TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus
Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2 1/2 stilling) 1. Praktisk arbeid/ trening 2. Teoretisk undervisning Dekker behovet til 40 pasienter (inneliggende i ca 4 uker)
Fysioterapeutens jobb 1 fysioterapeut for hver etasje Tilrettelegger egentrening hvor det er behov for dette Drenasje-behandling ved behov Individuell gjennomgang av egendrenasje (mini-pep/flutter) og pustemestring Teoretisk undervisning som omhandler temaene 1. Pustemestring og egendrenasje 2. Treningsprinsipper Gangtester; Incremental Shuttle Walking Test
Treningsformer ved KAA Individuelle treningsprogrammer Treningsgrupper gruppe 1 gruppe 2 gruppe 3 Sal- og bassengtrening Uteturer Avspenning Aktivitet med ganghjelpemidler (rullator og staver) Her vektlegges: 1. Øvelser som fremmer ekspansjon av thorax indirekte respirasjonsøvelser for å fremme ventilasjonen 2. Styrke-/utholdenhetstrening øker lokal og global sirkulasjon
Bassenget
Bassengtrening
Turgåing gruppe 1
Turgåing gruppe 1
Treningsgruppe 2
Gjennomgang av treningsstrikk/hjemmetrening
Hvordan trene? NB!!! Premedisinering/åpnermedisin Rolig start lang og god oppvarming Treningen bør tilpasses den enkelte Helst lystbetont aktivitet, gjøre noe man liker Intervalltrening, godt egnet. Vekslende intensitet med regelmessige pauser Mulighet til pauser med hvilestillinger og leppepust (hente seg inn igjen) TA HENSYN TIL DAGSFORMEN
Intervalltrening Lengden på intervallene kan variere (testresultater vil si noe om SaO2 under anstrengelse, intervaller fra 2 min og oppover). Kan være rene utholdenhets-intervaller, men også veksle med styrketrening, hvor da antall reps er lavere, og høyere belastning. Grad av anstrengelse varierer. Se an pasienten klinisk, høre etter målene til den enkelte. Vær obs på at hyperventilering kan forekomme hvis pasienten selv ikke klarer å begrense intervallene: Tar i for mye.. TA HENSYN TIL DAGSFORMEN
Intervall-prinsippet
Styrketrening Forsyningsmekanisme, forbrukermekanisme Øker lokal opptaksevne av O2 Få repetisjoner, moderat til tung belastning (70-90% av 1 RM) - for å unngå rask desaturering - for å øke lokal hypertrofi - man jobber mer rett på lokal sirkulasjon fremfor global (øke den begrensede forbruksmekanismen) Repetisjoner mellom 6-10 i 3-4 serier Alle aldre, ta hensyn til andre ortopediske og nevrologiske skader. Bruke styrketrening for å øke forbrenningen, samt hypertrofi for de som ønsker å justere vekten.
Hva er passe anstrengelse? Vanskelig å måle, og også å forklare hvor sliten man bør være Borgs skala Subjektiv mening som: - snakketempo på lavintervall - ikke snakketempo på høyintervall Kan objektivt finne rett fysiologisk grense for anstrengelse ved å bruke oxymeter ved trening. Hjelpe pasienten med å finne nivået hvor de kan trene mest mulig optimalt (utgangspunkt i testresultater) Terapeutens tilstedeværelse og rådgivning veldig viktig
BORGs skala 0 Merker ingenting 0,5 Meget, meget lett anstrengende 1 Meget lett anstrengende 2 Lett anstrengende 3 Middels anstrengende 4 Litt (over middels) anstrengende 5 Anstrengende 6 7 Meget anstrengende 8 9 10 Meget, meget anstrengende/ maksimalt OPPVARMING KONDISJONSTRENING INTERVALLTOPP INTET TRENINGSMÅL
Gangtester Det utføres gangtester for samtlige pasienter ved innkomst og avreise. Gangtest type er avhengig av gruppetilhørighet, eller andre kliniske parametre. 1. Incremental Shuttle Walking Test gruppe 1 2. 6 minutes walking test gruppe 2 Disse testene gir en pekepinn på hvordan formen er i henhold til SaO2 nivåer, puls og subjektiv måling med Borgs skala. Resultatene er med på å forme videre trening, treningsintensitet, egentrenings-oppsett, og gir en helhetlig vurdering av pasienten. Har pasienten hatt noen fremgang i løpet av oppholdet??? Oppnå best mulig treningseffekt!
Incremental Shuttle Walking Test Måler den fysiologiske responsen ved trening fra lav til høy belastning, innen bestemte tidsintervaller. 10 meters testbane Måler SaO2, puls og tar Borg`s skala-verdier tre ganger - etter tre minutters hvile - ved maks belastning (når pasienten gir seg) - tre min etter avsluttet test
Inaktivitet Veldig vanlig for lungepasienter Ofte er årsaken frykten for å bli dårlig, redd for å fremprovosere et anfall/ forverring av tungpusten Kondisjonen kjennes unødvendig dårlig dårlig selvbilde, nedsatt motivasjon Frykt for overbelastning Lett å havne i ene eller andre grøfta: 1. Overforsiktighet og isolasjon - pårørende tar over for å skåne/beskytte. Pasienten takker nei til sosiale begivenheter. 2. Bagatellisering og undervurdering av sykdommen - Trosser sykdommen, vanskelig å godta nedsatt funksjon, bruker opp overskudd. Sykdommen forverres nederlagsfølelse
OND SIRKEL DÅRLIG PUST INAKTIVITET ENGSTELSE/URO DEPRESJON & UNDERSKUDD
GOD SIRKEL TRENING/ MOSJON GLEDE TRYGGHET LYST & LIVSGLEDE
Trening vil ikke kunne endre/bedre lungefunksjonen Tatt i betraktning spirometri-resultatene. Det er ingen dokumentasjon på at lungefunksjonen bedres, men: 1. Hjertet styrkes økt slagvolum 2. Bedrer sirkulasjonen perifert og sentralt 3. Utnytter surstoffet man puster bedre, spesielt i forbindelse med røykestopp 4. Utholdenheten bedres 5. Distribusjonen av 02 effektiviseres (via økt sirkulasjon) 6. Gir dypere og bedre ventilering 7. Sekretmobiliserende effekt 8. Gi en sterkere muskulatur i hele kroppen, avlaster hjerte og lunge BEDRET ARBEIDSKAPASITET
Livet etter Granheim Prøve å tilrettelegge treningsmuligheter i hjemkommunen Praktisere og gi eksempler på hvordan trening kan bli en del av hverdagen Opplæring i bruk av treningsapparater/øvelser som gjøres lett hjemme (for eksempel treningsstrikk) Innføring i riktig bruk av egendrenasje og pustemestring Gjøre pasienten så selvgående som mulig. Kunnskap gir mestringsfølelse.
Takk for oppmerksomheten