Lakselusrapport: Vinteren og året 2015

Lakselusrapport: Vinteren og året 2015 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus vinteren og 2015

1. Bakgrunn Nivået av lakselus i oppdrettsanleggene må holdes lavt av flere grunner. Oppdretterne er pålagt å holde lave nivåer av lakselus i anleggene slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og hos viltlevende bestander av laksefisk minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lakselus. Samtidig skal andre hensyn som fiskevelferd og forsvarlig medisinbruk ivaretas. Den enkelte oppdretter har ansvaret for at lakselusnivået i anlegget til enhver tid er under maksimalgrensen på 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Oppdretterne må dessuten koordinere bekjempelsen best mulig, gjennomføre forsvarlige tiltak og evt. redusere smittepresset gjennom utslakting dersom de ikke får kontroll over lakselusnivået i anleggene. Mattilsynets oppgave er å føre tilsyn med at oppdretterne holder tilstrekkelig lave lakselusnivåer i sine anlegg og driver helse-, velferds- og miljømessig forsvarlig. Utviklingen med mer resistens må stoppes Skal norsk oppdrettsnæring kunne drive på en helse- og velferdsmessig forsvarlig og bærekraftig måte i fremtiden, må lakselusutfordringen kontrolleres uten nevneverdig bruk av medikamenter. Det er nødvendig for oppdrettsnæringens egen del, uavhengig av hvilken påvirkningsgrad lakselus måtte ha på vill laksefisk. Havbruksnæringen er i for stor grad avhengig av legemidler i lakselusbekjempelsen. I dag er det mer eller mindre resistens mot alle tilgjengelige bademidler. Manglende tiltak og håndtering av fører til at resistent lakselus smitter til nye generasjoner/utsett. Alle tiltak som kan redusere medikamentbruken og forsinke resistensutviklingen må tas i bruk. Mattilsynet forventer at slike tiltak ikke bare omfatter utvikling av ikke-medikamentelle metoder og utstyr, men at også tiltak som utslakting og reduserte utsett inntil utfordringen er løst. Reduksjon av utsett kan på kort sikt også redusere problemene vi ser i tidvis manglende brønnbåt- og slakterikapasitet i en del områder. Det kan ikke forventes at brønnbåtnæringa bygger opp tilstrekkelig kapasitet til å ta uforutsigbare topper ut over normal variasjon i transportbehov. Disse utfordringene må løses på annen måte. Velferden har blitt dårligere I noen områder ser vi at lakselus tidvis er et velferdsproblem også for oppdrettsfisk. I tillegg gir behandlinger og bruk av ikke-medikamentelle metoder velferdsmessige utfordringer Om statusrapporten Som ledd i oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet ut statusrapporter om lakselussituasjonen i havbruksnæringen og for vill laksefisk. Denne rapporten oppsummerer høsten og delvis året 2015. Samtidig publiserer Havforskningsinstituttet resultatene fra sin overvåking av lakselus-situasjonen på vill laksefisk i 2015. Denne overvåkingen blir gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og Fiskeridepartementet. Kontaktpersoner: For kommentarer på nasjonalt nivå: Mattilsynets pressevakt: 46 91 29 10 For spørsmål knyttet til regionene: Region Nord (Finnmark, Troms og Nordland): Seniorrådgiver Marthe Iren Brundtland, tel. 22 77 86 64 / 952 47 466. Region Midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Spesialinspektør Aud Skrudland, tel. 22 77 79 63 / 957 84 977 Region Sør-Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder): Seniorrådgiver Hulda Bysheim, tel. 22 77 83 01 / 915 71 820

