NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT
Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere 2. Et felles løft for utdanningskvalitet 1. Satsingen på kvalitet i hhv. forskning og utdanning de siste ti år 2. Hvordan få det til? 2
Nøkkelfakta om NOKUT Arbeider innenfor to hovedområder: Tilsyn med og utvikling av norske tertiærutdanninger Godkjenning av utenlandsk utdanning Skal både kontrollere og stimulere utvikling av kvalitet Tilsynsansvar for ca. 5000 utdanningstilbud ved nærmere 200 institusjoner Årlig ca. 5000 søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning 68 ansatte og 200-300 sakkyndige Budsjett ca. 61 mill. kr
NOKUTs forståelse av utdanningskvalitet tar utgangspunkt i at vi fører tilsyn på vegne av samfunnet Fra NOKUTs formålsparagraf: NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt godkjent høyere utenlandsk utdanning Dette innebærer at: Både studenter og arbeidsliv skal kunne være trygge på at det studentene kan etter endt utdanning holder mål Studenter skal i tillegg kunne være trygge på at undervisningen de får holder mål Med utdanningskvalitet mener vi kvaliteten på: lærestedenes tilrettelegging for studentenes læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning 4
Ny student Resultat Læringsutbytte Eksempel: Sammenhengen mellom NOKUTs forståelse av utdanningskvalitet og våre akkrediteringskriterier * Studium Plan Tilrettelegging for læring (Undervisning og andre aktiviteter) Fagmiljø Støttefunksjoner og infrastruktur Grunnl. forutsetninger (KS, lover, forskrifter etc.) *Kriteriene gjelder for alle institusjoner, også de som ikke behøver å søke NOKUT
NOKUTs oppgaver med og for UH-institusjonene Tilsyn (formål kontroll og utvikling) Evaluering av internt system for kvalitetssikring (Indirekte tilsyn med alle institusjoners interne kvalitetssikring) Tilsyn med eksisterende utdanninger (Direkte tilsyn med alle utdanningstilbud ved alle institusjoner) Akkreditering av nye utdanninger (Forhåndsgodkjenning for institusjoner uten fullmakt) ----------------------------------------------- Akkreditering av institusjoner (Når institusjoner vil søke opprykk (få flere fullmakter)) Andre tiltak (formål kun utvikling) Evalueringer, utredninger, sammenstillinger, analyser Tilrettelegging av nasjonale indikatorer/fakta Konferanser, seminarer, informasjonstiltak Sentre for fremragende utdanning 6
Tilsyn med eksisterende studier Revidering Oppfølging etter 3 år Redegjørelse Kartlegging
Et tilstandsbilde: Nasjonal satsing på kvalitet de siste 10 år Forskning: Stor satsing på fremragende forskning Høyere utdanning: Den store struktur- og gjennomføringsreformen
Et tilstandsbilde: Utviklingen i hverdagen sett fra en (fremragende) forsker Illustrasjon fra Dag O. Hessens innlegg Utdanning og forskning konkurrenter eller symbionter?, NOKUT-konferansen 26.04.2012
Sammenlikning av drivere for utvikling av hhv. forskning og utdanning Nasjonal politikk og andre ytre påvirkningsfaktorer Forskning Jevnlige forskningsmeldinger bidrar til politisk debatt og samfunnsdebatt Tyngden av forskning fortsatt konsentrert på relativt få aktører Nasjonal satsing på fyrtårn, også som drivere for kvalitetskultur i bredden Stor strategisk aktør for forskningsstrategiske råd Utdanning Lite politisk debatt Strukturelle reformer gjennomføres administrativt Institusjonslandskapet utvides (!) - SAK og universitetsambisjoner ( ) - Mange nye små høyskoler ( ) - Fagskolesektoren banker på døren ( ) Hovedfokus minstestandarder, jus, nyetableringer og oppfølging av små aktører (NOKUT) Fragmentert etatsorganisering, KD må gjøre veldig mye selv
Sammenlikning av drivere for utvikling av hhv. forskning og utdanning Nasjonal politikk og andre ytre påvirkningsfaktorer (2) Forskning Rimelig felles forståelse av kvalitetsbegrepet Utdanning Komplekst og umodent kvalitetsbegrep Misforståelser om FoU-basert utdanning Rimelig treffende økonomiske incentiver mht. kvalitet Relativt mye midler på konkurransearenaer (NFR etc.) Lite treffende økonomiske incentiver mht. kvalitet Få eller ingen midler på reelle konkurransearenaer (SFU etc.) Internasjonale rangeringer med hovedfokus på forskning
Sammenlikning av drivere for utvikling av hhv. forskning og utdanning Interne strategier og gjennomføring ved institusjonene Forskning Ambisiøse institusjonsstrategier Forskning sterkeste drivkraft for institusjonell utvikling (Påtrykk både innenfra og utenfra) Sterk topplederforankring Utdanning Ofte mindre spenstige strategier, med færre konkrete virkemidler for å stimulere kvalitet Ofte svak topplederforankring Delegert til administrasjonen Kvalitetssystemene ofte ikke reelle lederverktøy FoU klart viktigst ved rekruttering Forskerutdanningen rendyrkes Undervisning lite meritterende Sjelden fokus på trening i undervisning før sent i livet
Behov for egen stortingsmelding om høyere utdanning og fagskoleutdanning, om bl.a: 1. Begrepet utdanningskvalitet og indikatorer for kvalitet 2. Incentiver og konkurransearenaer (SFU mm.) for å stimulere kvalitet 3. Utdanningsledelse og personalpolitiske virkemidler for å stimulere kvalitet 4. Videreutvikling av sektoren som grunnlag for kvalitet, se fagskole og høyere utdanning i sammenheng 5. NOKUTs rolle, andre KD-etaters rolle, og KDs egen rolle for å stimulere kvalitet