coll skulle fylle store rom i stein med relativt få stemmer. I Bodø er verken rommet eller bruken av orglet sammenlignbart. Uansett gir dette oss en viss oversikt over den skala som er nødvendig for å sette opp den komponenten som betraktes som uunnværlig og til og med sentral av mange organister. 10 til 20 stemmer (ters, ekstra mixturer, solo rørstemmer eller myke 8 stemmer etc) kunne lett bli tilføyd for å oppnå til sammen omkring 50 stemmer. Men disse elementene er avhengige av kraften fra den legendariske franske rørklangen, en klang som synes nokså fremmed i domkirkens atmosfære. I den franske orgelklangen kommer mesteparten av klangen fra disse typiske rørstemmene. I den nye orglet i Bodø domkirke må etter vår mening størstedelen av den sterke klangen komme fra de sammensatte stemmene: det må være et inntrykk av styrke heller enn en faktisk øredøvende kraft fra sterke rørstemmer. Rørstemmene blir da en fargepalett i et klangskjema som allerede har tutti-kapasitet. På denne måten blir instrumentet mer allsidig fordi det oppnår en mer distinkt alminnelig grunnklang. Våre ideer for et 6o-stemmer orgel til Bodø vil legge vekt på de forskjellige stemmers evne til å blande seg med andre og skape uendelig klangvariasjon selv med noen ukonvensjonelle stemmer. På den måten vil dagens II.manual være et utgangspunkt for et tonalt konsept, fordi dette verket er svært vellykket rent musikalsk, særlig pga Kvintatøn 2 - en sjelden stemme med et stort potensial for unike og krystallklare teksturer. Denne klangen er helt sikkert mye mer typisk for 1950-årenes klanglige eksperimentering enn for Jensens idealer, men disse to motsetninger kan helt sikkert leve sammen og gjensidig forsterke hverandre fra hver sin ende av skalaen. Hvert enkelt verk bør være selvstendig; på denne måten vil orglet være i overensstemmelse med Werkprinsippet, men innenfor en helt annen og mer moderne ramme. Werk-prinsippet - i sin tradisjonelle og estetiske form bør ikke nødvendigvis påtvinges dette prosjektet, og vi foreslår som et mulig utgangspunkt å definere to svellverk, ett med dominans av strykere/

21 rørstemmer og ett dominert av fløyter/kornetter. Disse to vil sammen skape orglets distinkte orkesterklang (klangkoloritt/dynamikk), noe som i sin tur vil være en videre utstråling fra det mer Jensen-inspirerte hovedmanualet. Det betyr i klartekst at vi anbefaler et hovedverk basert på Claus Jensen orgler og to andre verk (begge i svell) med komplementerende disposisjon. Et fjerde manual kan så inkorporere de nødvendige stemmer fra det nåværende II-manual (for på den måten å forsikre en viss kontinuitet eller slektskap mellom 1950 og dags dato) med tillegg av en palett av større solo-registre alt lukket i en svellboks. Hvis økonomien tillater bør fjerde manual også tilby en chamade-trompet og/eller en stor 8-korig kornett. Dagens orgel har et fjernverk plassert foran på veggen i kirkens korparti. Dette verket bør videreføres i det nye orglet, først og fremst av visuelle hensyn, men også fordi det tilhører den klanglige estetikken vi tenker oss. Et nytt fjernverk må helst bygges med de fleste stemmene inne i et svellskap. Et nytt orgel til Bodø domkirke skal dekke minst fem områder noe som vil legge føringer for orglets tonale karakter: liturgisk akkompagnement og salmesang et vidt konsert-repertoar improvisasjon instrumental og vokal akkompagnement, inkludert orgelpartier i orkesterpartiturer og konserter en stor ressurs for orgelundervisning i forskjellige stilarter Den tonale karakter skal altså dekke alle disse områder. Hvis man inkluderer en valse bør den være justerbar eller i det minste må det tilbys flere alternative crescendo-typer. På samme måte hvis man benytter appéls a la Cavaille-Coll (det franske systemet), bør det ikke overprøve andre tekniske innretninger visuelt eller mekanisk (appéls vil være nyttig spesielt for det franske orgelrepertoaret). Det mest interessante aspektet er hvorvidt orgelbyggeren er fleksibel og villig til å tillempe seg en ny situasjon heller enn å påtvinge en hus-stil.

22 Appendix 4 Bodø Domkirke/Jørgensen 1956 spesifikasjoner HW (I) POS (II) FJERNVERK (IV) Principal 16 Gedakt 8 Gedakt 8 Principal 8 Prestant 4 Salicional 8 Principal 8 Fløyte 4 Kvintatøn 4 Rørfløyte 8 Kvintatøn 2 Fløyte 2 Gambe 8 Larigot 11/3 Harm aeth III Oktav 4 Scharff III Fløyte 4 Krummhorn 8 Kvint 22/3 Tremolo Oktav 2 Mixtur IV SW (III) * i nederste svell-luke Cymbel III Dulzian 16 Bourdon 16 Trompet 8 It. principal 8 Trompet 8 Dbl.fløyte 8 Clarion 4 Kvintatøn 8 * Salicional 8 Voix celeste 8 PED Prestant 4 * Akustisk 32 Fløyte 4 Kontrabass 16 Nasard 22/3 * Principal 16 Gemshorn 2 * Subbass 16 Waldfløyte 2 Bourdon 16 Ters 13/5 * Oktavbass 8 Siffløyte 1 * Bourdon 8 Mixtur IV * Koralbass 4 Cymbel III * Fløyte 4 Fagott 16 Basun 16 Trompet 8 Trompet 8 Obo 8 4 frie kombinasjoner Clarion 4 Clarion 4 * 5 permanente kombinasjoner Singend kornett 2 Tremolo (pp, mp, mf, f, tutti) = transmisjon [mf fungerer ikke] Handstyring, IV/I, IV/P mix ut, rør ut, III/II, III/I, III/P, IIIsub, IIIsup, III/Isup, normal ut 16 ut, pianopedal inn II/I, II/P, I/P, Isup, I/Pedsup (også som fot-tritt) Valse