2. Situasjonen i havbruksnæringen i 2015 Lakselussituasjonen i oppdrettsnæringa Utover høsten har det gjennomsnittlige nivået av lakselus på landbasis ligget lavere enn de tre foregående årene, jf. figur 1. For hele året er også nivået av voksne hunnlus under gjennomsnittet for perioden 2002-2014, jf. figur 2. Variasjonene er imidlertid svært store: Hele Vestlandet fra Agder til Sogn og Fjordane har i 2015 hatt en meget god situasjon. Store snømengder forrige vinter/vår, lave sjøtemperaturer og langsom snøsmelting har gitt en langvarig ferskvannseffekt / lavere salinitet langt utover på kysten. I Nord-Norge og i Sør-Trøndelag har situasjonen vært omtrent som de siste årene. I deler av Midt-Norge har situasjonen vært svært krevende det siste halvåret, spesielt i Nord- Trøndelag (Vikna) og Møre og Romsdal (Nordmøre). Mot slutten av året ser en ut til å ha gjenvunnet kontrollen i Nord-Trøndelag, mens situasjonen i Møre og Romsdal fortsatt er utfordrende, jf. Figur 3. Figur 1. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus pr. fisk), 2012-2015. Kilde : lusedata.no Figur 2. Årsgjennomsnitt av voksne hunnlus i Norge_2002-2015. Kilde : lusedata.no 3

Figur 3. Ukentlige gjennomsnitt av voksne hunnlus_fylkesvis_2015. Kilde : lusedata.no Figur 4. Ukentlige gjennomsnitt av lus i alle stadier_norge_2012 2015. Kilde : lusedata.no Vestlandet fra Sunnmøre og sørover har altså fått mer «hjelp» fra naturens side, i form av mindre gunstige utviklingsforhold for lusa, enn mer nordlige deler av landet. Temperaturen har i alle regioner ligget noe under «normalen» (gjennomsnittet 2002-2012) i perioden mai august og litt over i resten av året, jf. figur 4. Det er også verdt å merke seg at minimum vinter-temperatur i sjø har ligget over «normalen» i alle regioner i 2014 og 2015 - på SørVest-landet nesten 2 grader over i 2015, jf. figur 4 og 5. 4

Figur 5. Månedsgjennomsnitt av sjøtemperatur pr. region, gjennomsnitt 2002-2012, 2013, 2014 og 2015. Oppdrett og bruk av rensefisk og utvikling av ikke-medikamentelle metoder - både forebyggende og behandlende, er økende. Flere og flere behersker og lykkes med lusekontroll ved hjelp av rensefisk hele året, evt. i kombinasjon med andre ikke-medikamentelle metoder. På landsbasis er det ca. 4.000 merder i drift til enhver tid. I flg. beregninger gjort av SjømatNorge brukes det nå ikke-medikamentelle tiltak i ca. 25 % av merdene. Mange av disse metodene anses å være tilstrekkelig utviklet og går nå inni en fase med implementering og oppskaléring av produkter og metoder. Vi må derfor forvente at en i løpet av 2016 vil se en merkbar effekt på medikamentelle behandlinger og legemiddelforbruk. Det er fortsatt utfordringer mht. optimalisering, produksjonskapasitet og velferd for en del av metodene, og vesentlig effekt forventes ikke før i 2017. Vi ser også at utslakting brukes hyppigere og tidligere som et alternativ til ytterligere medikamentelle behandlinger. Fordi det ofte er flere selskap i et område som er i samme situasjon kan det til tider medføre press på både brønnbåt- og slakteri-kapasitet. I enkelte tilfeller kan det ta (for) lang tid å få slaktet ut problem-lokaliteter. Dette medfører høyere utslipp av lakselus som i mange tilfeller er resistent mot ett eller flere medikamenter. Kapasiteten i brønnbåtnæringa er dimensjonert for det daglige behovet. Perioder med økt kapasitetsbehov på transportsiden er til en viss grad forutsigbare og bør kunne handteres gjennom planlegging og samarbeid. En del topper er imidlertid ikke forutsigbare, og det kan neppe forventes at brønnbåtnæringa bygger opp tilstrekkelig kapasitet/(beredskap) for å ta hånd om disse. Her må en finne andre løsninger for kortsiktig øking i kapasiteten. 3. Rapporter fra Mattilsynets regioner. 3.1 Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) I region Nord førte kald vår, sen sommer og vellykket våravlusing til at lusetallene holdt seg stabilt på et lavt nivå gjennom sommermånedene. For å holde lusepresset nede har det likevel vært nødvendig med medikamentelle behandlinger mot lakselus på en del lokaliteter utover høsten. I Finnmark har hovedtyngden av biomassen stått i vest. Lokalitetene er konsentrert i fjordene. Disse fjordsystemene danner naturlige grenser/soner. Noen av sonene har helt, eller delvis synkroniserte utsett og brakklegging. I Sør-Troms er det gjennomført tiltak for å få felles brakklegging av større områder i minimum 200 døgngrader, større grad av geografisk koordinert produksjon og rotasjon av biomasse mellom områder. Effekten av områdebrakklegging gir gode resultater der strategien følges. Det innebærer imidlertid at en i perioder vil få en konsentrasjon av mye stor fisk i mindre geografiske områder. I Vesterålen og deler av Lofoten pågår en prosess for å få innarbeidet slike strukturer, men noen få aktører ser ut til å stå på sidelinjen. I Salten er dette ikke systematisk gjennomført. Næringen på Helgeland jobber med å revidere produksjonsområdene sine i retning av større soner. 5

Årsgjennomsnitt av voksne hunnlus er i Troms og Finnmark som for de foregående år, i Nordland noe lavere. Sjøtemperaturene er i snitt noe høyere enn i 2014. I Tysfjord (Ofoten) har det vært mer lus enn tidligere år, mens Skjerstadfjorden (Salten) som normalt ikke har hatt lus pga. stor ferskvannsinnblanding. Lengst i nord er det påvist både nedsatt følsomhet og resistens mot Azametiphos og pyretroider. Resultater av bioassay har vist under 50 % forventet behandlingseffekt. I Salten er det påvist nedsatt følsomhet for Azamethiphos og resistens mot Deltamethrin. Av medikamentelle behandlinger er det lengst nord brukt kombinasjoner av pyretroider og Azametiphos. Lenger sør har bruken av kombinasjonsmetoder vært omfattende. De mest brukte virkestoffene er Azametifos og deltametrin, i tillegg til Slice. Effekten er varierende (moderat til nedsatt). Også i Salten brukes det ulike kombinasjoner, (Azamethiphos/Deltamethrin, Azamethiphos/Cypermethrin, Cypermethrin/ Deltamethrin), samt Slice og H2O2. Lengst sør benyttes ikke kombinasjonsmetoder, men Slice og H2O2. Av ikke-medikamentelle behandlingsmetoder brukes børsting og spyling, samt ferskvann for stor stamfisk, enten i brønnbåt eller i presenning. Effekten er ca. 60-80%. Det forekommer småskader ved spyling og i en del tilfeller er det for liten sikkerhetsmargin mellom effekt og skader. Rensefisk brukes i noen anlegg og forsøksvis i flere, med varierende effekt. Det er en økende interesse for rensefisk, men velferd og overlevelse av rensefisk er problematisk. Laser, luseskjørt/planktonduk, lukkede merder, smoltutsett i «brakket» vann inne i fjorder, dypvannsfôring, lave tiltaksgrenser og behandling på merdnivå (0,2-grense) brukes også i økende omfang. Luseskjørt har god effekt der strømforholdene tillater og det kan brukes riktig, men tilsyn og oppfølging er nødvendig mht. risikovurderinger og beredskap. Det har vært episoder med større eller mindre dødelighet eller nedsatt velferd som følge av medikamentelle behandlinger, spesielt utover høsten. Dette skyldes kompenserende tiltak pga. redusert følsomhet for medikamenter. Det har også medført et økt behov for forsert utslakting. Brønnbåt- og slakteri-kapasiteten er tilpasset normal produksjon, og det er liten reservekapasitet for å ta unna et økt behov for transport og slakting. Figur 6. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), 2012 2015. Kilde : lusedata.no 6

Figur 7. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), 2012 2015. Kilde : lusedata.no Figur 8. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), 2012 2015. Kilde : lusedata.no 3.2 Region Midt (Trøndelag, Møre og Romsdal) Regionen har opplevd en krevende situasjon med tidvis svært høye lusetall, økende lusepress og redusert effekt av behandlingsmidlene fra juli og utover høsten. Biomassen, luseforekomst, behov for brønnbåter til avlusingsoppdrag og slaktetransporter og behov for slakterikapasitet er størst i områder med 2014-generasjon. Mattilsynet har fattet mange vedtak om redusert lokalitets-mtb i regionen. Mattilsynet forventer at oppdretterne reduserer utsettene slik at produksjonen blir mer tilpasset tilgjengelig kapasitet for lusekontroll samt brønnbåt- og slakterikapasitet. Midt-Norge, spesielt Nordmøre og nordlig del av Nord-Trøndelag, har hatt svært mange lokaliteter med overskridelser av lusegrensen høsten 2015. I Nord-Trøndelag har situasjonen blitt mindre krevende etter hvert som lokalitetene med 14-G-fisk er slaktet ut, med nedgang i antall 7

overskridelser som resultat utover perioden. En årsak til problemene i Nord-Trøndelag kan være nærhet til lakseslakterier med åpne ventemerder der det står fisk med lus. Situasjonen på Nordmøre har vært mer utfordrende og omfattet flere lokaliteter enn tidligere år. Det har også vært store overskridelser i lengre perioder på indre deler av Sunnmøre. I hele regionen er det resistens og nedsatt behandlingseffekt av alle tilgjengelige badebehandlingsmidler. Dette gjelder også for hydrogenperoksyd. Mattilsynet har fått meldinger om at dette har resultert i bruk av høyere doser/lengre holdetid enn tidligere, noe som medfører større risiko for dødelighet og avbrutt behandling. Fra 1. september 2015 er 46 av totalt 80 innmeldte velferdsmessige hendelser på matfisklokaliteter i region Midt knyttet til behandlinger mot lakselus. Vi ser dyrevelferdsmessige utfordringer med akutt dødelighet under behandling, sårutvikling og dødelighet i etterkant av behandlinger. Mye av dette kommer av at en er nødt til å håndtere allerede påkjent fisk. Vi ser også mange hendelser med stor dødelighet på rensefisk. Når mange lokaliteter får behov for å benytte brønnbåter til avlusing og slaktekjøring pga. lus og/eller annen sykdom viser det seg at det fremdeles er for liten kapasitet på brønnbåter i Midt- Norge. Enkelte virksomheter har også for lav slaktekapasitet og bruker av den grunn for lang tid på utslakting. Mange lokaliteter ble pålagt utslakting i månedene august-september, dette var den mest kritiske perioden. På kort sikt ser vi at kapasitet på slakteriene kan utnyttes bedre dersom virksomhetene samarbeider. På lengre sikt må brønnbåt- og slakteri-kapasitet bygges ut slik at de står i forhold til behovene. Inntil dette er på plass er reduksjon av biomasse før forventede kritiske perioder et alternativ. Figur 9. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), 2012 2015. Kilde : lusedata.no 8

Figur 10. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), 2012 2015. Kilde : lusedata.no Figur 11. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), 2012 2015. Kilde : lusedata.no 3.3 Region Sør og Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder) Lusenivåene har vært betydelig lavere i sommer enn en kunne frykte i vår. Det har gjennomgående vært lave lusetall og lavt smittepress i hele regionen. Dette skyldes sannsynligvis en kald sommer og mye snø i fjellet som har smeltet seint, samt mye nedbør. Det meldes om lav salinitet relativt langt ut på kysten. Store deler av produksjonen, særlig i Hordaland, er styrt etter soneforskrift eller smittehygieniske fellesområder. Biomassen i disse områdene er derfor stor mot slutten av produksjonsperioden. Dette medfører som regel noe høyere lusetall og vansker med effekt av rensefisk og behandling når det nærmer seg utslakting i de koordinerte områdene. Forholdsvis lave temperaturer gjennom våren og sommeren kombinert med mye snø i fjellet og snøsmelting langt ut på sommeren medførte lavere salinitet enn vanlig. Mye nedbør bidro også til 9

lav salinitet i det øverste sjiktet. Sammenlignet med foregående år har det derfor vært små problemer knyttet til lakselus på SørVest-landet sommeren og deler av høsten 2015. Lusetallene har generelt vært lavere enn i fjor. Det er noen få «hotspots», deriblant Masfjorden, Ålfjorden, Sotra Vest og Hjeltefjorden. Utviklingen i følsomhet for legemidler er generelt negativ i alle områder der det behandles mot lakselus. Vi ser nedsatt effekt av behandlinger med Emamectin, pyrethroider og Azametiphos, men fortsatt en viss effekt av hydrogenperoksyd. Det er registrert flere episoder med høy dødelighet ved hydrogenperoksyd-behandling. Følsomhetstester gjennomføres i mindre grad enn før. Disse viser varierende grad av nedsatt følsomhet/resistens mot pyrethroider, Azamethiphos og Emamectin. Det testes mer i sør enn i resten av regionen, sannsynligvis fordi det her forventes nedsatt følsomhet for de fleste av midlene. Av medikamentelle behandlinger brukes hovedsakelig hydrogenperoksyd, kombibehandling og kitinsyntesehemmere/slice. I enkelte områder brukes fortsatt pyrethroider alene. Av kombinasjonsmetoder brukes pyrethroider og Azamethiphos, med varierende effekt. Stort sett alle bruker rensefisk. Av ikke-medikamentelle metoder brukes bl.a. Thermolicer, luseskjørt, laser, snorkelmerd, nedsenket fôring, strømskjørt og lusespyler, samt at forsert utslakting er blitt et vanligere tiltak. Det er generelt knapphet på brønnbåt- og slakteri-kapasitet i perioder med stort press for å slakte ut. Små aktører opplever å tape mot større aktører i konkurransen om brønnbåter. Brønnbåtnæringa er dimensjonert for det gjennomsnittlige behovet. Det kan ikke forventes at brønnbåt-næringa bygger opp tilstrekkelig kapasitet for å ta hånd om uforutsette topper. En må derfor finne andre måter å løse dette på. Figur 12. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), 2012 2015. Kilde : lusedata.no 10

Figur 13. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), 2012 2015. Kilde : lusedata.no Figur 14. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), 2012 2015. Kilde : lusedata.no 4. Lakselus på vill laksefisk Det var en generell økning i smittepress fra lakselus på ville laksefisk (laks, sjøørret, røye) i fjor sammenlignet med året før. Det viser overvåkningen av vill laksefisk som Havforskningsinstituttet utførte. Havforskningsinstituttet konkluderer med at vill utvandrende laksesmolt i både Hordaland (Hardanger og Nordhordland), Sogn og Fjordane (ytre Sognefjord), Møre og Romsdal (Storfjord) og Nordland (Nordfolda) ble negativt påvirket av lakselus i 2015. Les mer om situasjonen og overvåkningen i Havforskningsinstituttets rapport. 11

5. Forskriving og «forbruk» av lakselus-midler. Totalt antall utleveringer av legemidler og behandlinger mot lakselus er i 2015 omtrent som i 2014, se figur 15-17. For alle midler har region SørVest hatt en reduksjon i antall utleveringer, region Midt har hatt en økning mens region Nord er stabil, se figur 18. Oversikter fra lusedata.no viser samme tendens; antall behandlinger ser ut til å ligge omtrent på nivå med 2014. Antall utleveringer av hydrogenperoksyd fortsetter imidlertid å øke i alle regioner, og spesielt i SørVest, se figur 19 og 20. Statistikken er basert på indikasjonen lakselus, men det er mulig at noe hydrogenperoksyd også brukes til kontroll av AGD. Figur 15. Utvikling i månedlig antall utleveringer av legemidler mot lakselus i Norge. Kilde : Mattilsynet (VetReg) 12

Figur 16. Månedlig antall utleveringer av legemidler mot lakselus på landsbasis_2011-2015. Kilde: Mattilsynet (VetReg) Figur 17. Antall utleveringer av ulike legemidler mot lakselus i Norge_2011-2015. Kilde: Mattilsynet (VetReg) 13

Figur 18. Antall utleveringer av ulike legemidler mot lakselus_regionvis_2011-2015. Kilde: Mattilsynet (VetReg) Figur 19. Antall utleveringer av hydrogenperoksyd pr. år_2011-2015. Kilde: Mattilsynet (VetReg) 14

Figur 20. Antall utleveringer av hydrogenperoksyd pr. år_regionvis_2011-2015. Kilde: Mattilsynet (VetReg) 6. Følsomhet for lakselus-midler. Utvikling mot nedsatt følsomhet /resistens og nedsatt effekt av behandling ser ut til på fortsette i tilnærmet alle områder og for alle midler, bortsett fra flubenzuroner/(kitinsyntesehemmere). Det gjennomføres færre følsomhetstester (bioassay) enn tidligere. Det kan komme av en generelt større aksept for bruk av legemidler på tross av forventet nedsatt effekt og økende bruk av andre metoder. Tilfeller av forøket dødelighet og/eller ikke forsvarlig fiskevelferd blir fortsatt registrert i samband med badebehandlinger (spesielt hydrogenperoksyd) og kombinasjonsbehandlinger. Mattilsynet ser alvorlig på denne utviklingen, men har begrensede ressurser til å følge opp meldinger om forøket dødelighet. Mattilsynet vil gjennomføre en kampanje og ha økt oppmerksomhet på forsvarlig legemiddelbruk, herunder forsvarlig velferd i samband med behandlinger i 2016. Veterinærinstituttet gjennomfører, på vegne av Mattilsynet, et overvåkingsprogram på følsomhet for legemidler mot lakselus. Vi viser også til deres rapport for 2014: http://www.vetinst.no/eng/publications/surveillance-programmes-annual-reports/2014/thesurveillance-programme-for-resistance-to-chemotherapeutants-in-salmon-lice-lepeophtheirussalmonis-in-norway-2014 Rapport for 2015 vil foreligge i mars 2016. 7. Virkemiddelbruk Trenden for antall varsler og vedtak med hjemmel i lakselusregelverket har de senere årene vært økende. Denne trenden fortsetter i 2015, se figur 21. Region Nord og spesielt region Midt har hatt en økning i både varsler/vedtak om tiltak og tvangsmulkt, mens i region Sør-Vest har antall varsler/vedtak gått ned, se figur 22. Dette bekrefter at 2015 har vært et krevende år i Midt-Norge, også for Mattilsynet. I Sør-Vest er det rimelig å anta at den gode luse-situasjonen i sommer har redusert nødvendigheten av varsler og vedtak. 15

Figur 21. Antall varsler og vedtak i medhold av lakselusforskriften pr. år_2013-2015. Kilde: Mattilsynet (MATS) Figur 22. Regionvis antall varsler og vedtak i medhold av lakselusforskriften 2013-2015. Kilde: Mattilsynet (MATS) Arbeidet med reduksjon / tilbaketrekking av lokalitets-mtb for lokaliteter som har hatt lengre tids overskridelser av lakselus-grensa, eller som unnlater å rapportere, fortsetter. Vedtakene må være godt underbygget og kvalitetssikret og dette er ressurskrevende. Så langt i år er det gitt 30 varsler og fattet 26 vedtak om reduksjon av lokalitets-mtb. Den regionale fordelingen av vedtakene er; 3 i Nord, 24 i Midt og 5 i SørVest. 5 av vedtakene er påklaget; 1 i Nord, 2 i Midt og 2 i SørVest. Klagene er omfattende og klagebehandlingen er svært krevende. 16